I sommer har jeg gjort to store oppdagelser - når det gjelder bøker, altså. For det ene har jeg oppdaget Halldór Kiljan Laxness. Stor forfatter hvis bøker jeg ikke hadde snust på en gang, tidligere - nå har jeg lest flere Laxness-bøker, og har mer på vent. Hurra for Laxness - og hurra for at jeg omsider fikk øynene opp for ham.
Men denne tråden startet jeg for å reklamere for sommeren 2010's andre store "funn": Johan Bojer. (Bojer, ikke Borgen - begge med Johan til fornavn, så det er fort gjort å blande dem sammen!) Også Bojers forfatterskap har vært totalt ukjent terreng for meg frem til i sommer - men nå er jeg svoren tilhenger, Bojer skriver fantastisk!
Jeg har laget en liste der jeg så smått har begynt å notere mine erfaringer med Bojers bøker så langt - i håp om å vekke nysgjerrighet hos flest mulig, legger jeg inn en lenke til Bojer-listen min her.
Bojer er SÅ bra - hvordan i all verden kunne det skje at han (tilsynelatende) har gått nærmest i glemmeboka?
Ved et tilfelle kom jeg i juli 2010 over en pocket-utgave av Den siste viking i en brukthandel i Brevik. Til kun kr. 20,-. Jeg skjønte at nå kunne jeg ikke gå utenom lenger: det var på tide å skaffe seg denne klassikeren. Noen dager senere kom boken frem fra feriesekken. Jeg ventet meg en tung leseøkt - så feil kan man ta! Boken var glitrende, og ble lest nærmest i ett jafs. Så startet jakten på flere bøker av Johan Bojer...
Dette er listen over de bøkene av Bojer som jeg har fått tak i så langt. Jeg er nå blitt en svoren fan av denne forfatteren; Bojer skriver drivende godt, tidvis også morsomt, og han har et blikk for menneskenaturens styrker og svakheter som gjør at historiene han forteller angår nåtidens lesere, selv om levekårene han skildrer står oss fjernt. Jeg ønsker meg en Bojer Revival!!!
Da skal jeg skrive meg det bak øret, jeg liker generelt novelle-sjangeren, så det blir et bra sted å starte - takk skal du ha! Det er så utrolig flott å oppdage ny lektyre på denne måten!
:-D
Aldri lest noe av Rønnaug Kleiva, men med dette sitatet er jeg solgt: "Ikkje for varmt, ikke for kaldt" sporenstreks opp på ønskelisten!
;-P
En kommandør Juell fra Norge, i mine yngre dager oppsynssjef på Lofoten, kom her ned, og en kveld klaget han over at han led så av engledelirium.
"Av hva?" spør jeg.
"Av engledelirium. Jeg ser engler over alt. På reisen nedover har jeg stanset i en mengde byer og travet i galleriene, og over alt har malerne fylt veggene med engler. Verst er Rubens. Hans himmelbarn har bollekinner og små bakdeler, så fete og smilende at en får lyst til å gi dem et klask, og ikke før er jeg i seng og prøver å få en blund, så begynner de å fly hit og dit over hodet mitt. De summer som en myggesverm, de setter seg på nesa, jeg slår etter dem og banner, men hva hjelper det, kvitt dem blir jeg ikke og sove får jeg ikke. Det må da kalles et delirium."
... Og så kom jeg på at jeg nok blandet kortene litt: varetrekk er vel sånt beskyttende ekstra-hylster som man kan ha utenpå møbler, puter og så videre for å spare møblene/putene/etc. for flekker og slitasje....
På BØKENE hadde vi imidlertid vareBIND! Jeg måtte google for å være på den sikre siden nå (flaut å bomme to ganger på samme punkt), og det åpenbarte at også Prøysen kalte det varebind, sitat "I bakvendtland":
Når tannlegen skal komme synes barna det er gøy
For han plomberer tennene med knekk og sukkertøy
I hjemmelekse skal de bare synge tralala
Og varebind på bøkene får ingen lov å ha
Beklager villedingen - jeg burde selvfølgelig ha googlet før første innlegg: bedre føre var enn etter snar....
