Bokelskere.no

Ja - ikke sant? Nå har jeg sansen for flere av titlene på din liste, men for det ene var ikke de der lenger, og for det andre så har jeg flere av dem fra før av. "Harens år" og "De hengte revenes skog" er for eksempel blant de beste av bøkene til Paasilinna, synes jeg: der har du noe å glede deg til! Godt å ha noe å tære på nå når det uunngåelig blir kaldere og mørkere ute for en stund...

Lakris! I betydningen "tiltrekkende ungjente". (Men jeg ønsker ikke akkurat den betydningen tilbake, altså!)

Det er akkurat slik jeg også opplevde det: jeg så ham for meg, ham og ranselen hans... Det fikk meg til å tenke på et helt annet dikt om en skolegutt, som står i en-eller-annen diktantologi jeg har stående et-eller-annet-sted - jeg klarte i alle fall å huske nok til å søke opp diktet jeg tenker på på nettet, og har på følelsen at du også kan ha sansen for dét... Værsågod:

Chocolate Cake av Michael Rosen

:-D

Det skal du slett ikke stole på! Jeg er for eksempel veldig svak for lettvektere fra rundt annen verdenskrig... sånne som er spekket med sjargong, dansemoro, cocktails og backfisher. OverHODET ikke solide saker, er jeg redd. Men veldig morsomme!

Men Stien kan jeg stå inne for; "hverdagsskjebner" som skildres nært og velformulert - og godt observert. I alle fall den ene boken jeg har lest så langt - men hun går jo for å være en av de beste nålevende, norske novellistene, gjør hun ikke det da? (Og jeg må innrømme at selv om jeg ikke har en eneste liten rottrevl i nordnorsk jord, så sev nordnorske ord og vendinger inn og ut av språksentret oppe i toppetasjen på meg da jeg holdt på med "Sånt som skjer" - levende språk mellom de to permene, med andre ord!) :-)

Vel - da var vi kanskje der samtidig? Jeg har lagt inn de nyinnkjøpte i boksamlingen her inne, så da tenkte jeg raskeste måten å fortelle hva jeg endte opp med, ville være å lage en liste. Da jeg var begynt på listen, syntes jeg selv den var litt sær, så jeg ville slenge på noen ord om hvorfor jeg endte opp med nettopp de bøkene. Dermed ble det litt mer ordrikt enn planlagt - men i alle fall: her er listen over mine kupp på bakgårdssalget!

Jeg har for øvrig hatt nesten innkjøpsstopp i hele sommer, så jeg kunne hatt verre samvittighet over dagens utskeielser (fikk med meg tre fra Tanums hyller først, nemlig...) ;-)

Kun en time igjen av tre-dagers-salget; likevel fikk jeg sikret meg åtte bøker.

Brorparten er "klassikere" - jeg krysser fingrene for at jeg faktisk får lest alle, så jeg vet hva det er snakk om når jeg støter på henvisninger til disse verkene og/eller forfatterne...

Det skal jeg! Sitter nå med det stadig tilbakevendende luksusproblemet: hvilken bok skal jeg begynne på først NÅ, tro... ;-P

Har du lest Laila Stien, forresten? Lurer på om de to forfatterne skriver litt i samme gate... Jeg leste Stiens novellesamling "Sånt som skjer" i vår, og den kan jeg anbefale. Men min raske gjennomblading av Kleiva på Tanum var selvfølgelig ikke tilstrekkelig til å danne et inntrykk til å stole på - skal "innrapportere" et mer solid inntrykk når jeg kommer i gang med Kleiva. :-)

I dag har jeg vært i bokhandelen og fått med meg Rønnaug Kleiva hjem! Boken heter Notat vedrørande kjærleik, og er en pocket med alle fire titlene du nevner i ett bind! Jeg er storfornøyd - hun må nok vente litt på å bli lest, men jeg er jo et STORT steg videre nå... :-)

Og nå er det over... og jeg klarte ikke å holde meg unna, men svingte innom en time før de stengte for godt... og fikk med meg åtte bøker, selv om det var mange tomme bok-bord der da jeg kom... Akk ja. Man faller så lett...

