Bokelskere.no

Ja, ikke sant? :-)

Ja, du fikk stjerner i øynene nå, skjønner jeg?

;-)

Jeg så for noen år siden et program om oversettelser av skjønnlitteratur. Der ble en bok av Pamuk brukt som eksempel på utfordringene ved å oversette mellom språk som ligger veldig fjernt fra hverandre. Boken av Pamuk (jeg husker ikke hvilken) hadde blitt oversatt til engelsk for noen tiår siden, og var nylig blitt oversatt til engelsk på nytt. Det ble lest opp et utdrag av samme passasje fra begge oversettelsene, og de var veldig forskjellige. Det ble forklart at det tyrkiske språket har en veldig annerledes syntaks enn det engelske, og Pamuk bruker ofte veldig, veldig lange beskrivelser som nærmest bare består av beskrivende adjektiver. (Eksempelet i programmet var en passasje der en kvinne som lå på en seng, og en halv side (etter hva jeg husker) med adjektiver ga leseren bildet av hvem kvinnen var og hva som særpreget henne.) Forståelig at dette byr på problemer å oversette til indo-europeiske språk - de to engelskspråklige oversetterne hadde altså valgt høyst forskjellige løsninger.

Jeg har også forsøkt meg på Pamuk-bøker uten å ha kommet særlig langt i lesingen hittil - kanskje man burde lære tyrkisk....? :-P

Du kan bare gi én stjerne til hvert innlegg - så den stjernen som stod der fra før, var nok en du hadde gitt selv tidligere. Og ved å klikke på nytt da, angrer du, og "tar tilbake" stjernen igjen. (Hender jeg glemmer sånt jeg også. Men ved å holde musepekeren over stjernen, kan du se et lite ikon, rødt med minustegn eller grønt med plusstegn, over stjernen. Det indikerer om et klikk fra deg vil gi en stjerne i minus eller en stjerne i pluss.)

Sikkert greit at det bare kan gis én stjerne pr. innlegg - det forhindrer at vi ender opp i en veritabel stjernekrig her inne...

:-)

Å - supert! Takk skal du ha!!!

:-D

Ja, og det hadde dessuten vært flott å kunne ta utskrift kun over ønskelisten - for da hadde jeg plutselig hatt en "handleliste" som jeg kunne ta med til bokhandler og biblioteker ute og hjemme...!

Tror du dét kunne bli mulig en dag, André?

... eller kunne du gi oss "koden" for ønskelisten? putte noe annet enn tallet "1" inn i strengen med vis_alle, kanskje?

Merk at forfatternavnet bak Jaffa-boken skal være LeBor, ikke Leber! Jeg skrev feil først. Du kan også sjekke Linda Grant, engelsk jødisk forfatter som jeg har lest flere bøker av - hennes bok om egne opplevelser i Israel med base i Tel Aviv er også interessant, fordi hun heller ikke skriver svart-hvitt om konflikten der nede. Jeg husker ikke tittelen, men den står i boksamlingen min. Og så har du Hanne Eggen Røiselands bok om bosetterne i de okkuperte områdene (lest, veldig interessant), og Frida Nomes bok om palestinske unggutter i intifadaen (ikke lest, nå må jeg finne den frem)... Blir visst snart en liste, dette her.

LeBor og Grant fikk jeg fra amazon.co.uk, bare så det er sagt - men norsk bokhandel kan helt sikkert bestille, tviler litt på om de har dem som hyllevare.

Da skal jeg gi meg - tvi-tvi!

Jeg har ikke lest Morgen i Jenin - men har en annen bok på gang: Adam LeBor: City of Oranges. Arabs and Jews in Jaffa. Dette er en historisk fremstilling av utviklingen i Jaffa, fra sent 1800-tall og fremover. Heller ikke denne har jeg lest ferdig (finner den ikke igjen blant alle bøkene!) - men anbefaler å snuse på den, den gir et veldig interessant innblikk i hvordan jødiske og arabiske familier levde fredelig side om side i Jaffa, og hvordan de skiftende politiske forholdene og byens utvikling endret også likevekten mellom befolkningsgruppene i Jaffa og områdene rundt. Verdt å snuse på denne boken også - den er velskrevet, og forteller historien gjennom skildringer av enkeltmennesker i Jaffa. (Og så langt jeg har lest, oppfatter jeg ikke denne boken som noen fremstilling der én gruppe er helter og de andre er skurker. Hvilket jeg jo finner befriende...)

Nok en gang kan jeg bare tiltre Rose-Maries ord: denne boken må være helt ideell for deg som religionslærer. Og dermed vil jeg også gjenta tilleggsanbefalingen om Amin Maaloufs Identitet som dreper - Maalouf bor i dag i Frankrike, men er født og oppvokst i Libanon i en kristen famiiie. Han skriver også kloke ord om konflikter; hans bok tar imidlertid utgangspunkt i hvordan konfliktene oppstår. Med sin bakgrunn har han selv tilhørighet til både minoritets- og majoritetsbefolkninger, og han analyserer hvordan hat og forakt oppstår når forskjellig bakgrunn og kultur - eller identitet - oppleves som et problem, en trussel, noe mindreverdig. Jeg har noen sider igjen av Maaloufs bok (den er liten og tynn, den også, og velskrevet - så det er ikke bokens skyld at den ikke er ferdiglest). Jeg tror jeg bør forsøke meg på en liten anmeldelse av "Identitet som dreper" når siste side er lest - for dette er også en viktig og tankevekkende bok som fortjener mer oppmerksomhet.

Hadde vært veldig spennende om du etterhvert kan fortelle om dine eventuelle erfaringer med å bruke Oz' (og eventuelt Maaloufs?) tekster i livssynsundervisningen?

Godt du fikk reddet de ulykkelige små...! En solskinnshistorie, tross alt.

Jeg har faktisk flere av Amos Oz uleste i hyllen, også "En fortelling om kjærlighet og mørke". På tide at jeg finner frem dem (i tillegg til alle de andre jeg må finne frem). Din anbefaling av "En fortelling om..." hjelper den boken frem i køen!

fransk er (kanskje?) litt mer "kunstens språk", eller i alle fall litt mer "høykulturens språk", enn italiensk.

Neimen godeste Billy - hvor i alle Europas land og riker tar du dét fra? Hva med Dante Alighieri og arven etter ham? Marco Polo, Boccacio,... Moderne forfattere: Elsa Morante, Alberto Moravia, Primo Levi, Italo Calvino, Italo Svevo, Umberto Eco... Hva med kunsthistorien - for ikke å gå så langt tilbake som til romertiden (da nåværende Frankrike var et heller usivilisert landområde: både innen arkitektur og bildekunst (maleri og skulptur) har den europeiske kunsthistorien en overvekt av mesterverker skapt i det som i våre dager er Italia. Høykultur så det forslår - Donatello, Brunelleschi, Michelangelo, Raphael, Da Vinci, Cellini, Bellini, Bernini... listen er nærmest endeløs. De italienske operaene nevnte du jo selv - det er vel "høykultur" det også?

Frankrike har sine store navn og mesterverker, hun også, for all del - men med dette argumentet legger du selv opp til et råd om å lære deg italiensk og fremfor alt sette deg inn i italiensk kultur!

Hva som er lettest å lære kommer an på deg og dine personlige styrker og svakheter, vil jeg si! Foreslår at du bruker høstsemesteret til å snuse på det ene språket, og setter deg som mål å snuse på det andre i vårsemesteret. Dersom du aldri kommer så langt som til språk nummer to, så gjør vel ikke det så mye - for da har du vel alt funnet "språket for deg" i denne omgang? Jeg holder med Jenny Canard: slå mynt og kron, og når du nå sier du har like stor appetitt på begge språk: følg myntens "anvisning" uten mer dikkedarer, da vel!

italiensk er litt "kulere", og i alle fall mer "maskulint" enn fransk! :-D

... bare ikke fortell en elegant signora på gaten i Firenze at språket hennes er så maskulint, er du snill... Eller for den saks skyld en fransk politimann at han snakker så feminint (for det må jo da være tilfelle, satt opp i mot italiensk?)... ;-P

Avslutningsvis: jeg er selv meget bedre i fransk enn i italiensk, eller omvendt meget dårligere i italiensk enn i fransk, men vil på ingen måte anbefale det ene språket framfor det andre per se; begge er morsomme, begge har sin sjarm, og det blir høyst individuelt hva hver og en av oss har utbytte av å starte med, når man ikke har noen andre romanske språk i bagasjen fra før av (det er dét som er ditt utgangspunkt, ikke sant?).

Dette er en bok alle bør lese - for å utdype forståelsen av Midtøsten-konflikten, ja visst, men ikke minst fordi refleksjonene til de to forfatterne i boken - Amos Oz og Izzat Ghazzawi - inviterer oss som lesere til å tenke gjennom hvordan vi forholder oss til "den andre" i tilværelsen; den eller de som vi oppfatter som fundamentalt annerledes enn oss, og derfor lett distanserer oss fra, og i ytterste konsekvens legger for hat. Amos Oz fremhever betydningen av å sette seg inn i den andres sitasjon: "Hvordan ville det føles hvis jeg var henne? Hvordan ville det føles å være i hans sko?".

