annelingua som svar til Rosa99 :
00:50, 24. juli 2010* Diskusjon: Tror jeg har allergi mot sentimentale bøker med mye dekorert språk.
Mmm - jeg skjønner hva du mener, "føleri" er også et "godt" negativt stempel - men selvfølgelig veldig krasst, da! Og det er jo ganske "farlig" i en skriftlig diskusjon... For min del er forresten jeg kjempe-sentimental - ikke minst i forhold til endel bøker jeg leste i oppveksten, og som jeg bare må ha når jeg snubler over dem på bruktmarkedet. (barneboken "Dynedikken" har jeg ikke sett siden barnehagen, men en vakker dag dukker den nok opp, og DA...!!!)
For min egen del leste jeg nok innleggene i tråden her med utgangspunkt i min egen - store - skuffelse over "Vindens skygge". Jeg ønsket jo å bli revet med av fortellingen, men for min del falt boken helt igjennom, fordi jeg syntes fortellerstemmen forsøkte å være poetisk, men snarere ble parodisk. Og dermed stempler jeg boken som et forsøk på å legge seg på et høyere litterært nivå enn forfatteren (oversetteren?) er kapabel til. Og med det som bakteppe, tolket jeg på min side ikke denne diskusjonen som en "nei-til-følelser-tråd". Bøker som klarer å fremkalle sterke - ekte - følelser er jo suverent de beste! Ja, nei, jo, kommunkasjon er jammen vanskelig - som alltid....
Oversetterblogg er en perle! Jeg har kost meg med de velskrevne og interessante artiklene der, og funnet flere bøker jeg har lyst til å få fingrene i. Jeg ser at du har tatt en pause i bloggingen (ref. blogginnlegg datert 19. mai 2010) - jeg krysser fingrene og håper på nye artikler over sommeren, slik du antyder muligheten av!!!
De av oss som koser oss med Arto Paasilinnas elleville historier, kan iblant lure på hvordan i all verden forfatteren klarer å brygge ihop slike originale persongallerier og handlingsforløp. Etter å ha funnet bloggen Oversetterblogg via bokelskere.no, har jeg nå fått litt mer innsikt i forfatterens bakgrunn - og oppdaget at resten av familien Paasilinna sannelig ikke er blottet for kunstneriske talenter, de heller! Artikkelen er skrevet av Paasilinnas norske oversetter Ellen Holm Stenersen, ble lagt ut på Oversetterblogg 2. mai 2010 - og her er lenken:
Oversetterblogg (rull ned til innlegget med overskriften Forfatterfamilien Paasilinna).
Og hvis du ruller og blar videre i Oversetterblogg, tilbake til 16. mars 2010, kan du lese en annen artikkel av oversetter Ellen Holm Stenersen, om litt av hvert som gjelder de norske utgavene av Arto Paasilinnas bøker. Den artikkelen heter Å oversette Paasilinna til norsk.
annelingua som svar til Astrid Lagarhus Rue :
23:37, 22. juli 2010 Diskusjon: Astrid Lagarhus Rue om Miss Buncle's Book av D.E. Stevenson av D.E. Stevenson
Morsomt med flere norskinger som liker denne typen lektyre - håper du finner noe som faller i smak, så kan vi tipse hverandre videre! På amazon.co.uk var jeg også inne på noen lister dere andre lesere anbefaler Persephone-bøker - mange gode tips der. En av listene jeg fant, var:
Enda mer interessant (e.m.m.): nå i kveld fant jeg bloggen Stuck-in-a-book - og der kan du (vi) bl.a. lese lovprisninger av bøker fra såvel Persephone Books som The Bloomsbury Group. Nå skal jeg tilbake til den bloggen og (garantert) finne enda mer snacks til ønskelisten min...
:-D
annelingua som svar til Jan Fongen :
23:25, 22. juli 2010 Diskusjon: Jan Fongen om On writing a memoir of the craft av Stephen King av Stephen King
Ja, denne er så bra! En bok i samme gate som jeg også vil anbefale, er Amy Tan: The Opposite of Fate. En fryd å lese for alle som er interessert i skriveprosessens mysterier.
annelingua som svar til Rosa99 :
22:25, 22. juli 2010* Diskusjon: Tror jeg har allergi mot sentimentale bøker med mye dekorert språk.
