"Læregutt" er første bind av Johan Bojers selvbiografi. Bojer ble født i Orkdal i 1872, og i denne boken forteller han om hvordan han ble satt til verden av en ung, ugift tjenestepike og satt bort til pleieforeldre rett etter fødselen. Etter å ha hørt om denne lille gutten som går for lut og kaldt vann inne i Trondheim, tar en fattig bondekone ham til seg. Hos mor Randi og hennes familie i trønderbygda Rissa vokser Johan så opp. Når man leser Bojers beskrivelse av sin barndom og første ungdom vil den som har lest hans roman "Folk ved sjøen" kjenne igjen både personer og hendelser. I selvbiografien bekrefter han også hvordan han har benyttet minner og fortellinger fra barndomsårene i flere skjønnlitterære verker. Bojer skildrer bygdefolket i Rissa med mye varme, og lar oss også forstå hvordan og hvorfor små kår og stor nød iblant kunne føre til store personlige tragedier - uten at dette gjør "Læregutt" til noen tung og dyster bok.
Vi følger Bojer videre gjennom skolegang, militærtjeneste og amatørteaterlag, før han etter å ha livnært seg som kontorbetjent og handelsreisende etter hvert får muligheten til å forlate Trøndelag. Da har han lyktes i å få utgitt sin første bok, og han er fast bestemt på at det er forfatter han er ment å være. Etter en kort tid i Oslo, der han beundrer Ibsen på avstand og blir kjent med flere yngre forfattere, drar han til København, og etter hvert videre til Paris der han slår seg ned. Han har lite å rutte med, i likhet med de fleste i den nordiske kunstnerkolonien han blir en del av der nede.
Bojers erindringer er skrevet med selvinnsikt og humor, og gir et godt innblikk i hvordan Norge og Europa så ut på slutten av 1800-tallet. Ikke minst er dette en interessant beskrivelse av en fattig bondegutts klassereise, og av hvordan en spirende forfatter opplevde møtet med verden utenfor hjembygda. Gjennom Bojers beskrivelser "opplever" vi datidens sentrale, norske politikere og kulturpersonligheter, og vi bivåner såvel dagliglivets sysler som skjellsettende hendelser i norsk og europeisk historie.
Jeg anbefaler denne boken for alle som har fattet interesse for de miljøene Bojer skildrer i sin skjønnlitteratur, og for alle som er interessert i historie fortalt fra et "jeg-var-der-og-opplevde-det"-perspektiv.
For meg var Bojers erindringer lektyre av typen "jeg-må-vite-hvordan-det-går-videre"; fortelleren Bojer er sympatisk og underholdende, og personene han forteller om blir levende og "angår" leseren.
Og hvis du leser "Læregutt" og vil ha mer av samme sort, kan du gå videre og lese oppfølgeren "Svenn"!
Viser 14 svar.
Jeg har lest min første Johan Bojer bok, og forstår veldig godt hvorfor dere liker han. Han er en forfatter til å bli glad i. En jeg ønsker å spare på, så "Den siste viking", som jeg har i hylla og de andre han har skrevet får vente litt. Så kan jeg gå å glede meg.
Så gøy å høre at du har fått en bra leseopplevelse av Bojer, du også! - var det "Læregutt" som ble den første Bojeren din, eller misforstod jeg nå? Hvis det er "Læregutt" du har lest nå, har du definitivt fått et "riktig" inntrykk av forfatterens stemme og fortellerstil, og du kan virkelig bare glede deg til romanene hans! (Skjønner at den sparingen av gode bøker er en "greie" for endel bokelskere - for mitt vedkommende blir bøker jeg venter meg store ting av, liggende fordi det er så mange av dem at jeg ikke rekker alt på en gang. Men bra vi er forskjellige - ellers hadde det jo blitt en kjedelig verden!) :-D
En meget god bok. Han skriver så vart og fint om barn og ungdomsårene sine, selv om det var mange tunge og vanskelige stunder som bortsatt barn.
Interessant å lese at han traff på så pass mange store norske og utenlandske forfattere og kunstnere i begynnelsen av sin forfatterkarriere i utlandet.