Jeg foreslår for øvrig å supplere lesningen av denne boken, med Amin Maalouf: Identitet som dreper.

Forsøk Barnas antikvariat på Røa i Oslo - her er nettadressen: http://www.barnasantikvariat.no/. Har de den ikke inne, vil jeg tro at de kan varsle deg om den kommer inn senere.

Enig i at det kan bli litt mye av det samme etterhvert - jeg har selv hatt en lang Paasilinna-pause, har flere uleste som har ligget noen år. Og ikke alt jeg har lest, er så bra at jeg forsøker å prakke det på andre. Men mannen har jo skrevet rundt femti bøker, så man kan vel tilgi ham noen hvileslag innimellom? Men når han er bra, er han veldig veldig bra - hysterisk morsom er ingen overdrivelse. ("When she was good, she was very very good, but when she was bad, she was horrid". Engelsk barneregle - kan ikke mer, men de linjene der dukker stadig opp i hodet mitt. Så nå falt det seg slik at jeg kunne bry andre med dem, også.)

Harens år er også veldig bra - har blitt fortalt at den også er blitt til film, og at filmen (som er finsk, naturligvis) også er høyst severdig. Men den er noen tiår gammel, så skal mye slump til før man kommer over den, i alle fall med undertekster som er til å forstå for oss her borte!

Akkurat "likskjendinga" husker jeg ikke fra Harens år, må jeg medgi - men jeg tviler ikke på at skildringen av den var storartet!

Takker, bukker og neier for tilbudet om førsteplass i toget - men foreslår at vi i stedet går side om side, enig og tro til Dovre faller. Da tror ikke publikum langs fortauskantene at vi går i kø, heller! Smiger går rett hjem, selvfølgelig - så jeg takker for den også.

Og ellers så tror jeg som deg at vi egentlig er rørende enige - på alle punkter vi har nevnt og ikke utenkelig på en hel rekke til. Bra språk er vanskelig, gode oversettelser er gull verdt. I tilfelle "Kollektivt självmord" dreier det seg for mitt vedkommende rett og slett om at jeg foretrekker én oversettelse (den svenske) fremfor en annen (den norske).

Skal vi runde av der, kanskje? Dette må da være ukens mest harmoniske diskusjon her inne, og da er det så vederkvegende å liste seg bort mens freden fortsatt ligger over landskapet.

... Og så stakk jeg over i bokhyllene dine, og så at du hadde Laxness' Skaldetid i hyllen for Biografier/Memoarer. Ergo kjenner du jo Laxness fra før! Men Brekkukotkrønike har du visst ikke lest likevel? "Skaldetid" havnet i alle fall på ønskelisten min (må vinne i Lotto for å få råd til å skaffe alle bøkene på den ønskelisten - men dét er en annen sak).

Klok mann, den antikvaren - og klok kvinne du som hørte på ham! Jeg har begge de to av Heinesen - og det er sant å si også de to eneste Heinesen jeg har lest. Må få fatt i flere - i mellomtiden har de blitt lest flere ganger.

Liker du De fortapte spillemenn, så forsøk Laxness' Brekkukotkrønike - det er en av mine ferskeste favoritter, og jeg synes det er et slektskap mellom stemningene de to (De fortapte spillemenn og Brekkukotkrønike, altså) skaper. Store forfattere som skildrer de små menneskene i forblåste øysamfunn, der livet er hardt, naturen vakker og nådeløs, og forskjellen på fattig og rik nærmest ingen grenser har. (Erling Garatun her inne sa seg enig i at de to nevnte bøkene er "beslektet" - betryggende å kunne legge til andres votum når jeg slenger ut slike påstander over en lav sko!)

Jeg har en fjerde Zweig: "Verden av i går og i morgen" (fritt etter hukommelsen) - til sammen får vi jammen bedre og bedre oversikt over Zweigs forfatterskap her inne, ikke sant? ;-)

God lesning - og god natt!

Å, gled deg til De fortapte spillemenn! (Ja, ikke til forkleinelse av de andre, altså, for dem har jeg skam å melde ikke lest ennå... - men Heinesen, altså - Heinesen!)

Ser du har kommet over en Zweig-bok også; jeg har en annen på lur selv, og Rose-Marie har med sine nylige Zweig-anmeldelser påvirket meg til å sette "min" Zweig-utgave opp på værsågod-neste-listen min...

Gratulerer med lovende kupp!

Ohoi, det var litt av en harang, gitt!