Bokelskere.no

OK - da ligger vi to i teten hittil, ser det ut til! (Hvis vi blir stående her øverst på pallen til siste snitt er meldt inn på denne tråden, så får vi vel gullmedalje begge to også, regner jeg med. Da drikker vi champagnen i stedet for å sprute den ut, synes du ikke? :-P )

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om hvorfor og når du gir og ikke gir terningkast, så kanskje rimelig at vi har samme snitt i kastene våre også... ;-D

Jo - men der er jeg helt enig med deg. Klassikere som ikke fenger, får jeg meg ikke til å sette lav karakter på. Da "vet" jeg jo at det er leseren det skorter hos. Jeg tenker mer på de bøkene jeg kjøper på impuls kanskje uten å ha hørt noe særlig om dem - type "Man and Boy" av Tony Parsons (styr unna!); der har jeg ingen skrupler: Terningkast 3. Eller ble det 2? Selv om boken kanskje "objektivt sett" ikke var så dårlig...

På klassikersiden, og i enkelte andre sammenhenger, har jeg et "selvoppdragelsesprosjekt" gående - jeg har noen bøker som jeg synes jeg bør innom før eller siden, og om jeg skulle gi opp midtveis, så setter jeg rett og slett ikke terningkast. Balzac og Hamsun er ikke dårlige fordi jeg ikke fikser dem...

Det finnes for mange bra bøker til å bruke tiden sin på å lese ferdig de dårlige. Eller de som bare ikke fenger, hvor bra de enn måtte være, "objektivt" sett.

Jeg mener faktisk å huske at jeg ga en bok en toer for en stund siden - i alle fall at jeg vurderte det sterkt. Makan til makkverk... men likevel ikke en ener. Hvorfor det, tro?

Jeg tror kanskje jeg må ha rekorden: 5,7 er mitt gjennomsnitt pr, i dag...

Jeg har tenkt over tidligere at jeg svært ofte setter terningkast 5 eller seks på bøkene mine. Men blant dem jeg har lest før jeg ble bokelsker her, er det svært mange bøker som jeg ikke har satt poeng på i det hele tatt. Og av disse "eldre" bøkene er det stort sett de helt store opplevelsene jeg fremdeles er i stand til å gi poeng til. Noen få bøker var så dårlige at jeg husker dem av den grunn, og kan gi terningkast deretter.

Mine terningkast er helt subjektive, med utgangspunkt i hvor godt jeg likte boken da jeg leste den. Og jeg - som Olav Taklo i innlegget før meg - avbryter som oftest lesingen hvis jeg synes boken er helt elendig; det blir det jo også færre lave terningkast ut av.

Dette er en innsiktsfull og fascinerende reiseskildring fra Vest-Afrika. Nederlandske Lieve Joris reiser rundt i Senegal, Mauritania og Mali, og gjennom menneskene hun møter, reiser sammen med og tilbringer tid sammen med i deres egne hjem, får vi innblikk i hvordan livet kan arte seg såvel i storbyen som i landsbyene. Joris beskriver kulturforskjellene mellom ulike folkeslag og ulike samfunnslag i landene hun besøker. Hun treffer afrikanere som har vendt tilbake til sine respektive hjemland etter lengre opphold utenlands; noen har arbeidet i andre afrikanske land, noen har universitetsutdannelse fra Europa, og en er en musiker som har turnert og gitt ut cd'er i Vesten.

Boken er oversatt til engelsk fra nederlandsk, og utgitt i serien Lonely Planet Journeys.

Mali Blues er en velskrevet bok som jeg tror alle som er nysgjerrige på Vest-Afrika, vil ha glede av.

Bare hyggelig - syntes det ble for dumt å tie stille når jeg nå var i stand til å hjelpe. :-D

Tittelen på denne boken erMali Blues: Traveling to an African Beat, IKKE "Lonely Planet Journeys", som er bokserien den er inngår i.

Dette er en innsiktsfull og fascinerende reiseskildring fra Vest-Afrika. Nederlandske Lieve Joris reiser rundt i Senegal, Mauritania og Mali, og gjennom menneskene hun møter, reiser sammen med og tilbringer tid sammen med i deres egne hjem, får vi innblikk i hvordan livet kan arte seg såvel i storbyen som i landsbyene. Joris beskriver kulturforskjellene mellom ulike folkeslag og ulike samfunnslag i landene hun besøker. Hun treffer afrikanere som har vendt tilbake til sine respektive hjemland etter lengre opphold utenlands; noen har arbeidet i andre afrikanske land, noen har universitetsutdannelse fra Europa, og en er en musiker som har turnert og gitt ut cd'er i Vesten.

