Bokelskere.no

Troens Magt er historien om hvordan en liten fortielse kan vokse seg til en stor løgn, og om hvor lett det er føre seg selv og andre bak lyset. Storbonden Knut Storby har bak sin kones rygg kausjonert for en sambygding som går konkurs. Storby kvier seg for å innrømme for kona at han nok en gang har kausjonert. Hun har imidlertid hørt om konkursen, og forteller ham at den konkursrammede har påstått at han har Storbyens underskrift på en kausjonserklæring. Bonden er ille tilmote, og unnlater å kommentere konas beretning. Det oppfatter hun som at historien om underskriften er løgn, og så begynner sneballen å rulle. Bojer beskriver hvordan Knut Storby stadig utsetter å rydde opp i misforståelsen, og hvordan mannen som han har kausjonert for, innbitt kjemper for å få sin ære gjenopprettet. På en mesterlig måte klarer forfatteren å vise hvor lett det er å velge minste motstands vei, og hvor vanskelig det er å ta belastningen ved å handle "rettskaffent". Vi følger de to motpartenes kamp mot reelle og innbilte fiender, og ser hvordan de begge gradvis omdefinerer virkeligheten for å styrke sitt eget selvbilde. "Troens Magt" er en roman om svake mennesker, og Bojers mesterskap består ikke minst i at det er umulig å distansere seg fullt og helt fra de feiltrinn og svakheter som hefter ved bokens sentrale personer. Det er en historie med en tankevekkende slutt, og boken er heller ikke blottet for glimt av humor.

Min utgave fra 1912 fant jeg på et bruktboksalg; jeg vet ikke hvor lett boken er å få tak i, men jeg anbefaler denne romanen på det varmeste. Fra meg får den terningkast seks, og har blitt en ny favorittbok.

A Tree Grows in Brooklyn av Betty Smith.

Og i denne diskusjonstråden kan du finne mer New York-litteratur...

Ja, Kielland er SÅ bra! Jeg anbefaler også Gift, Fortuna og Sankt Hans Fest - har lest dem flere ganger, og de er slike bøker man ikke klarer å legge fra seg før de er ferdiglest. Og du har minnet meg om at jeg har Garman og Worse og Skipper Worse stående - jeg har lest den ene for veeeeldig lenge siden, men det er så lenge siden at det antagelig vil bli som å lese for første gang når jeg tar dem frem.

Novellettene hans er også veldig bra - jeg hadde nær sagt "selvfølgelig"!

Ja, var jeg ikke heldig?

Av Bojer-bøkene har jeg nå lest også "Paa Kirkevei. Eventyr", som er en samling historier - ja, bygget opp som eventyr. Absolutt lesverdige - ganske dypsindige egentlig, kretser om menneskenaturens mysterier, for å si det litt svulstig. Tror jeg må lese den om igjen for å gjøre meg opp en endelig mening om den - jeg har foreløpig gitt den terningkast fire, og det synes jeg kanskje er litt lavt....

Nå leser jeg Bojers "Troens Magt" - den er veldig bra, handler om en storbonde som ved sin unnfallenhet har kommet opp i en situasjon der en annen mann har fått ord på seg for å ha forfalsket storbondens underskrift. Mesterlig om svake mennesker som leseren ikke kan la være å kjenne seg igjen i, og samtidig våndes over. (Ja, se der ja - utgaven jeg leser er sannsynligvis fra 1890-tallet, og det smitter fort av på språket mitt!)

Bojer er blitt en ny favoritt-forfatter her i gården, i alle fall!

Spørsmål man i utgangspunktet ikke kan svare på, kan vekke nysgjerrighet som igjen fører til at man bare må "forske" litt. Så da lærer jeg litt mer, og så kan jeg jo like godt dele det lille jeg har funnet ut. Det er bra med etterlysninger av litteratur vi sjelden hører om her på berget - så takk selv for at du avdekket et "tomrom" ved å starte denne tråden! :-)

P.S. jeg glemte jo å "advare" om at den siste boken jeg nevnte var veldig mye av et sidespor - men du så forhåpentligvis at koblinger var 1) australsk forfatter som skriver historisk roman og 2) hovedperson som senere emigrerte til Australia.

