Jeg kunne ønske at noen av de gamle, gamle ord brukt i gamle, gamle tekster kunne revitaliseres i våre dager, her er mine forslag:

Stymper Grobian Alfons

Flere?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Viser 465 svar.

Solbadolje. Termosflaske. Saft-og-vann. Kontorpost. Dansemoro.

I studietida var vi en gjeng som samla på slike ord, under betegnelsen "solbadoljeord". Virker som folk hadde mye bedre tid før i tida, de kunne snakke og skrive med lange ord og i fullstendige setninger.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hedersmann er vel et ord som fortjener å komme til heder og verdighet igjen, bokstavlig talt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kommer ikke på så mange norske ord i farten, men driver og leser Shakespeare, og elsker det gammeldagse språket. En ting jeg synes burde bringes tilbake til det engelske språket, er 2.person entall formen, som er blitt helt erstattet av flertallsformen. Thee og Thou og Thy høres fantastisk mye bedre ut enn You og Your.

Ellers synes jeg Meget er et veldig fint ord, som brukes altfor lite:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er dette som er språkhistorie, då, veit du ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

'Rabagast' er et herlig utrykk men lite benyttet i dag tror jeg :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg vil gjerne slå et slag for ordet 'værelse'. For meg sist dukket opp i bøker av Anne Kath Vestly som jeg for tiden deler med minstemann. Det måtte forklares.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Værelse - er det blitt et fremmedord...

Rabagast - jeg er visst blitt for gammel hvis dette er et ord som har gått ut av språket. Et alternativ, brukt om mine barn, er SOTENGEL
Syng ut om det er vanskelig å forstå :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sotengler eller bekengler brukte min bestemor om "sotflak" som forsvant opp med røyken når man feks brenner papir. En rabagast bruker jeg om barn av typen Emil i Lønneberga.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så fine beskrivelser av ordene!
Bekengel er nytt for meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg vil slå et slag for ordet jepp. Er ukjent med historikken, men et såpass brukandes ord må man lete lenge etter. Typisk bruksområde er når du møter samme person i gangen på jobben for andre gang på samme dag. Da passer det ikke å si "hei" eller "god morgen" igjen og det tyste alternativet å ikke si noen ting er alltid kjip. For meg har ordet "jepp" reddet situasjonen mange ganger (nb: må alltid gjentas to ganger "Jepp, jepp", ikke bare "jepp".)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hadde jeg var din arbeidskolega ville jepp jepp raskt blitt oversatt til ja ja opp i mitt lille hode å ikke noe feil med det, men et smil ville ha gjort samme susen :)))

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jepp brukes da ofte, også her inne, men da som en bekreftelse ikke som en hilsen. Mange skriver det slik-> yepp, men begge deler gir samme betydning.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skrev akkurat en e-post og brukte utrykket 'kreti og pleti' det er vel ikke så mye brukt lenger, tror jeg :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Her er ordene så langt i denne tråden:

Aftensmat Aktelse Alfons Annamme Andragende Apal Atal Bankbok Begredelig Benklær Bie Bigott Bile Bislag Blei Bornerthet Botfor Bramfri Brillehus Cardigan Divan Drosje Duggurs Fabelaktig Festlig Fingerferdighet Fjernsyn Flanere Flitterstas Formiddagsmat Forvorpen Fransk vindu Fremturing Fusentast Fyllepenn Førerkort Gammel-Erik Golfjakke Grobian Gråbein Gudsønnemor Gymnas Hardhaus Heimstadlære Hildringstimen Håndgangen Håndlag Infam Isenkram Jomfrunalsk Kammers Kanalje Kavaler Kjoleliv Kjøttkoma Klasseforstander Klein Klosett Klossmajor Kneise Kolonialbutikk Kortevarer Krambod Kurtise Kvelds Landhandel Lebendig Libidinøs Limband Liv laga Lurendreier Lærerværelse Løyert Malesjøsk Mamelukk Maroder Montro Nattdrakt Nennsom Nødtørftig Manufakturhandel Målbinde Obsternasig Oppskjørtet Oversøster Pailabber Pengebok Pidestall Pike Pjekkert Pjolter Plattenslager Pli Portemoné Potetkjeller Prunkløs Pullover Putevar Pøh Ransel Rutebil Røkejakke Salong Sjarlatan Skaberakk Skilderi Skrabb Skrubb Skrægg Skålbrot Slubbert Slukhals Smukk Småsko Snes Snydenstrup Solefall Soveværelse Spasere Spiskammer Stabbestein Stensil Stevnemøte Stratenrøver Stymper Støvtørring Tablå Taskenspiller Telefonbenk Timid Trikotasje Tråsykkel Tusseladd Tørrsjampo Ubetalelig Ubillig Underbukser Varebind Varetrekk Vederkvegelse Vidjespenning Viv Vovet

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Ett kort spørsmål (eller to), men først en kommentar:

En mer presis og treffende oppsummering og fremmstilling av denne trådens innhold så langt tror jeg neppe det er mulig å frembringe.

Har du mye tid til rådighet, er du mer enn gjennomsnittlig interessert i utbrukte ord, eller innehar du datakunnskaper ut over det som trengs for å logge seg på Bokelskere.no?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hei, og takk for hyggelig kommentar. Denne interessante tråden er jo blitt veldig lang etterhvert, og jeg tenkte (mest for egen del) at det ville være nyttig med en oppsummering av hvilke ord som er nevnt.

Og så svar på dine tre spørsmål: 1. Nei, jeg har vel ikke akkurat så mye tid til rådighet, men man får jo tid til det man prioriterer, 2. Ja, jeg er interessert i ord, blant annet hvordan språket forandrer seg og ord kommer og går, og 3. Nei, jeg har på ingen måte noe særlige datakunnskaper :-)

Forøvrig har jeg notert ytterligere to ord som synes utrydningstruet i dagens norske språk (både muntlig og skriftlig); "da" og "hast". Disse er kanskje ikke akkurat av den gamle, gamle sorten ord, men jeg synes det er leit at disse to ordene er i ferd med å bli erstattet av hhv "når" og "hastverk". Og som kjent er jo betydningen av ordene ikke den samme. Selv forsøker jeg å bruke da og hast så ofte som mulig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er imponert, og bøyer meg i støvet..

Min egen interesse for ord som støver bort i ensomhet har kommet som en følge av gleden ved å kjøpe bøker i antikvariater. Da hender det seg at jeg drar med meg språk hjem som er både aktikvarisk og tildels eksotisk for en nesten ung mann.

Etterhvert har det blitt slik at jeg nå foretrekker gamle tekster, helst fra før krigen, foran nyutgaver, da språket fra den tiden, med sine rynker og sin falmende dannelse, på et vis virker mer uttrykksfulle.

Den vedvarende populariteten til denne diskusjonen "ord som har gått av moten" tyder kanskje på at flere enn meg har en følelse av at noe er i ferd med å gå tapt?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Var på teater i går. Handlingen var lagt til 1936 så mye artige ord , men mye på dialekt. Det jeg vil nevne, som mangler på listen(takk for den)er: spradebasse og akkordlønn.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette har jeg ventet på. Hurra!
Du har glemt formoder.
En ren forglemmelse formoder jeg ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fantastisk,- så bra at du har samlet dem:-) Morsomt å se!

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Orker ikke å lese gjennom hele tråden med over 400 innlegg for å se om denne har blitt nevnt her før, men denne boka ser ut som den så godt som definerer temaet for denne tråden.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, men det er nå artig å rote rundt i hjernekassen og prøve å komme på noen ord selv! ;-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, noen ganger er det nettopp det som gir best hjernetrim: å rote gjennom hjernekassen etter lagrede gamle ord og minner. ;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Et ord jeg på mange måter kun forbinder med Hamsun er "skildrerier" (malerier). Jeg synes dette ordet er så poetisk og bare av den grunn kunne jeg aldri tenke meg å lese Hamsun i en nyere og mer moderne språkdrakt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det var en her inne som nevnte ordet "vovet" på slutten av et innlegg (det er jo så mye her, så det er umulig å finne igjen!), og jeg fikk lyst til å trekke det frem igjen. Det er jo et fascinerende ord som beskriver denne overskridelsen av grensen mellom det "sømmelige" og det "usømmelige", - en grense som har forandret seg gjennom tidene og nå vel er omtrent borte;-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I tråd med dette, så hørte jeg nettopp formuleringen: "Han ble jo alt for FAMILIÆR ovenfor henne" :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Ja, og den slags er jo ikke bra! ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nå har jeg ikke lest hele tråden her, så med fare for å gjenta noen, og alikevel. Jeg har en betydelig svakhet for PØH som avsluttende argument. Funker i enhver sammenheng (ukritisk påstand). Ellers så er jeg svak for gammelmodige "Fabelaktig"

Godt sagt! (3) Varsle Svar

PØH ja, brukte å si det en gang i verden. Men i dag sier jeg 'sikkert' ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er helt enig med deg! PØH har jo gått helt ut av bruk. Ellers har jeg aldri tenkt på at "fabelaktig" skulle være gammelmodig. Jeg elsker det ordet! Men det sier kanskje mer om meg og min alder ... ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg prøver å re-innføre "døll" som adjektiv. Rett og slett i mangel av bedre betegnelser.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Oi, jeg henger tydeligvis litt igjen - har ikke fått med meg at "døll" ikke er i vanlig bruk!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har aldri brukt døll, men jeg er sikkert for gammel.. Kjip er jeg derimot fortsatt flittig bruker av, vel av og til da;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kjip bruker jeg også i blandt, så håper ikke det også er utdatert! Har hørt litt forskjellige betydninger av ordet da, på min dialekt kan det brukes for å beskrive noe som er negativt, i tillegg til at det betyr "gjerrig".

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Jeg er nok i samme gate som deg Helle. Jeg trodde døll fortsatt gjaldt, men da jeg så påstandene fikk jeg the who sitatet: "i look pretty young but im just backdated" i hodet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Haha, godt vi er flere i det minste!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Og vi som er enda eldre, synes at de ordene som dere synes er gammeldagse, er helt vanlige! ;-D

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Meget mulig, men jeg har jo tydeligvis ikke helt peiling på hva som er gammeldags og vanlig lenger...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva med å bruke "kjedelig". Døll er vel bare et slengutrykk som har gått av mote eller?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Døll betyr en blanding av kjedelig og utdatert. Noe en tenåring vil bruke om en aktivitet eller gjenstand foreldrene syns er gøy/pen. Kan også brukes i betydningen tam/platt etc. Også er det så kult å se responsen til folk rundt meg når jeg bruker ordet :) Det er høydare!!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Døll er et genialt ord. Flere burde bruke det. :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det het språklinje da jeg gikk på videregående. Jeg gikk forøvrig samfunnfaglinje med bed øk.

Jeg sier for eks tredve, men trettien.

