Omtale fra forlaget
Dette er George Orwells klassiske fabel om et diktaturs vekst. Boken handler om en gruppe dyr på en gård som har sett seg lei på bonden, som styrer tyrannisk. De lager sitt eget samfunn ledet av grisene, og de former et diktatur som er verre en det de hadde under menneskelig ledelse.
Forlag Penguin
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9780140278736
EAN 9780140278736
Genre Dystopier Satire
Språk Engelsk
Sider 94
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er fascinerende å lese en historie hvor parallellene man kan trekke til virkelige, historiske hendelser reflekteres såpass godt, men likevel distansert. Boken var forståelig og lettlest, men full av symbolikk og problemstillinger som er høyst aktuelle i dagens samfunn. Vel verdt å lese!
Aktuell politisk satire er den sjangeren med mest nådeløs datostempling. Vitser som var morsomme én uke, er utvitset og gamle den neste. Leit opp et gammelt Nytt på nytt, og tell hvor mange ganger du ler.
George Orwells roman Animal farm (Kamerat Napoleon) er en 77 år gammel aktualitets-satire, og burde derfor vært glemt for lengst. Den er en spissfindig harselas med Sovjetunionens utvikling under Josef Stalin i årene etter den russiske revolusjonen. De som leste den da den kom ut, tok nok flere av referansene enn jeg gjorde.
Boka har overlevd fordi satiren dessverre er tidløs. Når dyrene velter det gamle undertrykkende styret på gården, skal alt bli mye bedre. De har til og med skrevet ned en liste med regler. I stedet går det som The Who sang noen etter Orwells bok: Meet the new boss, same as the old boss. Dyrenes ledere blir minst like grusomme som menneskene dyrene var underlagt før.
Dette er ei livligere bok enn den helsvarte «1984», som Orwell skrev noen år senere. Du leser den på halvannen time, og det skal du selvfølgelig gjøre.
Hva minner dette om? Å jo, den russiske revolusjonen og Sovjetunionen. Kamerat Napoleon er en treffende beskrivelse av Sovjet under kommunismen. Her kan du trekke tydelige likheter mellom to av grisene og Stalin og Lenin, og det er veldig likt slik det blir på gården som det var i Sovjet.
I starten var dette en søt bok med flere morsomme ting. Små hendelser. Griser som leste, og de utrolig dumme sauene. En sur og tverr geit. En hest som bare greide å lære seg A, B, C og D, (hvis han lærte seg E, F, G og H glemte han de fire første). Men etter hvert forandret historien seg. Det ble tristere, og jeg kunne se tydeligere likheter til Sovjetunionen.
Vi har lært om hvordan det var i Sovjetunionen, men jeg må si at jeg ble sjokkert da jeg leste denne boka. Jeg hadde ikke sett for meg at det var slik. Det er jo helt forferdelig!!!
Språket er bra, men det er litt gammeldags. Så er jo boka gitt ut for første gang på norsk i 1964. Det forklarer en del.
Jeg anbefaler virkelig. Dette er lesestoff som de aller fleste burde lese!!! Jeg skal i hvert fall lese mer av George Orwell. Har 1984 liggende på nattbordet mitt klar til å leses.
Selv om karakterene i Kamerat Napoleon er skildret som dyr, er det ikke utfordrende å overføre maktens forførende korrupsjon til mennesket. Bokens tankevekkende allegori forblir like relevant som alltid. Denne korte romanen fletter historien om hvordan kommunismen ble ødelagt under Stalin inn i en lettfattelig 'eventyrfortelling' med satire, metaforer og humor. En kort og uunnværlig leseopplevelse som bør nytes av enhver.
En fascinerende bok, med mange paralleller opp mot historiske kjennelser. Vil anbefale alle å lese den
ALL ANIMALS ARE EQUAL. BUT SOME ANIMALS ARE MORE EQUAL THAN OTHERS.
The creatures outside looked from pig to man, and from man to pig, and from pig to man again; but already it was impossible to say which was which.
No one believes more firmly than Comrade Napoleon that all animals are equal. He would be only too happy to let you make your decisions for yourselves. But sometimes you might make the wrong decisions, comrades, and then where should we be?