Trøndelagskysten og opp til Lofoten: la oss dra på lofotfiske med Den siste viking av Johan Bojer! Min ferskeste favorittbok!

Supplement til Stavanger-oppholdet: Alexander Kielland - diverse! Fantastisk forfatter! (Og jeg har ennå mye igjen å lese av ham...)

London er min favorittby også, så jeg er også misunnelig! Listen til AnjaE over severdigheter kan jeg bare applaudere - særlig London Walks. Dessuten vil jeg føye til: Kjøp deg bladet "TimeOut London" (http://www.timeout.com/london/) med det samme du lander. (Nettsiden deres er bra, men du bør kjøpe bladet likevel!) Der får du en kjempebra oversikt over "ALT" som foregår i London i løpet av en uke - inndelt etter tema. I alle genre (forestillinger, utstillinger, konserter, shopping...) trekker de frem spesielt anbefalte "events" - de anbefalingene kan du stole blindt på. Jeg har blant annet havnet på noen fantastisk morsomme, "bortgjemte" teaterforestillinger ved å følge TimeOuts tips.

God tur!!!

Ja, er det ikke utrolig hvor mye rart som ligger lagret inne på hard-disken?

Jeg tenkte umiddelbart på Nevil Shute da jeg så denne tråden om Australia. "En by som Alice" var imidlertid den eneste boken av ham som jeg kunne komme på. Dermed gikk jeg til Wikipedia, fant ut at han ikke har skrevet noe om deportasjonene, så vidt jeg kunne se - MEN han har skrevet en roman som er svært kritisk til "White Australia"-politikken - ifølge wikipedia: Round the Bend fra 1951.

Og så fant jeg denne boken (også på wikipedia ) - som jeg aldri hadde hørt om før, men kanskje det matcher noe av det du søker?:

Mr Darwin's Shooter is a 1998 novel by Roger McDonald. It describes the life of Syms Covington, manservant to Charles Darwin on the voyage of the Beagle. The book deals with three periods of Covington's life: childhood, adolescence whilst on the HMS Beagle, and middle age, where Covington is struggling to deal with the conflict between his religious views and his role in the formulation of the theory of natural selection

Å ja, ganske sikkert. Perspektiv og fornuftige synspunkter i såvel store som små anliggender. Jeg tror dessuten det er mye å hente på å ta steget fullt ut og begynne å brevveksle med seg selv. For det er jo snart ingen andre som gidder å sende hyggelige epistler i konvolutt med frimerke lenger, og det er jo så hyggelig å får noe annet enn regninger og reklame i postkassen? Nei, selvgjort er utvilsomt velgjort, også i dette!

Absolutt ikke min mening å kritisere slike tankeskift. Det var bare litt morsomt å følge utviklingsforløpet i din ryddesjau; "Nei, dette var rotete. Jøss, det kan rettes på!" - Nei! - Jo! - Nei! og så videre... Så lenge du var "enetaler" i tråden, var det nemlig ganske gjenkjennelig hvordan du vekslet mellom tillit og mistillit til bokhyllenes samarbeidsvilje...

Flott at du har bidratt til å kaste lys over bokeiernes mulighet til å regjere over egen boksamling!

Jeg fikk ikke med meg "slutten" på denne tråden den gang den var på det mest aktive - så nå kommer jeg leeeenge etterpå for forsøksvis å oppklare mysteriet med "Ina innepike". Jeg leste nemlig også flere av Ina-bøkene da jeg var på terskelen til tenårene. Og så vidt jeg husker, var en innepike betegnelsen som ble brukt om en ung pike som hadde en slags "lettere huspost" - jeg lurer faktisk på om Ina var au pair, jeg! Det var i alle fall noe slikt som fikk henne til Innsbruck, mener jeg bestemt - for den Ina-boken husker jeg vagt at jeg leste. Hun drev for øvrig med kunstløp, så derfor var det å komme til Innsbruck det helt store (det var vel noe EM eller VM eller OL eller noe sånt, tror jeg) - jeg husker omslaget der hun stilte i hvit kjole og ditto kunstløpskøyter på isen...

