Bokelskere.no

Skjønner hva du mener. Prøver å ikke gjøre meningene mine helt private, men delvis og samtidig nøkternt og ærlig. Samtidig er det litt vanskelig uten å miste sin egen stemme. Men lærer så lenge man lever, og det er fint med tilbakemeldinger. Det er det man lærer av. =) Det er synd hvis noen blir såret av at noen ikke liker en bok man selv ikke liker. Og skjønner det godt, og det er ikke det som er hensikten. Jeg liker mangfold. =)

Det som sies høyt kan ikke tas tilbake. Det som sies høyt kan ikke forandres på. Det som sies høyt er ikke lenger hemmelig. Mange, de fleste av oss bærer på noe som er vondt. Er det bedre å snakke med noen om det, eller å holde det for seg selv, og late som ingenting?

Hvordan fyller man store tomrom?
Denne romanen er om godt voksen mann som bærer på sorg og diverse mangler i livet. Det er ikke noe galt med ham, men han er det som kan kalles en ensom ulv. Etter at moren hans døde brått, har han bodd i huset han har arvet etter henne, og av og til kommer det en kvinne på besøk til ham en periode. Men så slutter hun å komme og han føler seg så alene og ensom i livet. Han har jobben med sine faste rutiner, og det er alt. Han tar også mange løpeturer både med og uten en god kamerat som har vært en nær venn oppgjennom årene. Han er en mann med få personer i livet sitt. Etter at kvinnen sluttet å komme til ham, gjennomgår han en ordentlig nedtur som gjør til at han ser veldig medtatt og sliten ut. Vil livet hans komme på rett spor og vil han noen gang slippe inn andre igjen, eller kommer han til å bli ensom resten av livet?

Debutromanen av May Sissel Vadla, er en kort roman som sier mye. Det er mye mellom linjene og jeg liker bøker med undertoner, og det får man her. Vennskap og kjærlighet blir satt på prøve, og når livet bryter en ned, prøver man så godt man kan å komme tilbake igjen. Det er skrevet med varme, håp, og kontrasten av lys og mørke. Det han går gjennom, kan mange av oss lett kjenne oss igjen i, for ensomhet har nesten blitt den nye folkesykdommen. Noen er alene og ensom hele tiden, mens andre føler seg ensom også i sosiale settinger. Kommer han til å innrømme at han er ensom, eller kommer han til å skjule det til enhver pris? Han føler ingenting er det samme etter at moren hans døde, og føler seg veldig alene.

En hjemsøkende liten bok
Dette er kanskje en kort og lettlest bok, men det er også en bok som setter spor etter seg. Les den hvis du ønsker en godvond leseopplevelse, og vær ærlig med deg selv. Er du ensom?

Fra min blogg: I Bokhylla

Hei! Gjør så godt jeg kan. Jeg er bare en anmelder på hobbybasis. Opplever ofte at andre ikke liker en bok jeg liker og omvendt og det gjør ikke noe. Jeg prøver alltid å ta et dypdykk om bøkene jeg leser, men er samtidig redd for å avsløre noe. Man prøver å finne en balanse i det. Det jeg likte minst med boka er språket og er litt lei av jente er nedfor, møter hyggelig gutt og ting blir litt bedre. Er nå ferdig med denne boka og vil heller konsentrere meg om andre bøker. Jeg prøvde å like boka, men ble ingen fan som mange andre. Det synes jeg er helt i orden. Alt godt. =)

På 70-tallet var Nishta, Laleh, Kavita og Armaiti uadskillelige. De var i opposisjon til styresmakter og skoleledelsen i Bombay. Kommunismen var deres religion.
Tretti år senere har de mistet kontakten, kun Laleh og Kavita holder sammen. Armaiti har flyttet til USA, og Nishta giftet seg med en muslim, og har ingen kontakt med hverken foreldre eller venner.
Så kommer telefonen fra USA. Armaiti har fått er halvt år igjen å leve - hjernesvulst. Hun vil treffe sine venninner fra Bombay en siste gang, så hun inviterer dem over dammen. Problemet er at mannen til Nishta nekter henne å reise. Hvordan kan Armaiti få sitt siste ønske oppfylt? Hun er for syk til å klare reisen til India.

Interessant med godt driv, men synes slutten var litt brå.

Tredje bok om Wulfsberg og Nystuen.

Igjen er stedet Kristiania, og året er fremdeles 1900. Denne gang høst.
Flere unge piker blir funnet brutalt drept. Sammenligningen med Jack the Ripper er ikke til å unngå. På et av ofrene finner politiet en underlig tatovering. Motivet leder Wulfsberg og Nystuen til kunstnerkretser med utspring i Berlin. En kynisk og hemmelig underverden avdekkes bit for bit, men hva er motivet for å ta livet av de unge, vakre pikene?

Grei underholdning.

