En moderne familie

av (forfatter).

Aschehoug 2017 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.65 (403 terningkast.)

911 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Lise Munthes eksemplar av En moderne familie

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Norske romaner

Lesedato

2017

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert - og føler seg ferdige med familieprosjektet. Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon. For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner. Når foreldrene skiller seg, rokker det ved grunnlaget for hver og en av søsknene - men også ved den balansen og dynamikken som finnes i familien. Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser - og om hva som egentlig utgjør en familie.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2017

Format Innbundet

ISBN13 9788203362361

EAN 9788203362361

Språk Bokmål

Sider 238

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Bokhandlerprisen 2016 Bokhandlerprisen 2017

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

48 198 127 26 4 0

Bokomtaler

Mor og far skilles i en alder av ca 70.
Deres tre barn tar skilsmissen nokså forskjellig og boka gir hver og en av dem en jeg-stemme som forklarer hvordan de opplever, ikke bare skilsmissen, men også hverandres måte å håndtere den nye situasjonen på.
Familien må vel klassifiseres som gjennomgående intellektuell og de legger også stor vekt på å fremstå som sådan. Alle ord og handlinger analyseres og vurderes. Diskusjonene verdsettes tilsynelatende høyt men det synes som om det viktigste for flere av dem er å "vinne" diskusjonene, heller enn å forstå motparten eller ta lærdom av andres synspunkter.
Trass i at "barna" alle er godt voksne, med ektefeller, barn og egne hjem, er de alle sterkt knyttet til mor og far og hverandre. De ferierer alltid sammen på "hytta", og har en rekke faste tradisjoner som ikke må brytes. Egentlig er de vel temmelig konservative alle sammen, selvom de forsøker å fremstå som noe annet.
Når så mor og far skiller seg, rakner det for flere av dem. Helt utrolig!

Mens jeg leser tenker jeg; For en slitsom familie å være i. Alltid å skulle konkurrere med hverandre om stort og smått, skjule reelle problemer, hvem er "best", og hvem besøkte mor sist. Fikk Liv en nyhet fra mor eller far, FØR f.eks. Ellen, må dette analyseres av den som ble den ulykkelige no. 2. Som om informasjons rekkefølgen til enhver tid er synkron med hvem som da står mor eller far nærmest.
For meg fremstår dette mer barnslig enn intellektuelt. I hvert fall umodent. Nesten uvirkelig.
- Er det noen som har det sånn?
Dette blir for meg litt typisk for hele boka. Samtlige personer er tilsynelatende oppegående og skolerte mennesker, men de oppfører seg alle som umodne fjortiser. Lillebroren i flokken er kanskje et unntak, i det han tydeliggjør forventningspresset fra familien (og samfunnet) og forkynner en livsstil fri for tvang og forpliktelser.
Men, det rakner for han også. Knuten til konvensjonene blir for sterk, også for han.
Boka er overtydelig, omstendelig og mangler spenning og drivkraft.
Rett og slett kjedelig.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Når foreldrene skilles

Helga Flatland (f. 1984) debuterte i en alder av 24 år med den første boka ("Bli hvis du kan. Reis hvis du må") i det som senere skulle bli en triologi om ungguttene Tarjei, Trygve og Kristian, som alle mistet livet da de kjørte på en mine i Afghanistan. I fjor kom romanen "Vingebelastning", der Flatland befester sin posisjon som en forfatter å regne med i den norske samtidslitteraturen i dag. Her går hun dypere inn i personligheten til hovedpersonen, og det på en svært troverdig og overbevisende måte.