Jeg regner med at dere har brukt disse månedene til å undre dere grønne på dette med innepiken, og at dere nå trekker et lettelsens sukk over at mysteriet antagelig er på det nærmeste oppklart....

Har hatt superflaks denne sommeren, og funnet flere råbillige "perifere nobelprisvinnere" på bruktbokmarkedet - og i mitt barndomshjems mer bortgjemte bokhyller! Må bare få lest ut noen av dem jeg er i gang med allerede, så skal jeg vel kunne avgi rapport om et par av disse, håper jeg. Jeg har pr. dags dato følgende "nyankomne i boksamlingen":

Miguel Angel Asturias (1967): Weekend i Guatemala + Præsidenten

Czeslaw Milosz (1980): Issadalen

Johannes V. Jensen (1944): Kongens Fald

Grazia Deledda (1926): Annalena Bilsini (under lesning p.t.)

MEN i mellomtiden kan jeg anbefale Henryk Sienkiewicz' Quo Vadis - den har jeg lest siden tenårene, og sett den rett som det er på bruktmarkedet. Dette er historien om de første kristne i Roma, og om hvordan Romerriket gikk mot sin undergang under despotiske makthavere som forlystet seg med gladiatorkamper, orgier og annet skjørlevned... Dessuten får man en aldri så liten kjærlighetshistorie midt oppi det hele. Alt i alt en skikkelig røverhistorie (slik jeg tenker på den, i alle fall - det er gått noen år siden jeg leste den sist), men samtidig et bilde av en dramatisk epoke i europeisk historie. (Og fremdeles kan jeg messe frem følgende sitat fra boken: Non te peso, piscem peso. Quid me fugit, galle? Det sier mest om hvor mange ganger jeg leste "Quo Vadis" i tenårene, latin har jeg nemlig aldri lært...)

God idé med denne tråden - jeg ser frem til å sanke boktips om "de ukjentere nobelprisvinnerne" her, jeg med!

Å ja - Wole Soyinkas Aké - en afrikansk barndom har vært en av mine absolutte favoritter siden jeg leste den første gang som tyveåring! Og likevel har jeg aldri kommet så langt som til å lese mer av ham - det er egentlig ganske talentløst av meg som leser, alvorlig talt! Enda mer å rette på, jaja - tror jeg skal jakte litt på Soyinkas noveller, takk for tipset!

Mitt hittil beste bok-kupp gjorde jeg i en brukthandel en tirsdag i august 2010. Det var boksalg; masse skjønnlitteratur til kun kr. 5,- pr bok. Det ble følgende ti bøker (mer orket jeg ikke bære...), hvorav flere lenge hadde stått på ønskelisten min:

Dette er en helt fantastisk bok. Iblant tar jeg for meg bøker som jeg mener jeg "bør" ha lest, og venter meg en tung leseøkt. Den siste viking har vært en av disse bøkene jeg har utsatt og utsatt - til jeg fant den i en brukthandel i sommer og fant ut at nå er det jammen snart på tide...

Som så mange ganger før - når skal jeg lære? - gjorde bokens kvalitet raskt min innledende skepsis til skamme. Jeg slukte boken fra perm til perm i løpet av én lørdag! Bojer skildrer såvel lofotfiskerne som familiene deres i en historie full av dramatikk, hardt arbeid, tunge skjebner og liv prisgitt naturkreftene. Til tross for at det ER mye "vondt og leit og hardt og sørgelig" som skjer i Den siste viking, er dette også en bok med mye humor. Ikke minst evner Bojer å skildre menneskelig dårskap og svakheter på en måte som vekker leserens medfølelse og forståelse snarere enn forakt og fordømmelse.

Den siste viking får terningkast seks av meg, og har blitt en ny favoritt - og jeg har allerede fått tak i tre bøker til av Bojer, som jeg er i gang med å lese!

Strålende - takk for lenken!

Ja, jeg driver også sånn og snakker med meg selv iblant. Sjeldnere at jeg korresponderer med meg selv, riktignok - men for all del...

Sorry; kunne ikke dy meg! :-P