En krimbok full av spenning og dramatikk fra begynnelse til slutt. Jeg føler meg helt utslitt og filleristet etter å ha lest denne boka. Ikke en eneste side der man får slappet av før neste dramatiske hendelse. Den beste av Jægers bøker så langt. (jeg leser dem kronologisk, og dette er bok 5)

Kristiania 1900: en fange i Botsfengselet begår selvmord ved å kaste seg ut fra galleriet og brekker dermed nakken. Fullmektig Theodor Wulfsberg og hans trofaste betjent, Bernt Nystuen, aner ugler i mosen. Det er nemlig mye som foregår i fengselet som ikke tåler dagens lys. Spesielt ting som skjer i kjelleren.
Wulfsberg blir med sin kone, Elisabeth, til en spiritistisk seanse. Der blir han varslet om et mord i garveriene, og fullmektigen starter etterforskning. Et delvis oppløst lik blir funnet, men å finne morderen er lettere sagt enn gjort.

Bok nr. 2 om radarparet. Har ikke lest den første. Det hår rolig for seg, men det ligger spenning i luften, og det passer til tidsepoken.

Emma jobber i en stor, svensk kleskjede. Familieforholdene hennes har aldri vært gode, og hun har veldig dårlig selvtillit. I tillegg har hun en tendens til å stikke hodet i sanden - brødboksen hennes er stappfull av regninger og purringer. Så hun klarer ikke helt å skjønne at Jesper er elskeren hennes. Han er rik, snill og sjarmerende, men han er også direktør i kleskjeden hun jobber for. Derfor må de holde forholdet hemmelig. Det sliter på forholdet, men så frir Jesper, og Emma er i lykkerus. De skal feire med middag hos henne, men Jesper dukker aldri opp. Han er sporløst forsvunnet.
Noen måneder senere blir en ung kvinne funnet drept i Jespers hus. Mordet har en tydelig likhet med et uoppklart mord fra ti år tilbake.
Politietterforsker Petter Lindgren og teamet får hjelp av adferdsforskeren, Hanne Lagerlind. Kan de to drapene ha noe med hverandre å gjøre? Hvem er den unge kvinnen, og hvor i all verden er Jesper?

Mange løse tråder, som sakte, men sikkert nøstes opp. Noe langdryg i forhold til de neste bøkene hennes.

Thorkild Aske er tidligere avhørsleder, men har kjørt livet sitt i grøfta. Allikevel får han et slags politioppdrag. Den bestselgende forfatteren, Milla Lind, trenger bistand. Hun skriver på siste bok i en krimserie, og bokens bakteppe er en forsvinningssak. Hun trenger Thorkilds politiblikk på detaljer og i intervjuer.
De savnede er to tenåringsjenter, som har vært sporløst forsvunnet i over et halvt år.
Thorkild skjønner ganske fort at ikke alt er som det skal med Milla. Hun er fremdeles skjør etter at hennes tidligere hjelper ble skutt. Han var også politi, og alle påstår at det var hans dødssyke kone som stod bak mordet. Thorkild er ikke overbevist.

Andre bok om Thorkild Aske. Har ikke lest den første, men begge får strålende omtaler.
Jeg er ikke overbevist. Synes det er rotete og vel mye drama, som ikke tilfører nie til historien. Den tok seg opp mot slutten, men ikke nok til å «frelse» meg.

Andre bok om kriminalførstebetjent Martin Servaz.

Servaz får en telefon fra sin tidligere kjæreste. Hun bønnfaller ham om å redde sønnen hennes, Hugo. Han er mistenkt for drapet på læreren sin, Claire Diemar. Hun ble funnet druknet i badekaret sitt, og Hugo satt forvirret på bassengkanten. Han påstår at noen har dopet ham, for han husker ingenting, og han føler at hodet er fullt av bomull. Men, bløffer han?
Mordet har funnet sted i Marsac, en studentby i Pyreneene, hvor Servaz studerte i sin tid. Nå går datteren hans, Margot, på det samme eliteuniversitetet. Hun kjenner Hugo, men har ingen tro på at han har myrdet Claire.
Den rolige småbyen viser seg å ha mørke hemmeligheter under den idylliske overflaten, og Servaz må dykke ned i sin egen fortid for å løse denne vanskelige saken.

Nok en god og intrikat krim fra Minier.

Jeg leser som regel alltid en eller flere av Doyle i løpet av året, elsker hans bøker. Jeg skal også innrømme at bøker som er blitt lest flere ganger er Sandemo sine, og Morgan Kane. Barnebøker og Evi Bøgenæs er også lest gjentatte ganger.)
Av store klassikere så er det vel Bibelen, Ingstad m.m

Hei
Serien er enorm, tror vi er kommet til serie 6 bok 3. Det er også kommet tegneseriebøker i kattekrigerene- som er blitt populære hos oss. Det er også kommet en ny serie av samme forfatter, og flere tilleggsbøker til serien.

