Omtale fra forlaget
Et menneske uten tilhørighet, en skamplett på sin familie. En som ser oppbruddet og avskjeden som sine sanneste handlinger. En som streifer om og gjerne ruser seg når hun får anledning til det. Hun heter Idun Hov, har utgitt ni bøker, er tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus av sin tvillingsøster, har en stor frihetslengsel, merkelige kunnskaper og et skarpt og vittig intellekt. Og ikke minst: Hun har en historie å fortelle. En familiekrønike som dekker vårt århundre og to kriger. Det er dessuten et nokså uvanlig liv Idun kan berette om, fra sin innesperrede tilværelse. Om ulovlig kjærlighet og unevnelig lengsel, om merkverdige hendelser og mennesker, om et liv der aksepterte verdier blir sett fra nye vinkler. For Skammen mottok Bergljot Hobæk Haff både Brageprisen og Kritikerprisen for beste roman i 1996. Den har blitt en av de største norske romansuksesser på 1990-tallet. «Haff er den største siden Bjørneboe.» Kjell Olaf Jensen, Arbeiderbladet(Terningkast 6) «Fantastisk familiedrama.» Tinic Talén, VG«Hun har fått nesten alt mulig av norske litterære priser. For denne prakt- og kraftprestasjonen må det gjerne komme flere.» Svein Johs Ottesen, AftenpostenBergljot Hobæk Haff er født i Botne i Vestfold i 1925. Etter artium i Sandefjord og lærerskole i Oslo, reiste hun til Danmark, hvor hun bodde i 24 år. Siden sin debut i 1956 har Hobæk Haff alltid gått nye veier i bøkene sine, og markert seg som en svært kunnskapsrik og språklig elegant forteller. Hun har med sin siste roman, Sigbrits bålferd (1999), i alt gitt ut tretten romaner.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2000
Format Innbundet
ISBN13 9788205270671
EAN 9788205270671
Serie Månedens bok
Språk Bokmål
Sider 422
Utgave 4
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 1996 Riksmålsprisen. Voksen 1996 Brageprisen Skjønnlitteratur 1996
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Glitrende godt skrevet, språklig og grammatikalsk så gjennomført og korrekt, i en svært bredt anlagt slektskrønike med annen verdenskrig og dens sammenbrudd som går ut over et uskyldig barn som må bære skammen over noe hun neppe den gang kan ha noen forståelse for eller meninger om. Boken spenner helt fra slutten av første verdenskrig, via aksens sentrum: den andre verdenskrig og helt til Palestina - Israel striden i nyere tid. Men sentrert om konsekvensene for dem som var på tapernes side etter nazismens sammenbrudd i Norge.Og som for et uskyldig barn kom til å bære med seg siden i livet, kriser, rusmisbruk, tvangsinnleggelse på psykiatrisk sykehus i en tid hvor denne institusjon var synonymt med galehus.
En begavet kvinneskjebne som drives ut på reiser- like meget utover i verden som innover i seg selv.
Et flott grep i å drive handlingen fremover-og skiftevis bakover gjør forfatteren ved at historien formidles til oss av tre forfattere, bokens hovedperson både i jeg form, og av en forteller som skriver om henne og andre i 3.person og hennes far som også skriver i jeg-form via dagbøker.
Kjærlighet, særlig den som er forbudt etter kristen moral, og den er det mye av, skjønt å kalle dette moral?- Hat, snakk bak andres rygg, misunnelse,griskhet, overgrep , alt nesten for realistisk beskrevet slik at smerten blir til å ta og føle på. Den ennå ikke voksne Idun Hov bærer den skam som andre burde bære. De som skulle skamme seg gjør det slett ikke! Og videre påtar Idun Hov seg hele familiens skam over ikke å ha forsvart sin far under rettssaken. En kvinneskjebne så urettferdig behandlet av sine omgivelser. En begavet kvinne som skriver bøker. Bøker som folk leser!
En bok som faktisk er uhyggelig aktuell i dag i den mer og mer avdekkende debatten om hvem som svek landet, de som bar NS-nålen og ble straffet, og de som profitterte på krigen ved å arbeide for tyskerne. osv osv.
Men for all del, les den heller selv. Gjør deg selv den tjenesten!
"Forfatterinnen Idun Hov har sin egen tone", sto det , " og den likner til forveksling summetonen".
Det er det vi ikke forstår som gjør oss klokere.
Et sanatorieopphold var alt på tale da Spanskesyken kom og løste problemet på en mer gjennomgripende måte.
Så er jeg hjemme igjen , halvgammel og med knekket livsmot, finner meg et midlertidig tilholdssted og innlosjerer meg så smått i håpløsheten .
Det finnes mange gode bøker som har kommet ut for noen år siden. De fleste av disse er bare tilgjengelig på bibliotekene.
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Alle disse bøker som kom inn i mit hjem, lite visste jeg at de skulle forbli uleste... Men i år, dere. I år skal jeg komme meg igjennom en liten brøkdel!
Ingen umulighet, langt i fra, samtlige bøker ØNSKER jeg å lese. Det er et bra utgangspunkt!
Vel. Utenom Silmarillion. Den gir meg akutt angst.