Bokelskere.no

Jeg kunne ønske at noen av de gamle, gamle ord brukt i gamle, gamle tekster kunne revitaliseres i våre dager, her er mine forslag:

Stymper Grobian Alfons

Flere?

Solbadolje. Termosflaske. Saft-og-vann. Kontorpost. Dansemoro.

I studietida var vi en gjeng som samla på slike ord, under betegnelsen "solbadoljeord". Virker som folk hadde mye bedre tid før i tida, de kunne snakke og skrive med lange ord og i fullstendige setninger.

Hedersmann er vel et ord som fortjener å komme til heder og verdighet igjen, bokstavlig talt.

Kommer ikke på så mange norske ord i farten, men driver og leser Shakespeare, og elsker det gammeldagse språket. En ting jeg synes burde bringes tilbake til det engelske språket, er 2.person entall formen, som er blitt helt erstattet av flertallsformen. Thee og Thou og Thy høres fantastisk mye bedre ut enn You og Your.

Ellers synes jeg Meget er et veldig fint ord, som brukes altfor lite:)

Det er dette som er språkhistorie, då, veit du ...

'Rabagast' er et herlig utrykk men lite benyttet i dag tror jeg :)

Jeg vil gjerne slå et slag for ordet 'værelse'. For meg sist dukket opp i bøker av Anne Kath Vestly som jeg for tiden deler med minstemann. Det måtte forklares.

Værelse - er det blitt et fremmedord...

Rabagast - jeg er visst blitt for gammel hvis dette er et ord som har gått ut av språket. Et alternativ, brukt om mine barn, er SOTENGEL
Syng ut om det er vanskelig å forstå :-)

Sotengler eller bekengler brukte min bestemor om "sotflak" som forsvant opp med røyken når man feks brenner papir. En rabagast bruker jeg om barn av typen Emil i Lønneberga.

Så fine beskrivelser av ordene!
Bekengel er nytt for meg.

Jeg vil slå et slag for ordet jepp. Er ukjent med historikken, men et såpass brukandes ord må man lete lenge etter. Typisk bruksområde er når du møter samme person i gangen på jobben for andre gang på samme dag. Da passer det ikke å si "hei" eller "god morgen" igjen og det tyste alternativet å ikke si noen ting er alltid kjip. For meg har ordet "jepp" reddet situasjonen mange ganger (nb: må alltid gjentas to ganger "Jepp, jepp", ikke bare "jepp".)

Hadde jeg var din arbeidskolega ville jepp jepp raskt blitt oversatt til ja ja opp i mitt lille hode å ikke noe feil med det, men et smil ville ha gjort samme susen :)))

Jepp brukes da ofte, også her inne, men da som en bekreftelse ikke som en hilsen. Mange skriver det slik-> yepp, men begge deler gir samme betydning.

Skrev akkurat en e-post og brukte utrykket 'kreti og pleti' det er vel ikke så mye brukt lenger, tror jeg :)

Her er ordene så langt i denne tråden:

Aftensmat Aktelse Alfons Annamme Andragende Apal Atal Bankbok Begredelig Benklær Bie Bigott Bile Bislag Blei Bornerthet Botfor Bramfri Brillehus Cardigan Divan Drosje Duggurs Fabelaktig Festlig Fingerferdighet Fjernsyn Flanere Flitterstas Formiddagsmat Forvorpen Fransk vindu Fremturing Fusentast Fyllepenn Førerkort Gammel-Erik Golfjakke Grobian Gråbein Gudsønnemor Gymnas Hardhaus Heimstadlære Hildringstimen Håndgangen Håndlag Infam Isenkram Jomfrunalsk Kammers Kanalje Kavaler Kjoleliv Kjøttkoma Klasseforstander Klein Klosett Klossmajor Kneise Kolonialbutikk Kortevarer Krambod Kurtise Kvelds Landhandel Lebendig Libidinøs Limband Liv laga Lurendreier Lærerværelse Løyert Malesjøsk Mamelukk Maroder Montro Nattdrakt Nennsom Nødtørftig Manufakturhandel Målbinde Obsternasig Oppskjørtet Oversøster Pailabber Pengebok Pidestall Pike Pjekkert Pjolter Plattenslager Pli Portemoné Potetkjeller Prunkløs Pullover Putevar Pøh Ransel Rutebil Røkejakke Salong Sjarlatan Skaberakk Skilderi Skrabb Skrubb Skrægg Skålbrot Slubbert Slukhals Smukk Småsko Snes Snydenstrup Solefall Soveværelse Spasere Spiskammer Stabbestein Stensil Stevnemøte Stratenrøver Stymper Støvtørring Tablå Taskenspiller Telefonbenk Timid Trikotasje Tråsykkel Tusseladd Tørrsjampo Ubetalelig Ubillig Underbukser Varebind Varetrekk Vederkvegelse Vidjespenning Viv Vovet

Ett kort spørsmål (eller to), men først en kommentar:

En mer presis og treffende oppsummering og fremmstilling av denne trådens innhold så langt tror jeg neppe det er mulig å frembringe.

Har du mye tid til rådighet, er du mer enn gjennomsnittlig interessert i utbrukte ord, eller innehar du datakunnskaper ut over det som trengs for å logge seg på Bokelskere.no?

Hei, og takk for hyggelig kommentar. Denne interessante tråden er jo blitt veldig lang etterhvert, og jeg tenkte (mest for egen del) at det ville være nyttig med en oppsummering av hvilke ord som er nevnt.