P.S. Men jeg så forresten ikke én av de bøkene du kjøpte - jo, kanskje et par av mat/vin-bøkene, jeg overså dem og styrte rett mot skjønnlitteraturen i dag.

Å - men NÅ kom jeg på en bok som er underholdende og sprelsk i oppbygningen: Stephen Fry: Making History! Ikke fordi den litterært har format som et stort epos - men fordi den er underholdende, velskrevet, .... og Stephen Fry er jo genial, da! Noen år siden jeg leste den selv, men jeg koser meg fortsatt over bare en sånn ting som hvilke overskrifter han setter på bokens del en og to, og på kapitlene i de to delene... Jo: finurlig, absolutt!

Og Smith og Robinson skriver om veldig forskjellige mennesker, bare så det er sagt; liker du ikke den ene, kan det godt være at den andre kan være noe for deg!

For meg virker det nesten som det er Mark Twains samlede du etterlyser... Eller hva med Steinbecks Cannery Row? Hadde du bare ikke lagt til det siste vilkåret, om "smågale livsbejaende sprell", så hadde jeg hatt et par kandidater til - men sprell kan jeg ikke akkurat påstå at det er i hverken Betty Smiths "A Tree grows in Brooklyn" eller i Marilynne Robinsons "Gilead" og "Home". Men de sistnevnte er etter mitt syn så vakre skildringer av "vanlige" menneskers liv og tanker, at de virkelig kan gi deg den gode følelsen av å vandre i et vakkert litterært terreng! Jeg blir i så godt humør bare av å vite om at de tre bøkene finnes.

For øvrig vil jeg spent følge med på alle tips du får i denne tråden...

"Læregutt" er første bind av Johan Bojers selvbiografi. Bojer ble født i Orkdal i 1872, og i denne boken forteller han om hvordan han ble satt til verden av en ung, ugift tjenestepike og satt bort til pleieforeldre rett etter fødselen. Etter å ha hørt om denne lille gutten som går for lut og kaldt vann inne i Trondheim, tar en fattig bondekone ham til seg. Hos mor Randi og hennes familie i trønderbygda Rissa vokser Johan så opp. Når man leser Bojers beskrivelse av sin barndom og første ungdom vil den som har lest hans roman "Folk ved sjøen" kjenne igjen både personer og hendelser. I selvbiografien bekrefter han også hvordan han har benyttet minner og fortellinger fra barndomsårene i flere skjønnlitterære verker. Bojer skildrer bygdefolket i Rissa med mye varme, og lar oss også forstå hvordan og hvorfor små kår og stor nød iblant kunne føre til store personlige tragedier - uten at dette gjør "Læregutt" til noen tung og dyster bok.

Vi følger Bojer videre gjennom skolegang, militærtjeneste og amatørteaterlag, før han etter å ha livnært seg som kontorbetjent og handelsreisende etter hvert får muligheten til å forlate Trøndelag. Da har han lyktes i å få utgitt sin første bok, og han er fast bestemt på at det er forfatter han er ment å være. Etter en kort tid i Oslo, der han beundrer Ibsen på avstand og blir kjent med flere yngre forfattere, drar han til København, og etter hvert videre til Paris der han slår seg ned. Han har lite å rutte med, i likhet med de fleste i den nordiske kunstnerkolonien han blir en del av der nede.

Bojers erindringer er skrevet med selvinnsikt og humor, og gir et godt innblikk i hvordan Norge og Europa så ut på slutten av 1800-tallet. Ikke minst er dette en interessant beskrivelse av en fattig bondegutts klassereise, og av hvordan en spirende forfatter opplevde møtet med verden utenfor hjembygda. Gjennom Bojers beskrivelser "opplever" vi datidens sentrale, norske politikere og kulturpersonligheter, og vi bivåner såvel dagliglivets sysler som skjellsettende hendelser i norsk og europeisk historie.

Jeg anbefaler denne boken for alle som har fattet interesse for de miljøene Bojer skildrer i sin skjønnlitteratur, og for alle som er interessert i historie fortalt fra et "jeg-var-der-og-opplevde-det"-perspektiv.

