Bokelskere.no

For mitt vedkommende gjelder dette utvilsomt "Frognerfitter" av A. Bohwin. Maken til elendig bok skal man lete lenge etter! Platthetene står i kø, språket er elendig, det finnes ikke en høyere mening med boka (annet enn å tjene penger på den?) ... Og muligens hadde forfatteren også noe hun ønsket å bevise overfor omverdenen. Og ja: jeg er faktisk veldig ille berørt over å ha lest denne boka! Den burde i det minste vært avbrutt nokså tidlig! Når jeg like fullt velger å stå frem, er det for å advare andre mot å gå i den samme fellen når det gjelder denne boka!

Hvilken bok er du litt flau over at du har lest? Fint om du kan begrunne dette nærmere, fordi det blir morsommere for oss andre å lese innlegget ditt.

Jeg blir flau over en bok jeg har lest da jeg var liten faktisk. "Det måtte bli henne". Jenta som er på cover er likblek og det handler klart om ungdomskjærlighet. Det var så klisjé aktig, at jeg ble flau. Og da gikk jeg i 9ende klasse. Noen klisjer greit, men hele tida. Klisjer, nei takk, derfor ble jeg flau.

Godt at jeg aldri har falt for fristelsen til å lese eller kjøpe boka du nevner her oppe, Rose-Marie. Bare tittelen "Frognerfitter", gjør at jeg griner på nesa... ;) Slik du beskriver den, har jeg tydeligvis ikke gått glipp av noe...

Du har ikke gått glipp av noe som helst! Gi helelr pengene til et godt formål enn å kaste dem bort på denne boka!

Mottatt og vedtatt!

Jeg kan i alle fall nevne en jeg ganske nylig ble flau av å lese... ;)

Da jeg var hjemme hos foreldrene mine for noen få uker siden hadde jeg opprydding i en kommode på pikerommet. Der fant jeg en gammel dagbok som jeg skrev i da jeg var 13-14 år. Og der var det mye flaut, hohohoho... Jeg gliste og rødmet om hverandre da jeg leste om alle lovprisningene av utvalgte hjerteknuserne og hvor søte og kjekke de var osv, og tegnede hjerter og annet kliss-klass og sukk fra et betatt ungpikehjerte..
Rart å "møte" seg selv som 13-åring igjen og å lese om hva som opptok meg da (venner, skole og forelskelser - stort sett i en ny gutt hver uke, hehe).

Det var jo egentlig kjempeartig og nostalgisk også, og jeg er glad for at den ikke har blitt kastet i mellomtiden. Men jeg er samtidig veldig glad den tiden i livet er over... :)

Dette er noe jeg kjenner igjen! Å finne igjen gamle dagbøker, der man skrev av seg følelser og tanker for lenge siden... hehe... ikke akkurat hva man får lyst til å lese høyt for andre det nei... Men det er litt vanskelig å kaste dem/brenne dem også. Selv om den tiden av livet er over og borte, så ligger det noe der som fremdeles er en del av livet og den man er i dag. Å møte seg selv igjen som tenåring, kanskje det kan hjelpe oss litt til å forstå unge mennesker av i dag? For selv om verden har forandret seg siden den gang, så har vel mange unge det ganske likt i tankene og følelseslivet som en selv en gang hadde?

Hehe, for å si det sånn: Jeg skal ikke la den ligge der og godgjøre seg til den dagen jeg får egne barn i alle fall, som mamma gjorde med sin. Jeg fant dagboken hennes da vi var på besøk hos hennes foreldre/mine besteforeldre en sommer da jeg var lita. Å gurimalla hvor spennende det var for en liten rampunge å lese om mammas forelskelser og kjærester i hennes ungdomstid, og så gå rundt og erte henne etterpå (og ikke minst "sladre" videre til pappa så han også kunne erte godmodig!) ;) Hun fikk tak i den etterpå da, og da forsvant den rett inn i ovnen! Hehe.

Men ja, de årene har jo formet meg de også. Vært med og gjort meg til den jeg er i dag, på godt og vondt egentlig.
Lur tanke du kommer med på slutten der.

He-he ... Nå fikk jeg lyst til å grave frem gamle dagbøker fra tenårene selv ... Har aldri lest dem etter at de ble skrevet, men de har fulgt med på flyttelass etter flyttelass, på tvers og på langs av Norge noen ganger, fordi jeg aldri har hatt hjerte til å kaste dem. ;-) Tror jeg tenkte den gangen at jeg en gang skulle skrive bok og aldri måtte glemme hvordan det var å være ung! Jeg tenker meg at å lese disse nå vil gjøre meg rimelig flau, ja.

Ja, er det ikke slik det ofte er; man drasser med seg gamle minner og nisser på flyttelasset...

Men kanskje er det en god idé å skrive bok, der man kan plukke sitater og innhold fra gamle dagbøker? Det er vel ikke bare Karl Ove Knausgård som har enerett på å skrive en romanserie om sin barndom og oppvekst...? Kanhende det finnes mange slike historier rundt omkring, som også er interessant for andre enn en selv? ;)

Men ikke kast de, det angrer man senere...

Ja, jeg sier det samme: ikke kast dem! Men du kan jo gjemme dem godt, så barna dine ikke finner dem før de er voksne;-) Eventuelt forsegle dem med beskjed om at de først skal åpnes etter din død el.l., - veldig spennende for arvingene! Og da vil de forhåpentligvis være voksne nok til å se det sjarmerende i den forelskede ungjenta! Tenk for en morsom gave til fremtidige slekter!

Jeg leste mine dagbøker fra ungdomstiden da jeg var i 20-årene og syntes det var aldeles grusomt! Men jeg har likevel ikke kastet dem, og jeg tror nok at jeg nå ville hatt et romsligere syn på det jeg skrev den gangen enn jeg hadde da!