Ja, ikke sant? - Bojers erindringer er interessante i alle retninger! Eller for å være litt mer presis - beskrivelsene av hvordan folk levde på trøndelagskysten mot slutten av 1800-tallet er interessante, historiene om samtidige kulturpersonligheter er interessante, og så er det interessant å kjenne utgangspunktet og erfaringene til forfatteren av så mye bra skjønnlitteratur...
Apropos de samtidige kulturpersonlighetene, så er det helt utrolig hvor mye "storfolk" Johan Bojer møtte og ble kjent med - eller bare tilfeldigvis havnet i selskap med i Paris, Roma eller hvor det nå var han befant seg. Dette skriver han enda mer om i bind II av erindringene, "Svenn". (Og jeg har aldri inntrykket at Bojer skryter av sine flotte bekjentskaper - snarere at han selv er fullt klar over at det ikke er noen selvfølge at fattiggutten Johan havnet i slike kretser. Og så er humoren hele tiden tilstede - eller like om hjørnet - og vi damer er jo som kjent svake for menn med humoristisk sans...) Om du ikke har fått tak i "Svenn" ennå, Karin, så må du nok ut på jakt! :-D
Vær du sikker at jeg jakter "Svenn". Det hjelper ikke at jeg har funnet 2 eksemplarer av "Læregutt. Erindringer" :)
Jeg får trøste meg med at jeg vet jeg har ei god bok tilgode.
Den kommer til å dukke opp, vet du. Plutselig så er den der - og da hiver du deg over den. Forhåpentlig skjer det om ikke så lenge - i mellomtiden har du garantert "litt" annen lektyre å drøye ventetiden med. :-D
I dag fant jeg bok-julegaver til meg selv. Jeg fikk se "Svenn" av Johan Bojer i ei hylle i en bruktbok butikk, og ikke nok med det, men ei bok til av han som heter "Skyld".
Jeg kasta meg over de med lynets hastighet livredd for at noen skulle snappe de før meg, ikke det at jeg kunne se noen i nærheten men en vet jo aldri. Bøkene ble trygt plassert i en plastpose og jeg kunne spankulere ut av butikken som en "Lucia" den 13 des.
Så BRA - der var du heldig! Og "Skyld" - den har ikke jeg! (Jeg har til nå samlet meg 15 av bøkene hans - men mannen var jo så produktiv, så dét er jo bare en brøkdel...) Jeg måtte slå opp i wikipedia om Johan Bojer - der ser jeg at den kom i 1948, altså en av de seneste bøkene hans (boken som kom etter "Svenn"). Spent på å høre hvilken dom du feller når du vel får lest den....
Gratulerer med fangsten!!!
På antikvariat.net finner du Svenn nye erindringer til salgs
Veldig enig med deg, svært lesverdig, men Læregutt kjem vel først, så Svenn
Du har selvfølgelig helt rett, Kari! Jeg har rettet opp titlene i bokomtalen ovenfor nå - kjempefint at du sa i fra. Tenk at jeg kunne surre sånn, da. Lov meg å si i fra om du oppdager mer surr fra min side - det hender det kan gå litt fort i svingene her, akk ja...........
Nå har jeg forresten akkurat begynt på en "ny" Bojer-roman: "Verdens Ansigt" - den lover bra, kan jeg fortelle deg (kanskje du har lest den?).
hehe, det kan gå litt fort i svingane av og til med oss alle!Ser t.d at eg har mange skrivefeil som eg må rette opp i omtalane mine, men blir så ivrig når eg no først har byrja å legge inn bøker! Nei, har ikkje lest Verdens Ansigt, men skal nok lesa fleire Bojer ja!
Ja - bli med på "The Bojer Revival" du også, Kari! Vi blir stadig flere som heier på denne nesten glemte(?) forfatteren - han er jo så bra!!! :-D
Jeg skrev forresten en bokomtale av "Svenn. Nye erindringer" også, samme dag som jeg skrev omtalen av "Læregutt" - og nå sjekket jeg: jammen måtte jeg inn og rette litt på titlene i den omtalen også. Flaut.... ;-P
Sist sett