Nå er Helga Flatland ute med enda en roman - "En moderne familie". Selv om tematikken er en noe annen, benytter hun på et vis det samme fortellergrepet som i trilogien, nemlig ved å la flere forskjellige fortellerstemmer slippe til. Tre søsken forteller hvordan de opplever foreldrenes skilsmisse, og det er tre temmelig ulike historier som fortelles. Jeg elsker dette fortellergrepet! Det bør få oss til å tenke oss godt om fordi bevisstheten om at det alltid finnes noen andre perspektiver vi også bør ta i betraktning før vi feller våre dommer, gjør oss mer ydmyke og mindre skråsikre. Om ikke annet, burde vi alltid være litt mer nysgjerrige og litt mindre bastante, stille flere spørsmål og konkludere litt sjeldnere. Det finnes aldri bare én "sannhet" - det finnes alltid flere. Den dagen flere innser akkurat dette, tror jeg at menneskeheten kan gå en lysere fremtid i møte. Jeg tror imidlertid at vi har et godt stykke frem før vi er der ...

Torill og Sverre har vært gift i førti år. I forbindelse med Sverres 70 årsdag inviterer de sine voksne barn og deres familier til Italia. Liv, Ellen og Håkon har for lengst flyttet hjemmefra, men likevel er det foreldrene deres som er samlingspunktet i familien. Det er her de har hentet sine verdier, og foreldrene har dessuten vært forbilder i forhold til å stå løpet ut. Da bomben springer under Italia-oppholdet - at de har tenkt å gå fra hverandre - er barna i sjokk. Sjokket blir desto større da det kommer frem at det kanskje aldri har vært det helt store mellom dem.

Hver og en av barna slipper til som jeg-personer i boka. De har høyst ulike ståsteder i livet. Liv er eldst og er godt etablert med familie og barn. Hun er likevel den som bruker mest tid til å gruble over hva som gikk galt mellom foreldrene. Kanskje skyldes det at dette rokker ved alt hun har trodd på og basert livet sitt på? Dette påvirker ekteskapet hennes, og fører til at mannen hennes går til ekstreme ytterligheter for å bli sett av henne. Ellen har nok med sine egne problemer. Hun og samboeren hennes sliter nemlig med å få barn, og dette går på forholdet løs. Hun klarer ikke å forstå at hun er verdt å elske, siden hun aldri kan bringe forholdet over i en ny fase - med barn. Håkon er yngst, og har sin helt egen historie å fortelle. Han bodde hjemme lengst, og han er fremdeles i opposisjon til alt som er "opplest og vedtatt" i samfunnet rundt ekteskapet og dets funksjon. Han vil først og fremst være fri og uavhengig, og gjøre sine egne valg. Helt til han selv blir forelsket ...

Foreldrenes skilsmisse utløser flere kriser hos barna, men alt er ikke bare av det onde. Noen hver har kanskje godt av å bli mer bevisstgjort på hvor de står i livet? Enkelte valg er dessuten kanskje enklere å ta med det som bakteppe at foreldrenes tilsynelatende trygge ekteskap ikke holdt?

Salget av barndomshjemmet slår ikke like hardt ut hos alle, men blir traumatisk for yngstemann som fremdeles ikke har skaffet seg fast grunn under beina i sitt voksenliv. Det sjokkerende ligger kanskje i at foreldrene, som åpenbart har levd for barna, nå tenker mer på seg selv enn dem? Har alt bare vært et falsum?

Det mest spennende grepet i romanen - slik jeg opplevde det - er beskrivelsen av det som skjer når foreldrene fremstår mer som personer med egne behov, det vil si at de er til for sin egen del og ikke bare for barnas skyld. Hvorfor skulle ikke foreldrene kunne forvente å få noe ut av sitt voksenliv - like så mye som barna gjør? Hva er det egentlig som er så sjokkerende ved dette? Sånn sett tenkte jeg at boktittelen "En moderne familie" henspeiler på at det vanlige i dag er at godt voksne mennesker faktisk har et ønske om å realisere seg selv - om de aldri så mye er over 70 år. At 70-åringer i dag prioriterer å reise på spennende utenlandsturer fremfor "å ofre seg" fullstendig for barnebarna, slik at deres barn kan realisere seg selv - den tiden er forbi!

