Jeg leste for noen dager siden at NRK faktisk tenker å nedlegge Barnetimen helt og holdent - fordi de anser at dagens barn ikke "gjør dette fremdeles", altså setter eller legger seg på gulvet foran radio klokken fem hver lørdag. Nyheten om Barnetimens død (hmm - catchy boktittel?) gjør meg sentimental og trist, må jeg innrømme - men det er selvfølgelig en liten mulighet for at publikum faktisk ikke finnes der ute lenger for det programmet...
Takk for fin rapport - dette ga et godt inntrykk over hva man "risikerer" å finne dersom man våger seg inn i den bakgården sånn helt på tampen... :-)
Enig med deg - i alle fall synes jeg nok det var litt blærete av den Tronsmo-skribenten å benytte det uttrykket i akkurat den sammenhengen - for etter å ha slått opp "Marianergropen" og lest hva det var, synes jeg ærlig talt ikke det var særlig vellykket brukt om et boksalg!!!
Når dét er sagt, synes jeg jo det er morsomt å oppdage nye ord og uttrykk - ikke nødvendigvis for å bruke dem selv, men for å lære litt mer enn jeg kunne fra før. Og forstå dem når jeg snubler over dem neste gang. For ikke mange dagene siden støtte jeg faktisk på "Marianergropa" på nytt, denne gangen i en avisartikkel - og jeg sverger på at jeg aldri hadde hørt om fenomenet før Tronsmo "prakket det på meg" for tre uker siden...
Karin, lov å fortell oss om det når du har vært ute og blafret med Marianergropa, da!!! ;-)
Skjønner. Men da har du fått litt av hvert ut av disse bøkene, da - ikke noe er bedre enn bøker som gir leseren et utbytte på mange felter! God lesning videre.
Eller dårlig smak...
Ikke sant? :-)
Ja - men nå har jeg funnet ut hvem som skjuler seg bak pseudonymet... Du skjønner at jeg ble litt irritert over at det ikke var oppgitt på forlagets nettsider hvem som står bak forlaget. Ikke ett personnavn - bortsett fra altså dette forfatternavnet A. Matadora. Ikke at jeg er i besittelse av et manuskript å publisere - men om jeg hadde hatt det, ville jeg foretrukket å vite hvem jeg eventuelt sendte manuset mitt over til. Så dermed gikk jeg til Brønnøysundregistrene, og fant ut at foretaket er registrert på Astrid Matadora Nordahl Winther. Så det er nok forlagssjefen selv som står bak de to romanene - og det forklarer jo at det foreløpig ikke er kommet ut flere bøker der... (Jeg skjønner at jeg er litt rar som bare måtte grave litt i dette!)
Temaet for bøkene hennes er jo viktig; så vidt jeg kan skjønne, dreier begge seg om miljøkriminalitet. Dette viktige og vanskelige temaet fortjener så absolutt omtale og oppmerksomhet, og det har jo du bidratt til nå, Siri!
Aldri hørt om hverken bok, forlag (maTriarkforlag) eller forfatter... så jeg måtte bare ut og google litt. Og nå lurer jeg på hvem som skjuler seg bak forfatternavnet - det må jo åpenbart være et pseudonym? Jurist og journalist født i 1963 med bakgrunn fra ulike deler av landet, ifølge forlagets nettsider - jeg tenkte først at Anne Holt er ute og tester sin publikumsappell, men hun er ifølge wikipedia født i 1958, så...
Takk for å ha sendt meg ut på en liten kunnskapsjakt, Siri - må innrømme at bokutdragene forlaget har lagt ut, ikke fenget meg, men uansett morsomt å høre om noe nytt!!!
Jeg har også hevet meg - nei, hivd meg???? - ok, KASTET meg over bøkene til Laxness når jeg har kommet over dem nå i sommer. Men siden jeg også har funnet en god del Bojer, må Laxness pent vente litt på å bli lest...
Enig med deg i at Steinbeck også er VEL verdt å lese! Jeg hadde et ublidt møte med Steinbecks "Grapes of Wrath" som var obligatorisk lesning på gymnaset - men senere oppdaget jeg "Of Mice and Men" og "Cannery Row", og da steg Steinbecks stjerne hos meg også. Jeg har jo Steinbecks samlede i en sånn enbinds-utgave, så jeg bør vel egentlig gi "Grapes of Wrath" en ny sjanse. Uten en usympatisk engelsklærer bak kateteret og med endel mer erfaring på baken selv, så er sikkert den boken veldig bra også...
Jeg oppdaget i kveld en hel masse gamle og nyere bøker i e-bok-format på nettstedet Open Library. Det finnes både skjønnlitteratur og andre sjangre der (reisebeskrivelser, parlører, hardangermønstre, biografier...). Mesteparten er på engelsk, men jeg snublet også over utgaver på fransk (nobelprisvinneren Sully Prudhomme, blant annet...), tysk, polsk(?), yiddish, norsk...
Av det eldste jeg så under mitt korte besøk på nettstedet, var en bok fra 1755. Blant det nyeste: oversettelser av Karin Fossum og Jo Nesbø (riktignok kun i låneeksemplarer).
Tenkte at også andre kanskje kunne ha interesse av dette nettstedet, derfor denne tråden...
Jeg har også reklamebanneret øverst ennå... (og er enig i at reklame der oppe er "plagsomt", særlig fordi den ikke står stille, men skifter hver gang jeg skifter side. I motsetning til reklamen i venstrespalten...)
Og for øvrig samstemmer jeg i gratulasjonene med de 7500 pluss pluss!!!
