Tollak er en mann av få ord. Han er sint, sta, og liker ikke at verden og tiden går framover. I tillegg er han periodedranker, originalen i bygda og full av kjærlighet til kona Ingeborg.
Det er ikkje slik, sa eg, at om eg ikkje seier stort, så er eg ordlaus..
Nå er hans tid kommet, og det er på tide å fortelle. I boka følger vi han mot samtalen han skal ha med ungene før han dør.

Tore Renberg skriver godt, og denne korte boken er både velskrevet, mørk og vakker. Den rommer mye, både sagt og usagt, på noen få sider. Boka kan leses i ett jafs, men les sakte og dvel ved intensiteten og drivet i fortellingen.

Jeg må tenke litt mer på Tollak og Ingeborg før jeg begynner med en ny bok, kjenner jeg. Skulle gjerne hørt Ingeborgs fortelling også, om hvordan det var å være kona til Tollak. Dette er en bok som varer lenge etter den er slutt. Anbefales!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
165 intense sider i et språk så renskrapet, kraftfullt, intenst og vakkert at jeg må stoppe opp flere steder for å lese på nytt. Skrev han virkelig det? Hvordan får han det til? Kan så få ord virkelig ha en sånn enorm styrke i seg?
165 intense sider, til enhver tid inni hodet på denne grinebiteren. Det er trolldom fra Renberg sin side, hvordan han lirker oss inn dit. Hvordan han bygger opp en spenning som blir som en vond stein i magen etter hvert som avsløringene kommer. Hva er det Tollak skal fortelle barna?
En historie meislet inn i grunnfjellet, så sterk at den fremdeles dirrer i kroppen, to døgn etter at jeg la boka forsiktig fra meg.
Mesterlig, Tore Renberg!

For en skildring av en persons indre, et liv som ikke ble som man hadde tenkt, og valg man må bære med seg resten av livet, uansett. Et nydelig språk, så enkelt fortalt, så vakkert.

Om denne er det bare en ting å si - Les den! Jeg klarte ikke å legge den fra meg og leste den uten opphold. Brutal, vond, vakker, rystende og nydelig. Et mesterverk rett og slett. Det beste jeg har lest på lange, lange tider.

«Eg er Tollak til Ingeborg.
Eg høyrer fortida til.
Eg har ingen planar om å finne min plass nokon annan stad.»

Allerede i innledningskapitlet plasserer Tollak seg som en som har meldt seg ut og ikke deltar i samfunnet rundt seg. I et nydelig nynorsk språk beskrives en innesluttet mann av få ord. Han er bitter og ensom og vet at han snart skal dø. Nå har han sendt bud etter de voksne barna sine, Hillevi og Jan Vidar, for å snakke med dem før han dør. Mens han venter, tenker han tilbake på tida før kona Ingeborg forsvant, og han prøver å holde seg unna brennevinsflaska i skapet.

Ingeborg var den som brakte normalitet inn i Tollak liv. Hun hadde lett for å le, mens han var den tause og svartsynte som jevnlig hadde raptuser med drikking. Etter at byggevareutsalget etablerte seg nede i bygda, mistet Tollak kundene til saga på gården, og det ble smått med inntekter. Han sier selv: «Eg vende den nye tida ryggen for lenge sidan. Eg heldt meg her oppe i dalen, med Ingeborg, med saga, med markene og fjella, med hendene mine, med øksa, og no kjem slutten. Eg har ikkje lenger mi Ingeborg, så det vesle lyset eg har hatt i livet, det er slokna, men eg har noko att: Eg er den eg er.» (s. 13)

Dette er en vond historie. Tollak blir en slags representant for dem som ikke greier å kommunisere med ord, som er redd for å uttrykke følelser, som ikke greier å omstille seg til nye tider og som tyr til selvmedisinering for innimellom å lette på trykket. Her er det problemer som går i arv, og det lyse sinnet til Ingeborg får dårlige kår etter hvert som Tollak mislykkes.

Språket i boka kler fortellingen svært godt, en knapp stil og et ordvalg som gjør at jeg ser Tollak levende for meg. Denne boka går rett inn på lista mi over gode bøker på under 300 sider !

Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.

Prinsessen får gave fra bokbransjen H. K. H. prinsesse Ingrid Alexandra fylte 18. år 21.01.22 «Bokbransjen har gått sammen om å gi prinsessen en dannelsesgave. Og hva er vel mer dannende enn en bokpakke? I et videointervju i regi av NRK svarer prinsessen på spørsmål fra andre ungdommer. En av ungdommene spør hva prinsessens nyttårsforsetter er. Prinsessen svarer: Å lese mer bok og være mer aktiv. Bokpakken består av et utvalg av de siste års vinnere av Brageprisen, Kritikerprisen, Bokhandlerprisen, Bokhandelens sakprosapris, Vesaasprisen, Rosettaprisen, Bastianprisen, Uprisen, Årets tegneserie og Arbeiderlitteraturprisen» (bok365.no, 21.01.22)

Lista viser de siste bøkene i spalta «Klok på bok» i ukeavisa «Dag og tid». Ansvarlig «Medikus Libri» sier dette i utgaven for 26. januar: «For boklækjaren er livet enkelt, eg er her for å få folk til å lese bøker. Gode bøker. Gjerne bøker du ikkje ville lese, om det ikkje var for Klok på bok.»

For de som ønsker å lese nynorsk

Målet er 65 bøker.