Omtale fra forlaget
På sporet av den tapte tid er et av hovedverkene i europeisk litteratur.
Lettere språkmodernisert utgave.
Marcel Proust (1871-1922) er en av de store mesterne i litteraturhistorien. Hovedverket hans, På sporet av den tapte tid, har inspirert utallige forfattere og litteraturteoretikere.
Proust kom fra en velstående og kultivert familie, studerte jus og litteratur, publiserte artikler i dagspressen og i eksklusive tidsskrifter, oversatte to verker av John Ruskin til fransk og vanket i de fornemste Paris-salongene. Fra 1909 og til sin død i 1922 viet han seg fullt og helt til romanen som skulle bli hans livsverk.
Med På sporet av den tapte tid bidro Proust til å endre romankunsten. Den tradisjonelle psykologiske romanen ble avløst av en mer utforskende og bevegelig fortellerform. Det viktige spørsmålet som formuleres er: Hvordan kan øyeblikkets erindringer gjøre det mulig å gjenopprette spor av fortiden? For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden den eneste virkelige.
I 2013 var det hundre år siden det første bindet av dette hovedverket i europeisk litteratur kom ut. Veien til Swann ble utgitt i ny utgave av Gyldendal i jubileumsåret, og de påfølgende bindene i denne nyutgivelsen ble utgitt fra 2013 til 2017. Proust-kjenneren Karin Gundersen, som i årevis arbeidet nært med oversetteren, Anne-Lisa Amadou, har foretatt en nennsom språklig bearbeiding.
Nå foreligger alle bindene i nye pocketutgaver.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788205517790
EAN 9788205517790
Serier Gyldendal pocket På sporet av den tapte tid. Jubileumsutg. På sporet av den tapte tid (1)
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1900-1945 1850-1899
Språk Bokmål
Sider 490
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Til en viss grad selvbiografisk, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Tiden er en sentral faktor, likeså de fantastiske digresjonene som blander og kontrasterer sansekvalitetene mellom kinetiske og organsiske, taktile og auditive. "Et vindpust fikk en ravn til å fly opp og falle ned igjen langt borte, og mot den bleknende himmelen syntes de fjerne skogene enda blåere, som om de var malt som veggdekorasjoner mellom vinduene i et gammelt hus" - blir ikke vakrere enn dette. Leste den norske oversettelsen av Anne-Lisa Amadou, utgitt på Gyldendal Forlag
Jeg har lyktes med å lese alle bindene av På sporet av den tapte tid denne våren. Andre forsøk da lyktes det. Og det gikk på tre måneder. Jeg ble så til de grader hekta!. Takket være omtaler av andre og spesielt Tore Renberg som ufarliggjorde det med måten han omtalte bøkene på tror jeg hadde mye å si. Jeg lo og gråt og frydet meg over vakre setninger og fantastiske beskrivelser av personligheter jeg aldri vil glemme. Noe av det mest rørende og som gjorde dypets inntrykk på meg var bestemorens dødsleiet som han beskriver så du aldri kan glemme det) Det går godt an å ta opp en bok og bare slå opp i et kapittel og ha stor glede av å lese løse brokker etter å ha lest det en gang igjennom. Jeg innrømmer jeg sleit litt når han skriver lange avhandlinger om militær strategi, men jeg gikk på med friskt mot, og etterhvert ble det fasinerende. Men noe krevende ……
Men en stor opplevelse har det vært og jeg var jo litt stolt når bibliotekaren graturlerte meg hjertelig når jeg leverte inn bind 12. Men som sagt jeg har jo bare kost meg!!!!!! Det er ingen bragd.!!
Der var jammen første bind og første 500 sider lest, av På sporet av den tapte tid. Og det var jo ikke så vanskelig som jeg fryktet. Men vakkert, fornøyelig, morsomt, følelsesladet, ...
Det var ikke tiden til denne boken nå. Den settes i hyllen : "Skal nok lese en dag", for jeg ser kvaliteten, men den fenget ikke nok nå.
så gjorde jeg det vi alle gjør når vi er blitt voksne og står overfor lidelser og urettferdighet: jeg ville ikke se.
Selv den enkle handling å se en person vi kjenner, er delvis en intellektuell handling. Vi fyller den ytre form hos det vesen vi står overfor med alle de forestillinger vi har gjort oss om vedkommende, og i det helhetsbillede vi danner oss av ham, spiller disse forestillinger sikkert en dominerende rolle.
Når den rolige sommerhimmelen en aften begynner å knurre som et vilt dyr og alle andre klager over tordenværet, er det veien til Meseglise jeg kan takke for at jeg som den eneste blir sittende henført og puste inn, gjennom lyden av regnet som faller, duften av usynlige og stadig levende syriner.
..og så snart han følte at kjærligheten begynte å slippe taket i han, ville han klamre seg til den, holde den tilbake. Men nå viste det seg at samtidig som hans kjærlighet avtok i styrke, ble også hans ønske om å holde fast ved den svakere. For man kan ikke forandre seg, det vil si, man kan ikke bli en annen person og samtidig adlyde ordrer fra den man ikke lenger er.
Å vite om noe er ikke det samme som å kunne forhindre det; men de tingene vi vet om, dem holder vi i det minste, om ikke mellom hendene, så iallfall i tankene, hvor vi ordner dem slik vi finner det for godt, noe som gir oss illusjonen av å ha en slags makt over dem.
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Noen titler griper fast i meg, gir ikke slipp. Dette er titler som lever sitt eget liv, nærmest fristillet fra boken som bærer dens navn. De er diktverk i seg selv - og skaper sine egne bilder.
Her var det vanskelig å begrense seg; mange sterke titler meldte seg på. Listen er klart subjektiv, avspeiler mine preferanser.
Venter spent på forslag og synespunkter fra dere! Noen jeg har glemt? Noen som ikke skulle ha vært her?
NB - det er tittelen, ikke boken, som har gjort seg fortjent til en plass på denne listen.
Her har jeg et problem, skal jeg kommentere bøkene eller titlene? Hva mener dere?
Bøker I alfabetisk rekkefølge, om du skulle velge ein for kvar bokstav kva bok hadde du då valgt?