Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Vindens navn er en bok som er dømt til å bli en klassiker, i følge The London Times. Det kan virke som store ord, men den nye fantasytrilogien fra Patrick Rothfuss har fått millioner av tilhengere verden over. De to bøkene i serien har begge ligget på The New York Times bestselgerliste. Vindens navn er klassisk i både format og form, men Rothfuss imponerer med å skape et fantastisk univers ved finne sin egen unike historie og språk innen sjangeren.
Historien i Vindens navn er på en måte den enkleste som finnes: Historien om en manns liv, Kvothe, en av verdens mest legendariske menn som har gått under jorden etter å ha utført både fantastiske og grusomme handlinger. Alle tror han er død, inntil en kronikør sporer ham opp og overtaler ham til å fortelle livshistorien sin.
«Han er skremmende god denne Rothfuss», sa forfatteren av A Game of Thrones, George R. R. Martin om fantasydebutanten som har skapt en verdenssensasjon.
Forlag Bazar
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788280873613
EAN 9788280873613
Serie Kongedreperkrøniken (1)
Genre Fantasy
Språk Norsk bokmål
Sider 877
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Åh.......Denne boka er bare helt enorm! Jeg hadde forventet en klassisk fantasybok, men den overgår de meste jeg har lest i den sjangeren. For meg er Neil Gaiman den store innen fantasy, men hans bøker kan ikke sammenlignes med Patrick Rothfuss`fantasy univers. De skriver to vidt forskjellige fantasy sjangre. Uansett, over til Vindens navn. Jeg elsker den! Den inneholder alt det denne sjangeren skal inneholde; demoner, magi, en helt, ondskap, kjærlighet, en vakker kvinne, samtidig som man overhodet ikke får den typiske "fantasyfølelsen". Historien er så storslått, tragisk, vakker. Og dette er bare den første boka i en serie på tre! Den største årsaken til at skillet mellom virkelighet og fiksjon er så tynt kommer av at forfatteren har den mest unike evnen jeg har sett til å beskrive omgivelsene og personene på en jordnær og ekte måte, midt oppi blå ild, sympati og chandriere.
Patrick Rothfuss har skapt noe helt eget innenfor fantasi med denne første boken om Kvothe. Jeg er stor fan av Ringenes Herre og Game of Thrones, og er nå også en stor fan av Kongedreperkrøniken. Det som skiller seg mest ut med Patrick Rothfuss' hovedperson er at han ikke bare er tvers gjennom god, eller tvers gjennom ond. Dette gjør det veldig lett å assosiere seg med han, til motsetning fra vanlige helter i fantasi som ofte blir opphøyd med umenneskelig godhet, eller ondskap.
For mange kan boken virke langdryg med tanke på de detaljerte beskrivelsene av omgivelsene Rothfuss bruker for å trekke oss inn i stemningen og handlingen.
Ellers må jeg trekke frem jobben oversetteren har gjort, den er intet mindre enn enestående. En dårlig oversettelse kan ta livet av enhver blivende tungvekter i bokverdenen, som jeg dessverre fikk smertelig erfare da jeg forsøkte meg på den norske oversettelsen av den første boka i Game of Thrones serien.
Oversetter Morten Hansen burde få en ærespris for jobben han har gjort med Vindens navn.
Vindens navn er en koloss av en bok på nesten 900 sider, men jeg feide overraskende lett gjennom boka. Enten så var den lettlest, eller så var den såpass god at sidene bare blafret i vei. Boka er starten på et rikt eventyr der vi blir kjent med Kvothe. En tilsynelatende anonym vertshuseier, men noe skjuler seg under overflaten. Han blir kjent med en skriver, eller en kronikør som han blir kalt i boka, og da begynner Kvothe å fortelle hvem han virkelig er. Derfra og ut får vi høre om oppveksten til Kvothe, om hans tragedier og bragder. Boka skildrer meget godt fantasy-universet og legger et godt grunnlag for den videre fortsettelsen, men enkelte steder er den langdryg. Man skal være passe fantasy-interessert for å komme gjennom enkelte partier. Men boka vekket interessen min for Kvothe og jeg kommer nok til å lese bok to også.
