På sporet av den tapte tid
B.1 : Veien til Swann
av Marcel Proust (forfatter), Anne-Lisa Amadou (oversetter), Karin Gundersen (oversetter), Karin Gundersen (redaktør) og Karin Gundersen (annet).
Gyldendal 2014 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Marcel Proust (1871-1922) er en av de store mesterne i litteraturhistorien. Hovedverket hans, På sporet av den tapte tid, har inspirert utallige forfattere og litteraturteoretikere. Med På sporet av den tapte tid bidro Proust til å endre romankunsten. Den tradisjonelle psykologiske romanen ble avløst av en mer utforskende og bevegelig fortellerform. Det viktige spørsmålet som formuleres er: Hvordan kan øyeblikkets erindringer gjøre det mulig å gjenopprette spor av fortiden? For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden den eneste virkelige. I 2013 var det hundre år siden det første bindet av dette hovedverket i europeisk litteratur kom ut. Veien til Swann ble utgitt av Gyldendal i jubileumsåret, og er det første bindet i denne nye utgavens syv bind. Proust-kjenneren Karin Gundersen, som i årevis arbeidet nært med oversetteren, Anne-Lisa Amadou, har foretatt en nennsom språklig bearbeiding. Hun har også skrevet etterord til denne utgaven. Veien til Swann rommer delene «Combray», «Swanns kjærlighet» og «Navnet».
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788205471993
EAN 9788205471993
Serier På sporet av den tapte tid. Jubileumsutg. På sporet av den tapte tid (1)
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1900-1945 1850-1899
Språk Bokmål
Sider 490
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
49 27 10 3 5 1Bokomtaler
På sporet av tapt kjærlighet.
Dette er et gjensyn med en bok som jeg leste i ungdommen i Anna-Lisa Amadous oversettelse fra 1963. Seksti år seinere foreligger boka nå i en svært god utgave på nynorsk av Margunn Vikingstad.
Men det er fortsatt krevende å følge handlingen. Den er full av tilbakeblikk, beskrivelser av reiser som bare gjennomføres i fantasien og voldsomme stemningsskifter. Ikke rart at hovedpersonen, Charles Swann, et sted beskrives som alvorlig syk som resultat av forholdet til Odette de Crécy, en tiltrekkende kvinne med en tvilsom bakgrunn. Galskapen topper seg de gangene han ikke får treffe henne når han venter det.
Den vesle kretsen
Allerede innledningsvis støter vi på en rekke karakterer som opptrer i omgangskretsen til ekteparet Verdurin som mottar sine venner og bekjente hjemme hos seg hver kveld i uken. Tilsynelatende raljerer fortelleren over snobberiet og eksklusiviteten som preger dette miljøet. Mange ønskes velkommen, men blir raskt utstøtt om fru Verdurin finner dem «keisame». (I en bokomtale i Klassekampen nylig, gikk det fram at denne inndelingen i sirkler av folk som regnes som inne eller ute fortsatt gjør seg gjeldende i Paris).
Hva så med karakterene? De fleste nevnes med navn, men ikke pianisten som utgjør et fast innslag i kretsen til Verdurin. Han sammenlignes derimot med høyst virkelige pianister i samtiden. Det er ellers en god del «name-dropping» av tidens kjente personer. Det gjelder blant andre Frankrikes president Grévy som holdt til i Élysépalasset 1879-1887. Det betyr at vi kan tidfeste handlingen til det samme tiåret.
Etter han blir stengt ute av salongen til ekteparet Verdurin, spiser Swann lunsj alene på restaurant Lapérouse, som tilfeldigvis har samme navn som gaten Odette bor i. I en parentes nevner fortelleren at restauranten fortsatt eksisterer (1913). Det gjør den sannelig også i 2024.
