2001
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er en skildring av forfatterens oppvekst i slumstrøket i den irske byen Limerick på 30- og 40-tallet. Faren drikker og er for det meste uten arbeid, og moren har et umenneskelig slit med å brødfø alle barna. Men tross fattigdom og svik har faren en rikdom å gi videre til sønnen; han forteller historier.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788203210372
EAN 9788203210372
Serier Aschehoug pocket Frank McCourt (1)
Genre Biografisk litteratur
Omtalt tid 1939-1945 1918-1939
Omtalt person Frank McCourt
Språk Bokmål
Sider 472
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
http://youtu.be/dq7QVkXZMcQ
Liverpool lullaby er et gripende musikalsk á propos til Engelen på det sjuende trinn. Judy Collins formidler sorg og avmakt - men også en ukuelig kjærlighet, som nok kan ha reddet sønnen fra den skjebnen moren i sangen tror er uungåelig.
I Engelen på det sjuende trinn er morens kjærlighetsevne fortært, men den drikkfeldige og upålitelige faren har i sine gode øyeblikk både kjærlighet, engasjement, humor og sanger å by på, en bagasje som sterkt bidrar til å redde fortelleren ut av fattigdom og elendighet.
I går kveld så jeg filmen etter denne boka. Filmen var god den. Og da er garantert boka bedre. For de kan aldri filme alle tanker og små detaljer i ei bok.
Dette virker som en god bok, men jeg klarer ikke helt å engasjere meg...
Hjerteskjærende barndomsskildring om å leve i fattigdom i Europas aller fattigste land - Irland.
For nøden er stor, sulten er konstant, og trusselen om en altfor tidlig død henger over hodet på alle. Det er likevel ikke en deprimerende fortelling. Den er rik på humor, skarpe iakttagelser og mange irske røverhistorier.
Jeg hadde neppe lest erindringsboken til Frank McCourt (f.1930 d.2009) Engelen på det sjuende trinn (1996), uten at jeg leste om den i dette innlegget:
Månen over Porten – en samling av Per Pettersons litterære og personlige tekster
Årsaken er at jeg tidligere har tenkt at boken var for trist for meg. Det Per Petterson skriver om Engelen på det sjuende trinn i teksten Engler og Guinnes, overbeviste meg til å kjøpe og lese boken.
Det er ikke nok stoler til alle, så jeg sitter i trappa sammen med brødrene mine når vi får brød og te. Fatter og mutter sitter ved bordet, og bestemor sitter under det hellige hjerte med tekoppen sin. Hun sier: "Jeg veit ved Gud ikke hva jeg skal gjøre med døkk. Det er ikke plass her i huset. Det er ikke plass til en eneste en av døkk".
Gutta fra Crescent College har blazere og skoleskjerf slengt rundt halsen og over skuldrene for å vise at de er kremen. Vi veit det er de som skal gå på universitetet, overta familiebedriftene, sitte i regjeringen, styre verden.
Vi skal være viseguttene og sykle rundt og levere kolonialvarene deres. Søstrene våre skal passe ungene deres og skure golvene deres. Vi veit det.
You have to study and learn so that you can make up your own mind about history and everything else but you can't make up an empty mind. Stock your mind, stock your mind. It is your house of treasure and no one in the world can interfere with it.
Selvfølgelig var det en ulykkelig barndom: Lykkelige barndommer er ikke mye å samle på. Verre enn normalt ulykkelig barndom er en ulykkelig irsk barndom, og enda verre en ulykkelig irsk-katolsk barndom.
Malachy hvisker til meg mitt på natta: skal vi gå ned og se om vi kan bruke tennene?
Tennene er så store at vi har vondt for å få de inn, men Malachy gir seg ikke. Han presser overtennene til fatter inn i munnen, og så får han de ikke ut igjen. Leppene er vrengt tilbake, og tennene lager et bredt glis. Han ser ut som uhyret i en film, og jeg må le, men han haler og drar i dem og grynter.
De takker sin skaper for Hitler, for hadde ikke han gitt seg til å marsjere over hele Europa, ville mannfolka i Irland fremdeles stått ha der hjemme og klødd seg i ræva i køen til arbeidsformidlinga.
Malachy og jeg er tilbake i senga hvor Eugene døde. Jeg håper ikke han fryser i den hvite kista på kirkegården, enda jeg veit at han ikke er der mer, for det er kommet noen engler dit, og de har åpnet kista, og han er langt borte fra det drepende, klamme draget fra Shannon, oppe i himmelen sammen med Oliver og Margaret, hvor de får masse fisk og chips og karamell, og det ikke er noen tanter som plager en, hvor alle fedrene kommer rett hjem fra arbeidsformidlinga med pengene, og en ikke behøver å fly omkring fra pub til pub og lete etter dem.
When I look back on my childhood I wonder how I survived at all. It was, of course, a miserable childhood: the happy childhood is hardly worth your while. Worse than the ordinary miserable childhood is the miserable Irish childhood, and worse yet is the miserable Irish Catholic childhood.
Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.
Denne listen er en reaksjon på Esquires liste.
Bøkene er ikke rangert.
Lenke til den originale listen.
Det er mange fine og gode bokomslag som viser portretter/bilder av mennesker som fotografi, tegninger eller billedkunst på bokomslagene.
Jeg har laget ei liste fra noen av "mine" bøker over de bokomslagene jeg synest utmerker seg.
Dere har sikkert deres egne favoritter.
Bøker som beveger - spiller på noen strenger langt der inne. Godt og vondt samtidig. Love it!
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!