En av tingene jeg ser at de profesjonelle kritikerne har satt fingeren på ved denne romanen, er at det meste er "overforklart" og at svært lite overlates til leserens fantasi. Et stykke på vei er jeg faktisk enig i dette. Det burde ha ligget noe i historien som vi kunne ha dvelt ved, noe som hadde gjort boka velegnet f.eks. til en skikkelig boksirkel-diskusjon. Samtidig tenker jeg at tematikken i denne boka er å belyse de ulike ståstedene til barna, og få frem hvor ulike deres "sannheter" er om det som egentlig skjedde. Prisen vi betaler for det valgte fortellergrepet er kanskje at alle situasjoner blir tværet for mye ut, men det fikk meg likevel ikke til å ønske at romanen hadde fulgt det mer tradisjonelle sporet med bare en forteller. Kanskje savnet jeg mest av alt litt mer konflikt og mer temperatur mellom barna og foreldrene. Mer høylytt krangling og mer skittentøysvask, som er elementer i de aller fleste skilsmisser ... I de fleste forhold som går over styr etter mange år, sitter det som regel (minst) en bitter person tilbake, som opplevde å gi mer enn man fikk tilbake. Personene i denne romanen er for høflige og forsiktige med hverandre, og det var derfor mest her jeg savnet noe mer.

Alt i alt opplevde jeg likevel denne romanen som givende å lese. Så får vi heller bære over med at vi kanskje ikke satt tilbake med så mange spørsmål å gruble over denne gangen. Jeg er uansett veldig sikker på at dette er en roman som vil slå godt an hos mange lesere. Lydbokutgaven med tre ulike opplesere fungerte for øvrig svært godt, og kan anbefales!

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Eg hadde store forventningar til denne boka. Likte ideen og debutbøkene hennar. Kvifor henge saman når det er tomt? Men eg blei aldri engasjert nok. Tok meg i å kjede meg. Blei lei. Det blei så mange ord, så mykje eg såg kome før det kom. Det var noko som mangla. Høgdepunkt? Vendepunkt? Det blei for typisk på slutten.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Imponerende skrevet roman om forhold og brudd. Hvordan kan en så ung forfatter skrive så bra ut fra både godt voksne foreldre og deres voksne barns ståsted?
Ut fra personenes beskrivelse, fikk jeg flere aha-opplevelser både om egen opplevelse av mitt forhold til mine barn, og ikke minst en økt forståelse av mine voksne barns forhold til meg.
Helga Flatland har skrevet en bok om en familie full av kjærlighet til hverandre, men også om misforståelser og hvor lett det er å tillegge egne meninger til barn, søsken og foreldre.
Godt språk og nydelig historie, dette ble en favoritt hos meg.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg kan ikke huske hvor lenge jeg har stått i bibliotek-kø for å lese Helga Flatlands roman En moderne familie som ble utgitt i 2017. Nå er den lest, og fortsatt er det mange som står i kø for å lese boken. Etter all omtale og intervjuer med forfatteren hadde jeg forventninger til romanen.

Innfridde den? Njaaa; «så der» som Pippi bruker å si. Den både engasjerte og kjedet meg.

I et intervju som jeg leste i A-magasinet er overskriften: «Hun ville beskrive en moderne familie. Det ble en historie om besteforeldre med helt andre ambisjoner enn å dulle med barnebarna.» Vel; slik oppfattet jeg ikke romanen. Jeg leste den slik at besteforeldrene ikke ønsket å miste kontakten med barnebarna. Tvert om, det var datteren som holdt avstand etter å få servert nyheten om at foreldrene skal skilles. Foreldrenes ambisjoner fikk ikke jeg med meg, annet enn at de var lei hverandre.

I 70 års-dagen til bestefar Sverre, som familien feirer i Italia, smeller bomben: han og bestemor Torill skal skille seg. Det er helt uforståelig for de voksne barna Liv, Ellen og Håkon. Den som tar det tyngst er eldstedatteren Liv; hun går helt i kjelleren. Eksistensgrunnlaget hennes er truet. Vi følger familien i to år fremover, og fortellerstemmene er Liv, Ellen og Håkon.