Swann og Odette: Den musikalske frasen til Vinteuil
Swanns følelelsstormer i forholdet til Odette utgjør drivkraften i denne boka. Skildringen har trekk som jeg først og fremst kjenner igjen fra ungdommen, men Swann er jo godt voksen og har tilsynelatende en god del livserfaring før møtet med Odette. Nærmest lattervekkende er det at forelskelsen har forankring i Botticellis portrett av den bibelske figuren Sippora. Swann framstilles som en kunstinteressert dilletant selv om han skriver på en avhandling om Vermeer.
Først mye seinere opphøyer fortelleren forbindelsen mellom kunsten og livet til noe guddommelig (side 253 hos Vikingstad, side 220 hos Amadou). Musikken, litteraturen, bildekunsten skal følge skjebnen vår og gjøre døden mindre bitter. Dette skjer etter at Swann enda en gang hører Vinteuils sonate bli spilt i selskapet hos madame de Saint-Euverte. Der får temaet eller «frasen» i dette fiktive musikkstykket en ny og utvidet mening for ham og oss lesere. På tilsvarende kan vi bli grepet av enkelte verk som også nevnes, som den tidlige romanen Prinsessen av Cléves av madame de la Fayette eller Johannes Vermeers malerkunst, representert ved «Utsikt over Delft».
Sosiale lag og kretser
I løpet av romanen beveger Swann seg i flere sosiale kretser. Vi blir kjent med to av dem. Den første, ledet av ekteparet Verdurin, har medlemmer fra den øvre middelklassen, leger og kunstnere. Her gjelder det å ha en vittig tunge, men vi opplever også eksempler på brutal mobbing når Saniette og seinere Swann utstøtes av kretsen.
Hos madame de Saint-Euverte går det atskillig roligere for seg, sant å si venter Swann ved ankomsten å kjede vettet av seg blant disse høyadelige menneskene. De fleste er fiktive, men noen, som prinsesse Mathilde, er reelle. Likevel er det dynamitt blandet med høflighetsfrasene. Én gjest klager over Swanns jødiske familiebakgrunn. En annen vil ikke hilse på prinsesse Mathilde av slekten Bonaparte fordi hun regner seg som «legitimist,» det vil si tilhenger av bourbonerne, som sist regjerte i 1830.
Det «arbeidende folk» er dårlig representert i Swanns kjærleik. Et kort øyeblikk møter vi Françoise, kokken i fortellerens familie.
Boka inngikk som felleslesning i Lesesirkelen 2024 her på bokelskere.no.
kenneth bareksten om På sporet av den tapte tid. Bd. 1 av Marcel Proust:
14:24, 3. mars 2013 Kommentarer: 1
Til en viss grad selvbiografisk, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Tiden er en sentral faktor, likeså de fantastiske digresjonene som blander og kontrasterer sansekvalitetene mellom kinetiske og organsiske, taktile og auditive. "Et vindpust fikk en ravn til å fly opp og falle ned igjen langt borte, og mot den bleknende himmelen syntes de fjerne skogene enda blåere, som om de var malt som veggdekorasjoner mellom vinduene i et gammelt hus" - blir ikke vakrere enn dette. Leste den norske oversettelsen av Anne-Lisa Amadou, utgitt på Gyldendal Forlag
Jeg har lyktes med å lese alle bindene av På sporet av den tapte tid denne våren. Andre forsøk da lyktes det. Og det gikk på tre måneder. Jeg ble så til de grader hekta!. Takket være omtaler av andre og spesielt Tore Renberg som ufarliggjorde det med måten han omtalte bøkene på tror jeg hadde mye å si. Jeg lo og gråt og frydet meg over vakre setninger og fantastiske beskrivelser av personligheter jeg aldri vil glemme. Noe av det mest rørende og som gjorde dypets inntrykk på meg var bestemorens dødsleiet som han beskriver så du aldri kan glemme det) Det går godt an å ta opp en bok og bare slå opp i et kapittel og ha stor glede av å lese løse brokker etter å ha lest det en gang igjennom. Jeg innrømmer jeg sleit litt når han skriver lange avhandlinger om militær strategi, men jeg gikk på med friskt mot, og etterhvert ble det fasinerende. Men noe krevende ……
Men en stor opplevelse har det vært og jeg var jo litt stolt når bibliotekaren graturlerte meg hjertelig når jeg leverte inn bind 12. Men som sagt jeg har jo bare kost meg!!!!!! Det er ingen bragd.!!