Det kan knapt sies bedre, Rose-Marie: det som teller, er hva man selv synes om boken. Og hva man faller for eller misliker kan variere veldig i tidens løp - iblant bare på grunn av at man får mer erfaring med årene, og derfor oppfatter ting annerledes etter hvert; iblant er det ens egen situasjon og sinnsstemning der og da som avgjør hvilke bøker som "treffer". Og endelig: sentimentalitet må få lov å finnes i et sunt følelsesregister! Det er kanskje en etterdønning etter "ironiens tiår" (var det ikke det 1990-tallet ble døpt?) at vi ofte bruker begrepet "sentimentalt" om "ting" vi vil markere avstand til? Nå fikk du meg til å gruble litt over ordbruken tessmers (min egen også): det jeg for min del har problemer med, er egentlig ikke "sentimentalitet" som sådan, men det er veldig lett å ty til den merkelappen som argument i den fellende dom... Er vi kommet ut i et semantisk uføre, på toppen av alt?;-)
Men det er nå gøy å høre hvor forskjellige meninger det finnes om et og samme verk, lell! :-D
annelingua som svar til annelingua :
22:03, 22. juli 2010 Diskusjon: Tror jeg har allergi mot sentimentale bøker med mye dekorert språk.
...og i rettferdighetens navn: "Bienes hemmelige liv" refererte jeg til i forrige innlegg, og etterpå har jeg dobbeltsjekket: den boken er IKKE en av de jeg har bladd i og bestemt meg for å la være igjen i butikken... Her surret jeg godt, det var en annen bok jeg tenkte på. "Bienes..." må jeg bla i før jeg vet om jeg vil lese den - men omtalen/resymeet har gjort meg nysgjerrig, den skal sjekkes ut!
Nei - for man KASTER jo ikke bøker!!! Bare tanken... (joda, jeg vet det skjer, men jeg prøver av alle krefter ikke å tenke på det!)
Helt uenig! Jeg vil mye heller ha pocketboken enn den innbundne utgaven - mye lettere å ta med seg i vesken, og så tar de (som regel) mindre plass i hyllen etterpå, også. Og ingen av mine pocketbøker ser forferdelige ut i hyllene hjemme hos meg - alle de fargerike ryggene livner opp i heimen, og bare et blikk på dem minner meg om hvordan det var å lese dem. "Beauty is in the eye of the beholder", heter det jo....
annelingua som svar til Line Hageland :
00:55, 22. juli 2010 Diskusjon: Tror jeg har allergi mot sentimentale bøker med mye dekorert språk.
Dette er rare greier. Noen bøker blir skrytt opp i skyene, og man fatter bare ikke hva all viraken skyldes. "Vindens skygge" var definitivt slik for meg - jeg ble bare irritert over den boken. "Alkymisten" og "Bienes..." har jeg instinktivt styrt unna, for jeg tror ikke jeg ville hatt utbytte av dem. "Kvinnen som..." har jeg i sin tid begynt på - men falt av lasset ganske fort, uten at jeg nå husker hvorfor boken ikke fenget. Og når det gjelder "La meg synge deg stille sanger": vel, den har jeg liggende på vent, i den engelske originalversjonen. Så nå er jeg spent på hvordan jeg vil like den - håper inderlig at det ikke blir en ny "Vindens skygge"!!! Egentlig er det jo litt greit å ha sånne "personlige båser": hvis en bok sies å være litt-sånn-Vindens-skygge-aktig, så vet jeg at jeg skal bla nøye i boken før jeg kjøper den!