Ja, jeg tror også at mange etterkommere kan ha glede av å finne gamle dagbøker etter f.eks. tippoldeforeldrene sine. Det kan jo være litt slektshistorie i sånt. Og det kan bli bøker av det også, hvis vi får et forfatteremne blant etterkommerne!

I dag kaster man jo alt mulig...

Tenk om vi f.eks. ikke hadde hatt Anne Franks dagbok...

Jeg har brent min dagbok når jeg rydda i mine esker hos mine foreldre da jeg var ca midt i 20 årene. Jeg las den, grøsset, og fant ut at dette ikke var noe jeg kunne samle på, var nok redd andre skulle lese den. Da var det ikke annet å gjøre, det var rett i ovnen.
Har ikke angra , men husker heller ikke om det sto noe som absolutt ingen burde lese, men det synest jeg sikkert den gang.

Jeg leste "Uten en tråd" for mange år siden, den gang jeg fortsatt var ung og rødmende. Den gang syntes jeg boka var rein porno og ble ganske så flau når jeg leste den. I dag ser jeg jo selvfølgelig hvor søt og naiv den er, og hvor viktig boken faktisk var. Bjørneboe var tidlig ute for sin tid med denne type emner, og den spilte nok en viktig rolle i mange kvinners liv.

Eg har veldig få bøker eg er flau over å ha lest. Men der er ein: Då eg gjekk i sjuande fekk eg "Guttegærne Jenter" av mor mi. Lurte litt på om ho hadde ei baktanke med å gi meg nettopp den boka. Sjølv om eg gjekk i hettegenser og caps, trengde eg ikkje vere lesbisk, likevel trur eg mor var redd for at eg var det. Eg las boka med laber entusiasme og raude kinn. Eg var utruleg flau! Men... eg er no trulova med ein mann og mamma kan "skylde" på denne boka, om ho vil... Hehe.

Nei jeg er absolutt ikke flau over å ha lest bøker som f.eks Sagaen om Isfolket og andre "husmorporno"bøker, eller andre bøker jeg synes har vært dårlige :) Ja til et fargerikt fellesskap! Og er det ikke herlig å ha en bokhylle man vet inneholder "pornopung", "penisatlas" og andre finurligheter så gamle tanter på besøk som studerer bokhyllene mine begynner å lure hva slags lesesmak jeg har? :D

"Frimurernes hemmeligheter " av Roger Karsten Aase ! Ikke flau over å ha lest boka, men flau over å ha kjøpt den !!

Boka forteller mer om forfatteren enn om Frimurerne. Det at denne forfatteren tjener penger på at jeg kjøpte boka synes jeg er flaut. Forfatteren fremstår for meg som svikefull. Det å utlevere ritualene til Frimurerne slik ut av all annen sammenheng viser også hvor lite han har forstått av det hele.

Jeg gremmes mye over forfatteren og også over at jeg kjøpte boka.

Den boka kjøpte jeg faktisk her om dagen,det blir litt rart å lese den nå. Da gjenstår det å se om jeg synes det samme. Det er jo i utgangspunktet litt sært å utlevere ting en har lovet å tie om, men så er det litt denne nysgjerrigheten som driver meg også.

Hele Twilight serien og The Host! Eller mer det faktumet at jeg lot meg gjernevaske av en, etter min nåværende mening, dårlig bok. Poenget med twilight er at man blir liksom heka, man vil ha en super vamp kjæreste og hele pakka, til man vokner opp.. Det tok me inntil breaking dawn å vokne opp, for den er faktisk forferdelig dårlig.. spessielt slutten. The host synes jeg var veldig skuffene (igjen spessielt slutten), så det er jo nesten et godt tegn.

Jeg smiler når jeg leser innlegget ditt. Hjemme hos oss er 14- og 17-åringen oppslukt av nettopp disse bøkene! Det er mulig at det er i ferd med å gå over hos 17-åringen, men 14-åringen er helt i hundre når disse bøkene nevnes. Det er vel en fase i livet før man går videre til den neste? Når jeg tenker på de nærmere 100 Frøken Detektiv-bøkene jeg leste i min tidlige ungdom, for ikke å snakke om Hardy-guttene, Bobsy-barna o.l., så skal man vel lete lenge etter mindre høyverdig litteratur enn dette. Men jeg elsket disse bøkene da jeg var i begynnelsen av tenårene! ;-)

Det gjorde ivertfall det for meg.. når jeg innså at det var blitt litt for hysterisk hele phenomentet! Men som du sier det er en fase.. :) leste også mye frøken dektektiv når jeg var minde, det var koselig!

Noe så elendig har jeg heldigvis ikke lest;-) Men jeg er litt flau over at jeg har lest alle de bindene om Hulebjørnens klan som er kommet hittil! Det er ikke helt "stuerent" for å si det mildt, men jeg koste meg faktisk med den første, og så gikk det gradvis nedover, og den siste gremmet jeg meg virkelig over, - men ikke mer enn at jeg fullførte! :-D

Jeg husker at jeg var mektig imponert og begeistret over Hulebjørnens klan-bøkene da jeg leste dem for lenge siden. - Det spørs jo om jeg ville oppleve dem på samme måten i dag.

Uansett, så mener jeg at Jean M. Auel har laget flotte og fantastiske fantasiforestillinger om hvordan det kunne ha vært å leve i denne perioden hun beskriver... - en gang... Romantisert og idyllisert, javel, men likefullt fantasirikt.

Litt for fantasirikt for meg! ;-)

Jada, - mye fantasirikt i de bøkene (og mye må tas med store klyper salt), men også en del ting som jeg syntes var lærerikt den gangen jeg leste dem, som f.eks. innsamling av urter og produsering av legende urtemedisiner, de lange vandringene i fortidens landskap, og ikke minst den måten de jaktet på mammuter på, slaktet og utnyttet pels, kjøtt og bein. Skal man først fabulere om fortidsmenneskene, så syns jeg mye av det Jean M. Auel skrev, ble skrevet på en sjarmerende måte. Har hun ikke også drevet med mye forskning om denne tiden hun skriver om?