Jeg prøver alltid å si noe positivt om en bok selv når jeg ikke liker den for jeg kan være krass med meningene mine,og kan da bli lett sett på som "passiv aggressiv", noe jeg ikke er, og det liker jeg ikke. Når jeg ikke liker en bok er jeg bare ærlig,det er slett ikke for å såre noen, og jeg prøver å la være å påvirke andre om de skal lese den eller ikke. Det må de bestemme selv, Som sagt, jeg likte temaet, men det er ikke alltid at et aktuelt tema er bra nok. Det er også interessant å diskutere bøker uansett hva slags mening man har, så lenge det blir gjort på en fin måte, som nå. =) Så den som vil kan bare lese boka. Den var ikke noe for meg fordi den ble for lettvint. Jeg håper bare jeg ikke blir opfattet som sur når jeg slakter en bok for det er jeg ikke. Men man kan ikke like alt. Jeg foretrekker å lese på engelsk jeg også, men siden jeg fikk den fra et forlag, fikk jeg den oversatte utgaven. Og tror ikke det ville ha hatt noen betydning for meg denne gang.
God påske og takk for tilbakemelding. =) Beklager for sent svar forresten for jeg tok tidlig påskeferie.

Kriminalførstebetjent Savaz prøver å sette fast tre ungdommer for drap, men blir så beordret ut til et nytt åsted. Liket ble funnet på 2000 meters høyde i Pyreneene. Da Savaz ankommer får han vite at liket er en halshogd hest. Hesten tilhørte en av Frankrikes rikeste menn, dermed blir alle ressurser satt inn på å løse saken. Kjappere enn noensinne får politiet svar på DNA-analysene av dyret. De har fått et treff fra databasen. En livsfarlig psykiatrisk kriminell fra en anstalt i nærheten er eieren. Problemet er at mannen er innelåst på en strengt bevoktet institusjon. Få dager senere dukker det opp nok et lik - denne gang i menneskeform, og marerittet starter for alvor.
Samtidig med etterforskningen, får man innblikk i livet innenfor anstalten gjennom den unge psykologen Diane Berg.

God, spennende og intrikat.

Vanja bor sammen med moren i Rio de Janiero, men moren dør. I en alder av tretten, bestemmer Vanja seg for å reise til USA for å finne faren sin. Morens eksmann, Fernando, gir henne husly, og går med på å hjelpe Vanja i farsjakten.
Fernando har en hemmelig fortid som geriljasoldat, og man får innblikk i Brasils historie og kultur.

Synes at den er litt rotete og ujevn. Hopping i tid virker forstyrrende og unødvendig. Personene er diffuse, og vanskelige å få tak på

I følge en bokanmeldelse på boksidene til NRK, får oversetteren tyn. Vedkommende vil være anonym, og har visstnok ikke veldig god forståelse av portugisisk. Oversetter har brukt både den engelske og portugisiske versjonen i oversettelsesarbeidet. Det er mye som ikke henger på greip. Mange ordtak e.l som tydeligvis er direkte oversatt, men de gir ingen mening for oss nordmenn. Synd, for har hørt mye bra om forfatteren.

Den har jeg lest :-) Jeg har ikke kommet igang med Drapet på Kommandanten, men ellers tror jeg at jeg har lest alt han har utgitt :-)

Min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hele romanen hadde en så vakker stemning, en stille tone. Det skjer ikke så veldig mye, de er de tre i samme blokk. Men de gir hverandre bøker når de møtes, og vi får sitater fra dem. Otto gjenforteller bøkene til Elias og det er en så vakker ting å gjøre, når Elias ikke klarer lese dem selv. Også musikk blir en viktig del av det å være sammen, det var flere musikkstykker jeg fikk lyst til å høre fordi de er så nydelig beskrevet. Alt i alt så falt jeg helt pladask og virkelig anbefaler denne boken!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Edvard Hoem har et så vakkert språk. Det er nydelig å lese og gir et fint innblikk i livet både i Norge og i Amerika i siste halvdel av 1800-tallet. Det var et hardt liv. Både å jobbe for andre mens en prøvde å dyrke sin egen jord, og å komme til Amerika uten noe mer enn det en hadde klart å karre med seg. Men menneskene i denne boken er utrolig arbeidsomme og flinke i det praktiske. Jeg tenkte litt på hvordan dette livet hadde vært for meg og er glad for at jeg er født da jeg er født. Jeg er odelsjente, men heldigvis solgte foreldrene mine gården. Det hadde ikke vært et liv for meg.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette var en svært interessant historisk roman. Jeg visste virkelig ingen ting om jordmødre i Norge på 1800-tallet og her lærte jeg mye. Men samtidig er dette en roman om hvordan mennesker hadde det, om menn som dro i krigen, om barn som døde og om uår da det ikke var mye å spise. Det er en tynn roman, men skrevet i Hoems vakre språkdrakt og en av flere bøker om hans familie. Sammen utgjør de et vakkert bilde.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger