2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bernhard Hval er født i år 1900 og vokser opp som enebarn på Besserud i Kristiania. Han utdanner seg til lege, og blir den beste i sitt kull. Men tvangstanker og visse uvaner gjør legegjerningen vanskelig. Han var best med de døde, ble det sagt. I 1980 sitter Bernhard Hval i sin leilighet i Skovveien i Oslo og ser tilbake på et helt århundre. Han forteller om en sjelden trekanthistorie som aldri blir fullført, mellom ham selv, kona Sigrid og Notto Fipp. Sigrid er en borgerlig og robust tennisdame fra Drammen, Notto Fipp en høyst besynderlig kappgjenger fra Evje i Setesdal, og Bernhard Hval blir hans livlege. Det er duket for vennskap, lidenskap, galskap og skandaler.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788202330491
EAN 9788202330491
Omtalt tid 1900-tallet
Språk Bokmål
Sider 586
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Året er 1980 og Bernhard Hval nærmer seg åtti år. Han skjønner at han ikke har lenge igjen, og nå sitter han altså sentralt i Oslo og memorerer over det som har vært hans liv. Utdannet lege, tvangsnevrotiker og med et udiagnostisert Tourettes syndrom som arter seg slik at det kommer ukontrollerbare tirader - såkalte tics - med ukvemsord trillende ut av ham når det aller minst passer seg ... Med en eneste sann venn - Notto Fipp - som hadde det med å gå av seg sine frustrasjoner, og med en kone som det må ha vært besværlig å elske ...
Nokså tidlig i Bernhard Hvals liv viser det seg at han er alt annet enn gjennomsnittlig. Vi forstår også at han ikke har vært et spesielt høyt elsket barn - med en mor som var nokså livsfjern og en far som stort sett kritiserte ham så snart anledningen bød seg. Det var kanskje ikke så rart at han og Notto Fipp fant hverandre - noen merkelige skruer som de begge i grunnen var, hver på sin måte.
Gjennom et helt liv lever Bernhard på at han var den beste i sitt kull på medisinen. Når livet blir for hardt og uutholdelig, er det dette han klamrer seg til - at han tross alt var den beste i sitt kull. Blant annet øker hans aksjer i forhold til Sigrid, som finner ham attraktiv og gifter seg med ham. Etter hvert kan man saktens spørre seg hva som egentlig binder dem sammen - hun en kvinne av det virkelig giftige slaget, besk og forbitret, han en mann som er livredd for å sette barn på henne og som gjør alt som står i hans makt for å unngå å gjøre henne gravid ...
Vi følger Bernhard Hval, hans kone Sigrid og vennen Notto Fipp gjennom mange tiår. Verdenskrigene og spesielt den siste, som får et nokså trist endeligt for noen ... Bernhard gjør karriere som rettsmedisiner, men ender etter hvert opp som det han har hatt mest lyst til etter krigen, nemlig som allmennlege.
Mange har slitt med denne kolossen av en bok, og det er ikke få som har gitt opp underveis. Om det var det forhold at jeg hørte den som lydbok med Kim Haugen i sin kanskje aller beste oppleserrolle noen gang, eller om det var humoren i boka som traff meg spesielt, er jeg ikke helt sikker på, men faktum er at jeg elsket denne boka fra første stund! Noen ganger ga jeg meg ende over og lo så jeg hikstet. Oppi all humoren er det likevel en del tristhet. Oppleser Kim Haugen tolker Bernhard Hval så glitrende, toppet av rasende utbrudd med tics, at jeg aldri har hørt maken! Beskrivelsen av Hvals forsøk på å holde sine skammelig tics i sjakk, er rørende.
Det er slett ikke første gang Lars Saabye Christensen skriver om skrudde personer, men denne gangen gjør han det så til gangs at jeg ble fullstendig oppslukt i Bernhard Hvals univers. Og selv om han er totalt annerledes alle jeg noen gang har kjent, og også var veldig spesiell - på grensen til det uspiselige - likte jeg ham og følte godhet for ham. Kanskje særlig når hans kone Sigrid drev ham til det ytterste med all sin urimelighet ... Historien er absurd, på grensen til det urealistiske, og sånn sett minner denne romanen lite om hans foregående romaner, som stort sett har hatt mer hverdagsrealisme i seg. Det får meg til å tenke at Lars Saabye Christensen virkelig er en forfatter som er i stand til å fornye seg! Jeg er for øvrig ikke enig med dem som hevder at denne boka er for lang eller at det blir for mange gjentakelser. Jeg mener at boka fortjener terningkast fem - et sterkt sådan!
