Vidunderbarn
av Roy Jacobsen (forfatter) og Helge Winther-Larsen (oppleser).
Cappelen Damm 2010 Lydfil
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Det begynner den dagen en liten halvsøster ankommer alene med Grorudbussen. Vi er i Berlinmurens, president Kennedys og Jurij Gagarins år. Finn bor alene med moren sin i en blokkleilighet på Årvoll i Oslo. Finn er lojal og opptatt av at regler skal følges. Men hos moren sporer han plutselige tegn på svakhet og gåtefull vingling. Denne historien er en parallellhistorie til siste del av Seierherrene.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Lydfil
ISBN13 9788202313838
EAN 9788202313838
Omtalt tid 1960-1969
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bokhandlerprisen 2009
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
142 350 176 47 7 0Bokomtaler
Finn er 10 år gammel, og han og moren bor i en liten leilighet på Årvoll i Oslo på slutten av 60-tallet. Finn kan knapt huske at han noen gang har bodd sammen med sin far, en mann som moren ble skilt fra for en del år siden. I likhet med hos folk flest på den tiden, er det knapt med ekstragavanse i Finn og morens liv. Og enda knappere antakelig enn hos andre, fordi de må klare seg med en inntekt. Likevel har de det de trenger.
I løpet av kort tid snus Finns tilværelse fullstendig på hodet. Ikke bare får de en leieboer i huset, men Finn får også en halvsøster. Moren har nemlig bestemt seg for at hun skal ta seg av Linda, resultatet av hennes avdøde eksmanns eskapader etter skilsmissen. Lindas mor står det dårlig til med, og det hele handler om verdighet for Finns mor.
Linda er ikke som alle andre. Eller er hun egentlig det? Fordi vi kun får vite hva som skjer gjennom 10 åringens øyne, er det nemlig ikke alt vi får svar på. Og nettopp dét er hva som gjør denne boka så herlig! Moren gjør alt hun kan for å gjøre alt "riktig", og det store spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Hun stiller nemlig med et betydelig handicap i datidens Norge som enslig mor ...
Sjelden har jeg lest en så nydelig bok om en barndom, sett og tolket svært autentisk gjennom en 10 årings øyne. Mens jeg leste ønsket jeg at boka aldri skulle ta slutt. Og det er så mye gjenkjennelse i det som skjer i samfunnet på denne tiden, velstanden som etter hvert ble alle til del - nær sagt uavhengig av sosial tilhørighet. Dette er en bok man absolutt bør få med seg!
En virkelig god leseropplevelse. Språket er godt og det er mange humoristiske formuleringer. Fortellerstemmen er 10 år gamle Finn, og gjennom ham får leserne skildret en oppvekst sammen med mor og en halvsøster. i en drabantby i Oslo på 1960 tallet. Jacobsen klarer å skrive på en måte som gir leseren et godt inntrykk av samfunnsforholdene på den tiden, og hvordan barneårene danner grunnlag for videre identitetsutvikling. Videre klarer forfatteren å legge opp handlingen på en slik måte at leseren holdes engasjert hele veien, det er god flyt. Synes boka minner litt om Tove Nilsens barndomsskildringer fra sin oppvekst på Bøler i Oslo.
Vidunderlige Vidunderbarn
Nokre bøker gir så mykje på kvar side at ein skulle ønske dei aldri tok slutt. «Vidunderbarn» av Roy Jacobsen er ei slik bok.
Vi er i Oslo på 60-talet. 10 år gamle Finn lever eit rolig, nøkternt og trygt liv saman med mor si i ei blokk på Årvoll. Faren har han få eller ingen band til, sidan han reiste tidleg frå dei, og døydde noko seinare.
«Så kom Linda. Hun kom med bussen. Aleine. Fordi muttern ikke hadde
noe ønske om å treffe mora hennes, fikk jeg inntrykk av.»
Med vesle, halvsøster Linda vert det etablerte og kjende heilt forandra – både for Finn, mora og vesle Linda. Finn må dele mor si med ei ukjend og svært spesiell lita jente – noko som ikkje alltid er like enkelt.
På same tid ser han at mora har andre og for han ukjende sider. Ho som har vore den trygge, sterke og stabile, viser seg som som både meir usikker og meir gåtefull enn han likar. Og etterkvart blir det meir og meir tydelig at ikkje alle minne er berre lyse og gode. Dette er med på å skape spenning i boka.
Roy Jacobsen skildrar medmenneskelege forhold meisterleg, spesielt sidan alt som skjer vert sett gjennom barneauge.
Eg synest også at tidsbildet er gjengitt med kjærleik – både samfunnstilhøve, bøker og musikk er med på krydre innhaldet på ein god og positiv måte.
Sidan boka både språkleg og innhaldsmessig for meg var heilt i toppskiktet, låg seksaren der nesten gjennom heile boka. Når eg likevel landa på 5 – og det ein svært sterk – er det kanskje fordi eg sat att med nokre ubesvarte spørsmål då siste side var lest. Men – ei favortittbok, det er det!