Boken er oversatt til engelsk fra nederlandsk, og utgitt i serien Lonely Planet Journeys.

Dette er en velskrevet bok som jeg tror alle som er nysgjerrige på Vest-Afrika vil ha glede av.

Jeg leser heller ikke så mye krim lenger. Men har du forsøkt gamle, gode Father Brown? Tror du ville like ham - han er G.K. Chestertons elskelige, lille prest, som havner borti det ene mysteriet etter det andre, og løser gåter som ingen andre er skarpsindige nok til å forstå, enn si identifisere. (En bitteliten likhet med Christies Miss Marple, ved at begge "detektivene" gjerne blir latterliggjort og/eller oversett av folk flest i starten - men Chesterton var først ute med sin helt!) Veldig "ublodig" krim (ikke alltid det dreier seg om mord, en gang) - og veldig, veldig sjarmerende!

Hei Stine - Buddha kan sikkert svare for seg selv, men det er jo ikke sikkert at hun er her inne akkurat nå.

Hun har laget en egen bokhylle kalt Finn.no her inne på bokelskere.no, i boksamlingen sin - der ligger det 65 bøker, så jeg nå.

:-)

Her gjorde du noen skikkelige kupp! Gratulerer - og gled deg til lesingen!

Denne boken ble jeg nysgjerrig på, takket være din anmeldelse! Synes du har skissert akkurat nok av handlingen til at jeg får et bilde av hva det handler om, samtidig som du formidler hvor bra du synes den er.

Har du sett at det er en egen "diskusjonstråd-kategori" for bokomtaler slik som din? Kategorien "Om bøker"?

Du får lagt inn omtalen ved å finne frem til nettsiden for denne boken (klikk på omslagsbildet, så kommer du dit). Et stykke ned på siden finner du et felt med overskriften "Start en diskusjon om boken". Skriver du inn anmeldelsen din der og lagrer, vil anmeldelsen komme opp i rett diskusjonskategori. Fordelen er da at alle som senere søker opp den boken, vil finne ut at noen (du) har skrevet en omtale av boken, og så kan de klikke seg rett inn og se hva denne "noen" syntes om boken. Og det er jo smart - da forsvinner ikke omtalen din i mengden av innlegg ettersom ukene går!

Aha - ja, gjenkjennelsesfaktoren skal man ikke kimse av! Det blir som å lese romaner som foregår i "virkelige" geografiske områder, steder man selv kjenner veldig godt - det gir en egen fryd å kunne nikke gjenkjennende: ja, nettopp det huset husker jeg, nettopp den gatestumpen vokste jeg opp i...

Men bibliotekbussbibliotekar - da har du vel lest Alan Bennett: The Common Reader om hva som skjer når dronning Elisabeth II oppdager at en bibliotekbuss stopper utenfor slottet hennes hver uke? Fornøyelig liten sak, den boken - mener den er kommet på norsk også nå.

Twains selvbiografi? Båndlagt i hundre år, som er omme nå? Det visste jeg ikke; den boken høres forlokkende ut! Så bra at du visste dette OG fortalte det videre!

"Våren" av Sissel Lange-Nilsen. Det er en roman om Lorenzo av Medici og hans hoff i Firenze på 14oo-tallet, og en medrivende skildring av en tid fylt av intriger, krig og maktkamp - men også av noen av europeisk kunsts største mestere; boktittelen "Våren" henspiller også på maleriet "Våren" av Raphael, som Lorenzo kjøpte. Handlingsfylt bok som "leser seg selv".

Eller Atle Næss' "Den tvilende Tomas", om maleren som var en gudbenådet kunstner og en uforbederlig kranglefant og slåsskjempe, og som måtte dra i landflyktighet etter påstander om at han hadde begått et drap. "Action" med rot i virkeligheten.

Eller Britt Karin Larsens slektskrønike om norske tatere - dette er en trilogi som begynner med boken "De som ser etter tegn". Fantastisk fin skildring av et folk og et miljø de færreste av oss kjenner noe særlig til.