Og så svar på dine tre spørsmål: 1. Nei, jeg har vel ikke akkurat så mye tid til rådighet, men man får jo tid til det man prioriterer, 2. Ja, jeg er interessert i ord, blant annet hvordan språket forandrer seg og ord kommer og går, og 3. Nei, jeg har på ingen måte noe særlige datakunnskaper :-)

Forøvrig har jeg notert ytterligere to ord som synes utrydningstruet i dagens norske språk (både muntlig og skriftlig); "da" og "hast". Disse er kanskje ikke akkurat av den gamle, gamle sorten ord, men jeg synes det er leit at disse to ordene er i ferd med å bli erstattet av hhv "når" og "hastverk". Og som kjent er jo betydningen av ordene ikke den samme. Selv forsøker jeg å bruke da og hast så ofte som mulig.

Jeg er imponert, og bøyer meg i støvet..

Min egen interesse for ord som støver bort i ensomhet har kommet som en følge av gleden ved å kjøpe bøker i antikvariater. Da hender det seg at jeg drar med meg språk hjem som er både aktikvarisk og tildels eksotisk for en nesten ung mann.

Etterhvert har det blitt slik at jeg nå foretrekker gamle tekster, helst fra før krigen, foran nyutgaver, da språket fra den tiden, med sine rynker og sin falmende dannelse, på et vis virker mer uttrykksfulle.

Den vedvarende populariteten til denne diskusjonen "ord som har gått av moten" tyder kanskje på at flere enn meg har en følelse av at noe er i ferd med å gå tapt?

Var på teater i går. Handlingen var lagt til 1936 så mye artige ord , men mye på dialekt. Det jeg vil nevne, som mangler på listen(takk for den)er: spradebasse og akkordlønn.

Dette har jeg ventet på. Hurra!
Du har glemt formoder.
En ren forglemmelse formoder jeg ...

Fantastisk,- så bra at du har samlet dem:-) Morsomt å se!

Orker ikke å lese gjennom hele tråden med over 400 innlegg for å se om denne har blitt nevnt her før, men denne boka ser ut som den så godt som definerer temaet for denne tråden.

Ja, men det er nå artig å rote rundt i hjernekassen og prøve å komme på noen ord selv! ;-)

Ja, noen ganger er det nettopp det som gir best hjernetrim: å rote gjennom hjernekassen etter lagrede gamle ord og minner. ;)

Et ord jeg på mange måter kun forbinder med Hamsun er "skildrerier" (malerier). Jeg synes dette ordet er så poetisk og bare av den grunn kunne jeg aldri tenke meg å lese Hamsun i en nyere og mer moderne språkdrakt.

Det var en her inne som nevnte ordet "vovet" på slutten av et innlegg (det er jo så mye her, så det er umulig å finne igjen!), og jeg fikk lyst til å trekke det frem igjen. Det er jo et fascinerende ord som beskriver denne overskridelsen av grensen mellom det "sømmelige" og det "usømmelige", - en grense som har forandret seg gjennom tidene og nå vel er omtrent borte;-)

I tråd med dette, så hørte jeg nettopp formuleringen: "Han ble jo alt for FAMILIÆR ovenfor henne" :)

Ja, og den slags er jo ikke bra! ;-)

Nå har jeg ikke lest hele tråden her, så med fare for å gjenta noen, og alikevel. Jeg har en betydelig svakhet for PØH som avsluttende argument. Funker i enhver sammenheng (ukritisk påstand). Ellers så er jeg svak for gammelmodige "Fabelaktig"

PØH ja, brukte å si det en gang i verden. Men i dag sier jeg 'sikkert' ;-)

Jeg er helt enig med deg! PØH har jo gått helt ut av bruk. Ellers har jeg aldri tenkt på at "fabelaktig" skulle være gammelmodig. Jeg elsker det ordet! Men det sier kanskje mer om meg og min alder ... ;-)

Jeg prøver å re-innføre "døll" som adjektiv. Rett og slett i mangel av bedre betegnelser.

Oi, jeg henger tydeligvis litt igjen - har ikke fått med meg at "døll" ikke er i vanlig bruk!

Har aldri brukt døll, men jeg er sikkert for gammel.. Kjip er jeg derimot fortsatt flittig bruker av, vel av og til da;)

Kjip bruker jeg også i blandt, så håper ikke det også er utdatert! Har hørt litt forskjellige betydninger av ordet da, på min dialekt kan det brukes for å beskrive noe som er negativt, i tillegg til at det betyr "gjerrig".

Jeg er nok i samme gate som deg Helle. Jeg trodde døll fortsatt gjaldt, men da jeg så påstandene fikk jeg the who sitatet: "i look pretty young but im just backdated" i hodet.

Haha, godt vi er flere i det minste!

Og vi som er enda eldre, synes at de ordene som dere synes er gammeldagse, er helt vanlige! ;-D

Meget mulig, men jeg har jo tydeligvis ikke helt peiling på hva som er gammeldags og vanlig lenger...

Hva med å bruke "kjedelig". Døll er vel bare et slengutrykk som har gått av mote eller?

Døll betyr en blanding av kjedelig og utdatert. Noe en tenåring vil bruke om en aktivitet eller gjenstand foreldrene syns er gøy/pen. Kan også brukes i betydningen tam/platt etc. Også er det så kult å se responsen til folk rundt meg når jeg bruker ordet :) Det er høydare!!

Døll er et genialt ord. Flere burde bruke det. :)

Det het språklinje da jeg gikk på videregående. Jeg gikk forøvrig samfunnfaglinje med bed øk.

Jeg sier for eks tredve, men trettien.

Jeg er kontaktlærer for en kontaktgruppe på ungdomsskolen som er halvparten av en base. Vi har fremdeles rektor, men inspektører og rådgivere har blitt slått sammen til avdelingsledere. Vi har utviklingssamtaler med elever og foresatte. Før hadde vi konferanser;) Jeg underviser blant annet i RLE som tidligere het KRL og før det Kristendom. Vi har ikke lenger pensum, men kompetansemål og lokale læreplaner. Gausskurven er avgått ved døden for lenge siden, vurderingskriterier og oppnådd kompetanse gir karaktergrunnlag.