Engasjerte gjorde romanen fordi jeg ble lei sutringen til Liv. Hun irriterte meg. Greit, kipt at foreldre skiller seg uansett alder. Men sannelig har denne familien mange goder ved at de bor relativt tett og foreldrene stiller opp for barnebarna. Jeg kjedet meg innimellom fordi jeg synes at romanen maler for mye over samme tema. Kanskje det hadde blitt litt mer liv i den om besteforeldrene virkelig hadde slått ut håret.

Men, absolutt interessant tema. Et av TV-programmene som har interessert meg er BBC programmet Escape to the Country. Mange av de som ønsker seg et drømmehus på landet er pensjonister. Det er ikke grenser hva de skal gjøre i sin pensjonistalder. Et nytt liv skal de få. Av og til lurer jeg på om de tror at når de kommer til en viss alder så snur det, de blir yngre og sprekere. Pytt; det er ingen sak å fly opp og ned en bratt trapp når en er 80. Faktisk er det slik at en del av de nybygde boligene rundt der jeg bor er eldre ektepar. Hus med store hager og to etasjer. En plastikkirurg forteller i Moss Avis i dag at han har 80 åringer som har utført en facelift. Her kan det skrives bøker i massevis – det er bare fantasien som setter grenser.

Omtale av min leseopplevelse er kopiert fra dette blogginnlegget. ]1

Godt sagt! (6) Varsle Svar

En moderne familie, Helga Flatland.
Helga er min absolutte favoritt samtidsforfatter. De ble hun etter trilogien om bygdas sorg etter at noen Afghanistanveteraner vendte hjem - andre ikke.
Dette er også en samtidsroman, hvor Helga elegant legger inn markører om både det ene og det andre som preger vår tid. Dramaet i boka er at eldre ektepar velger å gå fra hverandre i en alder av ca 70 år, men boka handler ikke så mye om ekteparet, eller årsak til bruddet. Tvert i mot så er det deres perspektiv som blir dårligst belyst. Helga bruker det samme perspektivgrepet som i trilogien; at hun skifter fortellerstemme. Det synes jeg er et genialt fortellertriks. Her forteller altså deres voksne barn om hvordan de opplever bruddet, og med det mister de deres trygge kjente og kjære institusjon ; barndomshjemmet.
Ramma er borte.
Hva står de igjen med da?
Hvem er de i forhold til sine foreldre, i forhold til sine barn og søsken?

Helga skriver fortsatt veldig bra, men vendepunktene kom litt for seint, var litt for slappe, og det ble litt for mye tyting.
Så totalt sett vil jeg si at boka nok ikke sto til forventningene mine - som var skyhøye.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Her opplever jeg at forfatteren har klart å fange «det moderne mennesket». Tittelen kommer virkelig til sin rett. Med en gang jeg begynte på boka, tenkte jeg tanker som smålig og egoistisk, helt til jeg stoppet opp «og så meg selv i speilet». Denne boka fikk meg virkelig til å reflektere om livet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det er en stund siden jeg leste boka nå, og jeg har vært litt usikker på om jeg skulle skrive en anmeldelse på den. Ikke bare ligger det uendelig mange anmeldelser av den ute allerede, men jeg deler heller ikke den nærmest ensidige positive opplevelsen av den.

Joda, boka går an den, men jeg fant den for det meste masete, sutrete og rett og slett kjedelig. Det var få lyspunkt av interessante biter i den. Og når de endelig kom, gikk de så fort over at de lett kunne bli oversett.

Nei, jeg kan ikke si at jeg falt pladask for boken. Den skuffet meg. Ikke bare karakterene, men også den plutselige slutten. Løsningen, eller innsikten om du vil, kommer så plutselig. Den biten er for raskt, for uvirkelig. Det virker som Flatland ble litt lei av historien og bare ønsket en rask slutt. Da ender man opp med en leser som ikke følger den store andelen av frelste lesere.