Så fint at du henleder oppmerksomheten på denne lille perlen! Den er dessuten blitt til en kjempefin film også, med Anne Bancroft som Helene og Anthony Hopkins som bokhandleren i London. Filmen heter også 84 Charing Cross Road. (Hm - tror jeg skal melde på denne boken og filmen i tråden om filmatiserte bøker...)
I tillegg kan jeg tipse om en annen nydelig liten bok av Helene Hanff: Letters from New York. Det er en samling av små kåserier hun skrev (og holdt) månedlig for BBC gjennom flere år. BBC ville hun skulle formidle dagliglivet i New York til engelske lyttere, og det er en koselig bok som det samtidig går an å lære litt av om New York City. Begge disse to små pocketbøkene av Hanff tar jeg frem år om annet, og jeg koser meg like mye hver gang jeg leser dem!
Ja - fin sommer, og det beste er at jeg akkurat har kommet på et knep for å late som om sommeren 2010 fortsatt varer: så lenge jeg surfer på denne Bojer-bølgen, så regnes det med til "sommeren 2010-lesingen"...
For en del år siden hadde jeg en annen "oppdagelses-sommer" - det var sommeren da jeg oppdaget Martin Andersen Nexøs Ditte Menneskebarn. Husker ikke noe annet fra den sommeren - men det verket: fantastisk!
Kast deg over mer Bojer, Bjørg! - jeg anbefaler spesielt romanen Troens makt; jeg har akkurat oppdaget (i Bojers selvbiografi) at den romanen faktisk gjorde stor suksess i fransk oversettelse også. Da var tittelen oversatt til "Løgnens kraft"...
Jepp - det gjaldt å ikke pådra seg ulykke, som du sier. Nå slo det meg at jeg kunne google tabu, og kanskje dermed finne frem til betegnelsen på "vikar-ord" som "gråbein", "skrubb" og så videre. Yesss! Jeg fant svaret: slike "erstatningsord" kalles NOA-ORD eller NOA-NAVN - følg lenken til wikipedia-artikkelen om noa-navn/noa-ord, så står alt det andre jeg ikke kan om dette der.... Det er ganske interessant lesning, faktisk!
Nå er det visst på tide at jeg får på meg nattdrakten og kommer meg i seng, forresten... :-)
Malesjøsjk må da være importvare - "malicious" på engelsk, "malicieux" på fransk... (og da ligger vel den franske varianten nærmest den "norske" uttalen, med trykk på siste stavelse?) Hvor i landet (vårt, mener jeg) fjonger man seg med slike betegnelser, da?
Ja, gråbein og skrubb for ulv - det var vel fordi det var tabu å omtale slike farlige dyr ved dets egentlige navn, det. Tilsvarende hadde vi vel andre "vikarierende" betegnelser på bjørn også - og for ikke snakk om for djevelen - han Gammel-Erik. Det der fenomenet med å bruke "vikar-ord" om farlige ting heter noe spesielt, men husker jeg det? Nei..... Noen som kan hjelpe?
P.S. Ulv kalles/kaltes jo varg også (akkurat som på svensk) - men jeg innbiller meg at "varg" må ha vært like tabu som "ulv"???
Ja, det må han! Flott at vi er flere i heiakoret! Det virker som det er ganske lett å komme over Bojer i brukthandlene, dét kan vi jo i det minste glede oss over.
Det er en fryd å lese Bojer - både romanene og selvbiografiene; jeg koser meg med "Svenn" nå: Bojer er nygift, og paret har bodd to år i Italia - nå er de akkurat ankommet Sveits for sommeren, som vel må være 1900 (eller 1901?). Veldig morsomt å lese hans beskrivelser av folk han treffer og ting han opplever.
Moro var det jo også å være med på de politiske møtene rundt i bygda. Det var ikke mange årene etter Riksretten, og det kokte over land og by. Andreas hadde først vært venstremann og venn av lærar Halten, men da de to røk uklar, ble det også fiendskap i politikken. Andreas gikk over til høyre, og på bygdemøtene ble det for det meste de to som trøsket løs på hverandre. Hadde Andreas hatt litt mer skole, for hode og krutt manglet det jo ikke, men han hjalp seg langt med små fanteord, som hørtes så troskyldig, men som var fulle av gift. Latteren steg i salen når han sto der og delte ut sine små piller, og nåde den som det gikk ut over.
Hadde nå disse kallene noe videre greie på hva politikken egentlig dreide seg om? Jeg husker en kveld jeg gikk heim fra et slikt møte sammen med han Myre, en liten fyr med stor hatt, kort trøye og store armbevegelser. Hittil hadde han aldri kunnet slutte seg til noe parti, men nå spør han meg: "Sei meg du - er det sant at han Halten ligg med skjorta på om natta?" Ja, Halten var jo venstremann, så jeg mente han kunne være truanes til noe av hvert. "Ja, er det itj det eg sei om det der venstrepakket," freste han - "er det anna enn kostna og bevilgning og utgift, og er det underlig at skattan stig, så vi snart står naken alle i hop." Dengangen sto jo striden for eller imot venstres program, ny folkeskolelov, jury og direkte skatt. Men når Myre heretter ble slik en ivrig høyremann, så var det fordi det hele for ham hadde forenklet seg til et spørsmål for eller imot lærer Haltens skjorte.
Jeg lærte å lese av kvinnfolkene i huset, mens jeg satt på en lav skammel og de arbeidde med saum eller binning. Det var en hane bakerst i A.B.C.-boka, og de sa han ville gale for meg når jeg hadde stavet meg fram til siste bladet, og da var det om å drive på. En vakker dag skulle jeg jo også få følge med de andre ungene på skolen, og det måtte bli store ting.
Læregutten vil få en etterfølger som heter Svenn, men da svennen aldri ble mester, vil det slutte med ham.
Johan Bojers forord til dette første bindet av hans selvbiografi.