Virkelig en fabelaktig fantasybok, eller faktisk mer en oppvekstskildring. For det er i forholdet mellom personene denne boka virkelig lever. Fantasyelementene er bare et positivt tillegg. Rothfuss stjeler selvsagt rått fra alle de klassiske problemstillingene som finnes i en klassisk Dickens historie. Fra den ensomme talentfulle gutten som overvinner fattigdommen, møter ekte venner og må utkjempe kamper mot den onde rikmannsgutten. Selvsagt dukker den såre kjærligheten også opp, som i likheten med bokens tittel Vindens navn, svever hele tiden rundt deg, føles mer eller mindre alltid og er nesten umulig å fange. Rothfuss sjonglerer dyktig med disse virkemidlene i sin fiktive verden, og leseren drives fra side til side i denne mursteinsboka til man forbløffet snur om siste side og er irritert for at bok to ennå ikke finnes på norsk eller har anskaffet seg bind to på engelsk.
Boken er godt skrevet, og man blir engasjert i hovedpersonens fortelling. Jeg synes dog at progresjonen i fortellingen tidvis går for tregt og at han blir litt for omstendelig. Det er derfor en litt svak 5er fra meg, men allikevel absålutt en bok som er verd å lese.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet var en slik vakker høstdag som er så vanlige i historier og så sjeldne i virkelighetens verden.
Hvis du kan finne en slik person, en du kan holde rundt og lukke øynene mot verden sammen med, da kan du prise deg lykkelig. Om det så bare varer et minutt eller en dag.
Det lette smilet hennes kunne stanse en manns hjerte.
Som min far pleide å si: " Kall en knekt for en knekt. Kall en spade for en spade. Men kall alltid en hore for en dame. Deres liv er vanskelig nok som det er, og det skader aldri å være høflig. "
Musikken strømmet uanstrengt ut av meg, og lutten var som en andre stemme. Jeg flyttet raskt på fingrene, og lutten skapte en tredje stemme også. Jeg sang med den stolte kraftfulle stemmen til Savien Traliard, den største av Amyrene. Publikum beveget seg i takt med musikken lik gress i vinden. Jeg sang som ridder Savien, og jeg følte at publikum begynte å elske og frykte meg.
Etter en ubehagelig stillhet strakte Bast frem hånden. Kronikøren nølte et ørlite sekund før han fort gjorde likedan, som om han stakk hånden inn i et bål.
Ingenting skjedde, og begge virket en tanke overrasket.
" Forbløffende, hva? " sa Kvothe spisst. " Fem fingre og kjøtt med blod under. Skulle nesten tro det fantes en slags person i den andre enden av hånden. "
Tripp ga meg en beltekniv med lærskaft og påsto at alle gutter burde ha noe de kunne skade seg med.
Og selv om det ikke var noen der som kunne se ham, gjemte han ansiktet i hendene og gråt stille, mens kroppen ble herjet av bølge etter bølge av tunge, tause hulk.
"Rian, kunne du være så snill å legge beina i kors?" Anmodningen ble fremsatt med en så oppriktig tone at det ikke hørtes det minste knis fra klassen. Med en forvirret mine la Rian beina i kors. "Nå som helvetes port er stengt", sa Hemme med sin normale, hardere tone, "kan vi begynne."
"Se her," sa Elodin. Han tok en av de høyryggede trestolene, løfte den med begge hender, svingte den rundt og slengte den hardt mot vinduet. Jeg krympet meg, men istedenfor en voldsom klirring kom det bare en dump lyd av tre som ble splintret. Stolen falt i gulvet i en haug av ødelagt treverk og stopp. "Sånn pleide jeg å holde på i timevis, " sa Elodin, trakk pusten dypt og så seg omkring i rommet med ømt blikk. "Det var gode tider."
De fleste bokelskere har helst sikkert en del bøker de har på vent til sommerferien. Her er mine. Hvilke er dine?