Bokelskere.no

Takk for tipset. Har notert med boka :-)

Har blanda følelser om denne boka. Den er veldig spennende, men samtidig opplevde jeg den som litt for treig.

Charlie, hvedpersonen i boka, bruker arven sin på en Adam-robot (en av et titalls menneske-roboter). Sammen med naboen sin, Miranda, designer de personligheten hans. Skal ikke si så mye mer for ikke å røpe noe. Dette foregår på et alternativt 1980-tall i England, hvor Falklandskrigen og Margareth Thatcher inngår i handlingen. Også Alan Turing er med i boka. Dette syntes jeg virker interessant og det var det på sett og vis også. Men for meg ble det noe litt tut-og-kjør over oppsettet da boka veksler mellom å fortelle historien til Charlie, og mer reflektive tanker og blikk på politikk og teknologisk utvikling. Vanskelig å forklare hva jeg mener her... Overgangene mellom disse to ulike "fokusområdene" ble så brå og jeg følte det liksom avbrøt handlingen når det her og der dukka opp fem-seks sider om England, politikk og teknologi. Skulle sett at alt dette på en aller annen måte ble vevd inn i historien på en bedre måte slik at det ikke ble like flatt og belærende.
Samtidig er det vågalt og kult at forfatteren har brukt ekte hendelser og personer og endre litt på utfallet. Alt i alt en god leseopplevelse, dog litt for tregt.hadde jeg hatt større interesse for britisk politikk på 80-tallet og mer kunnskap om Alan Turing og teknologien hav var med å utvikle, ville jeg nok likte boka mye bedre. Så er du der, bør du absolutt lese denne

Samme mål som i fjor, å lese 52 bøker.

R

Har lest ALT av Murakami, utenom «hva jeg snakker om når jeg snakker om løping», og er STORFAN! Så ja, en slik tråd/gruppe er jeg definitivt med på.

Er veldig begeistret for hvordan historiene han forteller er så unike, samtidig som de har flere elementer som går igjen i alle bøkene (brønner, snakkende katter, månen, sære tenåringsjenter, menn i tredveårene som hovedperson, osv). Liker også måten han bruker den unike fantasien sin på og klarer å kombinere det hele med både humor, spenning og sterke følelser.

Så bra at du skrev akkurat dette akkurat nå, for jeg var mettopp ferdig med en bok og slet med å velge meg en ny bok. Da ble det denne og den passet perfekt til humøret! Det finnes tre bøker til om Walsh-familien, btw :-)

Og, siden du likte denne vil jeg anbefale The Last Anniversary av Liane Moriarty, som jeg nylig leste! Veldig fine og likandes karakterer der også. Likte den godt!

Det var det eg også, omsider, havna på! Gjekk heller laus på Folk med angst av Fredrik Backman. Og den storkoste eg med med! No har eg starta på Dei sju dørene av Agnes Ravatn, og denne er også bra! Endeleg er lesegleda tilbake :-)

Starta for nokre dagar sidan på Barnehjembetyrerens sønn, av Adam Johnson. Ei bok som har fått utruleg god kritikk, stort sett over alt. Eg sliter derimot med å la meg rive med og no, Etter 150 sider , sitter eg her på morgenen og kvir meg til å lese...ergo sitter eg heller her med iPaden...! Har sjeldan brukt så lang tid på 150 sider ...får meg ikkje heilt til å gje opp heller , mykje pga at boka er så godt omtala. Og fordi eg allereie har via boka ganske mykje tid no... luksusproblem(?)

Sp i helga skal eg enten lese meg gjennom denne boka eller gje ho opp. Nokre innspel? Andre her som har lese denne boka?