Da jeg gikk på skolen hadde jeg kristendom, på lærerskolen hadde jeg KRL og nå underviser jeg i RLE :-) Må jo sies at det er et fag som har gjennomgått store forandringer de siste årene.

Jeg hadde kristendom i 95 på lærerhøgskolen og gikk ut i 97 da faget hadde skiftet navn og innhold. Begynte selv ikke å undervise i faget før for ca 6 år siden. Det er et spennende fag hvor elevene virkelig får prøvd seg på refleksjon rundt religioner, filosofi og etikk

Jeg er helt enig. RLE er et spennende fag å undervise i og det gir stort rom for å diskutere og reflektere over religion, filosofi og etikk. Elevene får mulighet til og øvelse i å filosofere over etiske spørsmål og trekke linjer mellom de ulike religionene og livssynene, noe som igjen skaper større forståelse og respekt.

Jeg hadde religion på barneskolen, fikk kristendom på ungdomskolen. Når barna mine gikk på skolen hadde de livssynsundervisning. Et helt ok fag som forsvant. Mine barnebarn har RLE. Utvikling over 43år. Hvilket som er best skal jeg ikke tillate meg å stå til dom over. Mye kommer an på den som underviser og verdier i hjemmet, er min mening. Et annet fag som har forsvunnet er skjønnskrift. Vi satt og slet med fyllepenn, blekk, trekkpapir og små blekkfluer som satte spor over hele arket. Riktig ille var det å være venstrehendt eller kjeivhendt som vi sa, da var det ikke lett å skille på bokstaver og blekkflekker. Tror det var der Rosahach fikk ideen til sin psykologiske blekkflekktest.

Å skrive med fyllepenn var helt håpløst. Skulle du bytte patron, hadde du blekk på alle fingertuppene. Vi skal vel ikke gå mere enn ca 50 år tilbake så fikk ikke de venstrehendte elevene lov til å skrive med venstre hånd.

Ja, livssyn forsvant vel da KRL faget ble innført. Som venstrehendt, jeg "retter" alltid på de som sier jeg er kjeivhendt, er jeg glad for at jeg slapp fyllepenn og blekk, men vi hadde "penskrift" som fag på barneskolen.

Jeg er også venstrehendt, og vil iallfall ha meg frabedt noen-og-trevde-åringer som kaller det "skeivhendt". Jeg er så gammel at vi hadde blekkhus en stund. Skikkelig dritt for en venstrehendt.

Jeg er nok veldig politisk korrekt og sier konsekvent venstrehendt, afrikaner/ evt afroamerikaner etc (for tidligere det kjente "neger") , på psykofronten er ord som åndsvak, evneveik og mongo heldigvis forsvunnet ut av de flestes vokabular, men ordet "sinnsyk" må en vel si har fått sin renessanse de siste årene.

Noen ord er det vel bare greit at går av moten..

Sinnsyk er vel også et "moderne" ord, før het det vel syk på sinnet. Nå for tiden heter det da mer korrekt psykisk ustabil, psykotisk o.l. Et annet ord som har blitt "stygt" er hottentott. Litt leit for gamle barnesanger og dikte om til et mer passende afrikaner e.l. Pussig dette med ord og meninger. Tror ikke de fleste mener at dette er ondsinnede ord heller da?

Akk ja, og jeg har aldri gått på ungdomsskole! Det var syv år på folkeskole, så to år på realskole før jeg begynte på engelsklinjen på gymnaset! Og jeg har aldri hatt o-fag! ;)

Mens mine foreldre gikk jo på noe så rart som middelskole!

Tror o-fag het heimstadlære en stund da jeg gikk på barneskolen. Ingen av disse navnene sa meg noe den gang og ikke så mye nå heller. Naturfag og samfunnsfag er lettere å forstå, ihvertfall hvis en vet at naturfag består av fysikk, kjemi og bilogi, og Samfunnsfag av samfunnskunnskap, historie og geografi. Dagens leksjon, som forøvrig også er et utgått begrep;)

Ja det er sant! På folkeskolen hadde vi heimstadlære, - det hadde jeg glemt! ;-)

Og jeg hadde O-fag på skolen! :)

Bare på barneskolen vel?

het vel o-fag på barneskolen, og naturfag på ungdomsskolen og vgs.

Ja, og så forsvant jo O-fag-navnet da læreplan 97 eller hva den het kom. Lillesøsteren min har aldri hatt O-fag på skolen. Spurte henne nå for å sjekke, og hun ante ikke hva det var engang, hehe.

Jeg ble faktisk kjempeskuffet da jeg begynte på skolen og ikke fikk ha o-fag sånn som storesøstrene mine. :p Det hørtes så proft ut, selv om jeg heller ikke ante hva det var...

Jeg har fulgt med på denne tråden en stund nå og er i grunn ganske forskrekket over at jeg fremdeles bruker mange ord som i følge dere andre har ”gått av moten”… Kan hende det kommer av at jeg vokste opp i en generasjonsbolig; min bestemors vokabular ble selvfølgelig mitt eget. Jeg legger meg i nattdrakt/nattkjole, står opp og spiser kakskive/brødskive og tar en tur innom klosettet før jeg tar morgenstellet. I samme sleng plukker jeg gjerne opp gårsdagens antrekk fra dørken…

Jeg synes slike ”gammeldagse” uttrykk beriker språket - et godt og variert ordforråd er vel til glede både for bruker og mottaker? Synd om slike ordskatter går tapt! Derfor; takk til trådstarter som har minnet oss alle på ord vi kanskje ellers ikke ville husket (eller brukt).

