Troens Magt er historien om hvordan en liten fortielse kan vokse seg til en stor løgn, og om hvor lett det er føre seg selv og andre bak lyset. Storbonden Knut Storby har bak sin kones rygg kausjonert for en sambygding som går konkurs. Storby kvier seg for å innrømme for kona at han nok en gang har kausjonert. Hun har imidlertid hørt om konkursen, og forteller ham at den konkursrammede har påstått at han har Storbyens underskrift på en kausjonserklæring. Bonden er ille tilmote, og unnlater å kommentere konas beretning. Det oppfatter hun som at historien om underskriften er løgn, og så begynner sneballen å rulle. Bojer beskriver hvordan Knut Storby stadig utsetter å rydde opp i misforståelsen, og hvordan mannen som han har kausjonert for, innbitt kjemper for å få sin ære gjenopprettet. På en mesterlig måte klarer forfatteren å vise hvor lett det er å velge minste motstands vei, og hvor vanskelig det er å ta belastningen ved å handle "rettskaffent". Vi følger de to motpartenes kamp mot reelle og innbilte fiender, og ser hvordan de begge gradvis omdefinerer virkeligheten for å styrke sitt eget selvbilde. "Troens Magt" er en roman om svake mennesker, og Bojers mesterskap består ikke minst i at det er umulig å distansere seg fullt og helt fra de feiltrinn og svakheter som hefter ved bokens sentrale personer. Det er en historie med en tankevekkende slutt, og boken er heller ikke blottet for glimt av humor.
Min utgave fra 1912 fant jeg på et bruktboksalg; jeg vet ikke hvor lett boken er å få tak i, men jeg anbefaler denne romanen på det varmeste. Fra meg får den terningkast seks, og har blitt en ny favorittbok.
Sist sett
