Bokelskere.no

Er det EN bok som har "fulgt etter meg" som et mareritt og dukket opp "overalt" i hele år, må det nok være Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman.

Helt siden årsskiftet 2017/2018 har jeg sett mye til den, i hvert fall på Goodreads der "alle" leste den "etter tur" gjennom året. Så er lei av å se den boka hele tiden, må jeg innrømme. Men sånn er det med noen bøker. Noen stikker seg ut mer og oftere enn andre. Det gjorde i hvert fall denne.

Alvorspreget med mørk humor
Dette er en bok preget av alvor blandet med mørk humor. Man vet aldri med Eleanor Oliphant, for hun er dønn ærlig i enhver situasjon. Eleanor Oliphant har det helt fint er om Eleanor som har det alt annet enn fint. Det er bare noe hun "tror" og liker å "tro". Hun har et helt vanlig liv med jobb og sine faste rutiner. Guttene ser ikke hennes vei, og hun er ikke den som forventer noe av livet eller av andre. Hun bare kjører sin egen stil og lever i skyggen av andre. Men det virker ikke å bry henne. En dag blir hun kjent med Raymond da de hjelper en mann på gata som har falt om, og får ham fraktet til sykehus. På grunn av ham skaper de et bånd sammen, og blir venner. Noe Eleanor ikke er vant til for hun har levd mange år i ensomhet. Ensomhet er et tema som er tabu å snakke om, men det har blitt mer tatt opp i dagens aviser og medier. Det finnes også mange forskjellige typer form for ensomhet. Noen er alene og kjenner ikke noen og andre kjenner seg ensom også sammen med andre.Folk har også forskjellige måter å takle det på. Derfor er det også viktig at temaet blir tatt opp i bøker. Det er et aktuelt tema, som ikke bare de gamle strever med, men også mange unge. Det er vanskeligere å ta kontakt med hverandre i dagens samfunn fordi vi blir fort distrahert av det ene og det andre, og for mange er det dessverre sosiale medier, og Internett som opptar tiden for noen, istedet for å være sosial. Hadde vært lettere å være sosial hvis man kjente noen, men bare det å bli kjent med noen er ikke det enkleste her i verden. Folk er komplekse, også Eleanor.

Eleanor har hatt en traumatisk oppvekst. Derfor har hun fortrengt mye av det hun har opplevd, og foretrekker sitt eget selskap og egne rutiner. Men ting blir litt lettere da hun som nevnt tidligere treffer på Raymond. De to blir gode venner, og han er flink til å ta henne med på ting, slik at hun ikke konstant sitter hjemme som før. Kommer Eleanor til å finne seg selv og blomstre i omgivelsene eller vil hun sitte fast i sine egne rutiner for resten av sitt liv? Vil hun våge å se tilbake på fortiden, og være den hun er, og åpne seg for andre?

Spesiell hovedrolle som kjører sin egen stil
Liker hovedkarakteren Eleanor som sier det som det er, og bruker mye mørk humor. Hun har sin faste jobb og faste rutiner og forventer ikke noe mer. Hun tror ikke hun er en av de som blir forfremmet, eller kommer videre i livet, hverken på jobb eller privat. Hun tar ting som det kommer, og er bare henne. Selv om dagene er monotone og av og til vanskelige, prøver hun ikke å la det styre over seg. Hun lar livet gå sin vante og trygge gang. Hun lar ikke omgivelsene styre henne.

Dette kunne ha blitt en bra bok, og muligens en bok for meg også, men her tok skrivemåten mye av gleden vekk fra min del. Det som kunne være en seriøs og god roman, ble revet bort med en "chic-lit" aktig tone som jeg virkelig ikke kan fordra. Ser ikke på boka som en typisk chick-lit bok, men selve skrivestilen minnet meg altfor mye om det, og det er en skrivestil som jeg virkelig ikke liker av mange grunner. Tonen blir for heseblesende, oppkavende og damete. En slik skrivestil klarer jeg ikke å ta seriøst, dessverre, og det føltes malplassert i en slik type roman som kunne ha vært så mye bedre.