Til tross for at jeg liker å bruke (i noen øyne) gammelmodige ord, er jeg også opptatt av språklige nyvinninger. Synes rett og slett det er morsomt å finne på noe nytt. I min familie er kjøttkoma et yndet ord. Kjøttkoma er den tistanden en befinner seg i når en har spist seg alt for mett på middag (kjøtt!) og nesten ikke greier snakke eller bevege seg.. Med andre ord den tilstanden i alle fall min familie befinner seg i rett etter at julemiddagen er fortært ;)

Kjøttkoma er et veldig beskrivende ord - for min del mest framtredende når jeg har spist saltkjøtt og kålrotstappe! Kan også ha tendensen etter store inntak av ribbe i jula.

Vi spiser sprengt torsk, og blir til gjengjeld svært fisketrøtte!

Dørk er vel ikke et gammeldags ord, men navn på gulvet på en båt.

Kjøttkoma evt middagsakoma er noe mannen min stadig havner i, men har ikke opplevd det selv, hehe.

Du har helt rett. Grunnen til at min familie snakker om ”dørk” i stedet for gulv, er at bestemors søster jobbet på båten Kysten...

Middagskoma/kjøttkoma havner jeg sjelden i, men den er veldig besværlig når den først står på ;)

Hva med Aftereightkvalm, tilstanden jeg er i nå etter å ha spist alt for mange sånne?

Kjøttkoma! Så genialt!
Det ordet skal jeg "adoptere". :)

He he: er utrolig glad om ordet spres videre! Min familie har som mål å få kjøttkoma inn i ordbøkene i løpet av 10 år. Takk for hjelpen ;)

Kammerset er et utdødd ord. Hus bygget på 40 - 50 tallet hadde kjøkken, kammers og stue som oppholdsrom. Noen som kjenner uttrykket?

"Det tar vi på kammerset" Er et uttrykk som beskriver at "dette snakker vi om et privat sted". Min mormor sov på kammerset. En kombinasjon soverom og liten stue. Tror ikke jeg har sett Landhandel i tråden. Litt sånn koselig alt-mulig-butikk. Litt sånn Gjest Baardsen aktig.

Mulig det;) , men ikke ikke en brøkdel så koselig.

.... - Og "spiskammerset". Ingen hus blir vel bygget med noe slikt lenger?

Ja, i nye hus har de vel gjerne det. Men alle bor ikke i nye og moderne hus...

Kaller nærbutikken for spisskammerset : )

Du er heldig du da, som fremdeles har en nærbutikk. En gang i tida flyttet jeg ut av Oslo og gikk på landbruksskole. I nærheten hadde vi en liten nærbutikk som der bare het "Varehandelen". Men vi som gikk dit og handlet fra landbruksskolen kalte den bare for "Varemangelen". ;)

Og det er vel ingen kolonialbutikker lenger, og heller ikke noen som driver manufakturhandel?

Det finnes mange kolonialer ennå. :) I alle fall kaller de seg det, jeg er for ung til å vite hva kolonial egentlig betyr og for trøtt til å finne det ut...

Da jeg vokste opp var en kolonialbutikk det vi nå ville kalle en dagligvarebutikk. Tidligere var det nok en matvarebutikk som førte de varene man ikke kjøpte i melkebutikken, hos slakteren eller hos bakeren. Opprinnelig tror jeg ordet kom fra engelsk og gjaldt varer innført fra koloniene!

Mens på landet i Norge hadde man jo landhandel, og de førte jo alt mulig rart man kunne ha behov for!

En kolonial er det ca det samme som Rema 1000, bare at servicen var en helt annen. Personlig kontakt med alle kundene, antagelig fordi alle kjente hverandre. Det var ikke så store forhold den gangen. Jeg husker at vi kunne leie en liten fryseboks i et lite tilbygg til kolonialen. Også kjøpte vi melk på flasker! Brød, fisk og kjøtt var ferskvare, og ble pakket og solgt over disk, ikke vakumpakket slik som nå. Husker til og med at det var uvanlig med hermetikkbokser....det er ikke fra tidenes morgen, men ikke særlig lenger unna enn 45-50år. Solskinn, paradishopping og jordbærkremis på pinne. Et annet ord i tidlig butikkverden er isenkram. Det var en butikk med all slags duppeditter og krimskrams. Et paradis for nysgjerrige unger..:)

Da jeg var barn var det butikker som het Manufaktur og Kortevarer. De solgte alt fra knapper, sytråd, brodergarn, blonder og strikk til underbukser og korsetter etc.

Også var det trikotasjeforretninger!

Ja, selvfølgelig, hvor lange underbukser og trøyer lå pent i esker! Og silkestrømper vil jeg ikke snakke om! Det var stas!

Men hva var egentlig forskjellen på manufaktur og trikotasje, - for ikke å snakke om kortevarer? :-)

Nå prøver jeg meg på en ren liten gjetning: Manufaktur var "ordentlige" klær, trikotasje var undertøy og kortevarer sysaker, - eller?

Jeg tror du er inne på noe der; trikotasje var i alle fall maskinstrikkede plagg sånn som trøyer og underbukser. Det kommer jo av ordet trikot som vel betyr strikkete plagg. Og kortevarer tror jeg nok også var knapper og tråd osv. Jeg husker vår lokale manufaktur hva klær angikk stort sett hadde disse forklekjolene som alle mammaer gikk med, forknappet med krave, for det meste i blomstrete tøy. Å, nå ble jeg nostalgisk!

Dette er en sparbutikk! Ligg i nærmiljøet men er vel ingen nærbutikk i ordets rette forstand

Hvor langt unna skal man si at nærmiljøet rekker? Min nærmeste "nærbutikk" er også en sparbutikk, men den ligger 6 km unna...

ops... kanskje noke langt det ja. Berre eit par hundre meter her, der av tilnamnet Spisskammerset : )

Hva med ordet "kramboden"...? Finnes det nå lenger?

