Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Romanen skildrar eitt år i Murboligen, ein arbeidarbustad i Odda. Her er kjærleik, kidnapping, politikk, løgner, utruskap og Ola Nordmann frå Hardanger. Bikubesong er ein kollektivroman om det mytologiske Odda, varmt og utleverande skildra, men også med eit skarpt innsyn i det norske sosialdemokratiet anno 1999.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788252154436
EAN 9788252154436
Omtalt tid 1990-1999
Språk Nynorsk
Sider 325
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Brageprisen Skjønnlitteratur 1999
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I denne romanen, som mest kan minne om en novellesamling, knyttes samtlige historier til menneskene som bor i Murboligen i Odda. Her treffer vi mennesker som drømmer om noe mer enn det som har blitt dem til del så langt i livet. Noen er utro, andre drømmer om å være utro uten å våge å ta spranget fullt ut, og atter andre drømmer om å leve uten å våge det heller. Det såkalte bygdedyret skildres på godt og vondt, herunder sladderen om dem som liksom ikke passer helt inn i det lille samfunnet. Historien om vakre Betsy og skildringen av bygdas syn på henne, som skifter etter hvert som hun blir eldre - selv om Betsy fremdeles er den samme - gjorde sterkest inntrykk på meg.
Historiene har en sjelden nerve, og kanskje skyldes dette at det er mye som vekker gjenkjennelse. Grytten lirer av seg det ene mesterlige personportrettet etter det andre, og dette må virkelig være noe av det beste som er skrevet innenfor genren. Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor nettopp denne boka har fått så mange priser.
Jeg vil spesielt anbefale lydboken, hvor hver av historiene har fått sin egen stemme, tilpasset den enkelte opplesers temperament og personlighet. At boka er skrevet på nynorsk gjorde den bare enda bedre!
"Bikubesong", Frode Grytten.
Eg er ikkje det ein kallar ein målmann, men eg har heller ikkje satt meg noko mål om å ikkje være det, og har slett ikkje noko vanskar med å lese nynorsk, særleg ikkje når det er Frode Grytten som har ført pennen - for han fører den godt, og jordnært.
Bikubesong er ein roman, seiast det, men har også sett den omtalt som ei samling av noveller. Eg veit ikkje, og det er ikkje så nøye. Det som er nøye, er at han er flink til å skildre. Han skildrar ein liten by, Odda, men kunne sikkert ha vore kva liten by eller bygd som helst. Han skriv 24 forskjellige historier, men omgjevnadane er mykje dei same. Skjebnene, folka og dei forskjellige relasjonane snurrar seg rundt Murboligen. Ei blokk, eit hus "så lytt at ein kan høre om naboen inhalerte eller ikkje når han tok seg ein røyk".
Her skjer mykje og inkje. Mest mykje. Alle historiene var ikkje like gode, og det var bra ,for det gjorde dei gode betre.
Denne rammeromanen femner om 25 soger som alle er knytt til buarane i ein stor bygard i industristaden Odda. Tidsrammen strekk seg over eit heilt år som inkluderer båe jula og nyttårshelga. Eit gjennomgåande tema er mannen sitt strevsame liv. Somme menn har originale, men litt for fikse løysingar på krava dei møter i livet. Kontrasten finn vi i gjennomsnittsnordmannen Harry Lund, men han ter seg ikkje heilt som ein vanleg mann når det kjem til stykket.
Sjølv om kvar episode er kort, klarer Grytten å gjere fleire av dei spanande og medrivande, medan andre historier har meir preg av satire grensande til sarkasme. Slutthistoria «Jetlag» om datteren som kjem på vitjing heim til foreldra frå New York er ei kjenslevar og god avrunding på boka.
Boka er òg eit tidsbilete frå 1990-tallet der det vert røykt mykje, fasttelefonen er framleis i bruk og drikkevanene i form av øl og brennevin enno ikkje er prega av raudvinskulturen frå Briskeby i Oslo.
Alt i alt ei høgst leseverdig og underhaldande bok.
En slags novellesamling/konseptbok hvor man blir kjent med mange forskjellige folk som bor i den samme murboligen i Odda. Her må man bare applaudere kreativiteten og fantasien. Nesten hele følelsesregisteret er i sving i løpet av boken, og prosaen er fra øverste hylle. Egentlig er kanskje en femmer litt strengt, for det var bare et par av historiene jeg ikke likte. Anbefales på det sterkeste til de som (i likhet med meg, frem til nå i det minste) enda ikke har lest den.
Har flere ganger hatt planer om å lese boka. Nå ble en teaterbillett i mai puffet som fikk meg til å gjennomføre prosjektet. Jeg vekslet mellom å lese papirbok og høre på lydbok, og de ulike oppleserstemmene ga etter min mening et pluss til teksten. Kanskje fordi det er forskjellige menneskers historier?
Et hus med 24 leiligheter er et interessant utgangspunkt for en kollektivroman/novellesamling, og 70-tallslivet på et norsk industristed er utrolig godt skildret gjennom disse hverdagsskjebnene. Jeg så for meg Murboligen som en mye større blokk, og nyere. Så det var overraskende å få vite at den ble bygde i 1913 og bare består av like mange leiligheter som antall skjebner Grytten har skrevet om i boka.
Etter å ha bli tvunget til å lese dette aldeles uinteressante og rett og slett kjedelige makkverket, må jeg jammen meg bruke tid til å fraråde andre fra å sløse slik verdifull tid. Handlingene får meg til å lure på om Frode Grytten er innlagt. Bare ikke les den, for ditt eget beste. Komman ikke les den komman vær rimelig. Komman
Mennesket er ikke hva det har, men hva det gjør.
