En bok som speiler min sjel på en skremmende måte!

Dette er den beste boka eg har lese på lenge. Har krangla, grubla og smilt med Pessoa. Det er utruleg kor godt eit menneske som levde i byrjinga av 1900-talet kan skildre nordmenn anno 2018. Vår einsemd, vår jakt etter meining, vår fasade.... Har skrive om nokre sider ved bok i bloggen

Denne underfundige boken må tas inn i små porsjoner. Da jeg begynte å lese i den igjen i dag (2011), var det nesten ett år siden sist. Siden boken ikke rommer noen egentlig handling, tror jeg den fint kan leses på denne måten - over lang tid og med lange mellomrom. 350 sider med Pessoas skarpe observasjoner, poetiske skildringer og filosofiske betraktninger.

”Jeg er en nomadisk vandringsmann i min egen bevissthet”, skrev Pessoa selv. "Uroens bok kan betraktes som notater fra disse vandringene.” Istedenfor å prøve å forklare, gir jeg noen tilfeldig valgte smakebiter (fra tekst 151):

”Solnedgangen øser alt hva himmelen eier over de spredte skyene. Bløte reflekser i alle slags farger fyller himmelens mangfoldighet og svever fraværende i det høyes store smerte. Over de strittende takene, halvt lys, halvt skygge, antar de siste, langsomme solstrålene nyanser som hverken tilhører dem selv eller det de faller på. Det hviler en stor fred høyt der oppe over denne larmende byen, som selv begynner å falle til ro nå. Bortenfor farge og lyd glir alt inn i et dypt og stille åndedrett.
(…)
Alt det jeg har søkt i livet, har jeg sluttet å lete etter. Jeg er han som tankespredt søker noe, men som drømmer meg bort og nå har glemt hva det er han søker. De konkrete bevegelsene til de søkende, synlige hendene – som er bleke og lange med nøyaktig ti fingre til sammen – blir mer virkelige enn den fraværende tingen de søker, mens de snur og vender, flytter og plasserer.
(…)
Alt det jeg er eller har vært, eller det jeg tror jeg er eller har vært – alt dette mister plutselig [i mine tanker så vel som i den sluknende skyen høyt der oppe] hemmeligheten, sannheten, kanskje lykken som befinner seg hvem vet hvor i livet. Dette er det eneste jeg har igjen, liksom en sol som er gått ned, og det spredte lyset lar sine hender gli ned over byen, slik at alle tings indre skygge kommer til syne i takenes kompakte masse.
I det fjerne funkler den første stjernen som en liten skjelvende dråpe.”

Jeg tvinger meg til å lese så sakte jeg kan – for å få med meg alle nyansene og de uvante og uventete tankesprangene. Selv de minste og mest hverdagslige ting kan forfatteren løfte opp og gjøre vakre, overraskende, tankevekkende og foruroligende.

Pessoa gjør bruk av såkalte heteronymer, dvs. oppdiktete forfattere. Uroens bok er ført i pennen av regnskapsassistenten Bernando Soares. Jeg ble oppmerksom på boken gjennom José Saramagos Det året Ricardo Reis døde. Ricardo Reis, et annet av Pessoas heteronymer, får liv i Saramagos roman. Gjennom ett år møtes legen Reis og den avdøde forfatteren Pessoa gjentatte ganger. Mer om den boken her.

I fjor høst (2012) gikk jeg i Pessoas og Saramagos fotspor (i hvert fall noen av dem) i Lisboa. Det ga en ekstra dimensjon til forfatterskapene. Jeg oppsøkte Casa Fernando Pessoa og fikk inntrykk av at han har fått en slags kultstatus. Det er kanskje ikke så rart; både hans tekster og hans liv har noe særegent og nærmest mytisk over seg. Saramago er av mine favorittforfattere, og Det året Richardo Reis døde noe av det beste jeg har lest.
To portugisere som anbefales!

Terningkast 6 til Uroens bok! (Vet ikke hvorfor det ikke kommer opp her.)

Uroens bok av en portugisisk forfatter som er vanskelig å bedømme, faktisk er det vanskelig å avgjøre hans egentlige navn, siden han opererte med rundt 20 forskjellige heteronymer, altså adskilte forfatterpersonligheter. Jeg valgte denne boka i forbindelse med et litteraturstudie der vi ble bedt om å skrive om tre forfattere eller bøker avgrenset av de to verdenskrigene. Jeg rakk ikke å lese hele Uroens bok, fordi den tar så ekstremt lang tid å fordøye, men jeg plukket den opp igjen etter at studiene var ferdig, og leser fortsatt et avsnitt eller to en gang om dagen eller en gang i uken eller annenhver måned. For forfatteren tok prosessen med boka omtrent 80 år, den ble først ferdig bearbeidet og utgitt 50 år etter hans død. Boka ble funnet etterlatt i en koffert etter forfatterens død, i form av en mengde nummererte notater og lapper. Det er et mangfoldig verk: lyst, mørkt, enkelt, vanskelig, ekstremt observant, først og fremst fascinerende, særlig hvis leseren kjenner litt til bakgrunnshistorien.

Tekst, liv, tekst, liv, jeg, han, du, noen, alle. I hverdag, i drøm, i tanke, i følelse, i arbeid, på kontoret, i gaten, i soverommet. Hvor som helst kan du slå opp i boken og den kan treffe deg. Det er en tanke, det er en en setning til alle. Delingslitteratur eller delingskultur er kanskje det moderne ordet for hvordan Pessao skriver og kan oppleves. Slik er jo litteraturens vesen, kan du si. Men det går utover dette idet du finner trøst fordi boken treffer nettopp din uro, den almenmenneskelige uro, den uro vi alle fødes med, lever med og dør med. Inntil når.

Et lesetips jeg plukket opp i Alf van der Hagens bok om Dag Solstad.

Jeg har kjempet en tid med denne, virkelig prøvd, men nå gir jeg opp. Det er så mye annet å lese og som gir meg mye mer.

Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:

Fra www.bokklubben.no:

"Noen bøker er bedre enn andre

På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."

Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)

Noen mennesker er født med et mer sensitivt sanseapparat enn andre, noe som fører til at de sanser og "tar inn" verden på en dypere og mer kompleks måte. Dette gjør dem til utmerkede fortellere i en roman eller novelle, der historien og det fiktive universet ofte levendegjøres gjennom karakterenes opplevelser. Jeg er en sensitiv person selv, og har derfor spesielt stor glede av bøker om ekstra sensitive karakterer og deres opplevelser. Jeg har laget denne listen mest for min egen del, men kanskje den kan være artig å se for andre sensitive bokelskere også. Dessuten er dette bare et lite utvalg; jeg tar gjerne i mot tips i kommetarfeltet på andre bøker som kunne passe.

Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.

Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)

Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.

Verdensbiblioteket

Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing

Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste

På tide å legge opp en leseplan for 2012.
Obs, denne listen er mest for min egen del...

Lesverdige som kan anbefales

Dette er bøker fra Verdensbiblioteket
Velg blant 2,6 millioner titler
Her er listen over tidenes 100 beste bøker ifølge avstemningen.

Enkelte bøker er også portretter av byer - der romankarakterene vandrer rundt i byen.

Flanøren er en gående betrakter av byen, sporadiske beskrivelser av en reise uten mål, men med mye mening. Jeg åpner listen min også for det som ikke er sorgløst, men mening må det ha.

Disse romanene kan være litterære reiseskildringer av en by.

Kom gjerne med innspill om bøker og byer som bør ha plass på listen.