Isenkram og krimskram er vel også utgått på dato?

... - og "kramkar" ?

Vi har en liten butikk på Bakklandet i Trondheim som heter Den gamle krambod. Den fører bygningsdetaljer til gamle hus. :)

Så bra at det fremdeles er "liv laga" for slike gamle butikker da! :)

Det ligger en gammel isenkram i nærheten av Fetsund som heter Svartdal bruk. Den er vært ett besøk:)

:) mer snikreklame...? ;)

Joa, skal huske på det hvis jeg er i nærheten av Fetsund en gang (og Bakklandet). :) Da finnes det altså noen gamle isenkram-butikker fremdeles. De er ikke helt utdatert ennå, da.

Butikken ligger i bakvendtland - Enebakkneset!? (der ingen skulle tru at nokon kunne bu) bokelskere er derfor ett perfekt sted for hjelp til (snik)reklame:)

Aha, utenfor Ytre Enebakk...? På andre sida av Øyeren? :) Der har jeg kjørt forbi noen ganger for mange år siden. Jeg kjente noen som bodde der borte i noen år. Men det var den gang det, og ikke nå. Håper det er liv laga med den gamle isenkram-butikken fremdeles (og i mange år til)? (Du jobber der kanskje? ;p)

:)På andre siden av Øyeren for Ytre E ja. Nei, jobber ikke der - har bare vært innom der ett par ganger. Nesten som å gå på farmors gamle loft!

Kan tenke meg det, ja. Sikkert sjarmerende! (Jeg elsket å gå på loftet til farmor og farfar for å finne lesestoff en gang i tida. De samlet på noen blader som het "Magasinet for alle". Der var det alltid noen noveller som var interessante, noen litt "våvede" også ;).)

"Det beste" var det her. For ikke å snakke om alle gamle bøker som lå å slang i pappesker og gikk på dynga når de var død. Det var lenge før leselysten tok til igjen so I diden t care..

Det sto da mye rart (og litt interessant også?) i "Det Beste"? Men slike gamle loft som hos våre gamle besteforeldre, finnes det slike loft nå lenger?

Ja, bladde faktisk i de bladene. Ser de fortsatt er i salg. Neppe, lite spennende på mitt loft ihvertfall:)

Jeg har vært på en pub i London som heter Queen's larder. Her

Telefonbenk! Alt dette trådløse virrvarret dreper dens eksistensberettigelse:o Jeg så en på et loppemarked for noen uker siden, den var kjempesøt!

Det første ordet som falt meg inn da jeg så dette innlegget var "klosett". Den eneste jeg husker som brukte dette ordet daglig var min oldemor (hun døde i 1985). Et annet fantastisk ord som synes å ha gått av moten er "klossmajor". Det svinger liksom litt av det :-)

Klossmajor er godt innarbeidet hos meg, og jeg hører det også til stadighet fra andre. Men morbid har jeg måttet forklare for en del, enda jeg trodde det var et vel brukt uttrykk.

Er enig med deg i at morbid er et ord som synes å bli brukt sjelden, men jeg tror noe av grunnen til dette er at morbid er et fremmedord som i vår dagligtale er erstattet av andre norske, adekvate(he,he) ord vi bruker istedet. Uansett, kom i skrivende stund på nok et par sjarmerende og "umoderne" ord; hva med "kavaler"? Eller "lurendreier"? Aldeles festlige ord!! :-)

Kavaler bruker jeg også! Og lurendreier! Men de hører jeg ikke hos så mange andre når sant skal sies. Ordene er som du sier veldig sjarmerende.

Etter stort sett bare å ha lest(gamle) nynorske bøker i det siste har jeg også kommet frem til at nynorsk er et mye rikere og mer sjarmerende skriftspråk enn bokmål. Dog er jeg ikke spesielt flink til å skrive på nynorsk selv, nøye som jeg er, dermed blir det en del øvelse før jeg bytter over helt.

Hyllepapir vel sjelden i bruk. Husker godt det var i bruk tidligere, for å spare på hyllene. Dagligstue er også et ord som skjelden er i bruk. Og hvem kler seg i søndagsklær lengere.

Jeg har fått høre at også "soveværelse" (som jeg sier), er på vei ut - nå heter det visst soverom.

Å ja, det heter ikke lærerværelse lenger heller, men personalrom. Spiskammer er det vel ingen under 30 som har hørt om.

På gården til onkelen og tanta mi hadde de både potetkjeller og spiskammers. På kjøkkenet spiste vi eftasvæl - det er det vel også helt slutt på..?

Sikkert slutt med duggurs også, tror du ikke?

:) Helt klart. Hvor har alle måltidene blitt av?

Forsvunnet til "fordel" for hastige inntatte ferdigmåltider. Syns det er leit at mange vokser opp uten fellesskapet rundt bordet. Mye av dagliglivets lære lå i de måltidene, og så gode som de var, uansett. Vel, nesten da.

Rektoren er visst på vei ut også - og erstattes med en virksomhetsleder. På min barneskole var sjefen overlærer - han syntes det var noe fjas når det ble ymtet frempå om at han kunne kalle seg rektor. Overlærer Kullerud var en fantastisk lærer og et flott menneske - men elever som ikke oppførte seg ordentlig, ble likevel sendt til overlærer'n som straff. Hvordan er det for en lærer å true med at "hvis ikke du tar deg sammen NÅ, Curt-Jørgen, så må du opp på virksomhetslederens kontor!" Eller hvis læreren er syk: "Hurra! Vi skal ha virksomhetsleder'n som vikar!" Jeg bare lurer...