På en eller annen måte virket det som om gården var blitt rikere uten at dyra selv var blitt rikere - unntatt grisene og hundene, selvfølgelig.
Sitert fra Wikipedia; " Boken åpner med at dyrene har rådsmøte, en av grisene, Old Major, holder tale om hvordan alle dyrene på gården som alle er like mye verdt må stå sammen mot menneskene. Grisene, som av de andre dyrene er holdt for å være veldig intelligente og derfor respekterte, leder møtet. Dyrene har flere slike møter i løpet av de neste månedene. Old Majors tale egger til revolusjon blant dyrene på gården. De kaller idelogien deres for dyrismen (animalism), som kan sammenlignes med Marx' og Engels' kommunisme. Revolusjonen kommer og dyrene tar over Manor Farm, som etter dette blir kalt Dyregården (Animal Farm). Utover i boken blir det utviklet et sterkt skille mellom grisene og de andre dyrene. Dette rettferdiggjøres av grisene ved å hevde at «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre». Etterhvert opptrer grisene som menneskeliknende ledere, og ideologien de begynte med blir glemt."
Denne boken er like aktuell i dag som da den ble skrevet. Det var kanskje i utgangspunktet ment å beskrive kommunismens framvekst, men beskriver i virkeligheten en tidløs prosess, der en ideologi oppslukes av en annen, og begynner på grasrotnivå. Vi ser mange tendenser i dagens Norge og må bare spørre oss selv hvilke tendenser som er mest framtredende. I Norge er den ideologiske bevegelsen tydelig på vei mot venstre,
og den mer og mer vanlige benevnelsen på politiske/religiøse og sosiale kritikere av den venstrepolitiske bevegelsen i samfunnet, er ordet "høyreekstremisme" ? TV og Media spiller en meget aktiv rolle i dagens "Farm" både overfor barn, og voksne...bare til ettertanke
2166 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketHvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Her legger jeg bøker som omhandler samfunn i oppløsning - der karakterene lever i det motsatte av en utopi. Ofte vil de også være postapokalyptiske.
Eirik la ut lista over redaktørenes valg - her er tilsvarende liste over lesernes preferanser. Noe er likt, men ulikhetene er spektakulære. Rimeligvis er det engelskspråklige lesere som har gitt sine stemmer her - noen av de mest populære forfatterne har jeg aldri hørt om! Jeg har lest 37 av disse og har ingen ambisjoner om å lese hele lista!
Yann Martel, forfatteren av Life of Pi, fant ut at den kanadiske statsministeren trengte kulturelt påfyll. Han har sendt ham én bok hver 14. dag i snart 4 år, med følgebrev.
What is Stephen Harper reading?
Følgebrevene er på ca 2 sider tekst, og har bakgrunnen for hvorfor de er med i lista. Jeg har følgelig ikke brukt mye tid på å skrive omtale her, men henviser til Martels omtale istedenfor.
Prosjektet er nå avsluttet, etter 100 bøker. De utgavene som Harper fikk tilsendt kan du finne på linken over. I denne listen har jeg brukt norske oversettelser så langt som jeg klarte. Der jeg ikke fant norske utgaver har jeg brukt engelske.
Lister her på bokelskere kan inneholde 100 bøker, som i utgangspunktet skulle være tilstrekkelig. Imidlertid består noen av bøkene på Martels liste av mer enn en bok, og iblant har jeg tatt med både norske og engelske utgaver. Jeg har derfor bare fått med tom. nr 93 på Martels liste. De resterende er:
Book Number 94: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, by Sherman Alexie
Book Number 95: Cakes and Ale, by W. Somerset Maugham
Book Number 96: Six Characters in Search of an Author, by Luigi Pirandello
Books Number 97: Paul à Québec, by Michel Rabagliati, Le géant de la gaffe, by André Franquin, and Le lotus bleu, by Hergé
Book Number 98: Sir Gawain and the Green Knight
Book Number 99: A History of Reading, by Alberto Manguel
Book Number 100: Scorched, by Wajdi Mouawad, translated from the French by Linda Gaboriau
Kanskje jeg skal bruke lista som leseliste for meg selv også?