Et sterkt etterkrigsdrama - toppkarakter fra meg!

Roy Jacobsen (f. 1954) har i årenes løp utgitt 23 bøker, inklusive "Rigels øyne", som er den siste boka i det som så langt fremstår som en trilogi om Barrøy-folket. Roy Jacobsen har i følge Wikipedia mottatt 14 litteraturpriser - blant annet Kritikerprisen (1989), Bokhandlerprisen (i 1991 og 2009), Cappelenprisen (1987) og Gyldendalprisen (2005). Tidligere i høst ble han som første nordmann noen gang nominert til The Man Booker International Prize for "De usynlige".

På Wikipedia kan vi lese følgende om forfatteren:

Som skjønnlitterær forfatter utmerker Jacobsen seg ved sin store allsidighet – fra de korte, psykologisk innholdsmettede novellene, med kresen bilde- og språkbruk, til de bredere anlagte romanene, med et vell av historiske, litterære, språklige og politiske kunnskaper, fra Islands sagatid til det 20. århundres krigshistorie på kontinentet og i Russland og Finland.

"De usynlige" kom ut i 2013 og handlingen i denne romanen er lagt til den fiktive øya Barrøy ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Her følger vi ekteparet Hans og Maria Barrøy og deres eneste barn Ingrid i årene fra 1913 til 1928. På øya bor også Hans´ søster Barbro og deres aldrende far. I starten er Ingrid bare tre år, men etter hvert vokser hun opp til å bli en sterk og selvstendig kvinne. Barbro har derimot store problemer med å takle det ensomme og harde livet ute i havgapet. Familien blir utsatt for mange prøvelser. Noe er av værmessig art (som at en brygge går ad dundas i uvær mangfoldige ganger, og bygges opp igjen hver gang), andre ting skyldes "feilslått lidenskap" (som at Barbro får sønnen Lars uten å være gift) og atter andre ting skyldes en ansvarsfølelse som går lenger enn noen kunne forvente (ansvar for andres unger). Det handler om å reise seg hver gang man blir liggende nede og aldri gi opp ...

"Hvitt hav" kom ut i 2015. Her foregår handlingen i løpet av et knapt år (1944/1945). Norge er okkupert og familien Barrøy er spredt for alle vinder. En dag ror Ingrid hjem, og etter dette blir hun boende på øya helt alene. Inntil hun en dag oppdager en mann som så vidt lever blant mange lik som flyter inn i fjæra ... Hun redder den unge mannens liv. Den unge mannen er russer (viser det seg etter hvert) og han heter Alexander. Han er en av svært få overlevende etter at skipet Rigel, som var full av krigsfanger og tyske soldater, ble senket av engelskmennene. Hendene hans er forbrente og ødelagte. Etter som Alexander kommer seg, innleder de to et intenst, lidenskapelig forhold. I bokas andre del er Ingrid på asyl, og hun lider av hukommelsestap. Lengselen etter Alexander er sterk. Resten av handlingen i boka har evakueringen av Finnmark som bakteppe.

Også i den tredje og foreløpig siste boka i serien om familien Barrøy - "Rigels øyne" - er det Ingrid som er hovedpersonen. Hun har fått datteren Kaja, som er 10 måneder, og året er 1946. Barnets far er Alexander, russeren hun reddet fra den sikre død.

"Fra himmelen ser Barrøy ut som et fotspor i havet, med noen skamslåtte tær i vest. Det er bare ingen som har sett Barrøy fra himmelen før, med unntak av bombeflyene, som ikke visste hva de så, og Vårherre, som ikke later til å ha hatt noen hensikt med dette stempelet han har satt i havet.