Ja, man kan lure... Er det rart det går utforbakke med skolevesenet??

Vi sa også overlærer på skolen, også hadde vi lærere og frøkner, Alle måtte tiltales med efternavn. Vi hadde fag som regning, religion og skjønnskrift..og vi gikk på skole på lørdag også..i hvertfall noen år.

Hehe, det er nok ikke så ille enda. De kalles fortsatt rektorer, men de er fungerer vel mer som adm dir. Vi hadde førstelærer også som senere ble erstattet av inspektører. Nå heter det avdelingsleder.

Virksomhetsleder - sukk, det heter det i helsesektoren også. Og i oppvekstsektoren. Ordene vannes ut.
En gang fantes oversøster, som sjef for en sykehusavdeling.

Det er vel også feil å kalle en lærer for en lærer. Det korrekte skal vel være klassestyrer..?

Det heter fortsatt lærer, men klasseforstander evt klassestyrer ble erstattet med kontaktlærer for en del år tilbake. Det er en funksjon ikke en tittel. Alle lærere er ikke kontaktlærere. Før var en som kvinnlig lærer kalt frøken evt ved tittel, adjunkt/ lektor etc. Og alle lærere ble tiltalt med tittel og/ eller etternavn. Apropos, så har vel de fleste kjønnsspesifikke titler forsvunnet. Finnes ikke lenger sykesøstre, ekspeditriser eller lærerinner.

Du har så rett. En lærer er heldigvis fortsatt en lærer:) Det forsvinner nok snart flere spes.titl - som fylkesmenn og rådmenn.

Men nå er også lektorene lærere, - hvis jeg har forstått det riktig?

Vi husker vel alle lektor Tørdal:) Det er vel den høyeste graden en "lærer" kan oppnå, og det må vel en master til for å bli lektor om jeg har forstått det riktig?

Men jeg tror at de som nå underviser på videregående (dvs. med master) også blir kalt lærere, - eller?

Kjenner jeg beveger meg mer og mer ut på glattisen når det gjelder begreper i den videregående skolen. Alle som underviser blir nok titelert som lærere, kan ihvertfall ikke huske vi kalte en lektor annet enn lærer. Han som underviste oss i rettslære (en fantastisk lærer foresten) var lektor men også overinspektør. De fleste lektorene på vår vg brukte "lagerfrakk" - det var nok deres måte å skille seg ut fra den "vanlige" læreren på (menn 60+)

Dessverre.. du er nok noen år for sent ute. I dag heter det kontaktlærer ;)

Selvsagt gjør det det - klassestyrer er en stund siden. Er spent på hva de heter om en 10 års tid.. Hmm

Er du sikker? Jeg mente det var basisgruppeleder de skulle kalles nå, siden klasse har skiftet navn til basisgruppe. Som om noen kommer til å ta i bruk de uttrykkene. Akkurat som alle fortsatt sier allmenn og mekanisk og ikke studiespesialiserende og tip.

Vel.. Jeg jobber som lærer på en ungdomsskole og hos oss heter det kontaktlærer... Muligens er vi litt gammeldagse ;)

Jeg jobber på en barneskole og er kontaktlærer for en basisgruppe :-)

Å - er det DET en kontaktlærer er? En klasseforstander? Jeg trodde det var en slags sosiallærer, jeg. For dét er et begrep, er det ikke? Hjelpe meg som jeg føler meg gammel når jeg føler meg fremmedgjort i forhold til grunnskolesystemet, til og med....

Må innrømme at jeg for øvrig pleier å snakke om tiden på videregående som "da jeg gikk på gymnaset" - selv om gymnas var passé forlengst(?) da jeg gikk ut niende klasse...

Tidene forandrer seg visst.. Riktignok er jeg kontaktlærer (selv om jeg av og til sier "klasseforstander"; det høres litt mer fancy ut), men jeg gikk på gymnaset og slett ikke på videregående!

PS: Sosiallærere finnes fremdeles, men nå kalles de helst rådgivere..

Gikk du på gymnaset "på ordentlig"? Nei - det kan du da ikke ha gjort, du er yngre enn meg....

Klasseforstander var det gjengse begrepet da jeg gikk på skolen. Og da jeg skrev det ordet i forrige innlegg, begynte jeg å tygge på det: klasseforstander, klasseforstander, forstander... ER det noen andre sammenhenger man bruker - eller brukte - "forstander" som stillingsbetegnelse, montro? Jooo - det er vel fortsatt mest av dem i ulike frimenigheter, vel? Menighetsforstander? Og så hadde man vel forstandere for diverse institusjoner - type "fattighusforstander", "barnehjemsforstander", ... Det ER kanskje ikke så rart at det ikke heter klasseforstander lenger???... :-P

På ordentlig eller ikke; jeg gikk på gymnaset. Det er mulig det het noe annet allerede den gang, men i tilfellet var det ikke kjent for meg ;)

"Forstander" - ja, du har rett i at ordet har et smule gammelmodig og kanskje også negativt sus over seg... Likevel; jeg er en person som setter pris på tradisjoner (bodde tross alt sammen med min 63 år eldre bestemor hele barndommen/ungdommen.), og ordet "klasseforstander" bruker jeg fortsatt i blant..

Jeg er selv mest fortrolig med ordet "klasseforstander", jeg - men jeg har vel i grunnen aldri tenkt så mye over de to ordene det er satt sammen av, før i forbindelse med denne tråden.... Jo mer jeg tygget på ordet, jo strengere ble den forstanderen... Jeg kommer nok også til å være mest fortrolig med det begrepet, men selv om jeg vanligvis klynger meg til tradisjonelle ord og begreper, er akkurat klasseforstander nå plutselig blitt et ord jeg har stor forståelse for at man byttet ut! Skal se jeg kommer til å bli en skikkelig språk-raddis når jeg en dag sitter der på gamlehjemmet (hva en slik institusjon kommer til å hente når jeg havner der, skal jeg ikke våge meg på å spekulere på...)!