Jo, jeg tror forfatterinnen har greie på mye. Men det ble litt for voldsomt for meg at Ayla skulle oppleve - og nærmest stå bak - omtrent alle menneskehetens fremskritt i steinalderen! Og at hun var så spesielt fantastisk og overlevde alt, og disse kjærlighetshistoriene hun viklet seg inn i, - nei, det tapte seg etter hvert, for meg!

....For ikke å snakke om hvor ofte det ble dratt fram hvor voldsomt stor stake Jondalar hadde, i bok 2...? :)
Det var liksom ikke måte på.

Haha :), hvis man først skal lese elskovsscener eller "porno", så er vel ikke disse kapitlene de verste å lese...? ;)

Ja, stort måtte det være for Ayla, på alle måter! ;-D

Hehe, ja, - Ayla er jo en slags "stammor" i de bøkene, vet du, der hun blir symbolet på utviklingens gang, (istedenfor Eva (og Adam) i Edens hage.) At det ble litt vel mye romantikk og idylliske beskrivelser av forholdene og slikt måtte vel til for at bøkene skulle selge, antar jeg... - Jeg er egentlig litt enig i ditt syn her, men husker jeg opplevde bøkene som ganske så fantastiske den gangen jeg leste dem, for hun klarte å få fram den tidens mennesker på en spennende og levende måte. Hun lagde samfunn som var ganske spesielle, og jeg husker jeg kunne se det hele så tydelig for meg etter hvert som handlingen skred fram.

Men jeg tror nok at hvis jeg leser bøkene om igjen nå, så vil jeg temmelig sikkert være litt mer kritisk til alt sammen...

Det kommer jo snart en bok til i serien, så får du se hva du synes! Jeg har oppdaget at jeg bare(!) har lest fire, mens det har kommet fem tidligere, - men jeg fortsetter nok ikke;-)

Nå måtte jeg bort i bokhylla mi og telle etter hvor mange bøker jeg har, og det er fem, ja!

Ja, jeg har fått med meg at det skal komme ei bok til. Jeg vet at flere har ventet på den. Jeg også. Den har hun brukt enormt lang tid på å skrive. Så hvis hun har jobbet så lenge med den sjette boka, bør det være en indikasjon på at boka er god, - kanskje...?

Vi får se. Det er nok ikke umulig at jeg kommer til å lese den. ;)

Jeg har også lest alle disse og likte dem godt den gang for veldig lenge siden da jeg leste dem. Tenker at det er det nærmeste jeg har kommet "kiosklitteratur". Husker at jeg var litt fascinert av den vakre jenta som vokste opp uten å vite om hvor vakker hun egentlig var. Husker også filmen med Darryl Hannah i hovedrollen. Er kanskje litt flau over å innrømme at jeg likte disse bøkene, men det er sikkert fordi jeg er påvirket av alt jeg leser her inne;)Jeg koste meg og drømte meg bort i denne romatiserte versjonenen av steinalderen.

Den siste boken var ikke så spennende, men den leste jeg altså som voksen.

Jeg sjekka nå at den femte boka kom i 2002, hele 12 år etter den fjerde. Så de fire første er fra åttitallet. - Det føles som "et annet liv"... - Enig i at den femte boka ikke lenger fascinerte like mye som de fire første. Ja, det er mulig at det har noe med alderen å gjøre...?

Og jeg husker også at det var en film som antagelig viste noe fra disse bøkene. Jeg husker ei lys jente som lo, og rundt henne var det neandertalermennesker som ikke hadde evnen til å le(?).

Jeg har lest de to første ganske nylig, og likte dem godt jeg også. Men kan jo ikke uttale meg noe særlig om serien samlet sett og hvordan det utarter seg videre da. Ser jo at noen mener at de ble dårligere etter hvert, så er litt spent på å lese og synse selv når den tid kommer. Må bare få tak i de jeg mangler først.

Jeg ble også fascinert av å lese om hovedperson fra en tid jeg sjeldent eller aldri leser om ellers, og å få lære litt underveis (selv om alt ikke er 100% korrekt, vet jeg jo).

Noe annet jeg husker var det de kalte "å gi gleder" og "første riter" Som var positivt ladede ord og holdninger til seksualitet. Fascinerende for en tenåringsjente å lese om seksualtiet som ikke var frobundet med skam. Jonadaler må jo ha vært selveste urdrømmemannen, hvis oppgave var å glede sin kvinne og i tillegg var han både sterk og vakker:)

Ja, de "delte gleder" i disse bøkene, og det var da en vakker og positiv måte å snakke om sex på.

Å dele gleder, og å få dele gleder første gang, var et vakkert rituale som alle som var modne nok til det, gledet seg til, og alle fikk "utdannelse" i dette fra noen som var erfarne og kunne sine elskovskunster, såvidt jeg husker. Det var vakkert og flott beskrevet!

Hehe, - enig i at Jondalar var "selveste drømmemannen"... (og Ayla drømmekvinnen?) - jada, kan sikkert sammenlignes med såkalte "kvinneromaner" (eller husmorporno?) en del av partiene i disse bøkene. Men likevel, smart uttenkte samfunnsformer og kulturer, som fungerte (stort sett iallfall) i stor fred og fordragelighet.

Ja, jeg har også lest alle Hulebjørnens klan, og likte den første best. Jeg er ikke så flau over å ha lest dem idag, men jeg leste dem da jeg var tolv år!! Gud så pinlig det var å lese dem!!!!

Pornopung! Flau over å ha lest den, flau over å ha den o bokhylla og mest av alt; flau over å ha den personlig signert med "Hei Helen. Vil du være min nr. 123? Hilsen Mads Larsen". Ja, hva skal man si?