Fortellerstemmen ødelegger for mye
En grei bok der og da, og som tar opp et aktuelt tema som rammer flere enn det vi er klar over. Men her var det fortellerstemmen som ødela både gleden og overraskelsene, for det ble for heseblesende og forutsigbart for min del. Derfor klarte jeg ikke helt å engasjere meg. Det ble desssverre tvangslesing mot slutten. Boka prøver også hardt å overraske, men mislykkes.

Skuespiller Reese Witherspoon har en egen bokklubb så vidt jeg vet. Har lest noen andre bøker hun har vært begeistret for. Jeg er ingen fan av henne som skuespiller og har heller ikke noe i mot henne personlig, men vi har ikke samme lesesmak. Hun har også kjøpt filmrettighetene til denne boka, og det er ikke første gang hun har kjøpt filmrettigheten til en bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg ble også skuffet over denne boka, og skjønner ikke helt forlagets påstand om at dette er en verdenssensasjon. Skjønner jo at det er reklamespråk, men jeg fant ikke noe sensasjonelt i den. Enig med deg i at handlingen er ganske forutsigbar, og hovedpersonen virket svært lite troverdig, spesielt i første halvdel av boka. Som ren underholdning fungerte den «sånn brukbart», så jeg endte opp med et litt snillere med terningkastet enn deg :-)

Høres ut som vi er i samme tankebane angående boka, selv om du ga et snillere terningkast. =) Skjønner hvorfor noen liker boka, og det er helt i orden å ha forskjellige meninger, men som deg ble den for forutsigbar og noe utroverdig. Skjønner ikke helt det med verdenssensasjonopplegget rundt den, jeg heller. Men det er helt i orden. =)

Etter å ha lest omtalen din er det meg en gåte hvordan du har trillet så lavt som til terningkast 1. I mine øyne har terningkastskalaen ingen mening lenger hvis det er en 1'er du setter....

Det er egentlig en interessant problemstilling dere er inne på; hva er en god bok.

Jeg har noen ganger opplevd at jeg ser at en bok har litterære kvaliteter (godt språk, fin oppbygning o.l), men at jeg likevel ikke liker den. Det kan være at temaet ikke interesserer meg. Men det kan også være noe annet, noe mer udefinerbart som er vanskelig å få tak i. Det er vel dette subjektive som kalles «smak og behag».

I slike tilfeller synes jeg det er irrelevant med terningkast og dropper det gjerne.

Ja, diskusjonen om hva en god bok/roman er vil vel på sett og vis bli evigvarende, og godt er det. Slik skal det være, ikke minst sett i lys av at så mye utgis.

Imidlertid er det som regel mulig å enes om visse kriterier som kjennetegner en god eller mindre heldig bok/roman. Selv om en leser ikke er litteraturkritiker eller har eksamen i litteratur fra universitet eller høyskole osv., så har hen nok visse forventninger til hva begrepet roman innebærer for leserens del.

I skalaen form versus innhold er det jo mulig å skisse opp en rekke krav som innfris (eller som ikke innfris) dersom en utgivelse skal få betegnelsen roman.

"Smak og behag", som du nevner er en fin, men potensielt litt skummel ting. Såkalt smak og behag har jeg erfart at kan variere over årene; en roman jeg ikke orket tanken på å lese som ung kan nå vekke interesse, og enda bedre, få meg til å lese den. Årsaken til denne personlige endringen ser jeg direkte i lys av livserfaringer og ervervet kunnskap gjennom årene. Interesse spiller også en rolle; dersom man er interessert i lesing og litteratur over tid vil man gjerne opparbeide seg en "litterær kapital" som fører til at man blir mer nyansert og styrker evnen til å vurdere og sammenligne bøker.