Mange av de gamle gymnasiene het det lenge etter at videregående skole ble innført. Jeg gikk på videregående på Ski gymnas:) Først for to år siden skiftet en naboskole der jeg jobber navn fra gymnas til videregående. Det henger litt igjen. En annen ting som henger igjen er den gamle tellemåten:to go tredve, tre og tyve etc, som ble endret en gang for ca femti år siden.

Jeg gikk også på gymnaset; engelsklinjen! Og jeg teller fortsatt på gamlemåten. Tyskerne teller fortsatt sånn. Ein und... Da er vi ikke helt alene i verden!

Jeg gikk på Ski vidergående skole - og jeg er helt overbevist om at jeg gikk ut noen år før deg;-) For øvrig var kullet mitt de siste artianere - altså de siste som tok Eksamen artium - nå heter det vel bare vitnemål fra vdieregående skole. Der siste artianere gikk ut i 1982 - for snart 30 år siden - så om dere unge bruker ord som gymnas og artium så er det språklig etterslep - dere gikk på videregående skole alle som en. Hva skolene kalte seg (antakelig på folkemunne - tror ikke de fikk lov;-) er noe helt annet.

Du har nok rett i alt du sier her. Men skolens navn var Ski gymnas, selv om det offisielt het videregående. Det du skriver om artium er sikkert også helt riktig. Jeg fikk vel et vitnemål, men det ble omtalt av alle rundt oss som artium. Ikke rart vi ble forvirret.

Det hele var mer høytidlig og mer stilfullt før. En tok artium og gikk vel deretter stolt rundt med svart studentlue. Vi "rølpet rundt" med røde og blå dresser og ropte skikkellakke og via via etc.

Svenskene har jo fortsatt "studenten", en mer stilfull avslutning etter videregående. Hadde nok heller ønsket en slik feiring for mine barn enn den, om noen år, kommende russefeiringen..skrekk og gru.

Mener du å insinuere at jeg er gammeldags når jeg hevder at jeg er seks og tretti :P

Hm, - sier du virkelig det? Jeg ville enten si seks og tredve eller tretti seks, - ikke seks og tretti! %-)

Du er vel omtrent som majoriteten av den norske befolkning over tretti:). Jeg er et unntak, tror jeg. Har alltid syntes det har vært vanskelig å motta tallinfo på gamlemåten. Husker min mor ramset opp tlf nr på den måten, og jeg klarte ikke å henge med. Svenskene teller på "nye" måten. Sikkert derfor vi begynte med det i Norge også.

Denne diskusjonen var rasende festlig å lese:D

Vokt dem før hunden.

Det er begredelig at ordet begredelig sjelden er i bruk.

Hmm...begredelig bruker jeg faktisk noe i min dagligtale, men du har rett(desverre)...man ser sjeldent ordet i bøker.

Hva med prunkløs? Bramfri?

Fingerferdighet - er ikke det et nydelig ord!
Med nensom hånd.
Håndlag.
Tek - å ha teket på noe.

Tek pleier jeg å si mye. :)

Jeg også! Å ha teket på noe uttrykker akkurat det man har behov for å uttrykke enkelte ganger.

hendt og hag er noe man kan være hjemme hos oss, da er man veldig praktisk anlagt!

Det var han som skulle målbinde prinsessa: "Jeg fant jeg fant! Hva fant du da?" En vidjespenning, en blei, et skålbrot to bukkhorn med mer ;)

Vi lever i beste velgående - like rød som før;-)

Hei, jeg fant "snydenstrup" for et par uker siden. Hva kan det bety? Neppe et kompliment....

SNYDENSTRUP, ja - DET er det lenge siden jeg har hørt/lest! Er ikke det litt av en luring, da... bent frem en løgnhals og svindler? En skikkelig fusentast, med andre ord...?

Sigbjørn Johnsen holdt foredrag på skolen der datteren min går denne uka. Han tvihølt på bankboka si som han vistnok uttrykket det. Ett kjapt svar fra en noe yngre tilhører: Hva er en bankbok?

:-D ! Alt man ikke tenker på å oversette for de yngre generasjoner...

Må nok snart det. Lettere å snakke Engelsk med de noen ganger..:)

Spiskammer. - Og er det nokon som brukar ordet limband lenger?

Hehe spiskammer....nå kom jeg på alle Mummitrollet-filmene jeg pleide å se da jeg var yngre...der brukte de mye det ordet!

åjada

Førerkort!

Hva kaller de det i dag da? Det er vel snakk om å ta "lappen", men politiet vil vel fortsatt se vognkort og førerkort, - eller?

sertifikat, er ikke det tidens ord?

Helt riktig! Sånn er det når man har en velutviklet teflonhjerne! Gog natt! :-)

Pjolter brukes altfor sjelden..

Støvtørring er en form jeg sjelden hører - eller har det mer med meg og manglende husmorgen å gjøre????

Joda, tørrsjampo i ny og forbedret utgave er en nødvendighet (eller et must) i alle velpleide og hygieniske (eller kanskje manglende hygiene) kvinners og menns toaletthyller.

avslørt!

Synes alltid det er mye greiere å avsløre meg selv enn å bli avslørt - synes jeg har litt mer kontroll da;-)

.Hva med divan. Det å ta seg en lur på divan, er noe iallfall jeg sjelden hører.

ikke så mange som selger en divan; jeg savner morfar på divan og den stille timen hvor vi barnebarna ikke klarte å holde oss stille særlig lenge av gangen; hvem selger divan nå? ikke møbelhandlere i hvert fall!