For meg var Bojers erindringer lektyre av typen "jeg-må-vite-hvordan-det-går-videre"; fortelleren Bojer er sympatisk og underholdende, og personene han forteller om blir levende og "angår" leseren.

Og hvis du leser "Læregutt" og vil ha mer av samme sort, kan du gå videre og lese oppfølgeren "Svenn"!

Dette er bind II av Bojers erindringer. Denne boken starter når Bojer og hans kone Ellen som nygifte i 1899 sitter på toget på vei til Roma for å bosette seg der. Gjennom boken følger vi dem frem til begynnelsen av 1930-tallet.

I "Svenn. Nye Erindringer" forteller Bojer naturligvis om bøkene han skriver i denne perioden; hva som inspirerte ham, hvordan bøkene ble mottatt i ulike land, og hvordan han i mange år strevde for å få endene til å møtes. Samtidig beskriver han de mange hjemmene han og familien skaper rundt om i Europa og hjemme i Norge. I Roma, Paris, København og Berlin treffer vi sammen med Bojer datidens mest omtalte og leste forfattere; blant dem nobelprisvinnerne Rabinandrath Tagore, Maurice Maeterlinck, Gerhard Hauptmann - foruten de hjemlige fra Ibsen, Bjørnson og Hamsun til Nils Kjær, Jonas Lie og Sigurd Obstfelder, for bare å nevne noen. Bojer beskriver også sentrale politiske begivenheter i datidens Europa, som unionsoppløsningen her hjemme og Dreyfus-saken i Frankrike. Innimellom får vi muntre historier som den om hvordan Bojer og en dansk venn ryddet plass på festen til de vakre unge damene, ved å danse deres eldre medsøstre sønder og sammen slik at de sistnevnte forlot ballsalen av skrekk for å bli engasjert på nytt. Mest av alt er likevel denne boken - som den foregående - et sjarmerende og underholdende tidsbilde av hvordan storfolk og småfolk levde i for ikke altfor mange generasjonene siden.

Boken anbefales for den som er interessert i historie såvel som for den som liker gode historier - men les "Læregutt. Erindringer" fra 1942 før du går løs på denne!

Her har jeg funnet tilbake til avisartikkelen der jeg leste om den mulige nedleggelsen: Aftenposten 26. august 2010: "Nå slutter barnetimen - hysj, hysj, hysj". Jeg husker også best hørespillene - ikke minst Stompa! Stor stas i stuen - og barnetimen var en fast post på lørdagen. Det er visst for øvrig det radioprogrammet som har stått lengst på sendeskjemaet i hele verden - bare dét, da!

Så morsomt! Denne forfatteren - Bjørn Nitteberg - hadde jeg aldri hørt om før. Men dette ga mersmak - legg gjerne ut flere smakebiter, Bjørg L.! Er jo ikke sikkert det går så lett å oppdrive denne samlingen fra 1990 med det første...

Skulle gjerne gitt en stjerne til vedkommende vakthavende offiser også... Strålende utsagn!

Da var det nok et "låne-ikon" (lukket grønn bok med ordet "borrow" under) utfor boken du ville se på - jeg åpnet og leste i flere bøker som det stod et "les-ikon" ved (åpen bok med ordet "read" under). Hvis du går tilbake, så sjekk om ikke dét kan være forklaringen. Her er noen eksempler på bøker som kan åpnes og leses:

Oplysninger om Bygdemaalene i Hardanger

The prisoner of Zenda - en bok jeg fullstendig hadde glemt til i går, men jeg leste den i tenårene i norsk oversettelse, og da syntes jeg den var kjempebra. En skikkelig røverhistorie!

A nonsense anthology

... og til sist H.G. Wells: War of the Worlds - "Klodenes kamp" i norsk oversettelse; tar jeg ikke feil, er dette romanen som Orson Wells laget et hørespill av som spredte frykt og panikk over hele USA da det ble sendt på radio - de trodde jo verdens undergang var kommet, husker dere?

Morsomt! Du har gjort god research, og avdekket en særdeles interessant trend... Ti poeng til deg - jeg kan jo bare gi én stjerne til listen, men den har du jammen fortjent også!