Jeg er kontaktlærer for en kontaktgruppe på ungdomsskolen som er halvparten av en base. Vi har fremdeles rektor, men inspektører og rådgivere har blitt slått sammen til avdelingsledere. Vi har utviklingssamtaler med elever og foresatte. Før hadde vi konferanser;) Jeg underviser blant annet i RLE som tidligere het KRL og før det Kristendom. Vi har ikke lenger pensum, men kompetansemål og lokale læreplaner. Gausskurven er avgått ved døden for lenge siden, vurderingskriterier og oppnådd kompetanse gir karaktergrunnlag.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Da jeg gikk på skolen hadde jeg kristendom, på lærerskolen hadde jeg KRL og nå underviser jeg i RLE :-) Må jo sies at det er et fag som har gjennomgått store forandringer de siste årene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg hadde kristendom i 95 på lærerhøgskolen og gikk ut i 97 da faget hadde skiftet navn og innhold. Begynte selv ikke å undervise i faget før for ca 6 år siden. Det er et spennende fag hvor elevene virkelig får prøvd seg på refleksjon rundt religioner, filosofi og etikk

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er helt enig. RLE er et spennende fag å undervise i og det gir stort rom for å diskutere og reflektere over religion, filosofi og etikk. Elevene får mulighet til og øvelse i å filosofere over etiske spørsmål og trekke linjer mellom de ulike religionene og livssynene, noe som igjen skaper større forståelse og respekt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg hadde religion på barneskolen, fikk kristendom på ungdomskolen. Når barna mine gikk på skolen hadde de livssynsundervisning. Et helt ok fag som forsvant. Mine barnebarn har RLE. Utvikling over 43år. Hvilket som er best skal jeg ikke tillate meg å stå til dom over. Mye kommer an på den som underviser og verdier i hjemmet, er min mening. Et annet fag som har forsvunnet er skjønnskrift. Vi satt og slet med fyllepenn, blekk, trekkpapir og små blekkfluer som satte spor over hele arket. Riktig ille var det å være venstrehendt eller kjeivhendt som vi sa, da var det ikke lett å skille på bokstaver og blekkflekker. Tror det var der Rosahach fikk ideen til sin psykologiske blekkflekktest.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Å skrive med fyllepenn var helt håpløst. Skulle du bytte patron, hadde du blekk på alle fingertuppene. Vi skal vel ikke gå mere enn ca 50 år tilbake så fikk ikke de venstrehendte elevene lov til å skrive med venstre hånd.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, livssyn forsvant vel da KRL faget ble innført. Som venstrehendt, jeg "retter" alltid på de som sier jeg er kjeivhendt, er jeg glad for at jeg slapp fyllepenn og blekk, men vi hadde "penskrift" som fag på barneskolen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er også venstrehendt, og vil iallfall ha meg frabedt noen-og-trevde-åringer som kaller det "skeivhendt". Jeg er så gammel at vi hadde blekkhus en stund. Skikkelig dritt for en venstrehendt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er nok veldig politisk korrekt og sier konsekvent venstrehendt, afrikaner/ evt afroamerikaner etc (for tidligere det kjente "neger") , på psykofronten er ord som åndsvak, evneveik og mongo heldigvis forsvunnet ut av de flestes vokabular, men ordet "sinnsyk" må en vel si har fått sin renessanse de siste årene.

Noen ord er det vel bare greit at går av moten..

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sinnsyk er vel også et "moderne" ord, før het det vel syk på sinnet. Nå for tiden heter det da mer korrekt psykisk ustabil, psykotisk o.l. Et annet ord som har blitt "stygt" er hottentott. Litt leit for gamle barnesanger og dikte om til et mer passende afrikaner e.l. Pussig dette med ord og meninger. Tror ikke de fleste mener at dette er ondsinnede ord heller da?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Akk ja, og jeg har aldri gått på ungdomsskole! Det var syv år på folkeskole, så to år på realskole før jeg begynte på engelsklinjen på gymnaset! Og jeg har aldri hatt o-fag! ;)

Mens mine foreldre gikk jo på noe så rart som middelskole!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tror o-fag het heimstadlære en stund da jeg gikk på barneskolen. Ingen av disse navnene sa meg noe den gang og ikke så mye nå heller. Naturfag og samfunnsfag er lettere å forstå, ihvertfall hvis en vet at naturfag består av fysikk, kjemi og bilogi, og Samfunnsfag av samfunnskunnskap, historie og geografi. Dagens leksjon, som forøvrig også er et utgått begrep;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja det er sant! På folkeskolen hadde vi heimstadlære, - det hadde jeg glemt! ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Og jeg hadde O-fag på skolen! :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bare på barneskolen vel?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

het vel o-fag på barneskolen, og naturfag på ungdomsskolen og vgs.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, og så forsvant jo O-fag-navnet da læreplan 97 eller hva den het kom. Lillesøsteren min har aldri hatt O-fag på skolen. Spurte henne nå for å sjekke, og hun ante ikke hva det var engang, hehe.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg ble faktisk kjempeskuffet da jeg begynte på skolen og ikke fikk ha o-fag sånn som storesøstrene mine. :p Det hørtes så proft ut, selv om jeg heller ikke ante hva det var...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har fulgt med på denne tråden en stund nå og er i grunn ganske forskrekket over at jeg fremdeles bruker mange ord som i følge dere andre har ”gått av moten”… Kan hende det kommer av at jeg vokste opp i en generasjonsbolig; min bestemors vokabular ble selvfølgelig mitt eget. Jeg legger meg i nattdrakt/nattkjole, står opp og spiser kakskive/brødskive og tar en tur innom klosettet før jeg tar morgenstellet. I samme sleng plukker jeg gjerne opp gårsdagens antrekk fra dørken…

Jeg synes slike ”gammeldagse” uttrykk beriker språket - et godt og variert ordforråd er vel til glede både for bruker og mottaker? Synd om slike ordskatter går tapt! Derfor; takk til trådstarter som har minnet oss alle på ord vi kanskje ellers ikke ville husket (eller brukt).

Til tross for at jeg liker å bruke (i noen øyne) gammelmodige ord, er jeg også opptatt av språklige nyvinninger. Synes rett og slett det er morsomt å finne på noe nytt. I min familie er kjøttkoma et yndet ord. Kjøttkoma er den tistanden en befinner seg i når en har spist seg alt for mett på middag (kjøtt!) og nesten ikke greier snakke eller bevege seg.. Med andre ord den tilstanden i alle fall min familie befinner seg i rett etter at julemiddagen er fortært ;)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Kjøttkoma er et veldig beskrivende ord - for min del mest framtredende når jeg har spist saltkjøtt og kålrotstappe! Kan også ha tendensen etter store inntak av ribbe i jula.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Vi spiser sprengt torsk, og blir til gjengjeld svært fisketrøtte!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dørk er vel ikke et gammeldags ord, men navn på gulvet på en båt.

Kjøttkoma evt middagsakoma er noe mannen min stadig havner i, men har ikke opplevd det selv, hehe.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du har helt rett. Grunnen til at min familie snakker om ”dørk” i stedet for gulv, er at bestemors søster jobbet på båten Kysten...

Middagskoma/kjøttkoma havner jeg sjelden i, men den er veldig besværlig når den først står på ;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva med Aftereightkvalm, tilstanden jeg er i nå etter å ha spist alt for mange sånne?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kjøttkoma! Så genialt!
Det ordet skal jeg "adoptere". :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

He he: er utrolig glad om ordet spres videre! Min familie har som mål å få kjøttkoma inn i ordbøkene i løpet av 10 år. Takk for hjelpen ;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kammerset er et utdødd ord. Hus bygget på 40 - 50 tallet hadde kjøkken, kammers og stue som oppholdsrom. Noen som kjenner uttrykket?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Det tar vi på kammerset" Er et uttrykk som beskriver at "dette snakker vi om et privat sted". Min mormor sov på kammerset. En kombinasjon soverom og liten stue. Tror ikke jeg har sett Landhandel i tråden. Litt sånn koselig alt-mulig-butikk. Litt sånn Gjest Baardsen aktig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Mulig det;) , men ikke ikke en brøkdel så koselig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

.... - Og "spiskammerset". Ingen hus blir vel bygget med noe slikt lenger?

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Ja, i nye hus har de vel gjerne det. Men alle bor ikke i nye og moderne hus...

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Kaller nærbutikken for spisskammerset : )

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du er heldig du da, som fremdeles har en nærbutikk. En gang i tida flyttet jeg ut av Oslo og gikk på landbruksskole. I nærheten hadde vi en liten nærbutikk som der bare het "Varehandelen". Men vi som gikk dit og handlet fra landbruksskolen kalte den bare for "Varemangelen". ;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Og det er vel ingen kolonialbutikker lenger, og heller ikke noen som driver manufakturhandel?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det finnes mange kolonialer ennå. :) I alle fall kaller de seg det, jeg er for ung til å vite hva kolonial egentlig betyr og for trøtt til å finne det ut...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da jeg vokste opp var en kolonialbutikk det vi nå ville kalle en dagligvarebutikk. Tidligere var det nok en matvarebutikk som førte de varene man ikke kjøpte i melkebutikken, hos slakteren eller hos bakeren. Opprinnelig tror jeg ordet kom fra engelsk og gjaldt varer innført fra koloniene!

Mens på landet i Norge hadde man jo landhandel, og de førte jo alt mulig rart man kunne ha behov for!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En kolonial er det ca det samme som Rema 1000, bare at servicen var en helt annen. Personlig kontakt med alle kundene, antagelig fordi alle kjente hverandre. Det var ikke så store forhold den gangen. Jeg husker at vi kunne leie en liten fryseboks i et lite tilbygg til kolonialen. Også kjøpte vi melk på flasker! Brød, fisk og kjøtt var ferskvare, og ble pakket og solgt over disk, ikke vakumpakket slik som nå. Husker til og med at det var uvanlig med hermetikkbokser....det er ikke fra tidenes morgen, men ikke særlig lenger unna enn 45-50år. Solskinn, paradishopping og jordbærkremis på pinne. Et annet ord i tidlig butikkverden er isenkram. Det var en butikk med all slags duppeditter og krimskrams. Et paradis for nysgjerrige unger..:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da jeg var barn var det butikker som het Manufaktur og Kortevarer. De solgte alt fra knapper, sytråd, brodergarn, blonder og strikk til underbukser og korsetter etc.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Også var det trikotasjeforretninger!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, selvfølgelig, hvor lange underbukser og trøyer lå pent i esker! Og silkestrømper vil jeg ikke snakke om! Det var stas!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Men hva var egentlig forskjellen på manufaktur og trikotasje, - for ikke å snakke om kortevarer? :-)