Og det er vel helt greit? Man kan ikke skrive en bok som fenger alle. Og denne fenget dessverre ikke meg.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: En moderne familie

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg elsker hvordan Helga Flatland skriver! Oppbyggingen med at man følger tre personer, samme historie, fra deres perspektiver liker jeg veldig godt. Det er god flyt i historien, det er spennende og godt språk. Karakterene er troverdige og historien kjennes realistisk. Eneste å sette fingeren på fra min side er at den skulle gjerne vart lengre. Det tenker jeg ofte om Flatlands bøker. Anbefaler denne!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Ingen svarer, og ingen andre ser ut til å bekymre seg, så jeg bestemmer meg for ikke å tenke mer over det. Prøve å følge Olafs råd om ikke hele tiden å følge med på alle andre, kjenne på andres stemninger, prøve å hold oversikten over hvem som føler hva når, det er ingenting som blir bedre av det, og han har selvsagt rett.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

[...] at en kommentar om en skjorte egentlig er en kommentar om hele min personlighet og alle mine valg.

Godt sagt! (6) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det er tross alt noe styr med disse mennene, sa hun noen dager etter at hun kom hjem.
Etter at man har nådd en viss alder, har man lagt seg til mange vaner, ikke sant, fortsatte hun litt defensivt mens hun ommøblerte bokhylla si etter ny årstid. Og endringsevnen er vel tilsvarende begrenset, sa jeg og lo. Vel, det er så deilig å slippe å endre seg, da, svarte hun. Det er faktisk noe veldig fint i at jeg endelig kan være bare meg, ikke bare kone eller mor hele tiden, uten at du trenger å misforstå, sa hun. Jeg misforstod ikke, skjønte hva hun mente. Ingen familier klarer vel å se hverandre helt tydelig, annet enn gjennom det sløret relasjoner skaper, sa jeg.Og det er ikke noe galt i det, sa mamma, slik må det selvsagt være, men det er ikke dermed sagt at det ikke kan føles befriende å tråkke litt ut, kjenne på hva som faktisk er en selv, helt for seg selv, fortsatte hun. (Uthevet av meg.)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg venter en stund, til jeg er sikker på at hun ikke våkner igjen, så pakker jeg dyna tettere rundt henne, larver henne, som Liv og jeg kalte det da vi var små. Mamma, nå kan du larve, sa vi, og mente hun skulle pakke dyna tett rundt oss på alle kanter, slik at vi lå som i en puppe.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Barn har en helt annen status nå enn for en generasjon siden, i dag er det deres behov som er i fokus hele tiden, de er som små forbrukere med store krav. Og foreldrene står på pinne for å gjøre dem lykkelige i en alder av tre år, livredde for konsekvensene av det minste feiltrinn. Jeg tror ikke jeg en eneste gang reflekterte over om dere var lykkelige som barn, fortsatte mamma - men det ble jo folk av dere også.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

[...] jeg tror ikke det handler om preferanser, det handler om at menn nærmest underbevisst betrakter bøker som er skrevet av damer, som litteratur for damer, mens bøker skrevet av menn, er litteratur, punktum. Og historier skrevet av menn med menn i hovedrollen nyter allmenn interesse, mens historier av kvinner om kvinner kun er interessant for andre kvinner, for de handler bare om kvinnetemaer som følelser og barn og kan ikke tenkes å ha overordnede tematikker - slik mannlige forfattere som skriver om pappaen sin, egentlig skriver om noe mer allmenn-gyldig, sa mamma [...].

