Herman
av Lars Saabye Christensen (forfatter).
Cappelen 1993 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
På skolen er Ruby med det store røde håret, som noen påstår at det er fem fuglereder i. Hjemme er moren til Herman som arbeider i Jacobsens kolonial, og som kan le slik at Nesoddbåten går på grunn og klokka i Rådhustårnet stanser. Dessuten er hun ganske god til å kaste langt med matpakke. Faren til Herman kjører heisekran, og derfra kan han se til Amerika og enda lenger. Bestefar ligger i en himmelseng i fjerde etasje og kan ikke gå og er frisk som en fisk. Det er Herman også, helt til den dagen frisøren ber om å få snakke med moren hans.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1993
Format Innbundet
ISBN13 9788202144609
EAN 9788202144609
Serie Cappelens storbøker
Språk Bokmål
Sider 216
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 1988
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
39 120 106 25 6 2Bokomtaler
Kva er det med diskos og Lars Saabye Christensen? Dette er den andre boka av han eg les, den første var Halvbroren, og i begge bøkene så er det nokon som får ein diskos i hovudet på Bislett stadion og døyr. Skal tru om dette er ei hending som er med i alle bøkene hans? Det er best å lese fleire av dei for å finne ut av dette.
Hovudpersonen i boka er ein litt pussig gut på rundt 10 år som er ein outsider i klassen. Når han får ein sjukdom som gjer at han mister håret blir det ikkje akkurat enklare å vere Herman. Handlinga er lagt til Oslo tidleg på 1960-talet, og strekker seg over eit halvt års tid, frå haust til vår. Familien til Herman er ikkje stor, berre mor, far og bestefar, og dei har ein sterk intern-humor. Nettopp evna til å sjå humoristisk på ting virker å vere viktig for å klare seg i ei vanskeleg tid.
Herman gjer mange underfundige og pussige observasjonar og funderingar undervegs, enkelte blir litt for påtatt underfundige, men stort sett var dei bra. Tidskoloritten er strålande, ein får verkeleg kjensla av å reise attende i tid når ein les denne boka. Ein må tru at forfattaren nyttar minne frå sin eigen barndom når han skaper omgjevnadane til Herman. Men det aller beste var den truverdige skildringa av korleis Herman reagerer på å bli sjuk, og på ei anna vond hending i historia. Dette var det høg klasse over.
Det gryande forholdet til klasseveninna Ruby er eit fint innslag i historia, og minst like fint er måten Herman evner å kome i kontakt med andre outsidarar i samfunnet på. Alt i alt, det er ei fin bok, og vel verdt å bruke tid på. Eg høyrde denne som lydbok, der Oddvar Hellan gjorde ein framifrå jobb som opplesar.
Rørende og vakkert. Jeg likte godt denne historien husker jeg. Får vurdere å lese den igjen.
Det kan ha noe med at jeg måtte lese denne boken på skolen, men jeg fant den dårlig. Ja, den hadde sine øyeblikk med litterær brillianse, men totalt sett, synes jeg bare den var trist. Alt gikk bare galt for stakkars Herman, og jeg fant det bare utrolig trist.
Herregud som jeg digger Lars Saabye Christensen sitt fargerike språk og fantastiske beskrivelser!! Dette var en fin bok om en meget fantasirik gutt.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Hedda
Elisabeth Oppegaard
Elie MontanarelliSitater fra dette verket
Herman biter tennene sammen, for i munnen er det også bare svart, det er så mørkt at tungen må ha lommelykt hvis den skal snakke rent.
Og gatene er triste og går gal vei, søndag morgen er den ensomste av alle morgener, det var da Gud forsov seg og glemte å sette i gang verden.
Jostein Røyset siterer Herman av Lars Saabye Christensen (side 73)
20:30, 22. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Lyset faller inn gjennom de fire vinduene, høye søyler på skrå ned i gulvet. Det ligner på noe han har sett: tegningene i den illustrerte bibelen på skolen. Der skinner solen alltid slik, når Jesus er til stede.
Kjersti siterer Herman av Lars Saabye Christensen (side 139)
21:07, 27. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
Herman begynner å skjønne noe, men skjønner likevel ikke helt hva det det er han skjønner. De syns synd på meg, tenker han. Og det er nesten det verste.
Kjersti siterer Herman av Lars Saabye Christensen (side 114)
21:04, 27. januar 2015* Ingen har det som favoritt.
Tiden er en skilpadde, sier Herman.
Skilpadde?
Den spiser salathoder og kan ikke hjelpe meg.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Vi leter etter:
Bøker som utelukker overdreven benyttelse av avansert vokabular og innfløkte setningsstrukturer som i gal kontekst reduserer leserens evne til å følge med i historien.
Vi i Leser søker bok jobber nå med å lage en liste over de 100 beste overkommelige bøkene på norsk. Målet er å gi leseuvante en god inngangsport til litteraturen med gode og overkommelige bøker. Med dette ønsker vi å gi nye lesere gode litteraturopplevelser som åpner opp for videre lesing. Har du forslag til bøker tas det imot med stor takk. Vi vil gjerne også ha innspill på lista slik den er i dag.
Lista inneholder skjønnlitteratur, faglitteratur, tegneserier og bøker for de som er nye i Norge.
Her er noen kriterier for bøkene vi leter etter:
Korte setninger.
Korte bøker.
Ord de fleste kjenner til.
Behagelig grafisk oppsett – passe stor skrift, nok luft
Korte kapitler og avsnitt.
Det finnest mange bøker der tittelen berre er eit fornamn. Dette er dei eg har lest, eller har uleste i bokhylla, og der tittelnamnet er ein person i boka.
Det blei forresten vanskelegare enn eg trudde å trekke opp grensene for kva bøker som skal vere med. Candide og Iracema er t.d. ikkje spesielt vanlege namn, men det finnest folk som heiter det. Derfor tok eg med desse. Fvonk, derimot, er det truleg ingen som heiter, og boka fell utanfor lista.
Så har vi bøker som Max og Ulysses, begge er brukbart vanlege fornamn, men i dei respektive bøkene er titlane namna på eit rockeband og ein båt. Utanfor.
An-Magritt og Johannes var eg veldig i tvil om. Tittelen er vel strengt tatt Nattens Brød, og med namna som undertittel. Men på bokomslaga så er det namna som er dominerande. Tatt med under tvil.
For ei tid tilbake startet jeg en tråd hvor jeg etterlyste bøker med den sympatiske farsfiguren. Dette var etter at jeg hadde lest flere bøker etter hverandre hvor faren var svært lite sympatisk, som Knausgårds "Ute av verden", Sofi Oksanens "Stalins kyr" og Harry Bernsteins "Den usynlige muren". Jeg greide ikke å komme på noen bøker som hadde kloke, sterke personligheter i farsrollen, og etterlyste tips på slike romaner. Heldigvis kom det inn mange gode forslag, og det er plass til flere :))
Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.
Rett og slett bøkene jeg husker best å ha lest i løpet av 5 minutters brainstorming
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
- 11.