Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Frankrike, 1819. Jusstudenten Rastignac møter makaronifabrikanten Goriots to døtre. Døtrene er en del av sosieteten, som han selv ønsker å bli en del av. Rastignac blir vitne til hvordan disse to sakte, men sikkert ruinerer den altoppofrende faren.
Omtale fra forlaget
Honoré de Balzacs (1799-1850) bok Far Goriot er en av hjørnestenene i det storslagne verket La Comédie humaine hvor Balzac forsøker å beskrive hele sin tids samfunn. Romanen er lagt til slutten av 1800-tallet i et Frankrike som etter den moderne industrikapitalismens gjennombrudd står overfor en helt ny sosial mobilitet. Den unge ærgjerrige jusstudenten Eugène de Rastignac blir introdusert til sosietetsverdenen og møter den forhenværende makaronifabrikant Jean-Joachim Goriots to døtre. Han blir vitne til hvordan de sakte, men sikkert ruinerer sin atoppofrende far. Samtidig fører han sin egen kamp for å komme opp og frem i det mondene Paris og trekkes inn i spillet til den mystiske Vautrin.
Forlag Solum
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788256016730
EAN 9788256016730
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted Frankrike
Språk Bokmål
Sider 345
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tittelen på boka kunne like gjerne vært Eugène de Rastignac, då det er han som egentlig er hovudpersonen i historia. Den unge og ærgjerrige Rastignac flyttar i 1819 frå provinsen til Paris for å studere, men hovudmålet hans er ikkje utdanninga men heller å skaffe seg innpass i sosietetslivet i byen.
Rastignac bur i eit pensjonat saman med eit knippe andre fargerike mennseke, i alle aldersgrupper og med ulik bakgrunn. Der er mange fornøyelige skildringar av både livet på pensjonatet, av Rastignac sine eskapader for å få ein fot innanfor hjå dei rike og glamorøse, og av dei overfladiske og til dels ondsinna rikfolka. To av desse som er rike, men fattige i ånda, er døtrene til Goriot. Far Goriot var tidlegare ein velståande forretningsmann, men lever no i enkle kår på pensjonatet saman med Rastignac, medan døtrene gjer sitt ytterste for å skvise dei siste restane av formua ut av han.
Det var overraskande lett å trekke parallellar frå denne historia og til dagens samfunn. Det latterlige i å jage etter statussymbol blir framifrå skildra av Balzac, og det er ikkje til å kome bort ifrå at statusjag på bekostning av andre også er brennaktuelt i vår tid. Også tematikken med korleis foreldre kan finne på å skjemme bort ungane sine er relevant, sjølv om ein sjelden ser slike ekstreme tilfeller som Goriot og døtrene.
Eg las denne boka saman med deltakarane i kjell k sin lesesirkel. Det er artig å dele tankar og observasjonar med andre undervegs, og det fører nok til at bøkene ein les på denne måten sit ekstra godt i minnet etterpå.
I denne nyutgaven, den fjerde på norsk, advarer oversetteren Thomas Lundbo om lange setninger og avsnitt. Likevel flyter språket greit og lettlest. Så Solums 2010-utgave kan trygt anbefales, selv om du antakelig må be bokhandelen bestille den for deg.
Far Goriot har fått ny berømmelse etter at økonomen Thomas Piketty har utropt den som en inspirasjon for sin nye bok om kapitalisme i det 21. århundrede. Hovedtemaet i romanen fra 1834 er betydningen av penger, særlig dem man har arvet, for å komme seg opp i det parisiske sosietetslivet. Som Goriot sier på slutten av boken: «Penger er livet. Penger er alt.» Den egentlige hovedpersonen, studenten og streberen Eugène erkjenner at han ikke vil nå statusen han søker ved arbeid alene, men finner at alternative veier kan koste ham mer enn han er villig til å ofre.
Det eksisterer i embetsverket en egen form for passiv lydighet, akkurat som i hæren; det er et system som kveler all samvittighet, som tilintetgjør ethvert menneske og langsomt forvandler det til en skrue eller en mutter tilpasset det administrative maskineri.
Lykken, kjære venn, ligger alltid et sted mellom fotsålene og bakhodet..
Han ble med ett i dårlig humør. Alle de små skuffene i hjernen, som skulle være fulle av vidd, lukket seg; han hadde mistet taleevnen.
Hvem kan vel avgjøre hvilket syn som er det grusomste: knusktørre hjerter eller tomme hodeskaller?
Hjertet kan godt ta en liten hvil under bestigningen av kjærlighetens tinder, men det stanser sjelden opp på den bratte ferden ned mot hatet.
Paris er i sannhet et verdenshav. Man kan forsøke å lodde dybden, men man kommer aldri til bunns. Og forsøk gjerne å utforske og beskrive det. Uansett hvor hardt man anstrenger seg, uansett hvor mange og hvor iherdige de oppdagelsesreisende er, vil det alltid være mulig å finne et uberørt sted, en ukjent hule, og også noen blomster, perler, sjømonstre og andre utrolige fenomener som litteraturens dypvannsdykkere har oversett. Pensjon Vauquer er et slikt monstrøst kuriosum.
Likeledes vil dere gjøre, dere som holder boken med en blek hånd og som, mens dere synker ned i en myk stol, tenker: Kanskje denne kan adsprede meg. Etter å ha lest om alle ulykker som i det stille har rammet far Goriot, vil dere spise middag med god appetitt og legge skylden for deres likegyldighet på forfatteren, som dere synes overdriver og tar seg for stor dikterisk frihet.
