2014
2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
To fortellinger går gjennom denne store romanen. I den ene er handlingen lagt til Tokyo i en nær fremtid, et hardkokt eventyrland der informasjon gir makt og rett. I den andre befinner vi oss i en tidløs verden, "Verdens ende", der ondskap og død ikke finnes. Sakte nærmer fortellingene seg hverandre og løper sammen. Som i flere av Murakamis romaner er hovedpersonen en mann i trettiårene som liker å leve livet anonymt og litt kjedelig. Hans indre verden er uhyre logisk oppbygd, noe som gjør ham interessant for personer som driver med avansert hjerneforskning. Snart blir han også gjenstand for denne forskningen, samtidig som han kastes ut i intriger og maktkamper. I denne fantastiske romanen kombinerer Murakami hjerneforskning og dybepsykologi, en moderne verden og urgamle myter. Her er datamaskiner og enhjørninger. Og her er et stort drømmebibliotek.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788253028293
EAN 9788253028293
Genre Fantastisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 350
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Gjennlesing – har tidligare lytta til lydbokversjonen (den ligger på Storytel og er utruleg flott utført), men eg var ein smule u-oppmerksam den gong, pluss at eg i seinare tid har skaffa meg alle Murakami sine bøker. Etter mykje Harry Hole vart eg freista av å lese noko heilt anna … og nettopp dét; ”noko HEILT ANNA” – summerer i grunn opp heile denne boka.
Dette er Murakami på sitt mest absurde. Dette er ein slags thriller-scifi-fantasy-drama. Sær sær sær sær sær. Eg visste kva eg gjekk til, og elska boka. Hadde nok ikkje vore like postiv dersom eg gjekk laus på denne og forventa å finne noko i form av hans mindre absurde bøker som Norwegian Wood (OMTALE HER).
Boka tek føre seg to univers, som på sett og vis er lenka saman:
Ein ingeniør får eit oppdrag som viser seg å vere langt meir omfattande enn han trudde, eit oppdrag som skal få store konsekvensar for hans liv og eksistens; eit jobboppdrag han på sett og vis ikkje kan kome unna, som om skjebnen har bestemt at det er han som må gjere dette.
Ein ung man arbeider som drøyme-lese på ein liten plass som heiter ”The End of the World.” Han er relativt ny i byen og hugser ikkje heilt korleis han kom eller kvifor. Men no er han der. Og hans jobb er å lese drøymene som ligg lagra i dyre-skaller i akrivet på biblioteket.
Kapitlene i boka er inndelt slik at annakvart kapittel fortel om det eine universet – altså vekslar handlinga fram og tilbake. Og akkurat det syntes eg at gjer boka ekstra les-bar!
PLUSSAR:
+ Originalt og morosamt
+ spenning
+ herlege og originale karakterar
+ Ein kan velgje å kose-lese boka, eller ein kan gå grundigare til verks – begge deler funerer godt”
+ Det finnst eit haug av lause tråder og samanhangar mellom dei to universa.
+ ei bok man kan lese igjen og igjen og stadig oppdage noko nytt i.
MINUS:
– tidvis litt langdrygt (særleg avsnitta om einhjørningane blei litt tørt)
NB! Når ein les slike bøker, absurde og sprøe, er det ein klar fordel å “berre” lese – godta det absurde og ikkje leit for mykje etter noko djupare samaneheng. Verkeleg berre les og drøym deg bort og lett bort det som heiter fornuft og logikk. Det vil gjere opplevinga av akkurat denne boka til ein heilt annan enn om du opnar ho med kritisk og analyserande hensiktar.
Screen Shot 2018-03-08 at 09.27.34
Firaren gjenspegler dei andre bøkene av Murakami – som eg stort sett har gitt femmare og seksare. Denne er knallgod, men når ikkje opp til dei beste av han.
Den godeste Murakami er en av mine favorittforfattere, men når jeg triller terningen for denne boka blir det dessverre bare en svak firer eller sterk treer. Joda, du flyter relativt lett igjennom boka, kanskje i håp om at de to absurdo-bisarre merkelige storyene tar av, men ferdig lest og fordøyd blir hele denne feberhet-drømmeaktige kalabaliken for søkt, for...far fetched. Dommen lyder: kun for blodfansen, andre greier seg fint uten denne. Sorry, Haruki:(
Denne boka var for fantasifull for meg. Den ga meg intet.
Men fraværet av strid og hat og begjær innebærer at det motsatte heller ikke eksisterer. Ingen glede, ingen samhørighet, ingen kjærlighet. Bare der det er desillusjon og depresjon og sorg, kan lykken oppstå. Uten fortvilelsen over tapet, finnes intet håp.
Da jeg endelig våknet, var det halvlyst ute. Klokken viste kvart over seks, men jeg kunne ikke vite om det var morgen eller kveld. Jeg dro på meg et par slacks og stakk hodet ut av døren for å kikke på naboens dørmatte. Morgenavisen lå der, hvilket fikk meg til å konkludere med at det var morgen. I slike stunder kan det være kjekt at noen abonnerer på en avis. Jeg burde kanskje gjøre det.
Minner går sine små ærend gjennom knapt merkbare dører i mitt vesen.
"Jeg skjønner ikke." Jeg skjønte faktisk ikke. I det store og det hele er jeg en alminnelig fyr. Jeg sier at jeg skjønner når jeg gjør det, og jeg sier at jeg ikke gjør det når jeg ikke gjør det. Jeg prøver å snakke rett fra leveren. Så vidt jeg kan forstå, er det mange av problemene her i verden som har sitt opphav i dunkle talemåter. De fleste mennesker ber om bråk, et sted i underbevisstheten, når de går rundt omkring og snakker utydelig.
Jeg har alltid sagt det – en fordom fra min side, vil jeg tro – at man kan fortelle mye om et menneskes karakter ut fra deres valg av sofa. Sofaer utgjør et rike som er ukrenkelig overfor seg selv. Det er noe bare de som har vokst opp med gode sofaer vil ha sans for. Det er som å vokse opp med gode bøker, eller god musikk. Den ene gode sofaen avler den andre gode sofaen: den ene dårlige sofaen avler den andre dårlige sofaen. Sånn er det bare.
En god tømmerhugger har bare ett arr på seg.
"I don't understand." In fact, I didn't understand. On the whole, I'm a regular guy. I say I understand when I do, and I say I don't when I don't. I try not to mince words. It seems to me a lot of trouble in this world has its origins in vague speech. Most people, when they go around not speaking clearly, somewhere in their unconscious they're asking for trouble.
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.
Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt -
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/
Oppdaget at det å lage liste her var en fin måte å holde oversikten over hvilke bøker jeg har lest. Lister er i grunnen sabla greit... Suksessen fra 2010 fortsetter, her kommer listen for 2011-bøkene
En liste med et utvalg bøkene til Haruki Murakami. Jeg har lest noen, og denne uken kom jeg over en rekke bøker på salg og fylte opp bokhyllen med Murakami.
Dette skal bli kos :)