Men: noen i denne tråden har vært inne på hvorvidt oversettelsen kan være av betydning for hvordan "slike" bøker faller i smak. Det tror jeg absolutt er et godt poeng - gode oversettere er gull verd, men ikke alle bøker får de oversettelsene de fortjener - og derfor lurer jeg iblant på om det er oversettelsen eller boken i seg selv jeg reagerer negativt på, når jeg misliker en bok. Hvordan ville det vært om jeg kunne lest "Vindens skygge" på spansk? Ville jeg likt den bedre da? Jeg leste Bridget Jones' dagbok på engelsk og humret godt - god flyt i språket, gode observasjoner, virkelig tatt på kornet. Så bladde jeg i den norske oversettelsen da den kom ut, og ble dypt indignert på bokens vegne over hvor elendig oversettelsen var - den fantes jo ikke morsom! Platt og flatt - direkte pinlig. Følgelig styrer jeg nå unna alle oversettelser utført av den oversetteren - det er neimen ikke alltid forfatterens skyld om en bok havner i vrangstrupen på leseren...
Å ja - den hadde jeg glemt - den hadde jeg jo lyst til å lese! Opp på ønskelisten med André Makine - tusen takk for påminnelsen!!!
annelingua som svar til Astrid Lagarhus Rue :
00:46, 21. juli 2010* Diskusjon: Astrid Lagarhus Rue om Miss Buncle's Book av D.E. Stevenson av D.E. Stevenson
Denne står på (den laaaaange) ønskelisten min - fordi jeg fant den via amazon.co.uk. Takk for anmeldelsen din her - nå fikk jeg lyst på boken som lydbok også...
Jeg har nylig oppdaget de to engelske forlagene Persephone Books og Bloomsbury(i serien "The Bloomsbury Group" - som IKKE omfatter bøkene til Virginia Woolf et co.!) nyutgir bøker av typen "Miss Buncle's Book" - altså bøker som i sin tid var veldig populære, men som nå har gått mer eller mindre i glemmeboken. Kanskje bøkene fra Persephone og The Bloomsbury Group er noe for deg også? Her er nettadressene, så kan du ta en nærmere titt om du har lyst:
Jeg trodde først at du hadde tenkt å sende melding til alle dine over seks tusen likesinnede - altså bokelskere; lo godt (av meg selv, altså) da jeg skjønte av Andrés svar nummer to at jeg hadde misforstått fullstendig! Bra du gjorde oppmerksom på den forsvunne "knappen", så André fikk fikset feilen. Ta en stjerne fra meg også!
Hjerte er sikkert fint! - forslaget om tommel-opp-tegnet heller ikke dumt, hvis bare den tommelen er tydelig å "lese". Ikonene blir jo så små på disse sidene, så da bør de nok være ganske "renlinjede/strømlinjeformede/LETTLESTE". ("Bursdagskaken" f.eks. er ganske vanskelig å gjenkjenne som en kake i så lite format, faktisk (jeg er nærsynt og har ikke på meg linsene nå, så jeg taler i dette øyeblikk på vegne av alle svaksynte nettbrukere!!!) - men siden den ikke kan forveksles med noen av de andre ikonene som er brukt, så er forsåvidt ikke dét et stort problem, ettersom du har lagt inn forklarende mouse-over-tekst.)
Stjerne-tegnets bruksområde som "godt-sagt-markør" er nok så innarbeidet at det er tilrådelig å ikke endre ikonet der, tror du ikke? Jfr. bl.a. tidligere tråder om stjerne-visninger, beste-innlegg, etc.
Ja - jeg så det var skjedd noe her inne i dag! Det høres lovende ut at åtte visningsformater er komprimert til ett, også i brukervennlighetsperspektiv. Kjempebra at du har funnet løsninger for å få mer fart på sidevisningen også - og redesignen ser ved første øyekast helt grei ut, når jeg har skjønt mer av hva som er endret, er jeg kanskje stormende begeistret også, jeg må bare se hva redesignen innebærer i praksis.
Men - og nå kommer det - sorry: Ikke for å være vanskelig, men jeg har litt motforestillinger mot at stjerne-ikonet nå har to forskjellige bruksområder på nettstedet - for å ta din eksempelside :: http://bokelskere.no/verk/leses/.
Stjernen oppe i venstre hjørne på nettsiden "signaliserer" noe annet enn stjernen i ikon-raden under hver enkelt bok.
Er det ikke litt dumt å kommunisere to ting med ett ikon på samme nettsted, da?