Nå prøver jeg meg på en ren liten gjetning: Manufaktur var "ordentlige" klær, trikotasje var undertøy og kortevarer sysaker, - eller?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg tror du er inne på noe der; trikotasje var i alle fall maskinstrikkede plagg sånn som trøyer og underbukser. Det kommer jo av ordet trikot som vel betyr strikkete plagg. Og kortevarer tror jeg nok også var knapper og tråd osv. Jeg husker vår lokale manufaktur hva klær angikk stort sett hadde disse forklekjolene som alle mammaer gikk med, forknappet med krave, for det meste i blomstrete tøy. Å, nå ble jeg nostalgisk!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dette er en sparbutikk! Ligg i nærmiljøet men er vel ingen nærbutikk i ordets rette forstand

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvor langt unna skal man si at nærmiljøet rekker? Min nærmeste "nærbutikk" er også en sparbutikk, men den ligger 6 km unna...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

ops... kanskje noke langt det ja. Berre eit par hundre meter her, der av tilnamnet Spisskammerset : )

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva med ordet "kramboden"...? Finnes det nå lenger?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Isenkram og krimskram er vel også utgått på dato?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

... - og "kramkar" ?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vi har en liten butikk på Bakklandet i Trondheim som heter Den gamle krambod. Den fører bygningsdetaljer til gamle hus. :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Så bra at det fremdeles er "liv laga" for slike gamle butikker da! :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det ligger en gammel isenkram i nærheten av Fetsund som heter Svartdal bruk. Den er vært ett besøk:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

:) mer snikreklame...? ;)

Joa, skal huske på det hvis jeg er i nærheten av Fetsund en gang (og Bakklandet). :) Da finnes det altså noen gamle isenkram-butikker fremdeles. De er ikke helt utdatert ennå, da.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Butikken ligger i bakvendtland - Enebakkneset!? (der ingen skulle tru at nokon kunne bu) bokelskere er derfor ett perfekt sted for hjelp til (snik)reklame:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Aha, utenfor Ytre Enebakk...? På andre sida av Øyeren? :) Der har jeg kjørt forbi noen ganger for mange år siden. Jeg kjente noen som bodde der borte i noen år. Men det var den gang det, og ikke nå. Håper det er liv laga med den gamle isenkram-butikken fremdeles (og i mange år til)? (Du jobber der kanskje? ;p)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

:)På andre siden av Øyeren for Ytre E ja. Nei, jobber ikke der - har bare vært innom der ett par ganger. Nesten som å gå på farmors gamle loft!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kan tenke meg det, ja. Sikkert sjarmerende! (Jeg elsket å gå på loftet til farmor og farfar for å finne lesestoff en gang i tida. De samlet på noen blader som het "Magasinet for alle". Der var det alltid noen noveller som var interessante, noen litt "våvede" også ;).)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Det beste" var det her. For ikke å snakke om alle gamle bøker som lå å slang i pappesker og gikk på dynga når de var død. Det var lenge før leselysten tok til igjen so I diden t care..

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det sto da mye rart (og litt interessant også?) i "Det Beste"? Men slike gamle loft som hos våre gamle besteforeldre, finnes det slike loft nå lenger?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, bladde faktisk i de bladene. Ser de fortsatt er i salg. Neppe, lite spennende på mitt loft ihvertfall:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har vært på en pub i London som heter Queen's larder. Her

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Telefonbenk! Alt dette trådløse virrvarret dreper dens eksistensberettigelse:o Jeg så en på et loppemarked for noen uker siden, den var kjempesøt!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det første ordet som falt meg inn da jeg så dette innlegget var "klosett". Den eneste jeg husker som brukte dette ordet daglig var min oldemor (hun døde i 1985). Et annet fantastisk ord som synes å ha gått av moten er "klossmajor". Det svinger liksom litt av det :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Klossmajor er godt innarbeidet hos meg, og jeg hører det også til stadighet fra andre. Men morbid har jeg måttet forklare for en del, enda jeg trodde det var et vel brukt uttrykk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er enig med deg i at morbid er et ord som synes å bli brukt sjelden, men jeg tror noe av grunnen til dette er at morbid er et fremmedord som i vår dagligtale er erstattet av andre norske, adekvate(he,he) ord vi bruker istedet. Uansett, kom i skrivende stund på nok et par sjarmerende og "umoderne" ord; hva med "kavaler"? Eller "lurendreier"? Aldeles festlige ord!! :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kavaler bruker jeg også! Og lurendreier! Men de hører jeg ikke hos så mange andre når sant skal sies. Ordene er som du sier veldig sjarmerende.

Etter stort sett bare å ha lest(gamle) nynorske bøker i det siste har jeg også kommet frem til at nynorsk er et mye rikere og mer sjarmerende skriftspråk enn bokmål. Dog er jeg ikke spesielt flink til å skrive på nynorsk selv, nøye som jeg er, dermed blir det en del øvelse før jeg bytter over helt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hyllepapir vel sjelden i bruk. Husker godt det var i bruk tidligere, for å spare på hyllene. Dagligstue er også et ord som skjelden er i bruk. Og hvem kler seg i søndagsklær lengere.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har fått høre at også "soveværelse" (som jeg sier), er på vei ut - nå heter det visst soverom.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Å ja, det heter ikke lærerværelse lenger heller, men personalrom. Spiskammer er det vel ingen under 30 som har hørt om.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

På gården til onkelen og tanta mi hadde de både potetkjeller og spiskammers. På kjøkkenet spiste vi eftasvæl - det er det vel også helt slutt på..?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sikkert slutt med duggurs også, tror du ikke?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

:) Helt klart. Hvor har alle måltidene blitt av?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Forsvunnet til "fordel" for hastige inntatte ferdigmåltider. Syns det er leit at mange vokser opp uten fellesskapet rundt bordet. Mye av dagliglivets lære lå i de måltidene, og så gode som de var, uansett. Vel, nesten da.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Rektoren er visst på vei ut også - og erstattes med en virksomhetsleder. På min barneskole var sjefen overlærer - han syntes det var noe fjas når det ble ymtet frempå om at han kunne kalle seg rektor. Overlærer Kullerud var en fantastisk lærer og et flott menneske - men elever som ikke oppførte seg ordentlig, ble likevel sendt til overlærer'n som straff. Hvordan er det for en lærer å true med at "hvis ikke du tar deg sammen NÅ, Curt-Jørgen, så må du opp på virksomhetslederens kontor!" Eller hvis læreren er syk: "Hurra! Vi skal ha virksomhetsleder'n som vikar!" Jeg bare lurer...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ja, man kan lure... Er det rart det går utforbakke med skolevesenet??

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vi sa også overlærer på skolen, også hadde vi lærere og frøkner, Alle måtte tiltales med efternavn. Vi hadde fag som regning, religion og skjønnskrift..og vi gikk på skole på lørdag også..i hvertfall noen år.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hehe, det er nok ikke så ille enda. De kalles fortsatt rektorer, men de er fungerer vel mer som adm dir. Vi hadde førstelærer også som senere ble erstattet av inspektører. Nå heter det avdelingsleder.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Virksomhetsleder - sukk, det heter det i helsesektoren også. Og i oppvekstsektoren. Ordene vannes ut.
En gang fantes oversøster, som sjef for en sykehusavdeling.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er vel også feil å kalle en lærer for en lærer. Det korrekte skal vel være klassestyrer..?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det heter fortsatt lærer, men klasseforstander evt klassestyrer ble erstattet med kontaktlærer for en del år tilbake. Det er en funksjon ikke en tittel. Alle lærere er ikke kontaktlærere. Før var en som kvinnlig lærer kalt frøken evt ved tittel, adjunkt/ lektor etc. Og alle lærere ble tiltalt med tittel og/ eller etternavn. Apropos, så har vel de fleste kjønnsspesifikke titler forsvunnet. Finnes ikke lenger sykesøstre, ekspeditriser eller lærerinner.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du har så rett. En lærer er heldigvis fortsatt en lærer:) Det forsvinner nok snart flere spes.titl - som fylkesmenn og rådmenn.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Men nå er også lektorene lærere, - hvis jeg har forstått det riktig?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vi husker vel alle lektor Tørdal:) Det er vel den høyeste graden en "lærer" kan oppnå, og det må vel en master til for å bli lektor om jeg har forstått det riktig?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Men jeg tror at de som nå underviser på videregående (dvs. med master) også blir kalt lærere, - eller?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kjenner jeg beveger meg mer og mer ut på glattisen når det gjelder begreper i den videregående skolen. Alle som underviser blir nok titelert som lærere, kan ihvertfall ikke huske vi kalte en lektor annet enn lærer. Han som underviste oss i rettslære (en fantastisk lærer foresten) var lektor men også overinspektør. De fleste lektorene på vår vg brukte "lagerfrakk" - det var nok deres måte å skille seg ut fra den "vanlige" læreren på (menn 60+)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dessverre.. du er nok noen år for sent ute. I dag heter det kontaktlærer ;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Selvsagt gjør det det - klassestyrer er en stund siden. Er spent på hva de heter om en 10 års tid.. Hmm

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Er du sikker? Jeg mente det var basisgruppeleder de skulle kalles nå, siden klasse har skiftet navn til basisgruppe. Som om noen kommer til å ta i bruk de uttrykkene. Akkurat som alle fortsatt sier allmenn og mekanisk og ikke studiespesialiserende og tip.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vel.. Jeg jobber som lærer på en ungdomsskole og hos oss heter det kontaktlærer... Muligens er vi litt gammeldagse ;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg jobber på en barneskole og er kontaktlærer for en basisgruppe :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Å - er det DET en kontaktlærer er? En klasseforstander? Jeg trodde det var en slags sosiallærer, jeg. For dét er et begrep, er det ikke? Hjelpe meg som jeg føler meg gammel når jeg føler meg fremmedgjort i forhold til grunnskolesystemet, til og med....

Må innrømme at jeg for øvrig pleier å snakke om tiden på videregående som "da jeg gikk på gymnaset" - selv om gymnas var passé forlengst(?) da jeg gikk ut niende klasse...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Tidene forandrer seg visst.. Riktignok er jeg kontaktlærer (selv om jeg av og til sier "klasseforstander"; det høres litt mer fancy ut), men jeg gikk på gymnaset og slett ikke på videregående!

PS: Sosiallærere finnes fremdeles, men nå kalles de helst rådgivere..

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gikk du på gymnaset "på ordentlig"? Nei - det kan du da ikke ha gjort, du er yngre enn meg....

Klasseforstander var det gjengse begrepet da jeg gikk på skolen. Og da jeg skrev det ordet i forrige innlegg, begynte jeg å tygge på det: klasseforstander, klasseforstander, forstander... ER det noen andre sammenhenger man bruker - eller brukte - "forstander" som stillingsbetegnelse, montro? Jooo - det er vel fortsatt mest av dem i ulike frimenigheter, vel? Menighetsforstander? Og så hadde man vel forstandere for diverse institusjoner - type "fattighusforstander", "barnehjemsforstander", ... Det ER kanskje ikke så rart at det ikke heter klasseforstander lenger???... :-P

Godt sagt! (2) Varsle Svar

På ordentlig eller ikke; jeg gikk på gymnaset. Det er mulig det het noe annet allerede den gang, men i tilfellet var det ikke kjent for meg ;)

"Forstander" - ja, du har rett i at ordet har et smule gammelmodig og kanskje også negativt sus over seg... Likevel; jeg er en person som setter pris på tradisjoner (bodde tross alt sammen med min 63 år eldre bestemor hele barndommen/ungdommen.), og ordet "klasseforstander" bruker jeg fortsatt i blant..