Elles skal helga brukast på familiebesøk, klatring, tur og Nintendo! Helga si det

Murakami har en tendens til å skrive mye lengre enn strengt tatt «nødvendig». Noen ganger fungerer det, andre ganger er jeg enig i at det ville blitt bedre ved å kutte ned noe. Det stemmer for så vidt godt med de av bøkene hans jeg liker best - de er nemlig begge to blant hans tynneste :-)

Eg har gått laus på Where The Crawdads Sing. Ei bok som har teke Amerika med storm. Tok meg litt tid før eg blei fenga , men no når eg er kome inn i handlinga er eg ganske oppslukt. Opplever dette som ein spanande kombinasjon av krim, oppvekst roman og naturskildring (+ein god del interessant info om ymse dyr og innsekt).
På lydbok lytter eg til The Seven Housbands of Evelyn Hugo og storkoser meg med denne. Spennende plott og dyktige innlesarar.
Elles fortsetter min nye, kjære Nintendo Switch å være ein seriøs konkurrent når det gjelder å disponere fritida.
God helg!!!

Det er nok mange som er uenige med meg, altså ... men helt ærlig syntes jeg den var fryktelig kjedelig

Forrige helg las eg "thrilleren" The Woman in the Window - hermeteikn fordi jo var alt anna enn "thrilling". SNORK. Skikkeleg nedtur. Ta nokre kjente element (utilreknelige karakterar, psykiske diagnoser, traumer, ...) frå ymse nye thrillere og smelt saman i ei gryte og vipps: ein heilt ny thrillar, som er nesten lik noko du har lese før, men ikkje heilt. Mix av The Girl on the Train og Ruth Wares Woman in Cabin 10 osv... Blæ!!! (Eg kasta boka i søppelet etterpå - det gjer eg så og seie aldri...)

Etterpå las eg Safranhuset, heilt ok. Og så "Bad Monkeys" - ein slags sci-fi thriller som starter dritbra men som dessverre ikkje held inn i mål. dei siste femti sidene øydela alt for meg. No ville eg ha ei forfattar eg kjente til og visste kva eg fekk - og sidan eg er i humør for noko morosamt og underhaldande gjekk eg laus på Nine Perfect Strangers av Liane Moriarty. Har god erfaring med hennar skrivestil og humor og har likt det meste eg har lese av henne. Av og til blir det litt langdrygt, men som sagt veit eg liksom litt kva eg har i vente med henne og dette passa perfekt for humøret :-)

Elles i helga venter ein lang fjelltur på sundag - satser på ein 3-4 timars marsj og ute-lunsj i skauen med primus og kaffi. I dag blir det ein roleg dag heime - eg har nemleg fått Nintendo Switch av min kjære sambuar... og er ganske så hekta. Dermed har det blitt litt mindre lesing enn til vanleg. Barnlige gleder altså, dei skal man ikkje oversjå potensialet i :-)

Liane Moriarty er ei av dei få "feel-good" forfattarne eg har sansen for. Den gode typen "guilty pleasure" - perfekt når ein berre vil bli underhaldt. Og - eg blir ikkje skuffa heller, eg veit liksom litt kva eg har i vente :-)

Eg har lese så sinnssjukt mykje bra den siste tia - mellom anna Mnem av Simon Stranger - at det meste elles blir litt platt samenlikna ... så å finne ny bok å bli betatt av er ikkje enkelt og dei siste få bøkene eg har lese har vore sånn heilt ok... men ikkje noko eg kjem til å Hugse. Denne veka las eg bla Safranhuset, som mange liker. Heilt ok. Men ikkje noko meir. Klarte ikkje engasjere meg skikkeleg. Så ... eg kjenner eg er i humør for noko enkelt og lite krevande, men med meir "driv" enn Sfranhuset. Så eg har gått laus på "The Woman in the Window" - noko eg sjølv anser som ein "guilty pleause" innen psykologisk thriller-sjangeren. Ei bok med fortellerstemme ein ikkje kan stole heilt på, ei bok med litt for mange "twister" og tilfeldigheiter. .. men perfekt underhaldning slik humøret mitt er no!