Vittig og levende rik beskrivelse av et liv levd av en som har har erfart livest skyggesider. Mye humor og, men for meg litt for mye drøye inngående beskrivelser av grusomme ting.
Jo lenger legevitenskapen kommer, desto sykere blir vi.
Jeg senket mitt legeme i barndommen og målte den nøyaktige vekten av sorg.
Hva betyr det å være forelsket, rent faglig sett? Og nevn ikke hjertebank og drifter for meg. Det holder dessverre ikke. Det går under betegnelsen lidenskap og lidenskapen er omskiftelig som vær og vind og politikk. Lidenskapen er for de gode dagene, forelskelsen for de onde. Og kjærligheten, den må man ty til når ekteskapet passerer polarsirkelen og frosten slår rot.
...denne stormannsgale Vigeland som tok seg til rette og var i ferd med å befolke denne i sin tid skjønne park med sine nakne kolosser smadret ut i bronse og norsk granitt og plassert i de mest ufordelaktige stillinger. Men verst av alt var denne stolpen på 120 tonn som utelukkende bestod av klatrende menn, kvinner og barn, nakne de også, alle som én; visstnok var det Vigelands åpenbaring at disse stakkarne strebet mot lyset. Jeg fant det mer åpenbart at de fortvilet prøvde å komme seg unna Vigeland.
Jeg sier dere: Å finne seg selv er en farlig øvelse. Man blir som oftest skuffet av synet. Det er en kur jeg derfor absolutt ikke kan gå god for. Jeg anbefaler heller det motsatte, og jeg snakker av erfaring: Gjem deg selv.
Å tenke på noe annet er ikke annet enn å få enda mer å tenke på, for vi kan ikke gi slipp på det vi allerede har tenkt.
Slipesteinen har en hensikt. Den har til hensikt å foredle våpen og redskap, kniven, ljåen, øksen, saksen. Den skal gjøre dem skarpere, slik at de kan oppfylle sin hensikt, drepe, slå, hogge, slakte, sløye. Med oss vil slipesteinen det motsatte. Den vil gjøre oss runde, runde i kantene. Og dere har forledet oss til å tro at det er til vårt eget beste. Det hender til og med at vi sliper oss frivillig, at vi lener oss mot den hissige steinen og sliper vekk våre merker, våre signaturer, helt til vi kan være hvem som helst.
Det er så mye jeg skal komme tilbake til og så lite å se frem til at jeg nesten mister av syne hvor jeg skal.
Her, blant ukjente, en inkognito, en spion, forkledd og ugjenkjennelig, blant tilfeldige turister, fiskere, selgere, handelsmenn, barn, nonner, og sist, men ikke minst blant fremmede språk, i andre alfabeter og talemåter, kunne jeg endelig puste ut og jeg ropte, mens armene mine rullet: Satans lille fitteoliven i nissesalaten! Det tok ikke lange tiden, knapt et øyeblikk å rope. Det var forbi før det var over. Det er vår kunst. Vi er raske på labben. Jeg falt til ro.
Er vi ikke allerede nok? Det vil snart ikke bli mer armslag til oss på jorden hvis vi skal gjenta oss selv i det uendelige. Vi må innse vår begrensning. Vår begrensning krever nemlig ualminnelig stor plass
Det blir sjeldent tid til å lese så mye som jeg ønsker i ferien, men disse vil bli prioritert.
Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!
Sommeren er en tid man kan kose seg på stranda , på hytta , på flyet, eller hjemme i godstolen med en god bok. Disse har jeg lest i sommer.
Bøker kjøpt pr 24/11. Må bare få nok tid til å lese... Prioriteringer, prioriteringer.... ;)
Rett og slett bøker jeg gleder meg sånn til at det klør i fingrene!
Eg likar best å ha bøker som nokon andre har hatt føre meg. Litt fordi eg ikkje er så for bruk-og-kast-samfunnet, men og fordi bøkene får litt meir sjel (om ein tenkjer at ei bok kan ha sjel) om nokon andre har vore eigaren føre meg, om nokon andre har lest orda føre meg, om nokon andre har bladd i sidene føre meg. Difor har eg no laga denne lista over bøker eg gjerne skulle ha kjøpt. Har du ei bok du ønskjer å selge meg, så ta kontakt! :)