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er selv mest fortrolig med ordet "klasseforstander", jeg - men jeg har vel i grunnen aldri tenkt så mye over de to ordene det er satt sammen av, før i forbindelse med denne tråden.... Jo mer jeg tygget på ordet, jo strengere ble den forstanderen... Jeg kommer nok også til å være mest fortrolig med det begrepet, men selv om jeg vanligvis klynger meg til tradisjonelle ord og begreper, er akkurat klasseforstander nå plutselig blitt et ord jeg har stor forståelse for at man byttet ut! Skal se jeg kommer til å bli en skikkelig språk-raddis når jeg en dag sitter der på gamlehjemmet (hva en slik institusjon kommer til å hente når jeg havner der, skal jeg ikke våge meg på å spekulere på...)!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Mange av de gamle gymnasiene het det lenge etter at videregående skole ble innført. Jeg gikk på videregående på Ski gymnas:) Først for to år siden skiftet en naboskole der jeg jobber navn fra gymnas til videregående. Det henger litt igjen. En annen ting som henger igjen er den gamle tellemåten:to go tredve, tre og tyve etc, som ble endret en gang for ca femti år siden.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg gikk også på gymnaset; engelsklinjen! Og jeg teller fortsatt på gamlemåten. Tyskerne teller fortsatt sånn. Ein und... Da er vi ikke helt alene i verden!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg gikk på Ski vidergående skole - og jeg er helt overbevist om at jeg gikk ut noen år før deg;-) For øvrig var kullet mitt de siste artianere - altså de siste som tok Eksamen artium - nå heter det vel bare vitnemål fra vdieregående skole. Der siste artianere gikk ut i 1982 - for snart 30 år siden - så om dere unge bruker ord som gymnas og artium så er det språklig etterslep - dere gikk på videregående skole alle som en. Hva skolene kalte seg (antakelig på folkemunne - tror ikke de fikk lov;-) er noe helt annet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du har nok rett i alt du sier her. Men skolens navn var Ski gymnas, selv om det offisielt het videregående. Det du skriver om artium er sikkert også helt riktig. Jeg fikk vel et vitnemål, men det ble omtalt av alle rundt oss som artium. Ikke rart vi ble forvirret.

Det hele var mer høytidlig og mer stilfullt før. En tok artium og gikk vel deretter stolt rundt med svart studentlue. Vi "rølpet rundt" med røde og blå dresser og ropte skikkellakke og via via etc.

Svenskene har jo fortsatt "studenten", en mer stilfull avslutning etter videregående. Hadde nok heller ønsket en slik feiring for mine barn enn den, om noen år, kommende russefeiringen..skrekk og gru.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Mener du å insinuere at jeg er gammeldags når jeg hevder at jeg er seks og tretti :P

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hm, - sier du virkelig det? Jeg ville enten si seks og tredve eller tretti seks, - ikke seks og tretti! %-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du er vel omtrent som majoriteten av den norske befolkning over tretti:). Jeg er et unntak, tror jeg. Har alltid syntes det har vært vanskelig å motta tallinfo på gamlemåten. Husker min mor ramset opp tlf nr på den måten, og jeg klarte ikke å henge med. Svenskene teller på "nye" måten. Sikkert derfor vi begynte med det i Norge også.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne diskusjonen var rasende festlig å lese:D

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vokt dem før hunden.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Det er begredelig at ordet begredelig sjelden er i bruk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hmm...begredelig bruker jeg faktisk noe i min dagligtale, men du har rett(desverre)...man ser sjeldent ordet i bøker.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hva med prunkløs? Bramfri?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fingerferdighet - er ikke det et nydelig ord!
Med nensom hånd.
Håndlag.
Tek - å ha teket på noe.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tek pleier jeg å si mye. :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg også! Å ha teket på noe uttrykker akkurat det man har behov for å uttrykke enkelte ganger.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

hendt og hag er noe man kan være hjemme hos oss, da er man veldig praktisk anlagt!

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Det var han som skulle målbinde prinsessa: "Jeg fant jeg fant! Hva fant du da?" En vidjespenning, en blei, et skålbrot to bukkhorn med mer ;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Vi lever i beste velgående - like rød som før;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Hei, jeg fant "snydenstrup" for et par uker siden. Hva kan det bety? Neppe et kompliment....

Godt sagt! (0) Varsle Svar

SNYDENSTRUP, ja - DET er det lenge siden jeg har hørt/lest! Er ikke det litt av en luring, da... bent frem en løgnhals og svindler? En skikkelig fusentast, med andre ord...?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sigbjørn Johnsen holdt foredrag på skolen der datteren min går denne uka. Han tvihølt på bankboka si som han vistnok uttrykket det. Ett kjapt svar fra en noe yngre tilhører: Hva er en bankbok?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

:-D ! Alt man ikke tenker på å oversette for de yngre generasjoner...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Må nok snart det. Lettere å snakke Engelsk med de noen ganger..:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Spiskammer. - Og er det nokon som brukar ordet limband lenger?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hehe spiskammer....nå kom jeg på alle Mummitrollet-filmene jeg pleide å se da jeg var yngre...der brukte de mye det ordet!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

åjada

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Førerkort!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva kaller de det i dag da? Det er vel snakk om å ta "lappen", men politiet vil vel fortsatt se vognkort og førerkort, - eller?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

sertifikat, er ikke det tidens ord?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Helt riktig! Sånn er det når man har en velutviklet teflonhjerne! Gog natt! :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Pjolter brukes altfor sjelden..

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Støvtørring er en form jeg sjelden hører - eller har det mer med meg og manglende husmorgen å gjøre????

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Joda, tørrsjampo i ny og forbedret utgave er en nødvendighet (eller et must) i alle velpleide og hygieniske (eller kanskje manglende hygiene) kvinners og menns toaletthyller.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

avslørt!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Synes alltid det er mye greiere å avsløre meg selv enn å bli avslørt - synes jeg har litt mer kontroll da;-)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

.Hva med divan. Det å ta seg en lur på divan, er noe iallfall jeg sjelden hører.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

ikke så mange som selger en divan; jeg savner morfar på divan og den stille timen hvor vi barnebarna ikke klarte å holde oss stille særlig lenge av gangen; hvem selger divan nå? ikke møbelhandlere i hvert fall!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er møbelhandler og vet heldigvis hva en divan er når spørsmålet dukker opp ca en gang i året:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

.. hva skal jeg si... det skulle nå bare mangle; bakgrunn og erfaring tatt i betraktning. men er det mangelvare?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ordet divan er skiftet ut med det klingende ordet daybed. Kan ikke kalle det en mangelvare akkurat. Kan foresten du eller noen andre komme på ett (1) nytt Norsk ord som har dukket opp de siste 30 år. Jeg bare spør...:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Verdensveven, og med det en haug med tilbehørsord ^_^

Godt sagt! (0) Varsle Svar

avisene er jo ofte ute med nye ordsammensetninger. For en måneds tid siden hadde de en setning på forsiden om at kjendiser fylleplages... jeg har aldri hørt det som et verb før... å fylleplage noen

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Å flekse" (i forbindelse med fleksitid) sto det om i avisen i dag, og det må da kvalifisere til å være norsk, selv om det stammer fra et fremmedord.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Googlet ordet flekse. Ingen treff i de avmerkede ordbøkene. Noe for språkrådet mon tro?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Å "Google" er et nytt verb:D

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tror snart ALT handler om å google. Hjelper desv lite på det Norske språket, det forsvinner saaaakte, men sikkert.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja ikke sant. Jeg for min del søker ikke etter noe på internett lenger; jeg googler :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Står i bokmålsordboka på internett?

Flekse

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jepp!:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kun sammensatte, og her er et lite utvalg: Minnepenn,flatskjerm, kontaktlærer, fotobok,varmepumpe og rusbrus. Kommer nok på flere, men verre å komme på ord som ikke er sammensatte.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi kommer nok ikke utenom låneord er jeg redd:) Hvorfor nye Engelske ord ikke blir oversatt til Norsk er en gåte..

Godt sagt! (0) Varsle Svar

ei skranglande jern-daybed kan jo ikkje samanliknast med ein mjuk divan...!! Me hadde ein sådan på hytta før, men desverre blei den kassert for ein tresetar...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

tresetere har også en misjon.. gruelig fint om man er lang i beina, ligger med katta på magen og bok i hånda og et durabelig ullpledd.. kan ha hodet på armlenet vet du...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kona bruker ofte ordene, (med forbehold for stavefeil), skjenk og skatoll om noen møbler hjemme. Jeg aner ikke hva det er og svarer som oftest, joda, ja jøss, og går frem til feil møbel.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

...reol eller seksjon. Sofa eller salong. sofabord eller salongbord. Hvilestol eller stressless.....................

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

men farmor hadde skjenken stående i pidestallen. altså, skjenk i form av fluidum; bront brænnvin ville kanskje noen kalle det. Og pidestallen var vel egentlig en kommode.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

også benevnt justering. det blir mindre dramatisk; verbalt sett. konsekvensene kan være jammerdaler eller gammelstein; på nynorsk er vel det hangovers

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Kan jeg få skyte inn et spørsmål? Hvor i landet bruker man "lebendig"??? Jeg regner med at det betyr noe positivt; spretten, glad, et-eller-annet-sånt? Aldri hørt det i norsk sammenheng før, så nå ble jeg veldig nysgjerrig!

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

jeg blir klein snarere enn krank; den er på sykkelen min

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

tråsykkel

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Botfor har man på pailabbene (føttene), ikke på puselankene (hendene).

Godt sagt! (2) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Puselanker - er ikke det hender??
Jeg sjekker ordboken så fort jeg kommer hjem fra vakre Kroatia :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Er det mulig å ha botforer på puselankene? Botforer hadde mennene på bena, og puselanker er da vanligvis brukt om hender?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nettopp!

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

han hadde nok en skavank; trebein. det falt ham lettere sånn.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

seig som ei vidjespenne vørde han knapt brottsjøen

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Landnåmsmennene hadde brisket seg og karnaflet godsakene allerede; det var rimelig fortærende!