Du prøver heile livet å bli tilfreds, men du kjem aldri dit, for du legg til sides alt det viktige, du legg alle viktige ting til sides mens du ventar på den dagen i livet ditt som aldri kjem.
Eg hugsar noko Morrissey sa om å vere tilfreds. Han sa at det er umulig for eit menneske å vere tilfreds. Du prøver heile livet å bli tilfreds, men du kjem aldri dit, for du legg til sides alt det viktige, du legg all viktige ting til sides mens du ventar på den dagen i livet ditt som aldri kjem.
Han var lykkelig gift, men han måtte då få lov til å sjå på andre jenter? Det var ikkje ulovlig var det? Det sto ikkje i nokon lov at det var forbode å kikke på andre jenter, gjorde det? Okei, det sto i Bibelen, der sto det sjølvsagt, du skal ikkje kikke på andre jenter, stod det, men så hadde han aldri trudd på det som sto i Bibelen.
Eg hugsar noko Morrissey sa om å vere tilfreds. Han sa at det er umulig for eit menneske å vere tilfreds. Du prøver heile livet å bli tilfreds, men du kjem aldri dit, for du legg til sides alt det viktige, du legg alle viktige ting til sides mens du ventar på den dagen i livet ditt som aldri kjem.
Eg greier ikkje halde ut med han eit par juledagar eingong , og ho har halde ut med han eit heilt liv, ho skulle faen meg hatt kongens fortenestemedalje i gull.
Men han må ha trekkspelet med seg. Sjølv om det er ein tone som lek, ein tone som lek som ein sil, lek som svartefaen. Eit astmatisk trekkspel. Han burde kvitte seg med heile spelet. Men det får ikkje. Han har teipa den eine tonen som lek.
Det var dei som meinte fyren hadde varmeapparatet mellom beina, og at han ladde det ut mellom kulørte laken der han ingenting hadde å gjøre. Handbremsen på folkevogna var også i ustand, og folk sa at handbremsen til fyren hadde vore i ustand sidan han blei kjønnsmogen.
Gjennom visiret kunne eg sjå auga hans. Eg tenkte at det var som å sjå opp i stjernehimmelen og ut i universet. Du visste at det fanst liv der ute ein plass, men du kunne ikkje sjå noko teikn til det.
Eg har så mange stygge ord. Mor mi har ingen.
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Var på ferie i Finnmark og var innom sjølvaste bokmekkaet Karasjok. Eg snubla innom ein loppemarknad som ikkje såg ut som ein loppemarknad. Tannlegen i bygda hadde gått i grava og bøkene til loppane. Tilsynelatande ein mann med kjærleik til litteraturen. Til mi store overrasking fant eg og kjøpte følgjande lektyre:
Olav. H Hauge - Dikt i samling
Arne Garborg - Fred (illustrert utgåve)
Göran Tunström - Skimmer
Louis Ferdinand Celine - Reisen til Nattens ende
Olav Duun - Mennesket og Maktene
Günter Grass - Blikktrommen
Kjartan Fløgstad - Fyr og Flamme
Tarjei Vesaas - Is-slottet
Haruki Murakami - Norwegian Wood
Gabriel García Marquez - Berretningen om et varslet mord
Ivar Lo-Johansson - Godnatt, Jord
Ivar Lo-Johansson - Kungsgatan
Frode Grytten - Popsongar
Frode Grytten - Bikubesesong
Alexander Solsjenitsyn - En dag i Ivan Denisovitsj' liv
August Strindberg - Eit draumspel
Raymond Chandler - Den lange søvnen
Leo Tolstoj - Anna Karenina I og II
Serge Lentz - Vladimir Rubajen eller i fantasiens grenseland
Maksim Gorkij - Barndom
Kjell Askildsen - Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten(illustrert utgåve. Illustrasjoner av Håkon Bleken)
Kjell Askildsen - Kulisser
Det absurde: for alt dette gav eg 100 kroner!! Alt var i hardperm. Nokon hadde eg frå før, men synst det er finare å ha hardperm enn pocket. Nokon var i tillegg frå bokklubbens serie Bokklubbens mestermøter, kor kunstnarar illusterer kjente verk.
Flaks i Finnmark.
Eg synes i bunn og grunn leselister er noko tull sidan eg til ein kvar tid berre leser det eg føler for å lese. Dette kan likevel vere problematisk sidan ein del bøker krever og fortene ein viss dedikasjon. For å få til ei litt meir strukturert lesing i tida fremover er derfor lesesirkel eit konstruktivt tiltak. I lesesirkelen har vi etter mykje innspel frå meg og lite innspelt frå den andre, verte einige i kva for nokre bøker som skal lesast. Desse bøkene er ei god blanding av litteratur av forfattarar frå heile verda, som vi trur vert koselege å lese.
Etter litt krangling vart vi einige i at det berre er dei 15 første bøkene som må lesast i år.
Lager en liste over bøker jeg ønsker å lese, mange av dem faktisk basert på omtaler her på bokelskere.no.
Mest som en huskeliste for meg selv.
Lista er i stadig endring, noen bøker blir lest ferdig, og nye ønsker kommer til.
Mange forfattere som for meg vil bli nye bekjentskaper.
Uprioritert rekkefølge.
"Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finnes på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med det beste innen tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt ut av oss som jobber her på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske islett. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier."
https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/til-kjernen/kjerneboker
Kom gjerne med tips til lignende bøker (og kom gjerne også med forslag til en bedre liste-tittel).
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!