Bøkene er mange og livet er kortere. Derfor tyr jeg som oftest til kritikerroste romaner i håp om å bli klokere og få en interessant opplevelse.

ok, men ville det vært interessant å granske nærmere etter
hva de svakt definerbare opplevde kvalitetene tross alt
kan ha av beskrivbare / systematiske trekk?

f.eks empirisk, 'hvem' later til å dele dine eller mine
svakt definerbare opplevelser..
verbal presisjonsevne detter nok ikke helt ut av bildet?

enten det vil bli en personlig systematikk bare du finner,
eller mer felles og kommuniserbart enn noen trodde.
Det fins jo folk som har til yrke å systematisere begreper
og tanker
(samt andre som er betrodd den stikk motsatte oppgave.. )

Om 97 prosent av jobben blir å kassere det antatt uegnede
(av hva som kunne være mulige konkretiseringer / hypotesehint),
er også den prosessen ganske systematisk lærerik.
_

På et lite hurtigforsk var det som først falt meg i øret
som mulig interessant,
en poet som også regnes som tenker innsortert under en retning
som skal ha forholdsvis mange ben i kontakt med antatt fast
landjord.
jeg holder foreløpig på hvilken poet, for ikke å styre initiativet
i etterforskningen for sterkt
(usikker på hvor mange andre som kan ha lignende kvalifikasjoner)

...En jobb for den 'kvinnelige interjeksjon'?

Hei! Gjør så godt jeg kan. Jeg er bare en anmelder på hobbybasis. Opplever ofte at andre ikke liker en bok jeg liker og omvendt og det gjør ikke noe. Jeg prøver alltid å ta et dypdykk om bøkene jeg leser, men er samtidig redd for å avsløre noe. Man prøver å finne en balanse i det. Det jeg likte minst med boka er språket og er litt lei av jente er nedfor, møter hyggelig gutt og ting blir litt bedre. Er nå ferdig med denne boka og vil heller konsentrere meg om andre bøker. Jeg prøvde å like boka, men ble ingen fan som mange andre. Det synes jeg er helt i orden. Alt godt. =)

takk & likeså, jeg har pleid å like at du gir ærlige meldinger,
og med greit diplomati. Hele forumet har i all hovedsak klart å
holde seg voksent nok til at folk tåler en ærlig mening iblant..

jeg har enda ikke sett noe på den Honningmann og Oliane Elefant..
så jeg prøvde ikke å diskutere akkurat den, men noen subtile
metodeanalytiske detaljer som den 'kvinnelige interjeksjon' sikkert
tar seg av med tid og stunder..

Særlig når vi spoler endel år tilbake i diskusjonene her, så var det
friske utvekslinger å finne, folk turde være seg selv, så sant de
turde si noe.
Men med et brak kom verdensgartnerne med ny opphøyd lære, om at vi
(nesten) alle var så usigelig sårbare og misbrukte skapninger -
disse ville vi helt sikkert komme til å såre fryktelig bare ved å
nevne et tema det kunne være ulike meninger om, noe de skrekkelig
sårbare kunne føle vondt av etter hårfin psykopjattisk kalkyle --

og så ble det Vold! bare å si en forståelig saklig setning.
Omtrent helt samtidig med at vi måtte forstå terroristers og
massevoldsmenns religiøse frustrasjoner, når de angav slikt som
terrorgrunn for nedpløying av tilfeldige fotgjengere mv..
En oppnedvending av verden som Peer Gynt hadde forutspådd, da
venninnene hans fastslo at ( sitat : )

"Tvang er lempe, og saklighet er vold"
som Peer Gynts småfans ville oppsummert sine mål..
[ I newspeak betyr 'hat' å gjøre saklig gjeldende at
de Politisk Riktige kan inneha uegnede oppfatninger ]

så kampanjen gjaldt nok å avskilte alle private meninger
som en eneste kloakksekk ufyseligheter,
( bare MonoPartiets opphøyde vitenskabbelige lære får bestå.. )

det skumle er at så grov proppeganda virker, Drypp for Drypp.