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er heldigvis slik at det man husker fra en ferie eller hendelse, er gjennomsnittet av det beste og det siste som skjedde, sa jeg til Olaf i bilen på vei hjem, hadde lest det et sted, husket ikke hvor før Olaf svarte at han var usikker på om Kahnemans teori om minner kunne overføres til en familieferie i Lillesand.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg misforsto ikke, skjønte hva hun mente. Ingen familier klarer vel å se hverandre helt tydelig, annet enn gjennom det sløret relasjonen skaper, sa jeg.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

... at ekteskapet ikke er naturlig, at det å leve sammen med et annet menneske, å forholde seg seksuelt og emosjonelt til ett og samme menneske i over tretti år, heller er naturstridig... I vår tid, når de fleste ikke er fanget i religiøse oppfatninger, og vi både er friskere og lever lenger, er den naturlige konsekvensen at flere skiller seg.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Prinsessen får gave fra bokbransjen H. K. H. prinsesse Ingrid Alexandra fylte 18. år 21.01.22 «Bokbransjen har gått sammen om å gi prinsessen en dannelsesgave. Og hva er vel mer dannende enn en bokpakke? I et videointervju i regi av NRK svarer prinsessen på spørsmål fra andre ungdommer. En av ungdommene spør hva prinsessens nyttårsforsetter er. Prinsessen svarer: Å lese mer bok og være mer aktiv. Bokpakken består av et utvalg av de siste års vinnere av Brageprisen, Kritikerprisen, Bokhandlerprisen, Bokhandelens sakprosapris, Vesaasprisen, Rosettaprisen, Bastianprisen, Uprisen, Årets tegneserie og Arbeiderlitteraturprisen» (bok365.no, 21.01.22)


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Bøker som er i samme gata som "En moderne familie" av Helga Flatland


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Oversikt over leste bøker 2019


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har mål om 30 bøker i 2018


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er liste for romaner og fiction. Lånt på bibliotek.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

skriv bildebeskrivelse her

1. David Grann - "Killers of the Flower Moon: The Osage Murders and the Birth of the FBI"
2. Featuring an inheritance: Janice Hallett - «The Twyford code»
3. Title starting with the letter “G”: Talia Hibbert - «Get A Life, Chloe Brown»
4. Title starting with the letter “H”: Tamsyn Muir - «Harrow the Ninth»
5. Title starting with the letter “I”: Maurene Goo - "I believe in a thing called love"
6. Under 200 pages: Sjón - «The blue fox»
7. A city or country name in the title: Karin Tidbeck - «Amatka»
8. Dystopian Fiction: Stephen King - «The waste lands»
9. A book with a dedication: Shirley Jackson - "The haunting of Hill house"
10. Takes place during the roaring twenties: Agatha Christie - "The murder of Roger Ackroyd"
11. A book about secrets: Ann Cleeves - "A lesson in dying"
12. High Fantasy: Leigh Bardugo - «Shadow and bone»
