2011
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Mikael Hildonens gravide forlovede er død, og han har nådd bunnen. Da han får ansvaret for sin trettenårige niese Daniela, må han ta seg sammen og ordne opp i sitt eget liv. Før han kan hjelpe Daniela må han betale gammel gjeld. Gjelden kreves inn av torpedoer som vil ha pengene han ikke har, og de vet hvor Daniela bor.
Omtale fra forlaget
Ny Skogli-roman fra Levi Henriksen
"Hvor mye galt er du villig til å gjøre, for til slutt å gjøre noe godt?"Mikael Hildonen har prøvd og ikke fått det til. Han sitter ved kjøkkenbordet med voksduk, drikker kaffe og ser på skyene over Austberget. Mikael vet bare én ting: Ine er død, og han får henne aldri tilbake. Heller ikke barnet hun bar i magen. Så settes livet i bevegelse: Mikael må ta seg av trettenåringen Daniela, datteren broren ikke vil vite noe av. Men først må han kvitte seg med noen innkrevere på tung motorsykkel. De vil ha alle pengene han ikke har ... og de vet hvor Daniela bor. Levi Henriksen har skrevet en ny Skogli-roman om familiehemmeligheter, en brødrekonflikt og en bestemmelse om å prøve kjærligheten på ny.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788205405677
EAN 9788205405677
Omtalt sted Hedmark
Språk Bokmål
Sider 333
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Dagen skal komme med blå vind", Levi Henriksen.
Nå er det ikke slik at jeg drømmer om å bo på en gård langt inne på en skogsgrend uten å kunne se det blå havet, snekre på et bedehus, ha få og små ambisjoner om å ta tak i livet mitt. Ikke har jeg noe sterkt forhold til The Lemonheads heller. Men jeg ser opp til de som jobber som hjemmehjelp, og når alt dette blir krydret med svindel, utpressing, kjærlighet, omsorgsevne og omsorgsovertakelse. Humoristisk og billedlig skrevet med stadige oppklarende tilbakeblikk i en families livsløp; ja da klarer jeg i hvertfall i leve meg så godt inn i boka at jeg klarte å føle den blå vinden, og skal helt sikkert lese flere bøker av Levi Henriksen. Mulig jeg kommer til å høre noen låter av The Lemonheads også :-)
Denne ble jeg skuffet over. Helt grei, men ikke noe mer. Mikael Hildonen tar vare på sin niese fordi broren ikke vil ha noe med henne å gjøre. Spørsmålet, ifølge forhåndsreklamen, er hvor mye vondt man er villig til å gjøre for å gjøre noe godt til slutt. Historien rulles veldig langsomt opp, og jeg synes språket er flatere og kjedeligere enn Henriksen tidligere har vist. For eksempel bruker han uttrykket «eim av» påfallende mange ganger i løpet av boka. Kunne ingen ha hjulpet ham med å variere språket? Jeg synes historien om torpedoene er litt søkt, og vi får aldri vite hva Mikael skulle bruke disse pengene til. Brannen i bedehuset kommer beleilig, men jeg blir ikke overbevist. Jeg blir heller ikke overbevist om det sterke forholdet mellom ham og niesen, som han har fungert som en far til, det er lite i starten av romanen som belyser dette. Sorry, Henriksen, bedre lykke neste gang.
Det var min første bok av Levi Henriksen - blir ikke den siste. Mennesker i alle nyanser.
Fin skildring av en ganska trasig men ändå säkert ganska vanlig familj i Kongsvingerstrakten. Intressant att läsa eftersom jag känner till stan ganska väl. Tyvärr är inte författarinläsningen av samma kvalitet som boken själv, så nästa gång vill jag helst få en skådespelare som läser ex Haakon Ström eller Duc Mai The (ursäkta stavningen). Ja jag vill läsa mer av denna författaren!!