Ellers er det FOR VARMT!!!!! Eg trivs ikkje så godt i varmen, orkar ikkje sitte ute å lese ... blir dårleg i hovudet :-( Men - planen er å dra å bade, være mest mogleg utandørs i dag med piknikk, bading, og lesing mellom plasketurane! Og så blir det sannsynlegvis meir lesing i kveld - for varmt til at eg trur vi orkar sitte på tv-rommet å sjå film... :-P Har varmepumpe nede som vi har på kjøling - men dessverre er soverom og tv-rom oppe og der er det badsstu

Eg og har nr to liggande så mulig det blir eit forsøk til her og. Eg irtiterer meg derimot meir over Julia og kor hjelpeslaus ho framstår

Vanvittig tynn historie. Kunne vært litt spennende, noen av ideene er gode(kattelyden, granhekken etc), men...........

Tja... Eg forventa meir av denne boka, mykje grunna positiv omtale,prisar og høge terningkast. Heilt ok krim som aldri fenga. Sjølve historia er interessant nok, men eg blei aldri engasjert. Trur det skyldes at eg ikkje blei godt nok kjent med karakterane, dei blei liksom annonyme pappfigurar som eg ikkje kom under huden på. Eg syntest også at språket trekker litt ned - det er egentlig godt skrive, men litt for ofte er det overtydelig, gjentakande... Vi som lesarar blir fora med teskje. Ting som kunne blitt sagt enkelt med ein setning får ofte eit heilt avsnitt.

På syttitalet forsvinn ein gutunge brått og uventa og blir aldri funnen. Tjue år seinare mottar morfaren ein pakke i posten med ein sandal, kliss lik den guten hadde på seg. Kvifor no? Kven har sendt sandalen til han?Han kontakter dottera si og dei to forsøker å løyse den gamle forsvinningssaka.Som sagt likte eg sjølve utgangspunktet for historia, men klarte altså ikkje å engasjere meg og kjenne på spenninga som ein forventer å kjenne på når ein leser ein thriller.

Jeg leste nettopp denne selv nå, og er heller ikke veldig begeistret, syntes imidlertid at historien var relativt spennende, men at språket drar ned - overforklarende og gjentakende. Historien likte jeg, men dessverre blir den fortalt uten at det egentlig lykkes i å bygge opp spenning. For min delt ror jeg det handler mye om at jeg ikke helt klarte å «bry meg om» karakterene, kom liksom ikke innpå dem nok til at de ble viktige. Litt skuffende, forventa mer av denne boka med femmere og seksere smurt utover forsiden. Er usikker nå på om jeg skal leste dwen neste i serien eller ei ... skal du?

Denne uka leste jeg to bøker - hvorav den ene virkelig falt i smak: Herr Fikrys litterære liv! Ble vanskelig å finne en ny bok etterpå, men så kom jeg tilfeldigvis over Johan Theorin i bokhylla vår - 2-3 krimbøker jeg ikke har lest. Så i morges fikk jeg så vidt starta på de første femti sidene av "Skumringstimen". Kjente at krim passet meg veldig fint nå :-)

Jeg nyter ellers en alene-hjemme helg mens gubben er på guttetur. Huset er nyvaska, sengetøyet bytta, klesvasken hengt opp ... så jeg skal ingenting annet enn ut å gå meg en gooood og lang tur med lydbok (hvilken har jeg enda til gode å bestemme meg for!) og så får vi se hva helga bringer - om jeg holder meg inne med boka mi og nyter "ensomheten" eller om jeg får lyst til å strekke på de sosiale antennene. Må ærlig innrømme at 2-3 dager helt alene egentlig bare er ganske digg... :-P Er muligens sær og introvert, og har med tiden lært meg å bare akspetere det =)

Little fires everywhere las eg i fjor, og hugsar ho godt! Den boka var betre enn eg først trudde for no, eit år seinare, hugsar eg alt veldig godt og tenker fortsatt på den boka som ei av fjorårets positive overraskingar

Eg las nettopp også Fuglane av Vestas, og tenker at eg vil lese meir av han. Likte fortellinga veldig godt! Korleis er Vindane mtp språk? Eg las ein gamal utgåve av Fuglane og språket var tidvis såpass gamalt og fjernt at eg trengte hjelp frå Google... heil OK å slå opp ord i blande, men det avbryter liksom litt av leseflyten