13. Published posthumously: Jean-Dominique Bauby, «The diving bell and the butterfly» (unntatt i Frankrike)
14. A survival story: Thor Heyerdahl - "Kon-Tiki-ekspedisjonen"
15. Set in Australia: Benjamin Stevenson - «Everyone In My Family Has Killed Someone»
16. Featuring one of the “seven deadly sins”: Taylor Jenkins Reid - "Carrie Soto is back" (pride)
17. By a Caribbean author: Jamaica Kincaid - «Lucy»
18. Set during a war other than WWI or WWII: Guillermo del Toro og Cornelia Funke - "Pan’s labyrinth - the labyrinth of the Faun" (spanske borgerkrigen)
19. Typographic cover: R. F. Kuang - «Babel»
20. A book about siblings: Helga Flatland - «En moderne familie»
21. A second-hand book: Philippa Gregory - «The White Queen» (kjøpt på loppemarked)
22. A body-positive message: Lisa Fipps - «Starfish»
23. An alliterative title: Margarita Montimore - «Oona out of order»
24. Nordic Noir: Jo Nesbø - «Rødstrupe»
25. A fashionable character: Danielle Steele - "Dorothy Must Die"
26. Has an epilogue: C. S. E. Cooney "Saint Death’s Daughter"
27. Newbery Medal Winner: Kate Dicamillo - «Flora & Ulysses»
28. Includes a funeral: Teodora Goss - «The strange case of the alchemist’s daughter»
29. Sends you down a rabbit hole: Neil Gaiman - "The Sandman: Act 2"
30. An author with a same name as you: Jenny Erpenbeck - «The End of Days»
31. Set in a workplace: Rainbow Rowell og Faith Erin Hicks - «Pumpkinheads»
32. Published by Macmillan: Tamsyn Muir- "Nona the Ninth"
33. A banned book: Adam Silvera - «They Both Die At The End»
34. Featuring mythology: Ellie Griffiths - «The Janus stone»
35. A book you meant to read last year: J. K. Rowling - "Harry Potter and the Prisoner of Azkaban"
36. Chapters have cliffhangers: Hervé Le Tellier - "The Anomaly"
37. Written in present tense: Øyvind Hatterud - "Mjøsa rundt med mor"
38. An enemies-to-lovers plot: Chloe Gong - «These Violent Delights»
39. The final book in a series: Fredrik Backman - «Vinnerne»
40. Written by a comedian: Lauren Graham - «Talking As Fast As I Can: From Gilmore Girls to Gilmore Girls and everything in between»
41. A character who is a refugee: Jeff Vandermeer - «Borne»
42. Time in the title: Richard Osman - «Thursday Murder Club»
43. A book “everyone” has read: Emma Cline - «The Girls»
44. A contemporary setting: Bjørn Vatne - "Underliv"
45. First word in the book is “The”: Danielle Paige - «Yellow Brick War»
46. Script font on the spine: Jon Kalman Stefansson - «Sommerlys, og så kommer natten»
47. Set in the city of Dublin: Caimh McDonnell - «A man with one of those faces»
48. A book by Octavia E. Butler: Octavia Butler - «Parable of the Sower»
49. Books on the cover: Sangu Mandanna - «The very secret society of irregular witches»
50. Related to the word “Murder”: Kerstin Ekman - "Hendelser ved vann"
51. A book that doesn’t fit any of the other 51 prompts: Solvej Balle - «Om utregning av romfang 1»
52. Published in 2023: Leigh Bardugo - «Hell Bent»