Kanskje foreleser jeg bredere eller dypere om problemikken
ved lempelig høve..
og hvordan vi ordner den enkle fiksen med varig verdensfred,
egentlig. Beste fredsønsker så lenge!

Skjønner hva du mener. Prøver å ikke gjøre meningene mine helt private, men delvis og samtidig nøkternt og ærlig. Samtidig er det litt vanskelig uten å miste sin egen stemme. Men lærer så lenge man lever, og det er fint med tilbakemeldinger. Det er det man lærer av. =) Det er synd hvis noen blir såret av at noen ikke liker en bok man selv ikke liker. Og skjønner det godt, og det er ikke det som er hensikten. Jeg liker mangfold. =)

Jeg fant fort ut at det var ingen bok for meg. Den tar opp et viktig tema som ensomhet, som er et aktuelt tema for mange, men likte ikke språket og syntes det ble for forutsigbart. Fint at andre liker den og setter pris på boka. Jeg er en kresen leser og samtidig respekterer jeg det andre liker, og er så ærlig jeg kan være. Å lese og skrive om bøkene jeg leser har lenge vært en hobby jeg trives med. Så det er lov å være uenig. Alt godt. =)

Ja, for all del er det lov å være uenig. Har lenge sett anmeldelsene dine og ser at du nok er selektiv som du antyder, ja. Ingenting galt i det.

Men terningkast 1 er så bånn i bøtta at da tenker jeg at form og innhold overhodet ikke er i nærheten av å oppfylle kravene til hva man kan kalle en roman. Du har jo noe positivt å si om boka, derfor stusser jeg.

Har nylig lest den på engelsk selv og synes ikke språket var dårlig. Den hadde neppe vunnet alle prisene og stipendene om form og innhold = terningkast 1. At den i tillegg har blitt en slags bestselger vil i dine øyne da si at alle de som likte den er helt på villspor - mao har folk flest ræva smak? At du i din privatsfære ut ifra smak og behag misliker romanen er du selvfølgelig i din fulle rett til :-) For så vidt er det interessant å lese og vurdere hva du tillegger et terningkast 1. Imidlertid faller terningkastet ditt i grus for meg utifra hva hva folk forbinder med et så vanvittig lavt terningkast.

For øvrig er det bra og viktig at folk tar seg tid til å skrive og dele tanker om det de leser, så det er bra at du tar deg tid til det. Jeg håper bare ikke noen går glipp av en fin bok fordi du tok frem storslegga og hamret den ned til terningkast 1.

Jeg prøver alltid å si noe positivt om en bok selv når jeg ikke liker den for jeg kan være krass med meningene mine,og kan da bli lett sett på som "passiv aggressiv", noe jeg ikke er, og det liker jeg ikke. Når jeg ikke liker en bok er jeg bare ærlig,det er slett ikke for å såre noen, og jeg prøver å la være å påvirke andre om de skal lese den eller ikke. Det må de bestemme selv, Som sagt, jeg likte temaet, men det er ikke alltid at et aktuelt tema er bra nok. Det er også interessant å diskutere bøker uansett hva slags mening man har, så lenge det blir gjort på en fin måte, som nå. =) Så den som vil kan bare lese boka. Den var ikke noe for meg fordi den ble for lettvint. Jeg håper bare jeg ikke blir opfattet som sur når jeg slakter en bok for det er jeg ikke. Men man kan ikke like alt. Jeg foretrekker å lese på engelsk jeg også, men siden jeg fikk den fra et forlag, fikk jeg den oversatte utgaven. Og tror ikke det ville ha hatt noen betydning for meg denne gang.
God påske og takk for tilbakemelding. =) Beklager for sent svar forresten for jeg tok tidlig påskeferie.