Så fin tråd:) Her fant jeg noen lesetips.
Min største opplevelse i august:
AKIKOS stille lykke av Jan P. Sendker
**
Rufsetufsa som svar til marvikkis :
00:31, 27. august 2025 Diskusjon: Rufsetufsa om Knokkelsamleren av Fiona Cummins av Fiona Cummins
Takk. =) Den er verdt å lese og gjerne del din mening når du har lest den.
Knokkelsamleren er første bok i The Bone Collector, serien og det må ikke forveksles med The Bone Collector av Jeffery Deaver. En jævla god bok og filmatisering. Denne boka var ikke så verst heller, og passe mørk.
En syk jævel
Boka er om en mann som er besatt av deformerte mennesker, og samler på anatomi som er litt utenom det vanlige. Knokkelsamleren lever et slags dobbeltliv. I det ene livet later han som om han er et helt normalt menneske, men i det andre finner han nye ofre som han kan skaffe seg i samlingen sin. I boka er flere familier berørte og detektiven Etta Fizroy må redde ofrene for familienes skyld og sin egen samvittighet. Men tiden er knapp.
Krimboka starter muligens på en typisk måte, og kan være en smule treg i begynnelsen, men det tar seg opp underveis. Syntes Knokkelsamleren var en underlig og fascinerende fyr å lese om, med sine sære interesser. Det gjorde heller ikke noe at boka bestod av et stort persongalleri. Jeg foretrekker bøker med mange karakterer fremfor bøker med et lite persongalleri. Det er spennenede å lese fra forskjellige perspektiver, fordi da føles det mer "ekte".
Mystisk detektiv
Fikk også sansen for Fizroy. Selv om hun var en standard detektiv som man har lest om hundre ganger før, bød hun også på litt andre sider. Man blir ikke så godt kjent med henne privat, men mest gjennom jobblivet. Savnet å få en større relasjon til henne.
Som nevnt var starten noe treg, men bøde på et annerledes tema og hadde den dysterheten som jeg liker så godt. Leser gjerne mer av Cummins.
Fra min blogg: I Bokhylla
I 2021 leste jeg Ingen slipper unna av samme forfatter, og så dum som jeg var, visste jeg ikke da at det var andre bok i en trilogi. Men samtidig er det en trilogi som ikke nødvendigvis trenger å bli lest i kronologisk rekkefølge.
En forfatter som er verdt å legge merke til
Ingen sover trygt i natt er første bok i Skymdal trilogien for barn og ungdom. Den er om Håkon og vennene hans som får den triste nyheten om at en klassekamerat er død. På vei hjem, tar Håkon en titt gjennom vinuet hjemme hos Jon Michael, og det han får se, gjør ham dypt rystet. Han vet ikke om han skal betro seg til kompisene Marie og Hares om hva han har sett. I mellomtiden oppfører Maries mor seg rart. Marie skylder på at moren hennes har angst, men er det "bare" det? Da flere underlige hendelser skjer, blir Håkons far bekymret, og selv om Håkon og gjengen hans også er det, drives de av en nysgjerrighet som er vanskelig å forklare. Har de med en seriemorder å gjøre eller noe annet?
Som nevnt er dette første bok i en trilogi og det er en god førstebok, også. Mari Moen Holsve skriver godt og engasjerende, og jeg kjedet meg ikke, selv om jeg ikke er helt i målgruppa. Boka er passe dyster og skummel for den rette målgruppa, men kanskje en smule forutsigbar for voksne lesere ... Av og til gjør det ikke noe. Noen ganger er det en slags trygghet å lese noe som er forutsigbart, og av og til er det nettopp det man trenger.
Malplasserte følelser
Den eneste delen som kanskje irriterte meg litt, er at det muligens oppstår følelser mellom noen karakterer, noe som skjer ofte i ungdomsbøker og som er veldig typisk. Syntes dette ble noe hastverkaktig og kom ut litt av det blå. Men så er det jo begrenset med tid, da boka er ganske kort. Den er på under 150 sider. Det blir også begrenset med tid til å bli godt nok kjent med karakterene i det hele tatt.
Bortsett fra det, var dette en solid og småspennende bok. En god begynnelse i en trilogi, og som passer godt å lese i høstmørket som allerede er her.
