Bokelskere.no

Eg leste Hardy-Guttene for rundt 25 år siden. Det var nok mange gutters favorittbøker på den tida. Eg kan fortsatt den dag i dag huske enkelt episoder i mange av bøkene, så de gjorde nok sterke inntrykk. I årenes løp har eg fått komplett samling av den gode gamle serien. 110 bøker og 7 dobbeltbøker.
For ei lita tid tilbake bestemte eg meg for å børste støvet av desse 110 bøkene, og starte eit leseprosjekt. Målet er å komme gjennom alle desse bøkene, siden eg ikkje har lest alle. Og for å få frem nostalgifølelsen.

Begynte logisk nok med bok nr 1. Og eg må innrømme, selv den dag idag, at serien holder seg forbausende bra! Nå er det kanskje nostalgien som snakker, men eg storkoser meg med denne serien. Riktignok så røper kapittelteksten hva som skjer, er masse skrivefeil og slikt, men du verden hvor artigt!
Midt i ei bok fekk eg flashback til ei fullsatt ferje på nedre dekk med tobakksrøyken hengende rundt meg,mens eg leste Hardy-Guttene. Vakkert!

Eg har lest noken av barnebøkene og ungdomsbøkene eg hadde i min grønne barndom, til mine unger. Og eg syns fortsatt de holder høyt nivå. Mange av bøkene som blir gitt ut idag, skal vere pedagogisk og alt skal være fryd og gammen. Barna mine liker best de eldre bøkene.

Så det eg lurer litt på, var bøkene betre skrevet før? Vil noken av dagens barne og ungdomsbøker være like populære om 20-30 år? Bøkene til Anne Cath Vestly, Torbjørn Egner, Alf Prøysen, Astrid Lindgren... Det virker som de aldri kommer til å gå av moten.

Jeg har også tatt vare på alle de gamle hardy-guttene bøkene fra barndommen, og har gode minner fra dem. Har nesten alle bøkene fra de første 100 bøkene i den originale serien, og har også litt lyst til å lese dem igjen. Det er på leselisten min, en liste som blir lengre og lengre uansett hvor mye jeg leser.

Eg veit ikkje om bøkene var betre skrivne før, men kanskje var generasjonen av forfattarar du nemner dei første som tok litteratur for born på alvor? Dersom ein kan seie at desse var pionerar innanfor sjangeren så det heller ikkje så rart at bøkene deira blir "evige" klassikarar.

Når det er sagt, så er eg ikkje i tvil om at det også i dag kjem ut bøker som er gode nok til å kunne glede mange generasjonar med born. Maria Parr sine bøker er kanskje dei et tenker mest på no, men det finnest sikkert mange andre (eg les ikkje så veldig godt orientert om kva som kjem ut innanfor sjangeren).

kanskje var generasjonen av forfattarar du nemner dei første som tok litteratur for born på alvor?

Kremt. Elsa Beskow (1874-1953). Dikken Zwilgmeyer (1853-1913). Kremt. Bare sånn i farten...

;)

Skal det først kremtes, så kan man vel koste på seg Gabriel Scott, Barbra Ring, Hans Aanrud og Marie Hamsun også, bare for å ha nevnt noen norske. Flere? Går vi enda lenger tilbake, nærmer vi oss vel kategorien "Gavnlige og morende Fortællinger for Børn", der det som regel ikke var barna som ble tatt mest på alvor.

Så enig, så enig! (Særlig når det gjelder Barbra Ring - en favoritt her i gården. Jeg koste meg riktignok med Scotts "Tripp Trapp Tresko" også, da jeg var barn - men Peik og Fjeldmus vant på walkover, hver gang.)

Eg heldt det for ganske sannsynleg at eg kom til å bli arrestert på dette ikkje alt for gjennomtenkte innspelet, så eg hekta på ein "kanskje" for sikkerheits skuld. Det var kanskje lurt.

Helgardér alltid, uansett, Jostein! :D

Hei er med deg.. hatt noen sånne prosjekter i de siste årene. En serie jeg aldri kommer til å servere barnebarna mine er Frøken Detektiv, noe så hodeløst og multireaksjonært har jeg ikke lest på lenge haha. For ikke å snakke om boken Lille lord Fauntleroy av Frances Burnett.. gresselig. Men Hardyguttene er ganske uskyldig.. og det er masse serier der ute å få flashback av :) Håper du koste deg :)

leste Lykkebarna og Bobseybarna selv i tillegg til Mitt Skattkammer og GGG-bøkene---