Vi har nok bare slumpet til å snuble over andre bøker enn deg, tenker jeg. :-)

Den andre jeg tenkte å nevne da jeg skrev Kom på to nye var Stephen Fry: Making History Noen år siden jeg leste den, men jeg syntes den var smått genial - akkurat som Stephen Fry selv. (Bare måten han bygger opp den boken på - inndelingen, kapittel-titlene...)

... OG så har du en dansk perle: Benjamin Jacobsen!!! Det finnes tre bøker, så vidt jeg vet - og i hvert fall to av dem ble nyutgitt i pocket for et par år siden. Start med Midt i en klunketid - dette er HYLENDE morsomt. Synes jeg. (Ga den til min mor, og da hun etter en stund begynte å lese den, ble hun så begeistret at hun ringte meg for å anbefale en skrekkelig morsom bok hun hadde funnet i bokhyllen forrige kveld... "Ja, mor - det var meg du fikk den av...")

Kom på to nye:

Roddy Doyle: Barrytown-trilogien - The Snapper, The Van og The Commitments. Alle tre bøkene har jo også blitt strålende filmer

Jeg leste den første av Ian Sansoms bøker om Israel Armstrong sommeren for fire år siden - og den boken appelerte ikke til meg; jeg syntes persontegningene var stereotype (forventet ikke nobelprisnivå, bare så det er sagt) og miljøskildringene likeså. En idé med et potensial som ikke ble innfridd, var min dom etterpå - jeg ga bort boken (for å slippe å dra på den i kofferten hjem) med et unnskyldende "Men den er ikke særlig bra, altså". Men dét var nå min subjektive mening - at andre har andre oppfatninger, aksepterer jeg naturligvis; det skulle jo bare mangle!

Støtter forslaget om Paasilinna.

Jeg pleier også å anbefale bøkene til David Sedaris. Start med Me talk pretty one day, for eksempel.

Har du lest Woody Allen på trykk? Without Feathers er en samling av hans tekster - og jeg tror ikke nødvendigvis du trenger å ha den store sansen for filmene hans for å more deg over Allen på papir. (Den filmen som kanskje ligger nærmest i humor, er Småkjeltringer, om du har sett den - med Tracy Ullmann som Allens kone, og Michael Rapaport som mindre begava kriminell.) Beskrivelsen av "sjelen-ut-av-kroppen"-fenomenet for eksempel: en mann forteller om hvordan sjelen hans stadig stikker av, og til slutt bare kommer hjemom for å skifte slips... De mest sinnssyke "krim-plott" finnes også blant disse historiene, og hypokonderen Allen er naturligvis også representert.

Og så Lars Saabye Christensen og hans Amatøren - jeg husker den i det minste som en "humre-bok"...

P.S. Også Wodehouse da, selvfølgelig!

P.P.S. Og Johan Borgens novelle Fra en født forbryters dagbok er jo en perle...

Nå ble jeg faktisk veldig nysgjerrig... er nok snart på tide at jeg leser Vilhelm Moberg!

"A Tree Grows in Brooklyn" er en nydelig oppvekstroman fra et fattig strøk av Brooklyn på begynnelsen av 1900-tallet. Hovedpersonen Francie er en gløgg jentunge som betrakter sine omgivelser med et skarpt blikk, og hennes historie viser dagens lesere både hvor nådeløs verden kan være for en liten familie som strever med å få endene til å møtes, men også hvordan det er mulig å finne lyspunkter og å skape seg et bedre liv enn ens utgangspunkt skulle tilsi. Dette er vel å merke ikke en klisjéfylt fortelling om å seire over vanskelighetene mot alle odds, men et varmt og nært portrett av en ung jente og hennes familie. Språket er rikt og levende, og skildringene av hverdagens gjøremål, som for eksempel hvordan ungene i nabolaget samler skrot som de selger til den lokale skraphandleren, er tankevekkende for en leser av i dag. Jeg er ikke i stand til å yte boken rettferdighet ved hjelp av noen få linjer med egne ord, så jeg viser til bokens første avsnitt for å gi et inntrykk av stemningen i boken. Dette er en av mine nye favoritter!

Boken er utgitt på norsk under tittelen "Det vokser et tre i Brooklyn".