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Ja, det er vel møbler som rett og slett ikke lages lenger, - eller? Det er nok mange som fremdeles har både en skjenk til å service i, og et skatoll, dvs. et lite skrivebord, men da har de nok arvet det!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tror ikke så mange bruker ordet portemone lenger og kanskje heller ikke pengebok.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

lommebok ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Å jo, "pængboka" er fremdeles et vanlig begrep i Trøndelag.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Her på indre østland er også pengeboka i bruk. :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I dag kjørte vi på en gammel vei og der var det heldigvis "stabbesteiner". Det er vel ikke så mange igjen av de men fine er de. Det ble en fin skogstur og kantarellfangst.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Lakris! I betydningen "tiltrekkende ungjente". (Men jeg ønsker ikke akkurat den betydningen tilbake, altså!)

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Jeg sitter nå å leser "Kongens Fall" og der dukket det opp et ord i en setning som det er lenge siden jeg har sett, nemlig apal. Nå for tiden er det vel epletreet som råder grunnen tenker jeg. Men det skulle ikke forundre meg om det er vanlig i enkelte dialekter.
Som barn husker jeg det var vanlig å brukte begge navnene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

mi bestemor snakka om surapalen i hagen, minnes eg...=sure ikkje-etelege epler..

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det blir vel færre etterhvert som vet at gråbein eller skrubb er navn som ble brukt om ulv.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, gråbein og skrubb for ulv - det var vel fordi det var tabu å omtale slike farlige dyr ved dets egentlige navn, det. Tilsvarende hadde vi vel andre "vikarierende" betegnelser på bjørn også - og for ikke snakk om for djevelen - han Gammel-Erik. Det der fenomenet med å bruke "vikar-ord" om farlige ting heter noe spesielt, men husker jeg det? Nei..... Noen som kan hjelpe?

P.S. Ulv kalles/kaltes jo varg også (akkurat som på svensk) - men jeg innbiller meg at "varg" må ha vært like tabu som "ulv"???

Godt sagt! (1) Varsle Svar

når ordet etterhvert ble fullt ut assosiert med meningsinnholdet var det ikke lenger en omskriving; så måtte man finne et nytt for samme

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Mann med ljåen" var et uttrykk som min mormor brukte.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eldre bergensere sa "Honen" som antagelig er Hinmannen - jeg skal slå opp i Norsk Riksmålsordbok, mitt yndlingsleksikon!

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Oi, varg glemte jeg. Grunnen til at de brukte andre ord på "farlige" ting var for ikke å påkalle onde ånder og krefter. Mye overtro før i tiden.

I dag er det vel mest den eldre garde som sier de skal ut å kjøpe benklær og damene nattdrakt, eller?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Benklær er for gammeldags for meg (jeg er 57) men jeg kan definitivt husk at vi sa nattdrakt, nå overtatt av pysj. "Bile" er et annet gammeldags uttrykk for å kjøre bil, og jeg tror nok uttrykket "å være oppskjørtet" definitivt er ute av dagligtalen - min mor sa det, hun var født i 1916. Men det er vel slik, alle dere bokelskere, at fordi vi er glad i bøker så har vi et stort ordforråd som ikke inngår i dagligtale, men som er litterært.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Jeg er en gammel dame (60!), men heller ikke jeg er så gammel at jeg har brukt "benklær", - og det tror jeg ikke min mor gjorde heller (også hun født i 1916), - men min mormor derimot, gjorde det! (Feil! Hun brukte det aldri, men hun kunne nok kalle bukser for benklær!)

Men da jeg "bilte" til hytta i sommer, opplevde jeg mye rart ... Og "oppskjørtet" har jeg nå vært noen ganger, både i overført betydning og bokstavelig talt, for jeg har gått mye i lange skjørt, og når jeg har skullet skynde meg, særlig i trapper, har jeg jo måttet løfte litt på skjørtene! Da skjønte jeg veldig godt hva uttrykket skrev seg fra! :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

kona mi blir lett oppskjørtet, selv om hun stadig vekk går i benklær!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jepp - det gjaldt å ikke pådra seg ulykke, som du sier. Nå slo det meg at jeg kunne google tabu, og kanskje dermed finne frem til betegnelsen på "vikar-ord" som "gråbein", "skrubb" og så videre. Yesss! Jeg fant svaret: slike "erstatningsord" kalles NOA-ORD eller NOA-NAVN - følg lenken til wikipedia-artikkelen om noa-navn/noa-ord, så står alt det andre jeg ikke kan om dette der.... Det er ganske interessant lesning, faktisk!

Nå er det visst på tide at jeg får på meg nattdrakten og kommer meg i seng, forresten... :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Drosje" er et lite brukt ord i dag. I min barndom hadde "drosjebilene" spesielle registreringsskilt der det sto "drodge" med små skrift. Ellers synes jeg jo at "slubbert" er et ord det fortsatt burde være plass til i vårt vokabular.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

heime brukte dei gamle å sei rutebilen om bussen...!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva med tusseladd? En verbal måte å gjøre noen små på! Verbale albuestikk!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Slubberter har jeg sansen for!
Hva med et skabernakkel...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva med en slubbert kledd i pjekkert? - Lydsterke ord, ikke sant?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Pjekkert hadde jeg glemt!
Slubberter - gikk ikke de helst i overall??

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tja, du har vel rett i det, dessuten er det jo litt gammel svung over det klesplagget også. Vi kalte det helst for overalls (med norsk uttale). Apropos kesplagg, husker du Kleivalua?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Den er jo glitrende! I mitt vokabular heter det skaberakk, men jeg har hørt skabernakkel også. Ved siden av "min" bruksbetydning: stygg skranglete ting, f.eks en sykkel, har skaberakk en leksikalsk betydning: kostbart hestedekken. Et annet ord for dårlig skranglete sykkel er skrægg.

Ellers kan jeg by opp med ordet malesjøsjk (lumsk, ondskapsfull)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Malesjøsjk må da være importvare - "malicious" på engelsk, "malicieux" på fransk... (og da ligger vel den franske varianten nærmest den "norske" uttalen, med trykk på siste stavelse?) Hvor i landet (vårt, mener jeg) fjonger man seg med slike betegnelser, da?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

dette er typisk trønderfransk; må ha vært borgerskapet i byen som omga seg med noen av disse; men de har nå sneket seg inn i litteratur (eks Bør Børson) og helt opp til Namdalen; hvor jeg er fra; sjangdobelt er jo en ting og påddepeeesj (plysj på tenna etter en festlig aften/natt for eksempel er et annet.. vi har ikke vært så lukket et land hele tiden; import og eksport av ord gjør jo at de kommer tilbake til oss, og så tror vi til og med at det ikke er vårt; f. eks dashbord; bag; fine norrøne greier!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Østfold er et godt spor!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Aha! Ja, byene i Østfold hadde jo mye kontakt med det store utland i seilskipstiden, så dette er kanskje en del av arven fra den tiden.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tja, i fare for å utsette meg for medsøstres vrede...
Jeg assosierer skabernakkel med et gammelt, skrøpelig og kranglevorent vesen av hunkjønn, dog med en viss sjarme..

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er helt med deg der, men jeg hadde ikke mot til å si det!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

he, he - en hedersbetegnelse :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

det forekom noen slubberter i drosjebransjen her for en tid tilbake, i det minste! ,-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Drosja kommer hit hver dag og henter skoleungene. :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det høres bra ut. Mitt inntrykk er at drosjene bor på landet og taxiene bor i byen, stemmer det med din verden?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, ja, - jeg tar nå drosje i byen også jeg da, men så er jeg jo også så gammal! :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det stemmer veldig bra. Jeg jobber i Oslo, men bor godt ute på landet.Når jeg er på jobb i Oslo, bestiller jeg taxi. Når jeg er hjemme, bestiller jeg drosje.... Tilpasningsdyktig kaller man det! :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Definitivt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

så lenge man har unger som er skrubbsultne, er det håp!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Som barn levde jeg lenge i den tro at alle på Hedmarken spiste kake hele dagen - ordet sto hos Prøysen, muligens også hos Kjell Aukrust - kakuskiv. Det viste seg å være brødskiver. Om det brukes i dag, aner jeg ikke. Men det var misunnelsesverdig ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I Nord-Gudbrandsdal sier man kaku om brød og kakuskive om brødskive, den dag i dag. Og kaker heter biteti.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I Namdalen er det fortsatt sånn, kakskiv er brød, mens brød er kaker. Ta brød! er nokså bydende men er bare høflig; egentlig. Vil du ikke ha julekaker (som brød egentlig er) Vart du skræmt no?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kak og kakskiv lever ennå i bygda i Trøndelag der jeg kommer fra i alle fall. Selv må jeg beskjemmet innrømme at jeg gikk over til brøskiv etter å ha bodd en stund i Trondheim...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg må ærlig innrømme at jeg føler meg litt gammel for jeg sier kakskiv:o)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Brukes aktivt i min trønderske bygd også: kakuskiv ;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kom over noen som jeg ikke hører så ofte akkurat da jeg leste Klokkene av Agatha Christie:

Flitterstas, bigott og timid.

I tillegg dukket benevnelsen "yrkeskvinne" opp ... ;)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Pussig nok var det vel aldri snakk om "yrkesmenn", nei....

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Der hvor jeg jobber får vi beskjed om at en del papirer er ranselpost.., men ingen har ransler lenger; de har sekker, bager og vesker. Fjernsyn, gramofon og fotostatkopi er ord ikke jeg bruker, men vet at fjernsyn er mye brukt i Bergensområdet. Salong/ salongbord, benklær, pullover, trøye, putevar (hva er forresten et var?) foretrekker putetrekk:) Assuranse som min mor sier. Et mye brukt uttrykk fra barne- og ungdomstiden: Skrabb eller skrabblars. I Bergen har de et liknende uttrykk "slitan", men det er er fortsatt mye brukt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

minnes de/nokon stensilane ein fekk på skulen før...??

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Stensilene luktet godt og var ofte varme. En kunne lukte trykken.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Apropos "skrabb" og "skrabblars", - det var to helt forskjellige ord i min tid. En gammel sykkel, var en gammel "skrabb". Men når noen hadde fått et nytt og fint plagg, sa vi rosende: "Skrabbelars"! Jeg vet ikke hvorfor, og ikke hva det kommer av, - noen som kan hjelpe?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Var, ja! Der fikk du meg til å tenke på ordet selv, og ikke minst slå det opp...

var (norr ver, av verja 'bre over, dekke', jf IV verge) beskyttende overtrekk, putev-

Putevar... snedig ord likevel... :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

varulv da?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Varulver er velkjente vesener, ja. Men der har ordet var en litt annen betydning, fra verr, mann.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

ja hva skal jeg si som er en svein...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja - men har dere ikke hatt varetrekk på skolebøkene deres, da folkens? Det hadde vi - helt siden jeg begynte i første klasse på Østlandet i 1972... Det gjaldt jo å ta vare på bøkene, ikke sant - de skulle jo tross alt brukes av årskull etter årskull etter årskull...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I mitt barndomshjem hadde vi varetrekk på stolene og sofaen i stuen. Sikkert nødvendig med 4 unger og barnetimekos med kakao hver lørdag kl. 18:00. På skolebøkene hadde vi bokbind.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Et nytt ord for meg, - vi brukte nok det enkle ordet bokbind ja (som vi fortsatt bruker).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

hehe...me brukte ordet varebind på bøkenene. Trur ikkje det gjev noko meining for skuleungar av idag...!!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da jeg begynte på skolen kalte vi det bare noe så simpelt som å ta (omslags)papir eller bokpapir på bøkene. Senere ble det vel oppgradert til bokbind.<br> Varetrekk tror jeg faktisk jeg ikke jeg har hørt om før. Oi.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

... Og så kom jeg på at jeg nok blandet kortene litt: varetrekk er vel sånt beskyttende ekstra-hylster som man kan ha utenpå møbler, puter og så videre for å spare møblene/putene/etc. for flekker og slitasje....

