TILBAKE TIL RIVERTON av Kate Morton: Brakte meg tilbake til lesegleden, tilbake til de store følelsene som fremkalles av karakterer man lett blir knyttet til. Morton skriver hverdagslig - merk: ikke kjedelig - fra en ung tjenestepikes ståsted blant flere ulike, for ikke å nevne svært troverdige skikkelser. Troverdigheten holder de på selv i overgangen fra barn til voksne, unge til gamle. Morton balanserer elegant med hver tåspiss i forandringen av tiden, som hun beskriver slik jeg mener den bør beskrives - glamorøs, ikke preteniøs. Noe av det som gjør historien komplett er skiftingen mellom presens og preteritum fra gamle Graces ståsted til hennes unge utgave.

Kan ting fra fortiden hjemsøke oss for alltid?

Grace er 14 år og gammel nok til å jobbe. Som sin mors tidligere karriere får hun jobbe som hushjelp på Riverton for en beryktet, rik, og anerkjent familie. Den familien er litt spesiell, består av forskjellige personligheter og de har sine egne hemmeligheter. Grace får et spesielt bånd til en av dem, Hannah, og de blir fortrolige. De blir gode venner til tross for at de er svært forskjellige. Grace jobber for henne og Hannahs familie, har mange oppgaver å fullføre, men de få gangene hun har fritid, benytter hun fritiden på å lese. Hannah er drømmende og lengter etter å oppleve verden. I voksnere alder blir Hannah og hennes søster Emmeline forelsket i samme mann og under et finere selskap arrangert av søstrenes familie blir Grace vitne til noe grusomt. Og bare hun vet sannheten rundt tragedien. Kommer hun til å fortelle det til noen andre eller vil hun holde det for seg selv for resten av familien?

En filmprodusent i den moderne tid oppsøker Grace når hun er gammel og filmprodusenten vil gjerne lage en film om tiden da Grace var hushjelp for denne anerkjente familien, og fått nyss om at noe forferdelig hendte under den prestisjetunge festen for nesten et helt liv siden. Kommer de til å få frem sannheten i filmen eller blir det en alternativ løsning?

Denne boka er en historisk roman blandet med krim. En epoke som strekker seg fra 1. verdenskrig og helt inn til 1920 - årene, og videre mot slutten av 90 - tallet. Boka setter fokus på hvordan karakterene preges under krigen på hver deres måte og forskjellen på de rike og fattige. De rike som krangler om å ha det største etternavnet, holde de beste sofestikerte festene og vinne kampen om å være legendarisk på en måte. Men i alle familier også i de beste, er det skyggesider og hemmeligheter oppstår, og de gjør hva som helst for at ingen skal få vite om deres svakheter og mangler. For ingen vil vel fremstå som mislykket? Så her er det snakk om drama, sjalusi og intriger på høyt plan.

Forfatteren fletter fortid med "nåtid" (som er på slutten av 90 - tallet i boka), fra den tiden da Grace var hushjelp, og som nå er gammel og avhengig av andre for å klare seg. Hun er for gammel til å ta vare på seg selv. Og gjennom en filmprodusenten blir hennes karriere som hushjelp filmatisert. Hele tiden veksler handlingen fra fortid til nåtid, men på en oversiktelig måte. Jeg liker bøker som veksler fortid med nåtid med historiske elementer i seg, og jeg hadde høye forventninger til denne boka. De fleste har rost den opp i skyene og den er godt likt. Men som kjent fører høye forventninger som regel til skuffelser. Jeg sier ikke jeg ble skikkelig skuffa, men jeg hadde bare forventet meg noe mer. Aner bare ikke hva det var for å være nøyaktig. Jeg likte de fleste karakterene i boka og selve atmosfæren, men syns det ble fortalt/skrevet på en litt for monoton måte med tanke på at dette er en historisk roman som beveger seg inn i krimsjangeren. Det tar for lang tid før det skjer noe. Det blir for mange detaljer og beskrivelser som forfatteren henger seg opp i til neste hendelse skjer. Det setter tålmodighetstesten litt på prøve siden dette var en murstein på litt over fem hundre sider, og da forventer man seg litt mer spenning på forhånd.

Selv om jeg ikke falt pladask for boka som mange andre lesere, så var det jo mye ved boka jeg likte. Jeg likte den atmosfæren den ga, og mange av karakterene var spennende å lese om, spesielt Grace og Hannah, de var mystiske begge to på hver deres måte, og få et inntrykk på hvordan ting var og hvordan menneskene levde for lenge siden. Men likevel savnet jeg mer spenning og driv i handlingen. Det ble for mange dødpunkter for et slikt konsept. Konseptet var lovende, men ikke fullt så godt gjennomført.

Tilbake til Riverton var en interessant lesing med noen høydepunkt, men ikkehar lest ferdig boka. Jeg savnet et sterkere helhetsinntrykk og mer intensitet. Det var ingen bok som satte sine spor. Det var et savn. Kjekk bok å lese, men fort glemt. Jeg likte boka En svunnen tid av samme forfatter mye bedre.

Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.

Bøker som kalles happy tears er bøker som man både ler og gråter av når man leser dem. Vi lesere blir berørt av karakterene i bøkene sine liv på godt og vondt. Det er enkelte ting som er typisk og går igjen i disse bøkene. Hovedpersonene er nesten alltid en kvinne som står foran store forandringer og utfordringer i livet sitt. Det er ofte pga. sykdom, død eller skilsmisse.

Som oftest veksler handlingen i boken mellom nåtid og fortid. I nåtid er det hovedkarakteren sitt liv vi møter, og i fortid er det gjerne en slektning av henne. Ikke sjeldent er det ved hjelp av en arv, brev eller dagbok historien rulles opp. Da er det gjerne på eksotiske og fjerne reisemål hendelsene skjer og hovedkarakterene i bøkene reiser ofte i sine forfedres fotspor for å nøste opp i uklarheter. Hendelsene i fortiden har ofte konsekvenser for livene til hovedkarakteren i nåtid. Når alt er kommet for en dag, har karakterene fått orden på livet sitt, fått ny innsikt, framtidshåp og også ofte funnet kjærligheten på nytt.

En av de mest kjente forfatterne av happy tears bøker nå for tiden er Lucinda Riley. Her er andre forfattere av gode og underholdende romaner om livsskjebner, kjærlighet og historie.

Det disse forfatterne har til felles er at de skriver underholdende bøker om kjærlighet, lengsler, håp og drømmer.

Man kan reise både kort og langt i bøkenes verden. Fasinerende å se hvor mange spennende steder som dukker opp, allerede i titlene. Listen startet som en liten lek for meg selv. Men, så fikk jeg lyst til å dele den.

Titler jeg føler hører sammen på en eller annen måte jeg ikke helt klarer på beskrive, men som jeg føler det har kommet mange av i det siste. Skjulte historier, hemmeligheter, fra eksotiske steder eller eldre tider, helst med kvinner i hovedrollene. Gjerne også en eller annen slags likhet i omslagene som gjør at jeg tenker 'åja, der er en sånn bok'.

Må få tillegge at jeg ikke har lest noen av disse bøkene, derfor kan jeg ikke uttale meg om de er gode eller ikke! Men det vet kanskje dere?

En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.