Herlig innlegg! ;-) Jeg har aldri lest den boka, men har prøvd meg på "Lesbisk nigger" av samme forfatter. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette virkelig ikke var noe for meg. Og heldige meg som bare kunne levere lydboka tilbake på biblioteket og slipper å bli minnet om denne - unnskyld kraftuttrykket! - mest elendige boka jeg tror jeg noen sinne har holdt mellom hendene! Jeg er stolt over at jeg avbrøt den i tide! (Forresten så var "Frognerfitter" verre .... og ... den leste jeg ferdig ... pinlig flaut, altså!

Flau og flau. Jeg er litt flau over at jeg ble så betatt av Alkymisten den første gangen jeg leste den, for da jeg leste den senere så jeg hvor ufattelig platt og banal den er. Men jeg er ikke flau over at jeg har lest den.

Ellers sier jeg som en annen her: jeg er ikke egentlig flau over noen av bøkene, fordi jeg holder meg oppdatert på bokmarkedet.

Eg må jo sei at eg er litt glad for at det er andre her i verda som og meiner den er platt. For nokon år sida las eg ho på oppfordring av nokon andre. Dei var heilt i ekstase over den boka. Sjølv blei eg skuffa.

ai! jeg tror jeg er mest flau over å ha lest, og slukt, bøker som "Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus". så begynte jeg på Universitetet og ble Dannet. lol. men ja, litt flau over tenåringssyndene mine. innimellom.

Jeg er flau over å ha The Game av Neil Straus. Så flau at jeg har gjemt den, ut av syne for tilfeldig besøkende. Jeg er ikke flau for å ha lest den, for det har jeg faktisk ikke (ennå). Og ikke tro du finner den i min boksamling i mappen Skal Lese heller, er også for flau til å legge den inn der.

Jeg er Ikke flau over å ha lest vampyrhusmorporno, Twilight(og likt den), Nullpluss(som primært sett handler om en fyr som har som prosjekt å overleve lengst mulig og samtidig spise opp seg selv), Sagaen om isfolket, dårlige oversettelser og diverse andre ting som folk jeg kjenner ler av :o)

Men jeg Er litt flau over å ha lest f.eks "Beatles", uten å like den i det hele tatt. Fordi jeg føler meg litt dum som ikke finner det fantastiske som så mange andre gjør^^

Jeg er nok litt flau over å ha lest flere av Judith Krantz' bøker, f.eks. "Scruples" og "Scruples 2". Og "The Diana Chronicles" selvfølgelig, men jeg tvinger meg til å ha dem i bokhyllen for å stå ved mine banale sider...

Jeg tror ærlig talt ikke jeg kan si at jeg er flau over å ha lest noen bok i det hele tatt... Jeg leser også for å holde meg oppdatert på litteraturfronten, og slik sett føler jeg det naturlig å lese forskjellige typer bøker fra forskjellige forfattere. Det er en måte å utvide min horisont på, og rent research i mange tilfeller.

Men kanskje jeg ikke akkurat reklamerer med at jeg faktisk har lest "Sagaen om Isfolket" fem ganger:-)

Jeg kom forresten på en bok jeg tok med meg på jobben som jeg ikke ville at de andre skulle se på grunn av omslaget, så jeg gjemte forsiden hele tiden. Boka var Parfymen - jeg ville jo ikke at de skulle tro jeg satt og leste en sånn bok. :p

Så heldig du er som kan lese på jobben! Har dere noen ledige stillinger?

Hehe, det var bare en sommerjobb jeg hadde i år, dessverre. :p Leste av og til i lunsjpausene og på "morgenmøtene" fordi de var så utrolig lange...

Tja, jeg er ikke flau over å ha lest noen bøker. Meeen, jeg kan være flau over å lese en bok akkurat i øyeblikket, og å like en bok som visstnok skal være dårlig (en guilty pleasure :) )
For eksempel så anbefalte min mor meg nylig en bok av Danielle Steel; Den lange veien hjem. Jeg tok den med meg og satt og leste den på flyplassen igår. Da passet jeg hele tiden på at boken lå i fanget mitt slik at ingen kunne se tittelen på boken.
(Fordi jeg forbinder Danielle Steel med såkalt kiosklitteratur og såpeopera og dårlig språk og banalt og klisje osv. Enda jeg aldri har lest noe av henne tidligere....)

Fullstendig patetisk-idiotisk oppførsel!

Forbinder henne med den typen litteratur jeg og. Mener jeg leste en bok av henne i tenårene engang, men husker ikke hvilken.

Personlig kom nok flauheten mer da jeg la inn bøker og merket at antallet chick-lit bøker var litt høyere enn jeg offentlig vil vedkjennes og at jeg dermed ikke la inn alle, enn ved enkeltbøker...

Jeg velger å oppfatte deg som du mener bøker du ikke vil assosieres med.

Jeg ble bevisst dette fenomenet da jeg skulle legge inn bøkene mine her på bokelskere. "Hvordan kan jeg vise at jeg syntes denne var dårlig?"

Zona Frigida av Anne Ragde er ei (lyd)bok jeg lånte på biblioteket og kjenner en viss lettelse over å kunne "glemme" å legge inn her. Vagt husker jeg noe sex-relatert, må jo være det med den tittelen som samtidig henviser til Svalbard, men sånt blir jeg ikke flau av. Men personskildringene er så ubehjelpelig utroverdige!

Men jeg synes Ragde kunne være mer flau, for hun kan skrive bedre når hun prøver. I Berlinerpoplene og En tiger for en engel gir hun gode beskrivelser av menneskers relasjon til dyr, for eksempel. Det virker som hun bare vil tjene raske penger på visse bøker. Bunnforhold også, som en annen har nevnt her.

Forstår ikke forutsetningene for spørsmålet ditt. Hvorfor leste du den ferdig da? Det finns da andre årsaker for å lese en bok enn at den er, for å bruke et over middels innholdsløst utrykk, av høy kvalitet, objektivt da vel å merke. Er ikke flau over en bok jeg har lest. Hadde vært mer flau dersom jeg ble tatt på fersken i å tvinge meg gjennom noe folk med tre fjerdedeler av livet på Oxford har bestemt skal være bra.

Har du hørt om guilty pleasures?