På BØKENE hadde vi imidlertid vareBIND! Jeg måtte google for å være på den sikre siden nå (flaut å bomme to ganger på samme punkt), og det åpenbarte at også Prøysen kalte det varebind, sitat "I bakvendtland":

Når tannlegen skal komme synes barna det er gøy

For han plomberer tennene med knekk og sukkertøy

I hjemmelekse skal de bare synge tralala

Og varebind på bøkene får ingen lov å ha

Beklager villedingen - jeg burde selvfølgelig ha googlet før første innlegg: bedre føre var enn etter snar....

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har bodd hos en amerikansk vertsfamilie som hadde varetrekk i solid mykplast på sine sofaer. De var så gode som nye i 2. generasjon, og 3.generasjon var i full gang med å skli omkring på plastovertrekket. Praktisk; ja. Godt og svett å sitte på.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Poenget er vel at man tok vare på tingene - i motsetning til dagens bruk og kast. - varebind, varetrekk, putevar

Godt sagt! (0) Varsle Svar

ja, det har nok litt med bevare å gjera.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Haha (likte den siste der)! Men fort gjort - og jeg reagerte jo ikke på det jeg heller... ;)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

;-P

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Formiddagsmat, brillehus, underbukser. Taskenspiller og sjarlatan. Jeg blir molefunken når noen påstår at norsk er et fattig språk. Jeg formoder at de ikke vet hva de snakker om. Etter alle solemerker tar de feil :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Holder en knapp få formiddagsmat, et ord som snart rusler inn i glemmeboka.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

En rød tulipan! Fantastisk!
Jeg bruker mamelukker fra omtrent nå og til det våres.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Kan du beskrive dette nærmere? Tulipanmamelukken høres ut som et mysterium ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Hva med aftensmat da? Er det noen andre av den oppvoksende slekt enn mine sønner som har spist det?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

He, he :-) Hos oss spiste barna kvelds. Min mor spiste dugurd og/eller non, men det var tidligere på dagen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Min farfar et middag kvar dag kl 12, han, det har han gjort i alle år. Han er no 86 år gammal. Mid-dags-måltid!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Underbukser og formiddagsmat bruker jeg da daglig. Både ordene og fenomenene de beskriver.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg også! Barnebarna korrigerer meg: Det heter truser, alternativt boxere for menn, og lunsj!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I min verden er underbukser en samlebetegnelse på både boksere og truser for både menn og kvinner. Formiddagsmat og lunsj bruker jeg imidlertid om hverandre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I min også :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg tillater meg å anamme sansen for utrydningstruede ord og bejaer den belevne disputt som tillater dannet sjikane av arten: "din forstumpede plattenslager" eller, ja, siden det nevnes: "din elendige stymper, din grobian, din tølper!"

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Det funksjonerer udmerket, takker så meget.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg elsker ordet anamme!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg prøver å lære elevene mine så mange rare gamle ord som mulig, men jeg kjenner at jeg kjemper mot tidevannet. Ord går av moten så fryktelig fort! Leseprøvene som er laget for 15 år siden er ubrukelige fordi ingen førsteklassinger lenger vet hva en bluse eller et krus er. Da nytter det så lite at jeg kommer med mine papilotter og mamelukker, altså.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Leseprøvene som er laget for 15 år siden er ubrukelige fordi ingen førsteklassinger lenger vet hva en bluse eller et krus er.

Næh - er det sant? bluse og krus på vei ut? Utrolig. Ubegripelig. Jeg går i undring videre mens jeg tygger på denne opplysnihgen - og planlegger å grille alle eksemplarer av den oppvoksende slekt som måtte vise seg på min vei i den nærmeste fremtid.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har en liten bok som heter "Utrydningstruede ord", og der står det mye "rart"! Bl.a. er ordet "pike" nevnt, og at det idag helst brukes om "stuepike"(!), "værelsepike" o.l.! Store alpakka, min nevø fikk da vitterlig en liten pike i vår, - i hvert fall i mitt språk (men kanskje ikke i hans!) ;-)

Men det er morsom lesing! Skrevet av Astrid Skår og utgitt på Messel forlag i 2004.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg fikk faktisk den boken i posten fra Astrid Skår etter å ha foreslått ordet "anamme"! Hun lovet å ta det med i sin neste utgave! Og da står det vel i den nyeste utgaven som er fra 2006.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Til alle som er interesserte i ord som holder på å gå av moten: Til høsten (september) kommer det en ny og oppdatert ordbok av ikke ukjente Petter Schjerven, med den betegnende tittelen "Nostalgisk ordbok". Artige beskrivelser av ord som ikke akkurat er i dagligtalen vår lenger, men som likevel er verdt å huske på!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Lurer på om Petter Schjerven har fått med "pli". Tror det betyr noe sånt som "hjertedannelse" som i og for seg heller ikke er et mye brukt ord lenger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

"Utrydningstruede ord" [--] av Astrid Skår [---].

Ahh - det er det den heter, ja! Jeg har forsøkt å komme på tittel og forfatter på den boken - hev meg over den da den kom ut, og den finnes nok her hos meg et sted, men vet ikke helt hvor den har gjemt seg. Jeg synes også at den var morsom! (Og jeg sier også "pike" i min dialekt. Som har blitt litt mer utvannet med årene - så nå bruker jeg "jente" også. Akkurat som jeg blander tyve og tjue, syv og sju, tredve og tretti - og så videre. I alle fall muntlig.)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sant: ) Gutta mine hadde bare svart; "Mamme-hva-for-noe?"

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kurtise! ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kurtise, ja, det var noe man bedrev i gamledager :) Tenk for en dame på vår alder, Ellen, å bli utsatt for god, gammeldags kurtise ;) Det kan jo hende vi hadde blitt både sjarmert og litt betatt :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, - så hallo der ute, bare kom igjen! ;-)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

det er vel antydningenes kunst som gjelder, fortsatt? :-D

Godt sagt! (0) Varsle Svar

;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

definitivt ;-D

Godt sagt! (0) Varsle Svar

:o!
[;-)]

Godt sagt! (1) Varsle Svar

det ligger mer mellom linjene. alltid!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er jo der det usagte ligger ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

tenkt men ikke sagt. problemet, jeg tenker så mye.. hehehe.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er gjerne mer mellom ørene enn mellom linjene!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

også jeg som har så store ører!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da kan du jo bruke dem til å fly blant de bevingede ord! :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

tanken er god

Godt sagt! (0) Varsle Svar

men ikke umulig, - det kreves bare en egen form for sinnstilstand;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

... ingen fare med drømmene nei; de tar gjerne mange retninger! ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sweet dreams! ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvordan gikk det?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk samme! :-D

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Beklager, - det er herved bevist at du har ikke magiske evner: mareritt! :-o

Godt sagt! (0) Varsle Svar

jeg kan være ganske innful og sarkastisk. det er bare å beklage hvis det var svart magi ja..;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Mona Levin i Aftenposten anmeldte just ein komiforestilling der ho etterlyste at X kunne vera meir infam...!! (Ikkje akkurat eit ord eg har i min daglegtale...)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

men heretter har du jo full rett til å bli mer innful!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

=:-o !!!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

vart itj skræmt nei? :O

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nei, klaber'n ikke! Det skal kuler til en trønder! (Men jeg er jo ikke det, selvom min mor var født Trondheim!) ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

noe får man med seg av slagg i åreveggene; jeg merker jo en kvart sørvestlending innimellom, godt å tynne ut trøndertrægheten litt ;-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

alt til sin tid! ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

ja; blir jeg ikke svar skyldig snart, så vet ikke jeg! :-D

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så var det stevnemøtet da, det er vel straks mer romantisk en platt date ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Deretter fast følge, evt hyrdestunder som kan føre til at hvetebrødsdagene ender opp med lykkelige omstendigheter.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Motsatsen var "å bli smelt på kjukk(en)/(a)" og "å havne i uløkka".

"Å leve i synd" er det kanskje ikke så mange som gjør lenger evt så gjør flertallet det, men vet det ikke/ sjenker det ikke en tanke, hehe. Og godt er det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kva med syttitalets "papirlaust ekteskap"? Ikkje mange som brukar det begrepet i våre dagar...

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Datteren min på 8 kom hjem fra skolen og fortalte at hun hadde "målbundet" en av gutta i klassen den dagen. Godt utviklet evne til å fange opp uttrykk fra gamle eventyr!

Godt sagt! (8) Varsle Svar

"Flanere" er et flott ord, likeledes: Bacckfisher, håndgangen og bornerthet.

Hvor har det forresten blitt av alle de flotte titlene? Har verden gått tom for grosserere, overrettsakførere, prokuratorer, rentenister og (min favoritt.) privatpreseptor.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Rentenistene og grossererne blei vel tatt av finanskrisa, tenker jeg. Prokuratorene blei, så vidt jeg har skjønt, erstatta av, nettopp overrettsakførere. Nøyaktig hva en privatpreseptor er/var, og hvor de har blitt av, har jeg ikke den fjerneste anelse om, men jeg mistenker at de kan ha gått hen og gjort resultatenhetsledere av seg.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Et lite sidespor: En gang jeg var liten var jeg med på kirkegården og på mange gamle gravstener stod folks titler oppført. En av de som har satt seg fast hos meg og som jeg sikkert aldri glemmer er "Levendefisktransportør".

Godt sagt! (2) Varsle Svar

ja, fint skal det vera...! ;-))

Godt sagt! (0) Varsle Svar

mmm, som min venn og studiekamerat fra Berlin, assesor Böckmann, pleide å si.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Et lite sidespor i forhold til arkaiske ord og uttrykk:

Når jeg var guttunge hadde jeg en periode hvor jeg pløyde gjennom alle Agatha Christie bøkene til bestemora mi. Der forekom det mennesker som enten kom, eller gikk gjennom "Det franske vinduet". Dette syntes jeg var veldig spesielt, at folk klatret inn og ut av vinduer, uten at noen så ut til å finne det merkelig. Nå var det jo ikke tettheten av herskapelige villaer særlig høy nederst i Groruddalen på 1970-tallet, og det tok noen år før jeg forsto at det i bunn og grunn var verandadører det var snakk om.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Haha samme her :D

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hahaha, det reagerte jeg også på i Christies bøker!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Der forekom det mennesker som enten kom, eller gikk gjennom "Det franske vinduet". Dette syntes jeg var veldig spesielt, at folk klatret inn og ut av vinduer, uten at noen så ut til å finne det merkelig.