Denne likte eg godt! Kort sagt ein oppvekstroman , sjølv om vi strengt tatt ikkje følgjer Finn gjennom heile livet, men for det meste eitt år, og deetter litt hopper litt fram i tid mot slutten. I denne boka finst det mykje mellom linjene og det er derfor, i min meining, ein bok ein fint kan lese om igjen seinare og sannsynligvis oppleve på ein anna måte enn ved første gjennomlesing.
Språklig er boka også brilliant! Faktisk fekk eg assossiasjonar til Lars Saabye Christensens bøker fleire gonger undervegs (då særleg til Amatøren, Herman og Maskeblomstfamilien), trur det var noko med formuleringane og Finns betraktningar som gjorde det.
Boka handlar kort sagt om korleis liva til Finn og mora vert forandra då Linda flytter inn hos dei. Boka tar ogsp opp ein rekke andre temaer som bla oppvekst, barndom, barnets syn på vaksne, den vaksnes rolle, kort sagt - korleis barndommen kan skape eit menneskje på godt og vondt. Syntes verkeleg at Roy Jacobsen har klart å seie utroleg mykje på desse få sidene.
Bah. Oslo. Oppvekst i det hvite norske sosialdemokratiet på 1960-tallet. Trenger verden flere bøker om dette? Sarkasmepistolen satt løst i beltet da jeg gikk løs på boka. Jeg fryktet utflytende tidskoloritt-babbel, og hadde lave forventninger.
Og så er boka så fin! Finn vokser opp på begynnelsen av 60-tallet i Bjerke/Sinsen/Tonsenhagen/Årvoll, samtidig med Rogern som er hovedperson i Seierherrene. (Rogern dukker opp perifert i teksten. Det er nok flere koblinger mellom personene i bøkene, for den som vil nær-/parallell-lese med penn i hånd.) Der Seierherrene har snev av ufokusert mimremaraton, er Vidunderbarn er en mye mer fokusert og stram roman, om et avgjørende år i hovedpersonens liv.
Ja da, det er selvsagt scener her som du nesten føler du har lest før, fra Oslomarka, fra Oslofjorden, om gatelek mellom barn, om klær, merkevarenavn og TV-ens ankomst, for det norske 60-tallet er så grundig skildret litterært at vi nesten tror vi var der, også vi som ble født lenge etterpå. Innbitt, sørgelig, kamplystent, kjærlig og ømt om livets realiteter. Les denne!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Elisabeth Svånå
Thomas
Kjetil Espeseth
Ingunn Øvrebø
Hilde I. Hermansen FrankumSitater fra dette verket
Det er aldri de samme som bygger som river,
Kristian strøyk seg over panna med den ene hånda og gjorde noe jeg sjøl aldri har klart å få helt til, sa unnskyld og så ut som han mente det
Elen Fossheim Betanzo siterer Vidunderbarn av Roy Jacobsen
10:36, 31. mars 2010* 1 har det som favoritt.
Finn! hørte jeg muttern fra kjøkkenet, på sitt mest skjærende, og jeg ropte tilbake, på mitt mest ufordragelige, to roller vi ikke kommer særlig godt ut av når vi først har viklet oss inn i dem. Men det fine med roller er at du i hvert fall ikke lurer på hva du skal foreta deg.
Kristian Rake siterer Vidunderbarn av Roy Jacobsen (side 178)
14:50, 18. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
[...] ingen har heller en vakrere stemme, bare synd at hun nesten aldri bruker den; ja, hun bruker den så sjelden at du hele tida sitter og tenker - snakk, da, jente, jeg lengter så innmari etter å høre stemmen din!
Eivind Vaksvik siterer Vidunderbarn av Roy Jacobsen (side 200)
12:43, 12. november 2017* Ingen har det som favoritt.
Jeg kom meg ut og opover jordet, inn Eikelundveien, bort Liaveien og til høyre oppover og inn i relativt ukjente regioner. Jeg hadde vært her på sykkel før, med kompiser , men sykkel er en ting, til fots er man og langt mer stasjonær, både i tid og rom, mer til stede så og si si, i det fremmede.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
2362 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".
Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Dette mener jeg er det beste fra 2009, foreløpig...
De senere årene har jeg hatt stort utbytte av å høre på de bøkene jeg selv har lest. Jeg er en glupsk leser, som mange ganger leser litt for fort når jeg har fått smaken på en bok. Når jeg lytter på lydbøker blir jeg tvunget til å ta det litt langsomt. Jeg sanser bøkene på en annen måte da, jeg trenger dypere i dem og fanger flere fasetter. Men de gode opplevelsene fordrer selvfølgelig ei god bok - og lydbok. I denne lista tar jeg med favorittene. De som får meg til å gå et par kilometer til med ipoden på øret..
Denne lista er laget etter bidrag fra mange bokbloggere og andre bokelskere på nettet. Alle som bidro fikk plukke ut 5 av sine favorittbøker for å legge til lista. Klikk på linken så ser du det endelige resultatet:
Nedenfor ser dere et lite utvalg av de 210 bøkene på lista.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