Der var jammen første bind og første 500 sider lest, av På sporet av den tapte tid. Og det var jo ikke så vanskelig som jeg fryktet. Men vakkert, fornøyelig, morsomt, følelsesladet, ...
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Jørgen M.
Tore Renberg
fremoSitater fra dette verket
Vanja Louise siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 1 av Marcel Proust (side 19)
23:16, 26. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
så gjorde jeg det vi alle gjør når vi er blitt voksne og står overfor lidelser og urettferdighet: jeg ville ikke se.
Jenni siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 1 av Marcel Proust
12:08, 23. februar 2011* 2 har det som favoritt.
Selv den enkle handling å se en person vi kjenner, er delvis en intellektuell handling. Vi fyller den ytre form hos det vesen vi står overfor med alle de forestillinger vi har gjort oss om vedkommende, og i det helhetsbillede vi danner oss av ham, spiller disse forestillinger sikkert en dominerende rolle.
Elisabeth siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 1 av Marcel Proust (side 240)
21:18, 10. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Når den rolige sommerhimmelen en aften begynner å knurre som et vilt dyr og alle andre klager over tordenværet, er det veien til Meseglise jeg kan takke for at jeg som den eneste blir sittende henført og puste inn, gjennom lyden av regnet som faller, duften av usynlige og stadig levende syriner.
[ Slettet bruker ] siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 1 av Marcel Proust (side 494)
20:14, 25. august 2010 3 har det som favoritt.
..og så snart han følte at kjærligheten begynte å slippe taket i han, ville han klamre seg til den, holde den tilbake. Men nå viste det seg at samtidig som hans kjærlighet avtok i styrke, ble også hans ønske om å holde fast ved den svakere. For man kan ikke forandre seg, det vil si, man kan ikke bli en annen person og samtidig adlyde ordrer fra den man ikke lenger er.
[ Slettet bruker ] siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 1 av Marcel Proust
02:31, 24. februar 2017 Ingen har det som favoritt.
Swann dro avsted til Prévost, men for hvert skritt ble vognen stanset av andre vogner eller av folk som skulle over gaten, motbydelige forhindringer som han med glede hadde kjørt ned hvis han ikke hadde visst at politiavhøret ville komme til å forsinke ham enda mer enn fotgjengerens passering.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Verdensbiblioteket - interessant utvelgelse av verdens 100 beste!
av agoodtraveller . 100 bøker. Kommentarer: 3
Fra www.bokklubben.no:
"Noen bøker er bedre enn andre
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Titlene er ikke rangert. Bøkene er listet opp alfabetisk etter forfatteres navn. Jeg har skrevet hvilket land forfatterne er fra ved siden av hvert verk. Når det gjelder utgaver har jeg rett og slett valgt dem med flest eiere her på bokelskere.no.
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Mye fransk, mye bra!
Hvor mange har dere lest av disse?
Noen titler griper fast i meg, gir ikke slipp. Dette er titler som lever sitt eget liv, nærmest fristillet fra boken som bærer dens navn. De er diktverk i seg selv - og skaper sine egne bilder.
Her var det vanskelig å begrense seg; mange sterke titler meldte seg på. Listen er klart subjektiv, avspeiler mine preferanser.
Venter spent på forslag og synespunkter fra dere! Noen jeg har glemt? Noen som ikke skulle ha vært her?
NB - det er tittelen, ikke boken, som har gjort seg fortjent til en plass på denne listen.
Her har jeg et problem, skal jeg kommentere bøkene eller titlene? Hva mener dere?
Bøker I alfabetisk rekkefølge, om du skulle velge ein for kvar bokstav kva bok hadde du då valgt?
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