Nå faller snøen tung over øya og gjør den hvit og rund - det varer et døgn. Så vil menneskene begynne å tegne et svart gitter av stier på kryss og tvers av det hvite, den bredeste vil forbinde de to våningshusene, det gamle og slitne på øyas toppunkt, som er omkranset av en håndfull trær, og det nye i Karvika, som ser staselig og prangende ut og om somrene ligner en strandet ark." (side 5)

Om sommeren - etter at duna er i hus, eggene i tønner, fisken er plukket av hjellen og er veid og buntet, potetene er satt osv. - bestemmer Ingrid seg for at hun skal reise. Hun ønsker å finne Alexander. Dermed starter en lang reise sørover i Norge - både i båt og senere for en stor del til fots, en gang på en lånt sykkel og til sist med tog. Med ungen i et sjal og med en ryggsekk som hun har byttet til seg for en koffert, får reisen et eget driv der hun jakter etter kjærligheten og stadig er "lykkelig uvitende om at sannheten er fredens første offer". (side 41)

Underveis møter Ingrid på enkeltskjebner som har sine historier å fortelle fra krigen. Det handler om landssvik og om dobbeltagenter, om mennesker som har blitt rike på handel med de tyske okkupantene, om kvinner som har elsket og tapt, om død, om å være "stuck" i rimelig intetsigende avkroker av landet, om hangen enkelte har til å drikke seg full for å glemme ... Og om hvordan Norge behandlet krigsfangene etter krigen ... Samtidig som vi blir presentert for i all hovedsak idealistiske mennesker som svært gjerne hjelper Ingrid, og som gir henne og datteren både et sted å sove og mat, møter hun mye armod underveis, og da ikke utelukkende i materiell forstand.

Mange forfattere benytter et fortellergrep med en allvitende forteller, som går dypt inn i tankelivet til sine romanfigurer. Dermed får vi lesere med oss absolutt alt som foregår - ikke bare på det ytre planet, men også inn i sinnets irrganger til persongalleriet. Roy Jacobsen har ikke valgt et slikt fortellergrep. I stedet betrakter han personene utenfra, og beskriver dem gjennom deres handlinger, i dialogene og i deres samhandling med andre mennesker. I og med at det er knapt med dialoger i Barrøy-bøkene, er det særdeles krevende å tegne et bilde av helstøpte personer som står til troende. Etter min mening har forfatteren klart dette med bragd!

Dersom det likevel var noe som skurret for meg underveis, så var det at personene Ingrid møtte på sin ferd gjennom Norge, var så meddelsomme om hva de hadde foretatt seg under krigen. Med kjennskap til krigsoppgjøret og menneskenes hang til å ville straffe alle som hadde hatt litt for mye med fienden å gjøre, tror jeg at de fleste unngikk å si noe som helst om sin rolle i dette. Men kanskje var det Ingrids åpenhet rundt at hun lette etter sin russiske kjærlighet som førte til denne åpenheten? Og kanskje er dette også et bilde på at ingen egentlig kunne ha 100 % ren samvittighet? Særlig ikke på småstedene rundt i landet vårt, der antall tyske soldater jevnt over var nokså høyt i forhold til lokalbefolkningen. Dermed ble det umulig ikke på en eller annen måte å måtte forholde seg til okkupantene, som for det meste var alminnelige mennesker som var sendt ut i krigen mot sin vilje. I de store byene var det mye enklere for folk flest å forsvinne i mengden.

Noe av det som løfter Roy Jacobsens romaner - også "Rigels øyne" - opp i den litterære sfære er etter min mening hans eminente bruk av metaforer. Han er svært billedlig i sin beskrivelse spesielt av naturen, og dette fikk meg som leser til å se det hele så mye klarere. Metaforbruken tilfører historien noen flere perspektiver som kanskje ellers ikke ville ha vært der. Beskrivelsen av Ingrids opplevelse av natur og dyreliv på fastlandet fant jeg rørende og gripende. Bare beskrivelsen av stillheten! Hun som var vant til havets konstante brøl der ute i havgapet ... Rørende er også beskrivelsen av forholdet mellom Ingrid og datteren Kaja, der datterens følelsesutbrudd hele tiden speiler morens følelser, som er pakket godt ned et sted langt inne i henne. Fordi vi aldri helt slipper inn i hennes sinns irrganger, er vi mye godt henvist til å gjette hva som foregår inne i henne. Like fullt fremstår hun for meg som en helstøpt person. Et menneske som har tålt og klart mye, og som ikke er vant til å dele sine innerste tanker med noen i utrengsmål ...

