Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
"Av måneskinn gror det ingenting" (1947) er historien om en ung kvinnes forhold til en gift mann, om hennes lengsel etter kjærlighet og ømhet. Hun blir gravid, men i stedet for å la seg fornedre, vokser hun som menneske og gjør opprør mot umenneskeligheten i samfunnet.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788203193361
EAN 9788203193361
Serie Must
Språk Bokmål
Sider 206
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er uten tvil en av de beste bøkene jeg har lest. Torborg skriver helt fantastisk. Det et språk så rikt og levende, og hun setter ord på stemninger som nesten er umulig å sette ord på. Smerten, fortvilelsen og håpløsheten til jenta er til å ta og føle på. For meg er dette skrivekunst av ypperste klasse. Hun må ha visst mye om menneskesinnet for å klare å skrive slikt.
Denne er vanskelig å omtale, og det er den fordi den var vanskelig å lese og samtidig umulig ikke å la seg røre av for hele boka er som en lang emosjonell monolog med små avbrudd av bokas andre karakter, mannen. Mannen treffer bokas hovedperson en kveld, hun blir med ham hjem og der, i løpet av natta, forteller hun sin fortelling. Og det er en fortelling om veldig mye, om fattigdom, livet i en liten bygd, om kjønnsroller og diskriminering, om graviditet og abort, om forbudt kjærlighet og uønsket kjærlighet og om livet på sitt værste og til tider, men veldig sjelden, beste.
Boka er fra 1940-50-tallet en gang og temaene er nok ikke fullt så dagsaktuelle lenger, heldigvis! Likevel er det mye gjenkjennelig her hva angår å være menneske, å savne, lengte, behøve kjærlighet og samtidig være redd for å være sårbar.
Fortellingen er vond, og grusom til tider. Samtidig er boka rett og slett vakker og dette er en bok jeg føyer inn på "skal lese flere ganger"-lista, for det er så mange fine og kloke setninger her. Det er en kort bok, og jeg må si heldigvis til det, for ja, dette er til tider ordkunst og det treffer, men samtidig er det begrenset hvor lenge en kan lese en slik monologaktig bok uten å falle av, særlig når det er mye "tankekjør" og "rot" (hermetegn fordi jeg ikke finner rett ord, og fordi jeg skjønner at dette er bevisste virkemidler fra forfatterens siden og de fungerer godt!). Jeg vil si at boka er ganske perfekt i sin lengde, ikke er ord for mye, eller for lite.
Kort oppsummert: en skikkelig perle av en bok som fortjener å leses av flere! Nydelig språk, rørende historie, viktige tema (selv om de ikke lenger er like aktuelle , eller kanskje nettopp derfor, fordi vi bok trenger å minnes på at det vi tar for gitt ikke egentlig er gitt!)
Samfunnskritikken i denne boka kan være utdatert. Hvor mange forfattere har vel ikke tatt oppgjør med småbyens og bygdas sneversyn og fordommer? Likevel er det en svært engasjerende og åpenhjertig bok om en svært ung kvinnes komplekse forhold til kjærlighet og seksualitet. Et originalt trekk ved denne boka er at den har to "jeg"-stemmer, først og fremst en kvinnelig, men også en beskjeden, ikke-dømmende mannlig lytter.
En kvinne møter en ukjent mann på togstasjonen. Hun blir med ham hjem - for å prate. Hun må tømme seg, og det er kanskje lettere å tømme seg til en fremmed?
Gjennom kvelden og natten forteller hun om forholdet hun har hatt til en tidligere lærer - da hun selv var elev.
Etiske tema som abort og kvinners synd og manglende rettigheter for noen tiår siden, kommer godt fram.
Les og bli engasjert!
Tenk deg en hekk. En lang rad med trær plantet ved siden av hverandre, av alle tresortene vi kjenner her hjemme, gran og furu og older og bjerk og alle de andre. Om hverandre. Men alle, alle sammen beskåret og beklipt aldeles ens, så de danner en sammenhengende flate bortover. Så blir det plutselig plantet et tre som ingen kjenner, en sort som ikke pleier vokse på de kantene. Og hagesaksen biter ikke plutselig, det treet der er ikke til å skjære samme fasong på som alle de andre i hekken. Så gir de seg til å file og hakke for å få treet ens. De ødelegger barken og ødelegger margen, men maken til de andre blir det ikke.
En menneskesjel er en ting, som bare har betydning for den som selv har en sjel. En stor del av menneskeheten har ingen. Og de som har en, tar seg vel i vare for å utlevere den. Det er derfor opplevelsen er så voldsom, når en ved et førstegangs møte kjenner berøringen av det man kaller et menneskes sjel.
