Fra min bokprat om denne boka:
Skammen handler først og fremst om Idun Hov. Idun Hov er et veldig vart menneske, som har opplevd mange vonde ting. Helt fra barndommen av har hun store problemer med å kunne verge seg mot fæle opplevelser, alt går tungt inn på henne og hun føler mye skyld og skam for ting hun har gjort. I begynnelsen av boka møter vi henne altså på en institusjon der hun ikke bare er tvangsinnlagt men etter hvert også blir umyndiggjort av sin egen tvillingsøster. Vi får vite at hun har levd en omflakkende tilværelse innenlands og utenlands, og ofte har tydd til rusmidler. Samtidig er Idun svært talentfull på mange områder, hun er en anerkjent forfatter og skriver også da vi møter henne.
Utover i boka blir vi kjent med Iduns familiehistorie som Idun gjennomtenker og nedtegner for å forstå seg selv og livet sitt bedre, og den er både spennende, tragisk, morsom og hendelsesrik.
Vi blir kjent med bestefar Andreas Sand, en kraftfull og lystig sjømann som ender opp som gudfryktig reder og pater familias. Faren, Vemund Hov, kjemper seg fra en husmannsplass til utdanning i Tyskland og prestestilling, samtidig som han er en grubler med store humørsvingninger og som dømmes for landssvik etter krigen. Man kan nok kalle dette en familiekrønike, der vi får innblikk i kjærlighetshistorier, familiefeider og hendelser helt fra 1. verdenskrig til i dag, og der vi også får innsikt i småbyliv i Norge gjennom nesten hundre år.
Selv om Haff hopper mye fram og tilbake i tid og fra forteller til forteller, faller man aldri av lasset. Boka er skrevet i noe jeg vil kalle et litt blomstrende språk, med mange omhyggelig oppbygde setninger og ord som ikke brukes hver dag. Jeg har stor sans for dette språket. Det kan kanskje kalles gammelmodig, men det passer veldig godt til akkurat denne boka. Kanskje er det forfatterens mange år i Danmark som virker inn her? Haff er født i Botne i Vestfold, utdannet lærer og bodde 24 år i Danmark. Nå bor hun i Oslo. Hun har skrevet mange bøker og er en anerkjent forfatter selv om hun er svært lite i media. Hun har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris to ganger, og er oversatt til mange språk. Ikke minst har hun holdt på lenge; hun er 82 år og kommer fortsatt med bøker! Skammen er etter hennes eget utsagn hennes mest personlige, og en hun ønsket å skrive i mange år uten å få det til. Jeg har ikke lest alle Haffs bøker, men flere av de jeg har lest har gjort inntrykk på meg og Haff er en av mine absolutte favoritter det må jeg bare innrømme. Jeg kan spesielt nevne Renhetens pris, som jeg synes er en strålende bok.
I Skammen viser Haff stor innsikt i menneskers sinn og følelser, og hun har medfølelse for alle de som vil det beste men trår feil i livet av forskjellige grunner. Hun har også en helt egen, litt underfundig humor i denne boka, der hun viser menneskers svakheter på en skarp men ikke ondsinnet måte.