Mini-utfordringer (kan bruke bøker fra hovedutfordring):
February 2023 Mini-Challenge:
1. Set in either winter or spring (depending on what the groundhog says!): Benjamin Stevenson - “Everyone In My Family Had Killed Someone”
2. A shadow on the cover: Adam Silveira - «They both die at the end» (Audible-versjonen)
3. A time loop: Solvej Balle - «Om utregning av romfang 1»

October mini-challenge:
1. «It was a dark and stormy night»: Shirley Jackson - «The haunting of Hill house»
2. Steampunk
3. Includes a funeral scene: Teodora Goss - «The strange case of the alchemist’s daughter»


Godt sagt! (0) Varsle Svar

skriv bildebeskrivelse her

A book you meant to read in 2022: Ellie Griffiths - «The Janus Stone»
A book you bought from an independent bookstore: Richard Osman - "Thursday Murder Club" (eier to ex., ett kjøpt på loppemarked)
A book about a vacation: Bjørn Hatterud - «Mjøsa rundt med mor«
A book by a first-time author: Margarita Montimore - «Oona out of order»
A book with mythical creatures: Jeff Vandermeer - "Borne"
A book about a forbidden romance: Chloe Gong - "These Violent Delights"
A book with "Girl" in the title: Emma Cline «The Girls»
A celebrity memoir: Thor Heyerdal - «Kon-Tiki-ekspedisjonen»
A book with a color in the title: Sjón - "The blue fox"
A romance with a fat lead: Talia Hibbert - «Get A Life, Chloe Brown»
A book about or set in Hollywood: Lauren Graham - «Talking As Fast As I Can: From Gilmore Girls to Gilmore Girls and Everything in Between»
A book published in spring 2023: Bjørn Hatterud - «Blokka på Bjerke»
A book published the year you were born: Stephen King - «The wastelands» (først utgitt 1991)
A modern retelling of a classic: Danielle Paige - «Dorothy Must Die»
A book with a song lyric as its title: Maurene Goo - «I believe in a thing called love»
A book where the main character's name is in the title: Kate DiCamillo - "Flora & Ulysses"
A book with a love triangle: Herve Le Tellier - «The Anomaly»
A book that's been banned or challenged in any state in 2022: Octavia Butler - "Parable of the Sower" (banned in Texas)
A book that fulfills your favorite prompt from a past challenge: Tamsyn Muir - "Harrow the Ninth" (written in second person)
A book becoming a TV series or movie in 2023: David Grann - "Killers of the Flower Moon: The Osage Murders and the Birth of the FBI"
A book set in the decade you were born: J. K. Rowling and Jim Kay - «Harry Potter and the Prisoner of Azkaban»
A book with a queer lead: Karin Tidbeck - «Amatka»
A book with a Map: Leigh Bardugo - "Shadow and bone"
A book with a rabbit on the cover: Leigh Bardugo - «Hell Bent»
A book with just text on the cover: Kersti Ekman - «Hendelser ved vann»
The shortest book (by pages) on your TBR list: Jamaica Kincaid - "Lucy"
A #BookTok recommendation: R. F. Kuang - «Babel»
A book you bought secondhand: Jo Nesbø - «Rødstrupe»
A book your friend recommended: Teodora Goss - «The strange case of the alchemist’s daughter»
A book that's on a celebrity book-club list: Richard Osman - «The Thursday Murder Club» (fra BBCs «Between the covers»-bokklubbliste
A book about a family: Benjamin Stevenson - «Everyone in my Family has Killed someone»
A book that comes out in the second half of 2023: Britney Spears - «Min egen stemme»
A book about an athlete/sport: Taylor Jenkins Reid - "Carrie Soto Is Back"
A historical-fiction book: Philippa Gregory - «The White Queen»
A book about divorce: Helga Flatland - «En moderne familie»
A book you think your best friend would like: Caimh McDonnell - «A man with one of those faces»
A book you should have read in high school: Louisa May Alcott - «Little Women»
A book you read more than 10 years ago: Klaus Hagerup - «Kaninene synger i mørket»
A book you wish you could read for the first time again: Agatha Christie - "The murder of Roger Ackroyd"
A book by an author with the same initials as you: Jean-Dominique Bauby, «The diving bell and the butterfly»

Advanced
A book written during NaNoWriMo: C. S. E Cooney - «Saint Death's Daughter»
A book based on a popular movie: Guillermo del Toro og Cornelia Funke - «Pan’s labyrint»
A book that takes place entirely in one day: Adam Silveira - «They both die at the end»
A book that was self-published: Solvej Balle - «Om utregning av romfang 1»
A book that started out as fan fiction: Danielle Steelse - "Yellow brick war"
A book with a pet character: Sangu Mandanna - "The very secret society of irregular witches"
A book about a holiday that's not Christmas: Rainbow Rowell - «Pumpkinheads»
A book that features two languages: Jenny Erpenbeck - «The End of Days»
The longest book (by pages) on your TBR list:
A book with alliteration in the title: Tamsyn Muir - «Nona the Ninth»


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Uthevet tekst


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Lest i 2017


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Et liv forbi" av Helga Flatland
  • "Egne barn - roman" av Trude Marstein
  • "Pust for meg - roman" av Cecilie Enger
  • "Etterklang - roman" av Helga Flatland
  • "Talte dager - roman" av Heidi Linde
  • "Kirurgen - roman" av Ida Hegazi Høyer
  • "Alle elsket moren din - roman" av Toril Brekke
  • "Ut av det blå - roman" av Kristin Valla
  • "Team Tuva - roman" av Marit Eikemo
  • "Det hvite badehuset" av Thorvald Steen
  • "Tre vegar til havet - roman" av Brit Bildøen
  • "Vingebelastning" av Helga Flatland
Alle bokanbefalinger for dette verket