Dette er liksom bokutgaven av det. Det er ikke så veldig seriøst.

Jeg håper da virkelig at du oppdager humoren på denne tråden! Det virker dessverre ikke slik ... ;-)

Jeg leste denne boka ferdig fordi jeg håpet at det skulle komme noe mer ... som kanskje skulle vise meg bokas berettigelse eller noe i den gata. Men det kom aldri. Kanskje var jeg på den tiden jeg leste boka også litt der at jeg i grunnen fullførte de bøkene jeg begynte på. Nå gidder jeg ikke det lenger.

Var ikke vondt ment den meldingen min. Følte for å utrykke mitt synspukt på det du skrev. Det er jo gjerne slik med det man skriver at det lett kan missoppfattes eller lign. Trodde det her var rom for en uhøytidlig diskusjon eller to. En "jeg respekterer at vi er uenige, men vi kan godt prate litt mer" type holdning. Og ja, jeg har oppdaget humoren, så vi diskuterer og utveksler synspunkter bare for morro.

Godt å høre! ;-) Jeg oppfattet deg som nokså irritert og irettesettende på en krass måte i ditt forrige innlegg, men jeg forsøkte å mildne mitt uttrykk/svar med et smil ... Visst er det lov å si hva man mener! Denne diskusjonstråden var utelukkende ment humoristisk! Kanskje ville det kommet tydeligere frem dersom jeg hadde satt "flau" i gåseøyne i tittelen?

Kommunikasjon ER ikke lett, og når man tenker på at 90 % av all kommunikasjon går på det non-verbale, mens vi altså kun forholder oss til det skrevne ord her inne, så borger dette for en og annen misforståelse. Så lenge vi får muligheten til å rette opp i det, er ingen skade skjedd! ;-)

(Ååå - det måtte være fantastisk: tre fjerdedeler av livet på Oxford! Et langt liv da, forutsetningsvis...)

Overdrivelse?:)

Jeg velger å ikke være flau over å ha lest Frognerfitter selv. Klart det var ikke høylitteratur, men jeg synes det var et interesant innblikk i en verden jeg ikke er del av og hvis verdisyn jeg kanskje (fordomsfullt?)forakter, men som jeg deler by med. Så jeg føler liksom at jeg fikk noe ut av boka, på tross av at den ikke kan sies å være blandt de bedre bøkene jeg har lest. Men jeg ser poenget ditt. Jeg ser forøvrig at den godeste Alexia Bohwin har begått den ny bok, denne kalt "MILF". Og det er nesten så jeg ikke klarer å holde meg... Jeg vet ikke om tragikomisk er en passende betegnelse. Jeg tror ikke jeg kommer til å løpe å kjøpe den boka.

Jeg har dog lest nok av bøker jeg er litt flau over. Det dreier seg nok mest om nærmest fabrikkproduserte fantsy bøker på 80 og 90 tallet, som jeg ser nå har svært tvilsom kvalitet. Men på en annen side så har de vært med på å gi meg leseglede og gjort meg til et lesende menneske så kanskje jeg ikke burde være så flau over dem. Men jeg har nok ikke lagt dem inn i bokhyllene mine her inne;)

Det må nok være "Atlas Shrugged"/"De som beveger verden" av Ayn Rand (grunnleggeren av objektivismen). Bortkastet tid. En god andreplass går til "Milepæler"/"Milestones" av Sayyid Qutb (en egyptisk islamist). Men jeg leste den fordi jeg skrev en oppgave om han.

Ayn Rand! Ja det er jo noe å være litt flau over også det. Kudos for å innrømme det!

Men Milepæler er da fremdeles et veldig sentralt verk for veldig mange, såvidt jeg har skjønt, så da er det da ikke noe å være flau over å ha satt seg inn i? Tvertimot, ville jeg da si? (Ikke at jeg har lest den selv, men det ville sikkert gitt meg mer innsikt om jeg hadde det?) Ayn Rands bøker (som jeg heller ikke har lest) er det vel kanskje ikke fullt så mange som bekjenner seg til som det en gang var(?) - men der igjen: det må da være greit å ha personlig kjennskap til det hun skriver - solid grunnlag for egne meninger, etc.? Nei du - de der kan du da være bekjent av å ha lest!!!

Enig! Ikke flau over å ha lest Qutb. En stund siden, men mener den ga et lite innblikk i den sosialpolitiske dimensjonen hos de ideologiske forløperne til politisk Islam. Samtidig som Qutb regnes som inspirator for militante retninger. En skal ikke dra sammenligninger for langt, men husker jeg fikk noen assosiasjoner til NS sin sosialpolitikk. De talte f.eks for barnetrygden under krigen og hadde jo heller ikke problemer med det militante.(Motivene kunne imidlertid være helt ulike: for rasehygienikerne f.eks var det befolkningspolitikk, mens mange islamister har søkt rettferdig fordeling av ressurser). En bok jeg var FLAU over: Uten en tråd! Leste den fordi jeg tenkte å legge den opp til særemne på vgs. Endte med å legge opp Bestialitetens historie og Jonas i stedet og snakket til klassen bare om rettssaken rundt UET. I dag er jeg ikke lenger flau over at jeg leste den ferdig, selv om det bare var for egen underholdnings skyld:-)

Har et par bøker som jeg kommer på i farta som jeg er flau over å ha brukt tiden min på. En av dem er Suzanne Brøgger med Creme Fraiche som jeg syntes var platt og idiotisk og en annen er Ari Behn's Trist som faen som jeg bare syntes var dum.

Egentlig alle bøkene i den sorte dolks brorskap...Bøkene er utrolig bra (!) Men Det er noen scener der som jeg godt kunne ventet noen år til med å lese. Litt som det Ann Christin skriver.