Jeg er møbelhandler og vet heldigvis hva en divan er når spørsmålet dukker opp ca en gang i året:)

.. hva skal jeg si... det skulle nå bare mangle; bakgrunn og erfaring tatt i betraktning. men er det mangelvare?

Ordet divan er skiftet ut med det klingende ordet daybed. Kan ikke kalle det en mangelvare akkurat. Kan foresten du eller noen andre komme på ett (1) nytt Norsk ord som har dukket opp de siste 30 år. Jeg bare spør...:)

Verdensveven, og med det en haug med tilbehørsord ^_^

avisene er jo ofte ute med nye ordsammensetninger. For en måneds tid siden hadde de en setning på forsiden om at kjendiser fylleplages... jeg har aldri hørt det som et verb før... å fylleplage noen

"Å flekse" (i forbindelse med fleksitid) sto det om i avisen i dag, og det må da kvalifisere til å være norsk, selv om det stammer fra et fremmedord.

Googlet ordet flekse. Ingen treff i de avmerkede ordbøkene. Noe for språkrådet mon tro?

Å "Google" er et nytt verb:D

Tror snart ALT handler om å google. Hjelper desv lite på det Norske språket, det forsvinner saaaakte, men sikkert.

Ja ikke sant. Jeg for min del søker ikke etter noe på internett lenger; jeg googler :-)

Står i bokmålsordboka på internett?

Flekse

Jepp!:)

Kun sammensatte, og her er et lite utvalg: Minnepenn,flatskjerm, kontaktlærer, fotobok,varmepumpe og rusbrus. Kommer nok på flere, men verre å komme på ord som ikke er sammensatte.

Vi kommer nok ikke utenom låneord er jeg redd:) Hvorfor nye Engelske ord ikke blir oversatt til Norsk er en gåte..

ei skranglande jern-daybed kan jo ikkje samanliknast med ein mjuk divan...!! Me hadde ein sådan på hytta før, men desverre blei den kassert for ein tresetar...

tresetere har også en misjon.. gruelig fint om man er lang i beina, ligger med katta på magen og bok i hånda og et durabelig ullpledd.. kan ha hodet på armlenet vet du...

Kona bruker ofte ordene, (med forbehold for stavefeil), skjenk og skatoll om noen møbler hjemme. Jeg aner ikke hva det er og svarer som oftest, joda, ja jøss, og går frem til feil møbel.

...reol eller seksjon. Sofa eller salong. sofabord eller salongbord. Hvilestol eller stressless.....................

men farmor hadde skjenken stående i pidestallen. altså, skjenk i form av fluidum; bront brænnvin ville kanskje noen kalle det. Og pidestallen var vel egentlig en kommode.

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9327521

også benevnt justering. det blir mindre dramatisk; verbalt sett. konsekvensene kan være jammerdaler eller gammelstein; på nynorsk er vel det hangovers

Kan jeg få skyte inn et spørsmål? Hvor i landet bruker man "lebendig"??? Jeg regner med at det betyr noe positivt; spretten, glad, et-eller-annet-sånt? Aldri hørt det i norsk sammenheng før, så nå ble jeg veldig nysgjerrig!

jeg blir klein snarere enn krank; den er på sykkelen min

tråsykkel

Botfor har man på pailabbene (føttene), ikke på puselankene (hendene).

Puselanker - er ikke det hender??
Jeg sjekker ordboken så fort jeg kommer hjem fra vakre Kroatia :-)

Er det mulig å ha botforer på puselankene? Botforer hadde mennene på bena, og puselanker er da vanligvis brukt om hender?

Nettopp!

han hadde nok en skavank; trebein. det falt ham lettere sånn.

seig som ei vidjespenne vørde han knapt brottsjøen

Landnåmsmennene hadde brisket seg og karnaflet godsakene allerede; det var rimelig fortærende!

Ja, det er vel møbler som rett og slett ikke lages lenger, - eller? Det er nok mange som fremdeles har både en skjenk til å service i, og et skatoll, dvs. et lite skrivebord, men da har de nok arvet det!

Tror ikke så mange bruker ordet portemone lenger og kanskje heller ikke pengebok.

lommebok ;-)

Å jo, "pængboka" er fremdeles et vanlig begrep i Trøndelag.

Her på indre østland er også pengeboka i bruk. :-)

I dag kjørte vi på en gammel vei og der var det heldigvis "stabbesteiner". Det er vel ikke så mange igjen av de men fine er de. Det ble en fin skogstur og kantarellfangst.

Lakris! I betydningen "tiltrekkende ungjente". (Men jeg ønsker ikke akkurat den betydningen tilbake, altså!)

Jeg sitter nå å leser "Kongens Fall" og der dukket det opp et ord i en setning som det er lenge siden jeg har sett, nemlig apal. Nå for tiden er det vel epletreet som råder grunnen tenker jeg. Men det skulle ikke forundre meg om det er vanlig i enkelte dialekter.
Som barn husker jeg det var vanlig å brukte begge navnene.

mi bestemor snakka om surapalen i hagen, minnes eg...=sure ikkje-etelege epler..

Det blir vel færre etterhvert som vet at gråbein eller skrubb er navn som ble brukt om ulv.

Ja, gråbein og skrubb for ulv - det var vel fordi det var tabu å omtale slike farlige dyr ved dets egentlige navn, det. Tilsvarende hadde vi vel andre "vikarierende" betegnelser på bjørn også - og for ikke snakk om for djevelen - han Gammel-Erik. Det der fenomenet med å bruke "vikar-ord" om farlige ting heter noe spesielt, men husker jeg det? Nei..... Noen som kan hjelpe?

P.S. Ulv kalles/kaltes jo varg også (akkurat som på svensk) - men jeg innbiller meg at "varg" må ha vært like tabu som "ulv"???