Det du sier om Chanel høres jo sannsynlig ut - hun var visst en fornuftig dame på mange måter, om ikke politisk sett... Lord Raglan var ganske riktig opphavet til raglan-ermet, ja - før han kriget på Krim-halvøya, mistet han en arm i slaget ved Waterloo, og da ble det naturligvis vanskeligere å få på seg klærne. Så dermed ble det raglan-ermer på ham, og en ny term for oss alle.... (Og dermed har i alle fall jeg lært litt mer i dag - takk til wikipedia, og takk til Lillevi som stilte spørsmålet som jeg måtte forfølge i alle fall et stykke på vei...) :-)
Ja, dette er en bok vel verdt å lese, om man er interesset i europeisk kulturhistorie. Og jeg slutter meg til lovprisingen av Thorleif Dahls kulturbibliotek! Da jeg studerte spansk, lærte jeg at Lazarillo de Tormes er tidenes første pikaresk-roman - men jeg hadde nok aldri fått lest den om ikke Thorleif Dahls hadde gitt den ut på norsk...
:-)
Nei, ordet "tablå" er vel ikke utrydningstruet i sin "egentlige" betydning. Men som "kraftuttrykk" er vel TABLÅ! lite benyttet i våre dager? Jeg har bare sett det brukt slik i "førkrigsbøker"; jeg har ikke noen av de bøkene for hånden, så jeg kan ikke bringe et nøyaktig sitat. Men det ble brukt i sammenhenger der det hadde oppstått et kaos, et virvar, en pinlig situasjon - og den som etterpå beskrev denne situasjonen (for leseren), kunne så benytte eksklamasjonen tablå! for å poengtere det "ekstraordinære" ved situasjonen. (Ikke en veldig god beskrivelse, men jeg gjorde så godt jeg kunne...) :-)
Ja - men har dere ikke hatt varetrekk på skolebøkene deres, da folkens? Det hadde vi - helt siden jeg begynte i første klasse på Østlandet i 1972... Det gjaldt jo å ta vare på bøkene, ikke sant - de skulle jo tross alt brukes av årskull etter årskull etter årskull...
Pussig nok var det vel aldri snakk om "yrkesmenn", nei....
Nei - en eller annen adelig engelskmann, vel? Skal vi se... - ja, akkurat, i alle fall ble plagget oppkalt etter den syvende jarlen av Cardigan). Også Lord Raglan var en størrelse i Krim-krigen, forresten... :-)
Alle de russerne dere vet... (jeg har lest noen få, men det monner så lite...)
Også over fjellet til Krabvåg hadde nysola nådd.
I to dager hadde den ligget der, og nå gled den lenger og lenger nedover liene. Snart strøk den bjerkesnar, som stakk fram av snøen, snart samlet den seg i sterk glød på de bratte bergveggene over kløftene, hvor mørket tryktes sammen, og så spredte den seg lysende, glitrende, alltid vekslende over hvite, skogbare bakker.
Men helt ned til Krabvåg ville den først nå i morgen. Og folkene gjorde seg rede til å ta imot den. Lefser ble smurt, fattigmannsbakkels og goro stod nybakt på kjøkkenbenken, og ute i torvsvala ble einer hakket til å strø over de hvitskurte gulvene. Festlig må det være i huset når nysola kommer inn -.
Nok en bok å lete etter, skjønner jeg - for nå fikk jeg veldig lyst til å lese denne! Etter å ha lest RandiAs innlegg, skjønner jeg at "Emile Ajar" er pseudonymet til Romain Gary - som jeg aldri har lest noe som helst av, men jeg har da fått påvist huset han vokste opp i under en guidet tur i Vilnius. Så jeg har vært oppmerksom noen år på at her var nok en forfatter jeg visste altfor lite om... "Med livet foran seg" er nå ført opp på min ønskeliste, takk Rose-Marie og RandiA!
Jeg har nå lest fire Bojer-bøker - og i tillegg fått tak i hans to erindringsbøker "Læregutt" og "Svenn". Sommeren 2010 går over i historien som "Bojer-sommeren" for mitt vedkommende... I tillegg til Den siste viking anbefaler jeg spesielt også Troens Magt! (Og så har jeg store forventninger til erindringsbøkene, naturligvis.)
Ja visst - min mors sett var nok fra 1960-tallet, og kom altså til heder og verdighet igjen et par tiår senere, da jeg trakk det frem fra skapet. :-)
...og så kan man ha et cardigan-sett; da hører det med til jakken en kortermet genser (eller jumper...) med rund hals, i samme farge og materiale som jakken. (Cardigan-settene var forresten på moten sånn rundt 1980, da kunne jeg hente frem min mors cardigan-sett fra forrige gang de var moderne, husker jeg...)