Ettersom mange vet at jeg leser mye, får jeg ofte spørsmål om jeg lest den eller den boken. Og da kan jeg stolt fortelle at det har jeg gjort, og den boken var etter mitt syn noe av det elendigste som noen gang skrevets. Med andre ord jeg blir ikke flau over å ha lest dårlige bøker, de er jo også "pensum", uten de ville du ikke kunne skille på godt og dårligt håndverk/skrivekunst.

Jeg skjønner hva du mener med at det ikke er flaut å lese dårlige bøker, jeg har også lest noen bøker jeg synes er elendige uten å være flau over det. Når jeg tenker på flau over, så tenker jeg at bøkene ikke nødvendigvis må være dårlige, men noe som strider mot alt annet du leser eller et emne man finner flaut og sånne ting.

Riktig. Det å bli flau i dette sammenheng er jo enten fordi det du leser oppleves flaut, situasjonen i boken gjør at du føler deg flau. Eller så er du redd for hva andre eventuelt kan mene om at du lest akkurat den boken. Og det siste må en vel kunne heve seg over?

Helt enig! Jeg har lest et par bøker som er så dårlige at jeg nesten fikk lyst til å brenne dem etterpå, men jeg er ikke flau over å ha lest dem. Hvorfor skulle jeg det? For det første vet man aldri på forhånd om en bok er dårlig, og for det andre er det en erfaring å lese dårlige bøker også. Selv om det er littegrann surt å ha brukt tid på dem når det er så mange bra bøker å lese.

Som du heller ikke vet er bra før du lest dem. Alt er subjektivt.

Ok, jeg kan ta to! Ari Behn's "Trist som faen". Det beste som kan sies som den er at den er kort! Jeg leste den etter Ari og Tore Renberg krangla så busta føyk i Dagbladet en sommer. Og jeg syns boka var bare høytfablende tull, sannsynligvis skrevet i tung kokain-rus. Sikkert orginalt og friskt for noen, men falt ikke i min smak. :) Den andre er "Alkymisten" av Paulo Coelho. Den leste jeg også fordi jeg hadde "hørt" den var kjempebra. Vel...den var vel litt naiv for å si det mildt. Jeg synes vel filosofien i den var noget enkel, særlig etter oppmerksomheten den hadde fått! Jeg synes nok "Alkymisten" stikker av med "mest pinlige bok jeg har lest", og unnskyld på forhånd til alle som elsker den boka. Dette er bare min egen ydmyke oppfatning. :)

Les heller Zahir av samme forfatter :)

Det må være "Mann på deling".Platt historie, platte karaterer i boka. Er ikke så flink til å begrunne, men boka handlet om en tre damer som bestemmer seg for å "dele" en mann.De er alle alene og har forskjellige "behov", en trenger en elsker, en annen en håndverker osv. Mannen er 40 år men har kommentarer som en tenåring, huff jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men i mine øyne ble han bare patetisk og teit. Slik var egentlig hele historien. Synes ikke forfatteren klarte å gjøre karakterene og historien troverdig i det hele tatt, så alt ble bare dumt rett og slett. Men det er sikkert noen som likte den, men eneste grunnen til at jeg husker den såpass godt, var at jeg synes den var så grusomt dårlig.

Jeg synes det var en pinlig opplevelse å lese "Bunnforhold" av Anne B Ragde. Angrer på at jeg leste den fordi den beskriver sider ved sex/ erotikk jeg ikke ønsker å vite noe om. Mulig jeg er prippen, men den skapte noen bilder i hodet mitt som jeg aldri blir kvitt.

Har skrevet om dette tidligere og fått spørsmål om hvorfor jeg fullførte, hvis det var så ille.. Boken er nok godt skrevet og jeg er nysgjerrig av natur, men følte som om jeg satt og leste kinky porno - og leste den selvfølgelig i smug. Kjøpte den på en flyplass uten å vite hva jeg kjøpte.. Hadde lest en del Ragde og likte det. Er blitt litt mer skeptisk etter dette.

Bok jeg er flau over å ha lest? Så morsomt spørsmål!!! Skal vi se... skal vi se... hmmm... tja... - Nei, det har jeg visst så til de grader fortrengt! Men jeg husker en episode i min grønne ungdom, da jeg hadde lånt en nyutkommet Faldbakken-roman på biblioteket, og satt og leste den på toget til Oslo. Så satte det seg en kar på plassen ved siden av meg - og begynte å konversere meg der jeg satt med nesen ned i boken. Og akkurat hadde oppdaget at den boken (jeg husker ikke tittelen) var spekket med erotiske fantasier om hva hovedpersonen gjorde eller ville gjøre med kona si mellom laknene. "Hva leser du?" spurte sidemannen. Jeg løy på meg en "trygg" tittel. Hvorpå fyren interessert rakte ut hånden for å ta boken nærmere i øyesyn. Dette er så lenge siden at nabokupeen var røykekupé - og intermessoet ble avrundet ved at jeg flyktet rødmende inn i tåkehavet på den andre siden av svingdøren, for å unngå dobbelteksponering av min kombinerte løgn og skam.

Jeg er sluttet å rødme nå, heldigvis.

He-he ... Jeg må nå smile her jeg sitter! Det minner meg om en episode på bussen for to-tre år siden, hvor jeg satt med nesa nedi boka "Mandelen" av Nedjma - en utrolig vakker bok om en ung muslimsk kvinnes seksuelle oppvåkning og med dertil hørende detaljer .... Og plutselig ble jeg var at mannen ved siden av meg satt og leste nærmest over skulderen min ... Det er vel unødvendig å si at jeg rødmet - tross godt voksen alder ... Jeg er for øvrig ikke det minste flau over Å HA LEST denne boka! Det er faktisk veldig sannsynlig at jeg kommer til å lese den igjen en eller annen gang!

For øvrig ser jeg at mange har tolket problemstillingen jeg har reist som at man ble flau mens man leste en eller annen bok. Jeg tenkte vel mer på om noen var flau over å være bekjent med å ha lest en spesiell bok, fordi den i ettertid fremstår som veldig, veldig dårlig ... ;-)

Skjønte hva du etterlyste, Rose-Marie - men klarte ikke å komme på noe i den kategorien. Skyldes vel enten at jeg er så flau at jeg har fortrengt hva jeg har lest, eller at jeg besitter en så velutviklet skamfølelse at jeg instinktivt styrer unna før jeg får lest slike potensielt "flaue bøker"....