... jeg måtte jo se den norske oversettelsen av "Naked/Naken" også, og liksom prente den inn på netthinnen, så jeg søkte den opp her. Stor var begeistringen fra før, større ble den da jeg oppdaget at David Sedaris: Naken er lagt inn i den norske bokdatabasen som følger:
Litteraturtype: Faglitteratur
!!!(?)
annelingua som svar til Heidi Nicoline Ertnæs :
19:11, 13. juli 2010 Diskusjon: Anbefal en ukjent forfatter!
Er det blitt oversatt Sedaris-bøker til norsk, sier du? Veldig "nyttig" å vite, for da kan jeg anbefale ham også til venner som ikke leser engelsk. Takk for oppdateringen! Kan tenke meg at David Sedaris som leser selv må være bra - hmmmm, må kanskje skaffe meg Sedaris-lydbok også... eller fler....
:-D
annelingua siterer A Tree Grows in Brooklyn (Perennial Classics) av Betty Smith
18:04, 13. juli 2010* 1 har det som favoritt.
Serene, was a word you could put to Brooklyn, New York. Especially in the summer of 1912. Somber, as a word, was better. But it did not apply to Williamsburg, Brooklyn. Prairie was lovely and Shenandoah had a beautiful sound, but you couldn't fit those words into Brooklyn. Serene was the only word for it; especially on a Saturday afternoon in summer.
Late in the afternoon the sun slanted down into the mossy yard belonging to Francie Nolan's house, and warmed the worn wooden fence. Looking at the shafted sun, Francie had that same fine feeling that came when she recalled the poem they recited in school.
This is the forest primeval. The murmuring
pines and the hemlocks,
Bearded with moss, and in garments green,
indistinct in the twilight,
Stand like druids of eld.
The one tree in Francie's yard was neither a pine nor a hemlock. It had pointed leaves which grew along green switches which radiated from the bow and made a tree which looked like a lot of opened green umbrellas. Some people called it the Tree of Heaven. No matter where its seed fell, it made a tree which struggled to reach the sky. It grew in boarded-up lots and out of neglected rubbish heaps and it was the only tree that grew out of cement. It grew lushly, but only in the tenement districts.
(Dette er de første avsnittene i Betty Smith's "A tree grows in Brooklyn", en moderne amerikansk klassiker som kom ut første gang i 1943.)
"Kaker som smaker" har jeg visst ikke vært borti. Ennå! Men nå har jeg tittelen i bakhodet til jeg snubler over et eksemplar....
Men jeg kom på et par "norske" kokebøker jeg liker veldig godt:
- Bismillah! Mitt marokkanske kjøkkenav Anne-Marthe Barfod og Tone Solberg, utgitt på Cappelen (1997)
- Internasjonal kokebokutgitt av Kirkens Nødhjelp, (årstall ikke angitt, men jeg vil tippe jeg kjøpte den på slutten av 1980-tallet. Jepp - finlesing avdekker at den ble utgitt i forbindelse med TV-aksjonen "Hjelp uten grenser" - som wikipedia forteller var i 1986.)
- Innvandra matred. Arnhild Skre, Ingrid Espelid Hovig og Rainer Jucker, utgitt på Samlaget (1988). Her er det små portretter av immigrantene som har "levert" oppskriftene i boken - og mye god mat...
Og en "svensk" i samme gate, i norsk oversettelse:
- Lekker mat - fra Marokko til Iranav Helen Flink, utgitt på Cappelen (1992).
Det sier vel litt om hva slags mat jeg liker - både mellom to permer og på fatene fremfor meg...
Enda en - i en annen sjanger nå:
- Eplebokaav Astrid Grønsnes og Sara Grethe Eitrheim, utgitt på Samlaget (1994). En delikat og lesverdig bok om eplesorter, epledyrking, norsk eplehistorie(!), sagn og myter om og med epler, og med forskjellige epleretter til slutt - de jeg har prøvd, har vært veldig, veldig gode!!!
annelingua som svar til Erling H. Garathun :
22:24, 6. juli 2010 Diskusjon: Erling H. Garathun om Dorés bibel av Torgny Lindgren av Torgny Lindgren
Jepp. Det gjorde det. Litt. Takk!
Sist sett