Som i 'Snø som vil falle over snø som er falt' er det sekvenser i 'Dagen skal komme med blå vind' som er litt vel langsomme og langdryge etter min smak. Men det får så være; jeg liker historiene Levi Henriksen forteller i sine bøker. Link til et innlegg jeg skrev på bloggen etter at jeg hadde lest
Mikael fremstår som noe tafatt og hjelpeløs. Med de hendelser som skildres er det kanskje ikke så rart. Det er som han sitter fast, sånn halveis mot sin egen vilje. Han glimter til innimellom men han har det ikke så lett. Mye trist men godt skrevet
Den første halvdelen av boka er veldig seig mens den siste halvdelen av boka går raskere å lese.
Daniela blir tatt fra onkel Mikael, bestemor og bestefar til barnevernet. Faren hennes heter Ruben og er Mikaels bror, men vil ikke ha noe med Daniela å gjøre. Mikael har nærmest farsrollen, men store deler av boka går ut på at Mikael savner Daniela.
Mikael har hatt en forlovede hvis navn var Ine. Hun var gravid da hun døde i en ulykke. Mikael jobber seg fortsatt gjennom tapet samtidig som at han blir kjent med Kristine.
Mikaels mor er blind etter en ulykke, men fungerer likevel svært godt i det daglige.
Boka handler veldig mye om relasjonen mellom Mikael og de rundt ham: Daniela, mora, faren, Ine (som har gått bort), Kristine, og Ruben.
Samtidig skylder han noen motorsykkelkarer en stor pengesum, og frykter disse i store deler av boka.
Det er en del intertekstualitet i boka med henvisning til både Bibelen og Tolkien.
Noen morsomme bruksmåter av ord, men ellers en bok jeg ikke vil anbefale.
Ikke Levi Henriksens beste bok, etter min mening. Det blir i overkant mye katastrofer som skjer, og dermed daler troverdigheten. Å høre den som lydbok med forfatterens messende, depressive toneløse stemme gjennom hele boka ble i meste laget av negativitet, Levi Henriksen har gode skildringer av livet på Finnskogen i andre bøker, men denne ble dessverre en liten skuffelse.
En mann som eide alt, men det var også alt han eide.
Og når alt kommer til alt, hva er egentlig verst: å stilles til ansvar for det du har gjort eller for alt det du ikke klarer å gjøre?
Vokt deg for tanker som kommer om natta, de river og sliter på en helt annen måte enn om dagen.
Han følte seg oppfylt av en slik trøtthet som ikke kommer av fysisk arbeid, men som oppleves som enda mer utmattende fordi den ikke er noe man kan hvile seg fra.
Det var de små tingene som drev livet videre.
Ingen av de cd-ene han hadde tatt vare på, inneholdt bare musikk. De inneholdt deler av livet hans.
det er mange måter å sitte fast på, men som oftest er det du selv som bærer nøkkelen
Mikael tenkte på broren som hadde sagt at Skogli var det eneste stedet han visste om der nysgjerrigheten var større enn kjønnsdriften. Akkurat det kunne han være enig med broren i.
Mikael gikk inn i hytta og låste døra bak seg mens han forsøkte ikke å tenke på hvordan det ville vært å ha noen å komme hjem til. Da kunne hjem vært hvor som helst bare det andre mennesket var der.
Mora sjenket opp kaffe og sank ned på den andre sida av kjøkkenbordet.
– Nå må du snart få gjort noe med gardinene dine, sa hun og fant enden på kjøkkengardinene med fingertuppene. – De er snart så gamle at de blir moderne igjen.
Bøker av Levi Henriksen - ein av favorittane mine (ikkje det at han støtt skriv så gode bøker når ein skal vurdere dei under eitt, men det er slik ein varme i bøkene hans).
Som småbarnsmor er det ikke lett å få tid til å lese når jeg vanligvis ville lest. Men målet er minst 1 bok i måneden.
Her er lesesirkelbøkene våre for 2012 - en bok for hver måned. Gleder meg til å starte med den første som jeg fikk i dag :)