"Sylvie," sa fru Vauquer, "finn frem kjeksen og småkakene."
"Småkakene Deres har vokst seg store," sa Vautrin, "de har fått skjegg allerede. Men hit med kjeksen!"
For det skal dere vite; en elskende kvinne er mye flinkere til å finne på nye grunner til å tvile enn til å variere sine gleder. Når det aner henne at hun skal forlates, tolker hun betydningen av hver minste gest raskere enn Vergils hest værer de ørsmå substansene i luften som kan vise vei til dens make.
Som ingen andre steder i verden er kjærligheten i Paris skrytende, frekk, ødsel, uekte, og preget av trang til luksus.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Du vil gråte. Det er det du vil. Du vil lese de bøkene som får deg til å gråte. Her er 10 av dem.
Bøker I alfabetisk rekkefølge, om du skulle velge ein for kvar bokstav kva bok hadde du då valgt?
Ingen antihelter i denne listen - altså ingen Dorian Gray, Macbeth, Emma Bovary, Pinkie Brown eller Alex DeLarge - og ikke ting som f.eks. den katolske tro i Joyces Portrait of the Artist [...], haiene i The Old Man and The Sea eller Loven hos Kafka. Kun tydelig artikulerte skurker, skjønt kanskje mitt valg av Moby Dick og Miltons Satan er et unntak her, men isåfall er de unntak som er for gode til å utebli! Det er nemlig også et poeng at antagonisten tar stor plass og er minneverdig. Man kunne selvsagt ha lagt til alt av Shakespeare i en slik liste, men det er vel gunstig å begrense den en smule; la oss derfor også avgrense listen til klassikere. Gjerne skyt inn forslag - jeg har hverken lest alt eller husket alt. Jeg vet det er mye jeg har glemt av f.eks. Walter Scott, Dostojevskij, Dickens, Balzac og Ibsen, og fra Bibelen, der er det vel mye saftig og mørkt å hente.
Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing
Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste
Lista viser de siste bøkene i spalta «Klok på bok» i ukeavisa «Dag og tid». Ansvarlig «Medikus Libri» sier dette i utgaven for 26. januar: «For boklækjaren er livet enkelt, eg er her for å få folk til å lese bøker. Gode bøker. Gjerne bøker du ikkje ville lese, om det ikkje var for Klok på bok.»
Gjennomgang av etterlikningens utvikling, hvor hver periode/forfatter, ved sitt geni, utvikler en metode som gir arvtakere, eller er et viktig sidesprang i slektskapet, eller står som kontrast til hvordan den nye kunst brillierte i det gitte anseende. Litteraturen som bidrag til forståelse og framgang. Fremveksten av den europeiske form for realisme, en seriøs fremstilling av samtiden(es) virkelighet på bakgrunn av en konstant foranderlig historisk bevegelse.
Boka ender med genier som Proust og Virgnia Woolf. Deres stilopphav kan man spore tilbake igjen til antikken, hvor de første påviselige frø ble sådd - om det så var i Det gamle testamentet, eller annensteds. Deres bidrag er like mye geniets, da det er nyskapende i sin etterlikningsmetode, og hva det ser å etterlikne.
Dette er også et svar til spørsmålet som sirkulerte for noen måneder siden: hvorfor og hva er kvalitetslitteratur, og hvorfor velger noen å lese klassikere foran andre andre, mer moderne bøker? Slike diskusjoner som sirkuerte rundt definisjon av mote og kommersialisme (to vidt forskjellige begrep). Selv om de mer subtile poeng gjerne krever en viter for å poengtere - noe jeg ikke er og ikke forsøker på - ligger det kanskje i leserens bevissthet der som en kjent ukjent, at det er noe "i visse klassiske", som man ikke får mettet i bøker som har andre intensjoner enn å først være Sann (, så appell).
Derfor er mitt svar: visse klassiske bøker, ofte de som følger i tradisjoner, er store i stil og har en viss intensjon, og svarer intensjonen godt. Moderne bøker har en annen intensjon, og kan svare disse intensjoner godt; de svarer til det moderne leser søker. En kommersialistisk bok etterlikner markedets topper, og bruker slibrige triks, lages etter mønster som først og fremst ønsker å selge: den kan gjøre dette bedre eller dårligere, og er etter mitt skjønn den moderne lav litteratur. En populær bok følger en populær stil, og kan svare stilen bedre eller dårligere. Det finnes alltid moderne stiler. Om femten år(?), har vi kanskje klassikere blant disse stiler også. Forfatteren som "gikk for langt og mettet ut stilen", han nyskapende, og hun enestående dyktige.
Mitt poeng med pop og kommersialisme har ingenting med Auerbach å gjøre. Det beror kun på min gjetting. Så vik ikke Auerbach om du er uenig med meg, noe en del sikkert er. Jeg regner med jeg både kommer til kort og går for langt.
Til sides med det. Her er listen av de høyst betydelige verk i samfunnets, menneskesjelens, minnets, fortellerens, individenes (etc) etterlikningskunstens fremvekst. Utviklingen av en realisme som utgjør én kvalitetslitteratur. Auerbachs Mimesis hører også til listen, på et innfløkt og komplisert vis (som egentlig bunner ut i min søkte viljekraft).
Dette er bøker fra Verdensbiblioteket
Velg blant 2,6 millioner titler
Her er listen over tidenes 100 beste bøker ifølge avstemningen.
Bøker eg har lest, eller har leseklare i bokhylla, som av ulike grunnar har kome ut på norsk med to (eller fleire?) ulike titlar.