Kan se for meg din buss-opplevelse! :-D

Utrolig morsom historie! Jeg elsker denne muntre formen for uhøytidlig selvironi, den minner meg forøvrig om Yan Friis og Finn Bjelkes elleville drodling i "Herreavdelingen".

Takk, takk - nå begynner jeg altså nesten å rødme over disse rosende ord. Herreavdelingen er bra - men best når Ingrid Bjørnov er på besøk! Men ÅÅÅ så flau jeg var den gangen....

Gjennom et forholdsvis langt leseliv burde jeg møtt på mange bøker (eller deler av bøker) jeg kunne skammet meg over å ha lest. Når jeg likevel ikke gjør det, er det på grunn av at de fleste bøkene jeg har lest har gitt meg noe der og da. Noen av bøkene på lista mi ville jeg trolig skammet meg over, hadde jeg lest dem i dag! Styrer unna bøker jeg antar jeg kommer til å mislike, som for eksempel Frognerfitter. Må likevel innrømme at jeg har et litt ambivalent forhold til mitt krimkonsum (har ikke tv, og krimbøkene er min avslappning), men jeg kan ikke si at det er direkte skam jeg føler.

Det eneste unntaket jeg i farten kan komme på, er dette: Jeg rødmer litt når jeg tenker på mitt pinlige romantiske syn på Lucifer i Isfolket-bøkene; pirrende lesning for en tenåring! Men, tross alt; Lucifer må jo være den ulitmate bad boy og jeg er vel ikke alene om å tiltrekkes av slike karakterer ;)

Jeg deler ditt ambivalente forhold til krimbøker. Pleier selv å lese Ruth Rendell i sommerferiene. Det har blitt en tradisjon og jeg liker personskildringene og plottene i bøkene hennes (ok, jeg tiltrekkes av nevrotiske kvinner med borderline personlighetsforstyrrelser, puh, det var godt å få sagt det). Når jeg oppdaterte boksamlingen med mine Rendell-bøker ble jeg litt overveldet av at andelen krim ble så høy. En del av meg vil ikke være bekjent av å være krimleser. Det er irrasjonelt fordi jeg egentlig ikke tror på kategorisering av god/ dårlig ut fra sjanger alene.

Kommer ikke på i farten noe jeg er flau over å ha lest. Jeg leste også Isfolket-serien - to ganger på rad til og med - og etterhvert som de ble utgitt, så det begynner å bli noen år siden. Hadde et sterkt forhold til den første Tengel jeg da... Og at det var med på å trigge leselyst er helt sikkert! Jo, forresten, "Piken med den blå sykkelen"-serien av Regine Deforges ble slukt omtrent på samme tid. Synes å huske at de bøkene også inneholdt noen pirrende scener som fascinerte meg dypt da jeg var 16-17 år (tror jeg). Men da er det vel mer følelser som ble vakt hos meg den gangen, som jeg var flau over da, som gjør at jeg kanskje fortsatt rødmer litt.

Nekter å være flau over at jeg leser mye krim (har ikke rukket å legge inn krimhyllene mine på bokelskere enda). Som det sies i en annen tråd her inne, "mens livet skjer varierer litteraturbehovet", og jeg har ofte en krim liggende til ren og skjær virkelighetsflukt samtidig som jeg leser mer "høyverdig" litteratur. Noen ganger dukker det opp uventede skatter blant krimbøkene også enten ndg plot eller språk, personkarakteristikker osv. Kan vi ikke kose oss med krimmen vår med god samvittighet, AnjaE?

Dette minner meg om noe Alberto Manguel sa noe om i en av sine bøker. Når man er ute blandt folk og leser, feks på T-banen eller på kafe, så vil man ikke bli sett med hva som helst. Da er valget av lesestoff like viktig som valget av sko eller jakke, dersom man er en Leser, en bokperson. Snart skal jeg på ferie, og har sørget for å ha en riktig stilig jakke å reise i, samt Shakespeare og Dickens som lesestoff. Dan Brown leser jeg hjemme. En jul da jeg var ung fikk jeg en Nancy Drew bok i gave fra en perifer slektning (en ung jente i familien et sted fikk Hardy-guttene, de er umulige å skille fra hverandre når de er innpakket). Den ble lest i smug på gutterommet og var jo vel så spennende som Hardy-guttene, men det måtte ingen få vite.

Disse shopoholiker bøkene. En shopoholiker ditt og datt. Platt, kjedlig, overdramatisert og overfladiske bøker.

Det var da ikke djevelen, det var en søt liten demon, Norah:)

Jeg skjems over å ha lest "Smuleklubbens skamløse søstre". Jeg gjetter på at den ligner ganske mye på "Frognerfitter", det er bare klisjeer og plattheter og gjesp og forfatteren ønsker åpenbart å leke passelig provokativ men veldig kul insider. Jeg kjøpte boka fordi jeg i utgangspunktet er for å støtte nordisk homokultur, og hvorfor i all verden jeg leste den ferdig, aner jeg ikke. Jeg fikk meg vel ikke riktig til å tro at den kunne være like dårlig tvers igjennom.

Artig "problemstilling" Rose-Marie. Etter litt tenking kom eg frem til at eg ikkje er flau over å ha lese nokon bøker, sjølv om eg i førstninga var sikker på at eg kunne ramse opp ein god del.

Men det eg kanskje er litt flau over, er den haldninga eg har hatt til nokre bøker, før, og medan eg las dei. Særleg gjelder dette bøker som ALLE roser opp i skyene, til dømes Knausgård sin Min Kamp. Dess meir ros ei bok får, dess meir skeptisk vert eg.