Ustyrtelig morsomt! Eller, for å si det med gårsdagens ord: Ubetalelig! :-D

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

De passer ikke inn i et velferdssamfunn.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg skulle nå alikevel gjerne møtt en levende privatpreseptor.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Same året blei ho innskriven ved universitetet, der ho valde professor Johan Storm som privatpreseptor (rettleiar).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Word.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"stratenrøver" blir vel fortsatt brukt i noen nyer bøker men ikke ofte tror jeg. Uansett, det får meg alltid til å stoppe opp litt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Ja,absolutt! i tillegg synes jeg det kan være ustyrtelig morsomt når "antikvare" ord brukes i en ny sammenheng- feks. ord som omforlades! å gid!.. vederkvegelse, jomfrunalsk,opsternasig,maroder,forvorpen,nødtørftig, libidiøs,vovet..for å nevne et utvalg;) - og hildringstimen, det er et vakkert ord som jeg gjerne skulle sett mer i bruk.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

NÅ følte jeg meg skikkelig maroder faktisk; men det var kanskje bare antikvarisk jeg var; som faktisk bruker disse ordene mer og/eller mindre daglig.... Hæ? Jeg forklarer så gjerne, sjangdobelt nok.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kan noen skrive om å være atal?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En som er atal, er etter min mening sær og litt kranglevoren. Ikke frekk, slem og ekkel - slik flere er inne på her. Den atale er som hun/han er, men ikke med overlegg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Når jeg bruker ordet atal på noen er det fordi ordet ekkel/frekk blir for svakt. Eller når noen både er frekk i trynet og frekk i kjeften på en gang ;-) da er de atal i mine øyne

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Overlagt plagsom og masete vil jeg tillegge.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"atal" forekommer ofte kryssord med nøkkelord som ekkel og vesmmelig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I min dialekt sier vi atal, men det er sjelden jeg ser det blir skrevet. Jeg har sett det i et Edda-dikt faktisk (husker bare ikke hvilket).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er nettopp ferdig med å lese "Kilden" av Gabriel Scott og der er det mange eldre ord og utrykk som ikke er i bruk så ofte i dag. Eks: "Bislag". "Bie" og vente. "Ubillig" (urimelig) "Slukhals". "Slanger seg et bil på benken". Tenk å stå på et svaberg og fiske med stang i "solskvalpet" en fin sommerdag. Flotte ord.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ordet bislag må vel være på vei ut av språket fordi det ikke er så mange hus som har bislag i våre dager...?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er helt enig med deg, - selv om det ikke akkurat er de ordene jeg har tenkt på at jeg savner;-) Men språket blir jo rikere jo flere ord vi har, og det er synd at mange forsvinner. Så bruk slike ord aktivt og sørg for at de ikke forsvinner, - ta sjansen på å bli kalt litt gammeldags, det kan fort bli kult! :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jo - enig at det fort kan bli kult om man "med overlegg" tar i bruk gammeldagse vendinger for å holde dem i live - men da jeg for min del for et par uker siden hørte meg selv oppfordre en person på slipsknutejakt til å oppsøke en herreekvipering, så følte jeg meg i betydelig grad ukul - og ikke klarte jeg å komme på hva en slik forretning kalles anno 2010, heller. De advarer ungene mot å se for mye fjernsyn, fordi de "kan bli firkanta i øya" - men overdrevne doser av gammelmodig litteratur skal man sannelig også være varsom med! ;-D

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Portomonè er et flott ord. Og viv liker jeg godt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Pængbok & portemoné er gangbart nord for Dovre, sjøl etter Bør Børson...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

På Osterøy der eg kjem frå seier me "setlabok"(seddel-bok). Trur ikkje det er brukt andre stader, eller?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

meir pengar der enn anna plassa veit du

Godt sagt! (0) Varsle Svar

det heiter andre plassar...fleirtal( annan plass->andre plassar)...Lykke til med nynorsken! ;-))

Godt sagt! (0) Varsle Svar

men takk for innspill.. :-) skriver nok helst bokmål, siden jeg ikke jobber i forvaltningen er det heller ikke kvotert, men jeg kan nok holde meg til den normerte... forøvrig; og det hadde jeg tenkt å bemerke uavhengig av dette; du følger godt med.. hehehehe

Godt sagt! (0) Varsle Svar

takk, takk, Bibliomaniac - det gjeld å følgja med i timen, veit du! :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

... hahaha, ja, som evig student prøver jeg jo det da du.. ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

itj på trøndersk :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"snes" fekk ein renessanse i Erlend Loes siste bok "Stille dager i Mixing part"

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg leste akkurat Hesses bok og kom over det arkaiske uttrykket "plattenslager". Ordet stammer fra blikkenslager og betyr "en bedrager". Jeg visste ikke at blikkenslagere drev med slikt fanteri. På den andre siden så ble i bibelen tollere likestilt med de verste syndere. Det er sikkert at tiden (og språket) forandrer seg. :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg savner et bortfalt ord som kneise, for ikke å snakke om ordet smukk - et vakkert beskrivende ord om en kvinnes utseende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Smukk er da bare dansk for pen?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du har et godt poeng, Håkon. Man behøver ikke gå ut over de ordene vi kjenner betydningen av, men det går an å skrive stevnemøte i stedet for date, passiar i stedet for prat, spankulere i stedet for gå. Det finnes mange gode eksempler på retro språk hos våre klassikere. Av nyere forfattere, er kanskje Fosnes Hansen den som utmerker seg mest med å bruke ord som er borte fra dagligtalen. Det finnes for øvrig en ordrikdom i våre dialekter som er lite utnyttet i litteraturen, bortsett kanskje fra i lyrikken. Jeg har akkurat lest Andvake av Jon Fosse, en fantastisk liten fortelling, der strilespråket kommer til sin rett. Dere som snakker dialekt. Bruk dette språket for alt det er verdt, hvis dere skriver skjønnlitteratur, uansett hvor i landet dere kommer fra. Når min svigermor (som er fra Toten) sier at hun er litt trøtt og sliten, bruker hun ordet "lallin". Det gjør ikke noe om ikke jeg vet hva det betyr. Ordet taler sitt eget språk slik det står i sammenhengen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

hehe...når svigerfar skal lufta bikkja, seier han at han skal spasere...!!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Men han tar nok ikke på seg spasersko, - eller? ;-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

hadde ei venninne som budde i Nordnorge ei stund, og huskar ho skreiv i et brev om våren at det var godt å få gå med småsko igjen...!!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Spasere bruker jeg til og med selv (kanskje det er jeg som har gått av moten?). Andre ord for å gå tur: Flanere, slentre. I riktig gamle dager var en flanør en person som ikke hadde noe å gjøre, men som altså bare flanerte omkring, en dagdriver. Hvis en arbeidsledig idag ble spurt om hva han drev med og sa at han var flanør, så ville mange tro at det var et spennende yrke. Kanskje?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Shieeeeeeeeet...

Dere som snakker dialekt.

Jan Fongen

Jeg tror dette var ment ganske uskyldig, og det er en mulighet for at jeg antar for mye her, men er du fra Osloområdet? I så fall tar du grundig feil i å distansere deg fra oss med dialekt. Med mindre du er fra indre Finnmark, selvfølgelig, da beklager jeg for å anta for mye.

Bruk dette språket for alt det er verdt, hvis dere skriver skjønnlitteratur, uansett hvor i landet dere kommer fra.

Jan Fongen

Sjæl ass

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Skjønte ikke helt denne kommentaren. Ja, jeg er fra Oslo og snakker det jeg vil kalle en sosiolekt basert på et normalisert NRK-bokmål. Av og til bryter jeg på østkantmål, og er som de fleste innfødte Oslofolk ganske språkforvirret. En blanding av -a og -en-endelser uten særlig konsekvens. Min kommentar var ment som en honnør til de som har en rendyrket dialekt, uansett hvor de kommer fra. Jeg setter stor pris på å lese norske bøker med ulik språkdrakt, alt fra Fossnes Hansens arkaiske riksmål til Alnæs sin Kampen-dialekt og Fosses vestkantmål. Selv er jeg ikke så lite misunnelig på dem som har en gjennomført dialekt med en større ord-rikdom enn relativt fattig Oslo sentrum-mål.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vi snakker vel alle en eller form for dialekt her i landet uansett hvor avslepen den er. Du skal bo og ha bodd lenge på en ganske øde plass nå til dags hvis du skal holde på en "opprinnelig"gjennomført dialekt. Å skrive dialekt/ sosiolekt er sikkert en utfordring. Jeg synes i hvertfall det av og til byr på en del utfordringer å lese det uansett hvor den stammer fra.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mitt poeng er at mangfoldet i språket virker berikende på litteraturen. :)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Mitt poeng igjen er at hva du kaller sosiolekt er en dialekt som alle andre. Det er en hovedstadsforståelse at man ikke snakker dialekt, noe som gjør alle andre himmelfalne. Hovedstadsmentalitet, veldig utbredt. Språkforvirringen du omtaler er like dominerende på Sotra og mi lille bygd med syv innbyggere som i Oslo. Selv lider jeg av den moderne skolegangen, og benytter konstant engelske låneord i dagligtalen.

Så kan man diskutere dialekt, og i hvilken grad den er gjeldene, men det har ikke plass her. Jeg kan allikevel stille meg bak din intensjon om mangfold, bare ikke presentasjonen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Gamle dagers populærlitteratur er ofte den aller rikeste kilden til glemte ord. Jeg har en serie humoristiske fortellinger om "Familien Pettersen", fra første verdenskrig omtrent. I "Pettersens Store Sygdom" (1915) finner jeg:

  • Gudsønnemor
  • Rigstelefonsamtaleregning
  • Solefald
  • Ubodelig
  • Andragende
  • Fremturing
  • Hektografist

...og det er på de 2 første sidene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

S. 456 i nyoversettelsen av Moby Dick: .. om det likevel skulle være en urimelig, klosset eller engstelig stymper(!) ombord, så vil denne stymperen (!) uten tvil bli gjort til skipsvakt ... Kudos til oversetter Bjørn Alex Herrman for å ha vekket til live min favoritt!!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

"Stymper" er alltid bra.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Tja, jeg kan gjøre et forsøk, og spørsmålet ditt aktualiserer mitt poeng, men her er min oversettelse: Stymper: Veikrygg Grobian: Frekk faen Alfons: Gigolo (Fritt etter snl.no)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Morsom tråd! Noen av mine favoritter: golfjakke (en ettersittende strikkejakke for kvinner), Tablå! (eksklamasjon som ofte opptrer i populærlitteraturen før 2. verdenskrig), skilderi (et bilde, ofte maleri, men jeg tror det også kan brukes om tegninger etc.?).

