Bokelskere.no

Må beskjemmet melde at jeg ikke hadde hørt om hverken Regine Normann selv eller hennes bok Krabvåg før du "meldte henne på" denne Norge Rundt-turen... Men i dag kom jeg over denne boken på et antikvariat, og siden jeg hadde sett den anbefalt her, ble den med meg hjem. Nå er jeg spent på å bli kjent med et for meg flunkende nytt forfatterskap - takk for tipset, GuroS!

Nå er det noen år siden jeg leste den boken (og de to oppfølgerne) - men jeg opplevde den faktisk som en page-turner, jeg! Jeg syntes det var kjempeinteressant å få et innblikk i taterkulturen, som var ganske ukjent for meg tidligere. Forfatteren har jo også fått anerkjennelse blant norske tatere for den måten hun skildrer deres kultur på; og hun har åpenbart satt seg godt inn i også de historiske fakta knyttet til konflikten mellom det norske storsamfunnet og taterbefolkningen. Slik sett synes jeg boken har relevans utover det konkrete temaet - tatere i Norge - , og blir en fortelling om hvordan utenforskap og annerledeshet kan provosere frem det verste i en majoritetsbefolkning. I tillegg husker jeg boken som en fortelling med mange vare, lyriske partier.

Det er som alltid morsomt at man kan oppfatte en bok svært forskjellig - men jeg ser at tråd-starteren og jeg i alle fall er enige om at denne boken fortjener et høyt terningkast. Fra meg fikk "De som ser etter tegn" terningkast seks!

Denne boken er for øvrig første bind i en slektskrønike, og jeg anbefaler også oppfølgerne Sangen om løpende hester og De usynliges by - som også fikk terningkast seks av meg...

Folk ved sjøen er den fjerde boken jeg har lest av Johan Bojer. Så jeg begynner å kjenne ham litt nå, synes jeg. Bojer har vist seg å være en mester i å skildre små mennesker på godt og vondt - vi får hat og kjærlighet, smålighet og storsinn, innfulhet og dyp troskyldighet. Og innimellom, som vi gjennomlever hardt slit og dyp fortvilelse sammen med menneskene vi møter, glimter det til i Bojers underfundige humor. På sitt beste er Bojers bøker ikke til å legge ned før de er ferdiglest - og for meg var Folk ved sjøen Bojer på sitt beste.

Dette er historien om folket i den lille, grå stuen på Flata. På Flata er det knapt med mat, og dårlig med det meste - men så skinner solen på dem når odelsgutten fra en storgård oppe i dalen kommer på frierføtter til eldstedatteren i huset. Hu Anne takker ja, og alle tror at nå er Flata-folket berget, nå som de får så gilde skyldfolk. Det blir "storbrøllop" oppe på storgården, og minstegutten på Flata har gått til alle kameratene og til slutt fått lånt seg en bukse uten bøter, slik at også han kan få være med i bryllupet. Bojer tar oss med på bryllupsfeiring tre dager til ende - og så begynner hverdagen, både på storgården og nede på Flata...

Jeg anbefaler Folk ved sjøen - den fikk terningkast seks av meg!

Så fint da - og jeg igjen ble minnet om bokens eksistens av Rose-Marie her inne. Skikkelig kjedereaksjon, altså! Jeg gleder meg til å lese den - det blir første gang for mitt vedkommende.

Men Milepæler er da fremdeles et veldig sentralt verk for veldig mange, såvidt jeg har skjønt, så da er det da ikke noe å være flau over å ha satt seg inn i? Tvertimot, ville jeg da si? (Ikke at jeg har lest den selv, men det ville sikkert gitt meg mer innsikt om jeg hadde det?) Ayn Rands bøker (som jeg heller ikke har lest) er det vel kanskje ikke fullt så mange som bekjenner seg til som det en gang var(?) - men der igjen: det må da være greit å ha personlig kjennskap til det hun skriver - solid grunnlag for egne meninger, etc.? Nei du - de der kan du da være bekjent av å ha lest!!!

(Ååå - det måtte være fantastisk: tre fjerdedeler av livet på Oxford! Et langt liv da, forutsetningsvis...)

Det BØR da være grunn god nok til å få pengene tilbake? ;-?

"Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" - Johan Harstad

Nydelig historie - helt rørende. Blir nesten like glad som den tolvårige Anja over at det endelig vanket en bok-presang på henne! Verdens beste "happy ending" oss bokelskere imellom... Og som du selv sier: ikke bare fikk du en bok slik du ønsket så sterkt; du ble SETT og verdsatt for den du var - hurra for moren din. :-D

;-)

Det er for tiden ikke mulig å søke i diskusjonstråder. Du må eventuelt bla og bla og bla bakover for å finne igjen tråder du husker fra tidligere. Men behovet er meldt inn til øvrigheta (les: André Nesse) i en annen diskusjonstråd, og forleden (fem dager siden i skrivende stund) meddelte den samme øvrigheta i en tredjediskusjonstråd:

Vi ser at det trengs en søkefunksjon til diskusjonsgruppene, og dette er satt høyt opp på "å gjøre"-lista.

Så bi litt, så kommer det nok - til glede for mange av oss! :-)

Det var jo ikke verst - har du bestilt den da, også? Mitt amazon-søk tyder på at han tilhørte symbolistene - sammen med Baudelaire, Mallarmé og så videre. Men han skrev visstnok prosa også - igjen å dømme etter de franske amazon-titlene. Som blant annet viste en nyutgivelse fra 2010!

God idé! Men det ser ut til at det blir rene detektivarbeidet å spore opp den godeste Sully-Prudhomme - med eller uten bindestrek (jeg oppdaget på amazon nå at begge deler er gangbart). Han later til å være tilgjengelig på fransk og tysk - men norsk og nordisk ser det verre ut for....

Hva med å se på det som en liten konkurranse: hvem blir den første bokelskeren som klarer å skremme opp et eksemplar av skriftstykker fra Sully Prudhommes hånd?

Skjønte hva du etterlyste, Rose-Marie - men klarte ikke å komme på noe i den kategorien. Skyldes vel enten at jeg er så flau at jeg har fortrengt hva jeg har lest, eller at jeg besitter en så velutviklet skamfølelse at jeg instinktivt styrer unna før jeg får lest slike potensielt "flaue bøker"....

Kan se for meg din buss-opplevelse! :-D

Takk, takk - nå begynner jeg altså nesten å rødme over disse rosende ord. Herreavdelingen er bra - men best når Ingrid Bjørnov er på besøk! Men ÅÅÅ så flau jeg var den gangen....

Bok jeg er flau over å ha lest? Så morsomt spørsmål!!! Skal vi se... skal vi se... hmmm... tja... - Nei, det har jeg visst så til de grader fortrengt! Men jeg husker en episode i min grønne ungdom, da jeg hadde lånt en nyutkommet Faldbakken-roman på biblioteket, og satt og leste den på toget til Oslo. Så satte det seg en kar på plassen ved siden av meg - og begynte å konversere meg der jeg satt med nesen ned i boken. Og akkurat hadde oppdaget at den boken (jeg husker ikke tittelen) var spekket med erotiske fantasier om hva hovedpersonen gjorde eller ville gjøre med kona si mellom laknene. "Hva leser du?" spurte sidemannen. Jeg løy på meg en "trygg" tittel. Hvorpå fyren interessert rakte ut hånden for å ta boken nærmere i øyesyn. Dette er så lenge siden at nabokupeen var røykekupé - og intermessoet ble avrundet ved at jeg flyktet rødmende inn i tåkehavet på den andre siden av svingdøren, for å unngå dobbelteksponering av min kombinerte løgn og skam.

Jeg er sluttet å rødme nå, heldigvis.

Ikke sant? Å gå tom for bøker må være det absolutte marerittet. Sånn som man får en smakebit på når man har feilberegnet behovet for ferielektyre og går tom før ferien er over - og så setter det inn med tidenes regnvær...

Kjenner (naturligvis!) igjen det der med "ventelisten" som vokser fortere enn jeg rekker å lese - men sukk ikke så tungt: tenk så FORFERDELIG om det en dag skulle TATT SLUTT - at du hadde lest ALT som var verdt å lese? Det er jo FANTASTISK at det alltid (får vi håpe!!!) vil finnes MASSE bøker å kaste seg over - vi burde heller sende opp fyrverkeri og juble vilt så lenge ventelisten vokser!

:-D