Omtale fra forlaget
En satire over den russiske godseierklasse, skildret gjennom en rekke groteske og komiske skikkelser. Hovedpersonen Tsjitsjikov reiser fra gods til gods for å kjøpe opp «døde sjeler». «Sjel» var i det gamle Russland betegnelsen på en livegen bonde. Ved å kjøpe navnene deres kunne man samle en fiktiv formue, som kunne belånes av statsbanken. De «døde sjeler» refererer på den ene side til døde livegne som man ennå ikke har rukket å stryke av rullene, og som derfor administrativt sett fremdeles kan selges og kjøpes, og på den annen side refererer tittelen til den sjeledød som kjennetegner bokens hovedpersoner. Også med dette verket ville Gogol vekke leserne opp av deres åndelige likegyldighet og forfall, idet han så sin roman i analogi til Dantes Guddommelige komedie og betraktet dens første del som Helvetes-delen. Nikolaj Gogol (1809-1852) betraktes som den første representant for den russiske realisme, men var ikke desto mindre dypt forankret i romantikkens idéverden. Hovedverket Døde sjeler er i likhet med skuespillet Revisoren en drepende satire over den menneskelige natur og livet i Russland under tsar-regimet - alt sammen båret av en ubendig fantasi. Oversatt av Erik Krag
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2012
Format E-bok
ISBN13 9788241907869
EAN 9788241907869
Serie Vigmostad & Bjørkes e-klassikerbibliotek
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 253
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jauvisst fantest det humor før i tida også. Gogol er utspekulert morosam i denne boka der han fortel om spekulanten Tsjitsjikov, som reiser rundt på landsbygda i Russland for å kjøpe avlidne liveigne, eller «døde sjeler» som også er tittelen på boka. For det første er sjølve plottet så absurd at det kallar på latteren. For det andre så set Tsjitsjikov seg i såpass mange kinkige situasjonar undervegs at ein må berre le. For det tredje så leverer Gogol knakande gode karikaturar av alt frå einfoldige bønder og gjerrige godseigarar til snørrviktige embetsmenn og virkeligheitsfjerne adelsfolk.
Men boka er ikkje berre ei lattervekkande farse, det ligg også ein del samfunnskritikk i forteljinga. I tillegg er der eineståande flotte skildringar av natur og miljø på den russiske landsbygda. Starten av andre bind er kanskje noko av det flottaste eg har lest i så måte. Ein må også halde fram det imponerande omfangsrike og varierte persongalleriet som Tsjitsjikov støyter på undervegs på reisene sine.
Dessverre så blei Gogol aldri ferdig med dette verket. Planen var eit storverk på 3 bind, men forfattaren døydde medan han arbeidde med bind 2. Denne boka inneheld derfor det fullstendige bind 1, og ein til dels fragmentarisk start på bind 2. Det er synd ein ikkje få vite korleis historia ville utvikle seg vidare. Heldigvis skreiv Gogol fleire tekster, først og fremst ein rekke noveller, ein får heller trøyste seg med dei.
Veldig spesiell, tror jeg må lese den igjen.
Nå har jeg lest den igjen (2023)! Denne gangen var jeg mer konsentrert om beskrivelser og skildringer, ikke noe rart at dette er bland det beste i litteratur. Fortellingen er fortsatt spesiell, en sjelden historie.
Han sov vidunderlig, sådan som kun de lykkelige udvalgte sover, der ikke plages af hæmorroider, lopper og overdreven begavelse.
Etter reisen følte han seg svært trett. Han bestilte en meget lett aftens, bestående kun av spegris, kledde så straks av seg, krøp under dynen og sov så fast og dypt, sov så vidunderlig som kun de lykkelige mennesker sover som ikke vet av hemorroider, lopper eller sterke åndsevner.
Alt det der er noe tyske og franske doktorer har funnet på, jeg skulle gjerne hengt dem, alle sammen, for det! Diett har de funnet på, helbrede folk med sult!
Et uttalt ord som rammer, er like godt som noe skrevet, og ingen øks kan hugge det bort.
Kusken Selifan var en ganske annen type. Men forfatteren føler det i lengden pinlig å bry leserne med folk av underklassen, da han av erfaring vet hvor lite lysten man er på å stifte bekjentskap med folkets lavere lag.
314 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketJeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Denne listen er en oversikt over russisk litteratur jeg har lyst til å snuse på!
Av russisk har jeg bare lest:
- "Mesten og Margerita" av Michail Bulgalov
- "Forbrytelse og straff" av Dostojevskij
- "Det franske testament" av eksilrusseren Andreï Makine
- "Anna Karenina" av Lev Tolstoj
- Og så Akunin da, som jeg ikke helt vet hvor jeg har... er blitt fortalt at det er satire ...
Jeg skjønner at det er mye jeg har gått glipp av!
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Besteforeldrene mine hadde en stor samling russiske romaner, og som ung pløyde jeg denne samlingen. Uforglemmelig. I vinter har jeg gjenlest mange av dem; derfor denne listen. Dette er ingen skryteliste kjære bokelskere, men forslag til lesning av korte, slagferdige og fantastiske romaner og noveller som garantert beriker livet. Listen er heller ikke lang - noen måtte kuttes ut fordi de ikke finnes i systemet vårt, men en begynnelse?
Russisk litteratur har betydd mye for meg. Her er 10 døde russiske forfattere, i sånn passe kronologisk rekkefølge, som jeg mener bør leses. Verkene er elsket og hatet, gjør opp din egen mening...