Men HakonH - jeg lurer mer enn litt på de oversettelsene dine? Stymper = veikrygg - njo, det kan vel være en grei forklaring. Men en grobian mener jeg bestemt er en slamp, en bølle - og ikke nødvendigvis av de smarteste sådanne. En grobian er snarere en ubehøvlet brølape enn en frekk faen e.m.m. - og dessuten mener jeg at en grobian fortrinnsvis er ganske svær - det hadde skurret litt for meg om en liten flis av en fyr hadde blitt omtalt som en grobian.

Og til sist alfons - det er da rett og slett en hallik, er det ikke? Man har for øvrig samme betegnelsen på fransk - "un alphonse" er da også en hallik.

Språk er gøy, etymologi likeså - noen andre som kan bidra til å klarlegge ordenes betydning her?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Et tablå forteller en historie. I motsetning til et stilleben, som er et stillestående bilde. Jeg har ikke oppfattet at tablå er utrydningstruet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nei, ordet "tablå" er vel ikke utrydningstruet i sin "egentlige" betydning. Men som "kraftuttrykk" er vel TABLÅ! lite benyttet i våre dager? Jeg har bare sett det brukt slik i "førkrigsbøker"; jeg har ikke noen av de bøkene for hånden, så jeg kan ikke bringe et nøyaktig sitat. Men det ble brukt i sammenhenger der det hadde oppstått et kaos, et virvar, en pinlig situasjon - og den som etterpå beskrev denne situasjonen (for leseren), kunne så benytte eksklamasjonen tablå! for å poengtere det "ekstraordinære" ved situasjonen. (Ikke en veldig god beskrivelse, men jeg gjorde så godt jeg kunne...) :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nytt for meg, artig! Ser i Kunnskapsforlagets fremmedordbok at tablå! kan brukes i utrop - slik du sier, i betydning forbauselse, overraskelse, skandale. Får en fornemmelse av at jeg har vært borti dette en gang, men det hadde gått i glemmeboken. Takk!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

:-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jaaaa! Golfjakke, det sier jeg også. De ordene en bruker mye selv, kan en komme til å glemme ikke er vanlige.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Golfjakke brukes av både menn og kvinner. En røkejakke derimot, var det bare herrer som bar (når de røkte sine sigaretter). I dag brukes cardigan om en hvilken som helst jakke. En cardigan er en tynn, ettersittende strikkejakke. Den når til livet, har rund hals, lange ermer og tett i tett med små knapper, gjerne i perlemor.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

...og så kan man ha et cardigan-sett; da hører det med til jakken en kortermet genser (eller jumper...) med rund hals, i samme farge og materiale som jakken. (Cardigan-settene var forresten på moten sånn rundt 1980, da kunne jeg hente frem min mors cardigan-sett fra forrige gang de var moderne, husker jeg...)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Der eg kjem frå kalla me trøyer alle strikkejakker med knappar/glidelås. Andre stader er jo trøye=gensar... Men! Ein hettejakke er ikkje ei trøye, derimot..!!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Og jeg lærte å kjenne trøye bare som undertøy! Og nå kom jeg på helsetrøyen! Er det noen som husker den? Herreundertrøye(!) med store "huller" som ga et isolerende luftlag, - et Edvin Thorsen-produkt, om jeg ikke husker feil! :-D

Godt sagt! (0) Varsle Svar

hihi...min bestefar brukar helsetrøya han, heile året, under skjorta...!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nettopp! Tusen takk for at du minnet meg på det. Moten strekker seg nok lenger tilbake, 1960-årene. Det var stor stas når jeg fikk et cardigan-sett, med kortermet jumper og jakke til, slik du beskriver. De var i pastellfarger - lyseblå, lysegule og rosa.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Yes!! Jeg hadde et lysegult cardigansett i 1963, brukt sammen med et twistskjørt, nærmest skotskrutet, - og sko med twisthæl, dvs. nærmest en omvendt pyramide, - kanskje i tre!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Mens vi er inne på klær - løyert! Dette skal være et slags poseliknende plagg som spedbarn ble pakket inn i. Er det noen av dere som vet noe mer om løyerter?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har aldri vært i nærheten av en løyert (meg bekjent!), men jeg kjenner jo begrepet, og Store Norske sier det er et slags svøp for spebarn.

Mens vi er inne på denslags, er det flere enn meg som har brukt et "liv", eller vet hva det er?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Et kjoleliv - hvordan skal jeg forklare det. Den delen av kjolen som ikke er skjørtet, og heller ikke ermene. I helgen skal jeg oppsøke en eldre forfatterinne jeg kjenner, og som jeg antar kan disse orden. Så kommer jeg sterkere tilbake!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg tenkte på noe annet: En trøye med stropper nederst, til å feste strømpene i! Dette var før strømpebuksenes tid, for småpiker som ikke brukte hofteholder. :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Cardigansett, rutede foldeskjørt og spisse sko med snellehæler (Fine-line, het de ikke det?). Å så søte vi var! Blir rent nostalgisk av dette :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja visst - min mors sett var nok fra 1960-tallet, og kom altså til heder og verdighet igjen et par tiår senere, da jeg trakk det frem fra skapet. :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Så heldig du er! Jeg skulle ønske jeg hadde noen av mine. Nå har jeg i hvert fall et bilde av dem. Klær er kulturhistorie. Var det Coco Chanell som lanserte cardigan'ene?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nei - en eller annen adelig engelskmann, vel? Skal vi se... - ja, akkurat, i alle fall ble plagget oppkalt etter den syvende jarlen av Cardigan). Også Lord Raglan var en størrelse i Krim-krigen, forresten... :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er litt på gyngende grunn her - mener Chanel lanserte cardigan som et plagg for kvinner. Hun ville at også kvinner skulle ha enkle, behagelige klær og trakk derfor veksler på herreklær når hun skapte moteklær for kvinner.

Lord Raglan - raglanermer ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det du sier om Chanel høres jo sannsynlig ut - hun var visst en fornuftig dame på mange måter, om ikke politisk sett... Lord Raglan var ganske riktig opphavet til raglan-ermet, ja - før han kriget på Krim-halvøya, mistet han en arm i slaget ved Waterloo, og da ble det naturligvis vanskeligere å få på seg klærne. Så dermed ble det raglan-ermer på ham, og en ny term for oss alle.... (Og dermed har i alle fall jeg lært litt mer i dag - takk til wikipedia, og takk til Lillevi som stilte spørsmålet som jeg måtte forfølge i alle fall et stykke på vei...) :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk til deg også! Artig å finne ordenes opphav.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du har rett, jeg var nok litt for kjapp i vendingen med mine "oversettelser". Noe som også beviser at jeg ikke er noen etymolog. Men likevel gleder jeg meg over gamle ord og uttrykk som ikke nødvendigvis er lette å gripe for et relativt ungt menneske i 2010.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

:-)

Tilfellet ville at jeg i ettermiddag støtte på ordet grobian i et etterord av Halldor Gudmundsson til Halldor Laxness' Brekkukotkrønike (bok og etterord begge oversatt av Tone Myklebost):

Kjempeliv i nord er en sammenhengende satire over krigersk oppførsel, tyranni og tomme helteidealer, og i portrettet av den overvektige grobianen, Olav den hellige, konge av Norge, kan man utvilsomt finne mange trekk fra Hitler, slik anmeldere fra den tiden påpeker.

Må innrømme at selv om jeg ikke kan islandsk, ble jeg litt nysgjerrig på hvilket islandsk ord som Myklebost har oversatt med grobian.

Selv har jeg forresten "alltid" brukt betegnelsen "grobian" om særdeles lite tiltalende bøller jeg har hatt den uflaks å komme i befattelse med - sikkert et utslag av en oppvekst som veslevoksen, bebrillet tykksak med nesen uopphørlig i en bok. Men for øvrig er jeg jo hundre prosent enig med deg, HakonH: gamle ord og uttrykk kan bringe MYE glede!!!

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Ettersom jeg selv er en antikvariat-snok (dvs kjip jævel med hang for gamle bøker) så blir jeg til tider overrasket over hvordan språk og formuleringer har endret seg over bare få tiår.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, det er ganske overraskende mange ganger. Jeg har tenkt litt på akkurat det i det siste, for jeg holder på å lese Alberte-trilogien av Cora Sandel. De tre bøkene ble utgitt med noen års mellomrom, og det er interessant å se språkendringene fra den ene boka til den neste. Dette får jeg altså i tillegg til Albertes utvikling fra ung jente til kvinne. Jeg koser meg!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det du nevner her er interessant for meg. Av gamle klassikere prøver jeg å finne dem så gammel så mulig, i så "originalt" språk som mulig, da det gir en ekstra dimensjon, for min del, med gammeldagse setningskonstruksjoner og stavemåter.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dersom du vil lese denne trilogien bør du da velge den som ble gitt ut i 2002 (eller Bokklubben 2009). Det er en opprettet utgave som ble gitt ut fordi det var oppdaget en del uoverensstemmelser mellom førsteutgavene og de senere utgavene. I den siste boka i trilogien, Bare Alberte, var i tillegg noe blitt sensurert bort i 1941 på grunn av den tyske okkupasjonen, og merkelig nok ikke satt inn igjen i seinere utgaver.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Gamle bøker i gammelt "sprog" gir en egen stemning til lesingen. Jeg har valgt å overse en gammel fet gubbe som BBjørnson, er det en tabbe?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Absolutt tabbe. BB kunne sitt språk. Og han var en av de store histroriefortellerne.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Jeg ser at du har lest utrolig mange biografier og den hylla di ser veldig spennende ut. Jeg har lagt til noen av mine inn på siden "Nyeste lister". Har du noen av dine som du kan anbefale meg å lese?

Fint hvis du vil "fylle på" min.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Takk for svar, jeg har notert det. Av de biografiene jeg har lest har jeg fått et mer nyansert bilde av den biografen er skrevet om og et mer positivt inntrykk. Jeg blir liksom mer kjent med mange flere sider ved personen og jeg tror det er det som tiltrekker meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

LailaMartePiippokattaAmanda ATanteMamieElinBeReadninggirl30FarfalleEllen E. MartolJulie StensethBeathe SolbergMonica CarlsenRandiAHege H.Hanne Kvernmo RyesiljehusmorTheaflaTore HalsaTone SundlandConnieOda Marie HMarianne  SkageBjørg L.Daffy EnglundalpakkaMads Leonard HolvikAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHarald KLene AndresenIngeborg GAudhildChristofer GabrielsenAnne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandAlice NordliTine VictoriaAvaTor-Arne JensenRisRosOgKlaging