Samfunnet er en domstol hvor alle er dommere og anklagere, og få er forsvarere.
Det er slikt som folk går alene med. Og som dikterne ikke skriver om. Dikterne skriver helst om slikt som er vakkert. Selv sorgen og tragedien gjør de vakker. Dikterne! – munnen gjorde en umerkelig grimase. Dikterne – de er sannhetens forvaltere. De forteller ofte sannheten – en del av sannheten. Resten tier de med, for ellers var det ingen som ville kjøpe diktverkene deres. Men det de fortier, det blir løgnen i den sannheten de forteller.
For vi vet jo ikke av noen annen Gud enn naturlovene, enn livet. Og vi krenker livet selv. Verden er blitt bygd skjevt, med noe slags innretning som gjør en mengde mennesker til jagete dyr i tilværelsen og et fåtall som har det svimlende godt og ikke kan skjønne at ikke alle de andre er glade for det og gjerne lot seg piske til døde for det. Og selve dette er vold mot livet synes jeg. Det er ikke naturens mening at det skal være slik. For naturen har nok til alle.
Han sa, her henter de fattige sin rikdom, her henter de svake sin styrke. Hit går den redde og finner håp. Og må en ikke bøye sitt hode for en makt som kan gi menneskene en rikdom som ikke fins og en styrke som svekker dem i samholdet og et håp som fratar dem alt håp for dette liv?
Det fins ikke noe så dødt og så stille som et dødt menneske.
Noen kan snakke om kunst og litteratur eller fortelle en interessant anekdote som en hører på, men som ikke kommer lenger enn til hjernen, til bevisstheten. Men det kan også gjøres slik at det som blir sagt smyger seg inn gjennom huden på en og lar en oppleve noe med sitt eget innerste.
Jeg ønsket intet heller enn å gjøre bekjentskap med denne fantastiske djevelen. Men jeg svarte ja på konfirmasjonsdagen, på å sky ham. Det gjorde alle sammen. Og alle sammen løy. Det er den første offisielle løgnen vi gjør oss skyldige i. Etter gammel skikk kommer vi ikke inn i de voksnes rekker, uten at vi først har løyet foran alteret. Det er innvielsen. Samfunnet forlanger denne løgnen av oss over altervinen. Er det ikke fantastisk?
Vi lengter etter solen, men føler oss sikrest i måneskinn
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Noen titler griper fast i meg, gir ikke slipp. Dette er titler som lever sitt eget liv, nærmest fristillet fra boken som bærer dens navn. De er diktverk i seg selv - og skaper sine egne bilder.
Her var det vanskelig å begrense seg; mange sterke titler meldte seg på. Listen er klart subjektiv, avspeiler mine preferanser.
Venter spent på forslag og synespunkter fra dere! Noen jeg har glemt? Noen som ikke skulle ha vært her?
NB - det er tittelen, ikke boken, som har gjort seg fortjent til en plass på denne listen.
Her har jeg et problem, skal jeg kommentere bøkene eller titlene? Hva mener dere?
Favorittbøker kjøpt for 5 og 10 kroner stykket hos bruktforhandleren :)
Det trenger ikke være dyrt å være bokelsker :)
Dette er noen av de klassikerene som jeg har lest og som jeg gjerne anbefaler.
De er uforglemmelige, til ettertanke og rett og slett bare veldig gode : )
Jeg har fått tak i Torborg Nedreaas' bøker til halv pris av en allerede lav pris.
Jeg har fått tak i Torborg Nedreaas' bøker til halv pris av en allerede lav pris.
Lager en liste over bøker jeg ønsker å lese, mange av dem faktisk basert på omtaler her på bokelskere.no.
Mest som en huskeliste for meg selv.
Lista er i stadig endring, noen bøker blir lest ferdig, og nye ønsker kommer til.
Mange forfattere som for meg vil bli nye bekjentskaper.
Uprioritert rekkefølge.
Jeg har vasket og ryddet blant bøkene mine og har sitte og lest titler. Utrolig mange fine :) Her er noen favoritter fra bøkene mine.
Lista viser de siste bøkene i spalta «Klok på bok» i ukeavisa «Dag og tid». Ansvarlig «Medikus Libri» sier dette i utgaven for 26. januar: «For boklækjaren er livet enkelt, eg er her for å få folk til å lese bøker. Gode bøker. Gjerne bøker du ikkje ville lese, om det ikkje var for Klok på bok.»
Fem bøker som jeg hadde tildels store forventninger til, men som dessverre ikke ble innfridd. Mulig jeg gir dem en ny sjanse senere...