Fra min blogg: I Bokhylla
Vigdis Vold siterer Vilma for alltid av Gudrun Skretting (side 161)
15:41, 9. august 2025* Ingen har det som favoritt.
Jeg kom til å engste meg resten av livet! Gjennom dager og netter og år. Hver time til jeg lå i jorden selv. SLIK var det å være mor
Morsom og velskrevet.
RandiA som svar til Anita Ness :
16:12, 2. august 2025 Diskusjon: Anita Ness om Farvel til Eddy Bellegueule av Édouard Louis av Édouard Louis
Nå først har jeg lyttet denne - enig med deg, sterk oppvekst-skildring, ingen feel-good-story. Lander på samme terning-kast som deg.
En historie om menneskehandel og overgrep mot kvinner, og 3 jenter som møtes tilfeldig
Dette er "light-versjonen" av et glass melk takk av Herborg Wassmo, som var grusom å lese med alle detaljene om de grusomme overgrepene jenter som ble utsatt for menneskehandel ble utsatt for.
Denne har samme tematikk, men er som alle Samartins bøker lettlest og underholdende, og ikke så detaljert ang overgrepene jentene ble utsatt for.
Så dette er en bok som alle bør klare å lese, om et alvorlig tema, som jenter i dag blir utsatt for daglig
Dette, tenkte hun. Dette er den såkalte bestemorrollen. Voksne mennesker som krabber rundt på gulvet og applauderer når ungene viser helt gjennomsnittlige ferdigheter.
Kommunikasjonen er det som gjør oss til mennesker. Fra vi blir født til vi dør, forsøker vi å kommunisere. Snakke med hverandre. Si det dere tenker. Ikke anta at den dere prøver å kommunisere med, kan lese tankene deres. Tro meg, jeg har prøvd og så langt ikke lyktes. Alt begynner og slutter med kommunikasjon.
Tørrpraten som man bruker som glidemiddel for å bli kjent med hverandre, er mer nødvendig enn folk aner. De som synes det er påtatt og overfladisk å snakke om vær og vind, eller noe annet irrelevant, innser ikke at det er uten sånn prat at det blir påtatt.
RandiA som svar til Terje Rønning :
19:33, 17. juli 2025 Diskusjon: Terje Rønning om Hun takket gudene av Jussi Adler-Olsen av Jussi Adler-Olsen
Denne var langdryg - men jeg fullførte lydboken uansett. Ikke av Adler-Olsens beste dette nei
canis som svar til Mathilde :
11:06, 15. juli 2025 Diskusjon: BBC hevder man kun leser 6 av disse 99 bøkene..
Den er jo noen år denne lista. Så jeg har klart å lese 82 av bøkene der:)
En vakker bok om tap og sorg, og å klare å reise seg igjen etter å ha opplevd mye vondt og måttet ta tøffe beslutninger i livet...
Marte siterer Arven etter Deverill av Santa Montefiore (side 377)
19:48, 11. juni 2025 Ingen har det som favoritt.
Kjærlighet er det som oppstår når man slutter å være "forelsket" - i det øyeblikket du innser at du elsker den andres feil og alt annet, inni og utenpå, i gode og dårlige tider. Det øyeblikket du innser at du ikke kan være vedkommende foruten.
canis som svar til Esbjørn Røst :
09:47, 6. juni 2025 Diskusjon: Esbjørn Røst om Telle til en, telle til to av Søren Sveistrup av Søren Sveistrup
Jeg har lest den, og var fornøyd. Vil ikke si så mye mer:) Men det er alltid skummelt med nye bøker fra forfattere som har gitt ut veldig bra før.
Bonden var i sekstiårsalderen og gikk i en grønn arbeidskjeledress som minnet mest om en sparkedrakt.
Hun satt i kantina på Haukeland sykehus og stirret ned på en halvdrukket kaffekopp og en tallerken der et urørt rundstykke med gulost og paprika hadde vippet over i stabilt sideleie.
Hun hvisket ham små, kjærlige ord i øret. Gabriel pustet ut, smilte mot gjenspeilingen av dem i vinduet og knipset et minnebilde som han lagret i hukommelsen.
Sist sett