Jeg må innrømme at jeg elsker disse bøkene om Barrøy-folket! Og det handler ikke bare om at min egen farsslekt kommer fra Helgelandskysten, like i nærheten av der hvor den fiktive øya Barrøy visstnok er ment å ligge. Men nettopp fordi jeg har familierøtter fra dette området av landet, og også har vært mye i de områdene som beskrives i bøkene, har jeg en hel del preferanser å henge handlingen og naturen på. Det betyr ikke at underteksten i bøkene foregår i min nostalgiske fantasi, men at de griper meg på et dypere plan. I "Rigels øyne" foregår riktignok handlingen fortrinnsvis på fastlandet, men det er en øyboers betraktninger vi er vitne til. Dette får Roy Jacobsen frem på en nydelig måte. Som gjennom undringen rundt dette med naturens stillhet, fuglekvitteret og annet som kom i Ingrids vei, der hun vandrer gjennom Norge på langs, fra nord til sør - på jakt etter kjærligheten.

"Rigels øyne" er godt skrevet, og har sterke litterære kvaliteter! Jeg håper det kommer flere bøker om Barrøy-folket!

Boka får toppkarakter fra meg!

Takk for nok en strålende analyse! For meg som har lest halve den første og litt i den tredje, kunne det ikke vært bedre!

Er det ikke mulig å skrive kortere... og røpe mindre av innholdet... denne boka handler ikke om de forrige bøkene så det er urelevant at du skriver om dem her...

Er ikke dette en slags tredje bok i folka fra Barrøy? Trodde den hang sammen med De usynlige og Hvitt hav.. Har jeg misforstått? =)

Ja, bøkene henger sammen. I mitt hode tenker jeg at det uansett er uaktuelt å lese en bokanmeldelse på tredjeboka dersom man ikke har lest de to første. Når jeg skriver bokanmeldelser om slike serier, pleier jeg alltid å skrive om de to foregående.

Men denne damen liker ikke det jeg skriver. Hun kommenterer mine skriverier i flere ulike medier. Og selv skjønner jeg ikke at hun gidder å lese det jeg skriver når det åpenbart er så irriterende.

enkelte mennesker liker å ha noe/noen å hakke på, og du har nok mer eller mindre tilfeldig blitt valgt ut som hakkemat. Jeg setter imidlertid pris på bokomtalene dine og håper du fortsette å skrive :-) For meg er det mye av sjarmen med bokelskere.no - at det er "normale" folk som anmelder bøkene og ikke en fagperson/journalist... for ingen opplever én bok på samme måte, og her inne får alle en like stor "stemme" og sjanse til å dele sine meninger. Det er også veldig fint at det finnes bokanmeldelser som er veldig grundig skrevet (som dine) og at det i tillegg er rom for kortere anmeldelser/kommentarer - dette gjør terskelen for å skrive om en bok lavere. Hvis jeg "måtte" skrive en skikkelig bra anmeldelse for å ha lov til å poste den her, eller om det fantes krav til lengde og innhold - ja, da ville jeg nok ikke anmeldt en eneste en av bøkene jeg leser. For jeg er ingen anmelder og det vil jeg heller ikke være. Jeg liker likevel å skrive kortfattet om hva jeg liker/ikke liker ved bøkene jeg leser. Både for min egen preferanses del - greit å kunne se tilbake å finne ut hva en evt vil lese mer av - og fordi andre kanskje kan ha nytte av å vite hva en tilfeldig 28-åring syntes om diverse bøker. JA til bokanmeldelsene dine. Og ja til mangfold =)

Hilsen en bokelsker som syntes du har fått unødvendig kritikk her =)

Jeg skjønner at du er fryktelig irritert over det meste jeg skriver om bøker. Jeg har for lengst fått med meg at du ikke liker det jeg skriver. Kan du ikke la være å lese mine omtaler, dersom det er så fryktelig irriterende. Det er høyst frivillig å lese dem.

Du tar feil. Jeg leser gjerne andres omtale av bøker, omtaler som er korte og konsise og gir deres mening om bøkene. Jeg har sjelden lest dine omtaler da de er altfor lange og omfattende. Dette var en oppfordring til å prøve å fatte deg litt mer i korthet, det handler litt om at dine innlegg tar mye plass på kommentarsiden også, og man må bla over til side to for å lese andre innlegg. Du kan eventuelt vise til bloggen din for mer informasjon i stedet for å dytte hele blogginnlegget ditt inn på denne siden. Det handler litt om respekt for andre også. Så jeg skjønner ikke at du har skjønt at jeg er "fryktelig irritert" over det meste du skriver om bøker, når jeg har lest dine innlegg bare et par ganger....

Selvfølgelig skal det være plass til gode, grundig og gjerne lange bokomtaler på et nettsted for bøker! For mange av oss er det nettopp det vi er ute etter – bokomtaler som kan gi en reell bakgrunn for valg av bøker, eller nye innfallsvinkler til bøker vi allerede har lest. Bokelskere.no vil tape på om vi skulle bli en lenkesamling til diverse bokblogger, for å sette det på spissen. Dette er et selvstendig og fullverdig nettsted der det er rom for alle typer boksnakk.

Jeg setter stor pris på Rosa99’s bokomtaler. Jeg kan ikke på noen måte se noe respektløst i dem. De er velskrevne, går ikke på bekostning av andre og det er frivillig å lese dem.

Gode bokomtaler er alltid velkomne – uavhengig av lengde!

For min del er det mer oversiktlig med korte gode bokomtaler av bøkene, slik at man kan raskt lese igjennom dem og se på terningkast enn at en enkelt bokomtale tar ei hel side. Jeg foretrekker å bruke tid på å lese bøkene og ikke lang tid på bokomtalene. Det er vel egentlig mer en kritikk til oppbygning av siden, der alt kommer hulter til bulter om man må bla over til side 2... Og det om respekt for andre handlet om at andres stemme også må få bli hørt og sett, når 1 innlegg tar en hel side, blar man sjelden om til side 2 for å lese flere innlegg... Jeg ser at Rosa og jeg leser mange av de samme bøkene, men synes det er trist at ikke andre gode bokomtaler "får plass" på siden slik at andre får lese deres bokomtale også... det var bare det jeg mente.... :-)

Jeg finner grunnlag for å lenke til en diskusjon som var på dette nettstedet i 2013, da fikk vi bokbloggere kritikk for å linke til bloggen:Link til diskusjonen som da pågikk og meningene de som deltok hadde, meg inkludert

Fint at du gjorde det, Tone!

Jeg har også oppfattet at det er rom for mangfold, men at de fleste som har engasjert seg i denne type diskusjoner tidligere, mener at innleggene bør inneholde noe mer enn en link dersom de skal være interessante. Og så må jo folk gjerne bare legge igjen link, men da kan man kanskje ikke regne med å bli lest. Og er det noe vi ønsker, er det vel å bli lest?

At det jeg skriver oppfattes som "respektløst" fordi det er for langt og tar for mye plass, slik at leseren tvinges til å bla litt ekstra for å komme til neste innlegg ... Den var ny! Dette har jeg ikke hørt før fra noen. Og jeg har vært medlem på dette nettstedet i noen år, og absolutt fått brynt meg i noen diskusjoner. Bør jeg ta et slikt signal alvorlig?

Jeg synes du skrive flotte og lange bokomtaler. I et bok forum må det være rom for både korte og lange bokomtaler. Om ikke ønsker å lese lange bokomtaler kan man heller klikke dem vekk eller skumlese dem om det blir for mye. Synes det blir for dumt å lage for mange restriksjoner for hvordan en bokomtale bør å være. Jeg synes du skal forsette med bokomtalene og ikke ta signalet alvorlig. Jeg liker gode og omfattende bokomtale, men setter også pris på korte.

En stor takk til deg og alle dere andre som har engasjert dere i denne diskusjonen! Det har betydd mye for meg!

Jeg er veldig klar over at ikke alle applauderer alt jeg gjør. Jeg skriver heller ikke for alle og har aldri hatt som intensjon at jeg skal "please" alle. I og med at jeg skriver som jeg gjør, har jeg alltid tenkt at jeg skriver for de spesielt interesserte. Noen ganger røper jeg for mye av innholdet i bøkene jeg skriver om, og en del har meninger om dette. Det prøver jeg å gjøre noe med, med mindre jeg kommer til at det er vanskelig å skrive noe vettugt om boka uten å knytte det opp til handlingen. Her kan jeg sikkert bli flinkere til å advare mot at nå kommer det en spoiler.

Konstruktiv kritikk er helt greit. Men når det utarter seg til angrep på person, synes jeg ikke det er greit. Noen "nett-troll" må man imidlertid leve med. Da er det å håpe på at "indrejustisen" på aktuelle nettsted fungerer. Og det gjør det heldigvis på Bokelskere! Min glede ved å være medlem av dette nettstedet er dermed intakt! Tusen takk, alle sammen!

På denne nettstaden gir ein gjerne stjerner til gode omtalar, men det er også vanleg å gi ei stjerne til innlegg i ein diskusjon - for å vise at ein er enig med vedkommande. Ein kjapp titt på stjernene i denne tråden viser at du har støtte frå dei fleste. Det må vera rom for både korte og lange omtalar på bokelskere.no.

Når noen forsøker å plassere en narcissistisk merkelapp på andre, så passer den gjerne bedre på dem sellv.

Jeg har lest ditt svar flere ganger, og jeg kan virkelig ikke med min beste vilje finne noen kime til konstruktiv kritikk i det du skriver. Det er mer enn overtydelig at dersom jeg (eller "man") ikke skulle være enig med deg, så får jeg/vi tildelt diagnoser. Du er opptatt av å få frem at du er et oppegående menneske. Jeg brenner etter å si: men så oppfør deg som et oppegående menneske, da!

Bokelskere er et sted for bokelskere, og alle som trives med å være her, oppfatter dette som "sitt" nettsted. Ikke i eksluderende forstand, men fordi man ønsker å møte likesinnede. Her er det meningen at man skal diskutere bøker, ikke enkeltpersoner. Det fine med dette nettstedet er at det er rom for mangfold. Av og til dukker det opp sure "nett-troll" som fratar noen hver lysten til å være her, men de fleste lever godt med uenighet på faglig nivå.

For noen år siden la eierne av Bokelskere om strukturen på sidene, og etter dette ble bokomtaler mer gjemt bort. De tok altså mer plass tidligere enn hva de gjør nå. Det er ikke bokomtalene som høster flest stjerner - det er diskusjonene. Jeg tror heller ikke du har forstått dette med "stjernene" her inne på dette nettstedet. Dette er noe folk - andre enn den som har skrevet et innlegg - bestemmer seg for om de vil gi eller ikke gi. Det er ikke noe skribenten selv bestemmer. Brorparten av mine stjerner fikk jeg i de årene da jeg deltok aktivt i diskusjonene på dette nettstedet. I flere år har jeg kun postet bokomtaler, og det er nokså beskjedent hvor mange stjerner slike innlegg eskalerer. Dersom det var stjernene som motiverte meg til å poste innlegg på Bokelskere, måtte jeg altså ha lagt om strategien min.

"Skal jeg ta så mye plass her inne at andre ikke får plass?" Du verden, hvilken betydning du tillegger meg! Denne uttalelsen kan jeg bare ikke ta alvorlig.

Jeg tror du skal ta inn over deg at når du ikke får stjerner på dine innlegg i denne diskusjonen, så er dette fordi det så langt ikke har vært noen som er enig med deg. Dette kan selvsagt endre seg - slikt vet man aldri på dette nettstedet. Men det er dog et signal ... så langt.

Jeg kommer til å fortsette å poste mine bokomtaler på dette nettstedet - inntil det evt. måtte være så mange som er forbannet over det jeg gjør at jeg mister gleden ved det. Da skal jeg alvorlig vurdere å gi meg. Men jeg tåler godt at du ikke liker mine innlegg, og mener at mine postinger 1-2 ganger pr. uke tar all plassen her, stikker av med alle stjernene og egentlig handler om min narsisiske og selvopptatte natur (som jeg går ut fra at du vil mene nå som det er åpenbart at jeg ikke er enig med deg).

Nei nå begynner denne diskusjonen virkelig å nå et intellektuelt lavmål. Jeg trodde du var et mer oppegående menneske enn du nå viser deg å være. Å være uenig er greit, både om bøker og lengden på omtale..
Selvfølgelig er det leserne som gir stjerner, ikke skribentene. Mitt poeng har vært hele tiden at andres omtale ikke får plass her, så lenge du skriver så lange innlegg, som dekker hele førstesiden da du tydeligvis har mange følgere her. Jeg tror ikke jeg klarer å fore det inn med teskje på en mer barnevennlig måte slik at du skal klare å forstå det.....
Skal innføre et nytt vanskelig begrep her "konformitet" - Det har seg slik at folk flest svarer det samme som de forrige har svart, selv om de ser at de har feil.... I et velkjent psykologisk eksperiment ble forsøkspersoner satt inn i et rom sammen med personer som var instruert i å svare feil på et enkelt eksperiment - å se om en pinne var lengre eller kortere enn den andre. Det var ingen tvil om forskjellen. Etter at de første 8 instruerte personene svarte at den korteste pinnen var lengst, svarte de aller fleste av forsøkspersonene at den korteste pinnen var lengst også.... Dette er konformitet... de sosiale mekanismene i oss gjør at man svarer gjerne det samme som de forrige... Dette er veldig tydelig i sosiale medier - om en liker en bok, får den mange liker og positive omtaler. Om andre ikke liker samme boka, får man mange kommentarer fra folk som ikke liker denne boka heller....
Jeg er ikke veldig konform, og skriver alltid hva jeg mener om en bok både positivt og negativt, uavhengig av hva andre mener.
Jeg har aldri nevnt noe om diagnoser her... men dersom du føler deg veldig truffet av at du er narcissistisk og veldig opptatt av å få stjerner så får det bli din sak.... Jeg for min del bruker bokelskerne både som oversikt over mine leste bøker og å lese omtaler fra andre om bøkene jeg har lest... Som sagt sist, JEG ønsker ikke å fortsette denne diskusjonen....

Dette er ikke intellektuelt lavmål, det er bare lavmål. Lange, grundige bokomtaler er en berikelse for bokelskere.no uavhengig av om man leser dem eller ei.

Nå må du slutte. Dette føler jeg for å si at jeg ikke synes er en grei måte å kommunisere på. Ikke i det hele tatt. Kanskje er det noen personlige grunner til at du engasjerer deg med så sterke ord i denne diskusjonen, men dette er i tilfellet ikke måten å få det ut på. Det er ingen grunn til å være nedlatende og insinuere både det ene og det andre, kun fordi du foretrekker en bestemt lengde på bokomtaler. La nå folk som koser seg med bøker, blogging og meningsutveksling være i fred! Alle som deltar i et medium gjør jo det for å på en eller annen måte kommunisere med andre. Du velger selv hva du vil delta på, både som leser og i meningsutveksling.

Jeg svarer bare på tiltale her... Når jeg får nedlatende kommentarer rettet mot meg, svarer jeg ja..... har prøvd å vært hyggelig og vennlig så langt som mulig... jeg har som sagt ikke ønsket denne diskusjonen... og prøvd å avblåst den... tror du bør lese hele diskusjonen her....

Har lest alt. Den første kommentaren din var unødvendig. Det er korte og det er lange bokomtaler. Så forstår jeg at det er Rosas kommentar som trigget deg. Men det at hun sier hvordan hun har opplevd deg i andre medier forsvarer ikke de ufine innleggene du har hatt etterpå.

Jeg engasjerte meg fordi jeg synes det er ubehagelig når noen forsøker å æreskjelle andre offentlig. Jeg tror det må være leit for deg også når du havner i denne situasjonen og håper du kan velge en annen måte å kommunisere på senere. Det hjelper ikke for noen å ha en hoggestabbe eller bruke ordene til å rase.

Jeg likte ikke omleggingen av nettstedet. Jeg mener det har ført til at mange svært korte bokomtaler, hvor noen sier sin mening om en bok uten å begrunne den, har fått for stor plass. Konsekvensen for meg er at jeg bruker nettstedet langt mindre enn før og leser bokstoff andre steder. Det er en metode du også kan vurdere om de få tekstene av en viss lengde forringer opplevelsen din her inne.

Vel vel. Jeg har mange ganger blitt glad for dine anbefalinger, og da har jeg lest hele. Hvis du skriver om bøker jeg ikke kommer til å lese uansett, lar jeg være siden livet er kort osv. Alt i alt er det fint med noen filtere mellom meg og bøkene. Og dine vurderinger er blant dem som passer for meg. Har du forresten skrevet noe om dagens prisvinner?

Takk for det, Karen! Sånn har jeg det også! Noen bokomtaler trigger - andre ikke. Jeg har ikke skrevet noe om Nobelprisvinneren, men jeg har lest et par av hans mest kjente bøker tidligere, og har også sett filmatiseringene. De er helt uforglemmelige! Nå må jeg grave frem bøkene igjen, og forhåpentligvis lese noen flere av ham!

Absolutt ikke, Rosa99!

Nei, for all del. Det er fint med ulike typer omtaler her inne, og lange og gjennomtenkte omtaler er bare fint. Det er mer enn nok av korte og ubegrunnede terningkast. Vi har rom for alt, og som en ekte bokelsker så vet man at vi ikke kan lese alt, derfor får vi velge det som passer vår egen smak!

Nei, det må du ikke. Må vel si at jeg ble satt ut da jeg leste kritikken du fikk, og min første tanke var at nå gidder jeg ikke skrive noe her inne mer. Helt klart er det fint om noen leser det jeg skriver. Men statistikken min på bloggen forteller meg at det kommer ingen lesere fra dette nettstedet, verken da jeg skrev kort eller nå når jeg kopierer inn innlegget fra bloggen. Men jeg bruker dette nettstedet når det er en bok jeg lurer på om jeg skal lese, leser hva andre har skrevet om den. I går kveld og i morges var det mørkt og regnet, men i dag etter jobb skinner solen igjen, og tungsinnet forsvant :)

Nei, det synes jeg ikke du eller andre bør ta alvorlig!

Da anbefaler jeg deg å lese de andres bokomtaler/bokanmeldelser. Min stil passer tydeligvis ikke deg, og det er helt greit. Du har andre preferanser enn meg, og de som liker det jeg skriver.

(Du har tidligere uttalt i en Facebook-gruppe at jeg "alltid" skriver så lange omtaler og at jeg røper for mye, og at du derfor har sluttet å lese mine omtaler. Ut fra dette var det naturlig å utlede at du hadde lest mer enn bare et par av mine omtaler. Du har også uttalt deg om mine omtaler flere ganger.)