Eg las også bibelen for nokre år sidan med eit einaste mål - å finne mest mogleg dritt. Eg fann frem boka for ei tid til bake og såg at eg hadde streka under alt av tvetydige, vulgære og sjikanerende setningar. Dette skammar eg meg litt over no.

Jeg er flau over å ha lest flere av de første bøkene i "Sagaen om Isfolket" av Margit Sandemo.

Jeg kutta dem ut etter at hovedpersonen begynte å ha "erotisk samkvem" med noen overnaturlige vesener, om det var djevelen eller hva husker jeg ikke nå. Men der og da bestemte jeg meg for å slutte å kaste bort mer tid på de bøkene.

Boka over alle dumme bøker jeg har lest er "Fransk åpning" av Vigdis Hjort.
Flere år siden jeg leste den men husker at i boka sto sexklisjeene i kø. Språket i denne 140 siders boka var som en ukebladsroman og innholdet hvis det var noe da, var ikke en bok verdig.
Personene i denne boka var bare så dårlig beskrevet at det var flaut å lese. Husker jeg tenkte med meg selv, javel, nå kan en visst få utgitt alt mulig og det ser ut som det da er håp for alle. Følte da at kvaliteten for utgivelser var på et lavmål blandt norske forfattere når noe slikt kunne bli utgitt på et seriøst forlag.

Det tok faktisk en god stund før jeg las neste norske bok og enda kan jeg kjenne litt av den samme følelsen noen ganger.
Men for all del jeg vet så inderlig godt at ikke all utenlands litteratur er i øverste klasse.

I påsken for et par år siden var det et par bekjente som virkelig insisterte på at Stieg Larsson var god lesning, og at jeg burde gi bøkene hans et forsøk, til tross for at jeg ikke i utgangspunktet er tiltrukket av krim-sjangeren overhodet. Så - på sørlandsbanen satt jeg og leste Menn som hater kvinner, og fant det - beklager - helt utrolig begredelig. Jeg innser mine preferanse-begrensninger og tar nok aldri en populærkrim-anbefaling for god fisk igjen, hehe.

Ei venninne sa til meg at Señor Peregrino var så bra, og tilfeldigvis hadde moren min den i bokhylla, så jeg tenkte "Hvorfor ikke?".
Og nå er jeg litt flau, fordi den boka er så ikke meg. Jeg hører på metal og går med svarte klær og kan ikke fordra rosemalte fortellinger, og så leser jeg den boka der som er så klisjéaktig og enkel og happy ending... En liten identitetsglipp, nesten. :p

He,he...ja man kan si det slik...enig i din bedømmelse av romanen; selv "pliktleste" jeg den nylig - nysgjerrig fordi så mange leser og liker denne forfatterens romaner; og fordi jeg ikke liker å bedømme (dømme) en roman eller forfatter uten egen "dokumentasjon".

Det må være Karl Ove Knausgård – ”Ute av verden”.
Grunnen til den lille skamfølelsen er at jeg lot meg påvirke i den grad av lovtaler her på bokelskere.no til å lese boken. Det er selvsagt ”Min kamp” som har blitt lovtalt og jeg startet med den, likte den ikke og avbrøt. Men Knausgård måtte jeg jo lese siden nesten alle mener at han skriver godt. Så da ble det ”Ute av verden” og den fullførte jeg selv om jeg fortsatt ikke likte historien som ble fortalt.

(et lite sidespor :-))
For å vise hvor forskjellig man reagerer på litt sånne selvbiografiske bøker så vil jeg nevne Hilde S H litt flaue opplevelse. Ari Behn’s "Entusiasme og raseri" . Den likte jeg faktisk veldig godt. Før jeg leste den hadde jeg en litt ambivalent forhold til Ari Behn og synes han virket litt overlegen og bleiete i de intervjuer jeg hadde sett. Men etter å ha lest boka forandret jeg mening. Mannen er jo full av selvironi, ja en sikkelig morroklump er han :) mens det motsatte følelsen har jeg etter å ha lest Knausgård, pluss at jeg får følelsen av at han egentlig mener det er alle andres feil at ting er som de er.

Vel, det er en bok i en serie som jeg var ille berørt over å ha lest. Eller rettere sagt jeg var flau mens jeg leste den. Men er ikke flau lenger nå så da vet jeg ikke om det telles. Men i hvertfall, da jeg var litt yngre...mener det var rundt 12-13års alderen. Foreslo min mor at jeg burde lese serien "De svarte ridderne" av Margit Sandemo. Også gjorde jeg det da, og serien var kjempebra...jeg leste sammenhengene fra første bok helt til den siste(nr.12) Men den ene boken husker jeg at jeg ble veldig flau over og lese, og i hvertfall når mor stakk hodet inn for å se til meg. Trur det var bok nr.6 "Tistel blant roser." Boka hadde en del erotiske scener. Og på min unge alder var dette litt sterkt lesestoff og veldig flaut å lese. Husker jeg rødmet mye for meg selv.

Tja, hvis du med flau mener "skamme seg over" har jeg vel ingen, - men du nevner at du ble ille berørt og da kommer tankene mine fram med Ari Behns "Entusiasme og raseri". Bokas hovedperson er en forfatter som i likhet med Behn har tatovert terningkast 6 på skulderen sin etter sin debutbok, går i fine dresser og er blitt en "landsklyse". Hovedpersonen Kryx lever også et "hardt" liv på kjendistoppen og boka er sikkert ment som en "avsløring" av Norges kjendisverden, - kritikk mot Se & Hør-mentaliteten som sprer seg og den "råttenskapen" man kan finne i de kretser.

Men for meg ble boka bare "ekkel"; 2 permer der man har kastet inn så mye griseprat og "yfyseligheter" at det overskygger hele meningen bak boka, - for en mening, ja det er jeg sikker på at Behn har hatt.

Så jeg mener at Behn her totalt har bomma, - og ikke anmelderne (som jeg husker en eller annen anmelder påsto, - da de gode kritikkene uteble).