Bokelskere.no

Tori som er 30 år og opplever at alle vennene sine gifter seg og får barn. Selv har hun vært i et stabilt forhold, men samboeren vil ikke diskutere fremtiden. Tori later som hun synes dette er greit, hun er tross alt ung og det er enklere å la ting skure å gå enn å ta opp problemene. Men så er det jo ikke helt greit likevel. Det er lett å tenke at hovedpersonen bør ta seg sammen og gjøre noe! Andre ting som tas opp er sosiale medier og måten man fremstiller en perfekt fasade som ikke gjenspeiler virkeligheten.

Så hyggelig at du likte lista! Jeg er veldig glad i å lage lister. Lager en del lesersørvisbrosjyrer for Sølvberget. Samler ofte ideer her. Både til brosjyrer og klassebesøk og lignende. Akkurat denne lista er bøker jeg personlig liker godt. Tror det må bli en brosjyre. Si gjerne hvis du har flere bøker som passer inn :-)

Bøker der du kan kjenne deg igjen! Utfordringer med å være i etablerings-fasen, finne seg selv, hvordan man framstår på sosiale medier, henvisninger til youtube, instagram, musikk, osv. Kan selvfølgelig leses av yngre og elsre, men treffer kanskje ekstra godt de som kan kjenne seg igjen og tenke "akkurat sånn er det!"

I disse tider får sikkert de fleste her ekstra god tid til å lese. I den forbindelse er jeg nysgjerrig på hva dere mener er litteraturens nytte og funksjon, i forlengelse av dette også hva kunstens rolle er, spesielt nå når verden er i ferd med å endre seg, til det bedre eller verre.

Selv tenker jeg at litteratur og kunst har blitt noe vi gjør(adspredelse) i skyggen av det vi egentlig gjør(jobbe), den har blitt redusert til underholdningen og tidsfordrivet vi blir "belønnet" med når vi har unnagjort våre plikter. Noe av litteraturen og kunstens betydning synes å være tapt. I den grad den kan gå tapt ...

Heldigvis forandrer kunst og litteratur fremdeles liv. Det er min personlige mening, og mange er vel enig, antar jeg, at Corona-pandemien vil forandre verden for alltid. Det som skjer er så nytt for oss at det innebærer at vi også må tenke nytt om så og si alt, hva det vil si å være menneske og hva virkeligheten i det hele tatt er. Det krever en kreativ respons.

Mennesket er et politisk dyr, har det blitt sagt(et kvikt google-søk avslører at det var Aristoteles som sa det). Vi kunne like gjerne sagt at mennesket er et estetisk dyr. Forestillingen om at estetikk skal være underordnet alt det andre vi organiserer hverdagen vår etter, eller at den bare skal opptre som substitutt i form av underholdning, holder ikke mål, slik jeg ser det. Den er heller blant våre mest primære behov, hvilket sikkert er hvorfor den har vært så lett å utnytte.

Det er veldig vanskelig å være kortfattet om dette, men for å forsøke besvare mitt eget innledende spørsmål: for min egen del så er litteraturens evne til å utvide virkelighetsforståelsen og øke evnen til empati viktig. En virkelighetsforståelse og empati som jeg mener ikke lenger bare skal være forbeholdt mennesker og det menneskelige. Forestillingkraftens innflytelse på virkeligheten, innlevelsens ekspandering av virkeligheten.

Mye mer kunne blitt sagt, men uansett mest nysgjerrig på hva dere andre mener. Hva skjer med dere når dere setter dere ned med en virkelig god bok? Hvor viktig er litteratur for dere?

Ellen må passe på broren sin Enon alene flere uker hver vinter når moren deres forsvinner. Det er ikke enkelt når Enon får mystiske anfall der ingenting kan roe han ned.

Moren driver et mottak for flaggermus, og med brennende engasjement redder hun så mange hun kan hvert år. En barokkflaggermus viser seg på mystisk vis å ha en beroligende effekt på Enon. Men kan man vekke flaggermus fra dvale? Ellen skriver til «Biologen svarer» for å få hjelp..

Boken gir oss mange spennende tanker om forholdet mellom mennesker og dyr. Mystisk og inderlig, sitrende spenning bygger seg opp. Dette er en thriller du aldri har lest maken til.

Status og lykke i kollisjon med virkeligheten.
Hedda er firebarnsmor og lærer på videregående. Hun er fremdeles ung og vakker, suksessfull, hun kan godt få flere barn! Men så er det tidsklemma. Henting, levering, avtaler. Hun drikker for mye, og hun er utro. Hun mener hun fortjener denne spenningen i hverdagen. Men hun sårer de hun er glad i.
Hedda vil vekke både sympati og avsky hos leseren. Mange vil kunne kjenne seg igjen i temaene tidsklemma, selvrealisering og lykkejag.

Julia er 19år og i sorg etter at mannen hennes Leon døde. Hun har reist til Kina der de egentlig hadde planer om å reise sammen. Hun møter Helen som lokker henne med til Bangkok for å jobbe i brorens bar. En bar der det viser seg at det foregår prostitusjon og andre lyssky aktiviteter.
I et usentimentalt språk får vi et innblikk i kvinners situasjon i Thailand.

Det er en kort lettlest bok med en ganske uhyggelig, trist og rå stemning. Det er mest ytre handling, vi får vite lite om Julias indre tanker. Men hun er ensom, og hun har havnet i et veldig annerledes miljø. Hva kommer til å skje?

Dette er en bok for de som liker en eksentrisk hovedperson! Og at den balanserer mellom humoristisk og hjerteskjærende.

Eleanor lever et veldig strukturert og enkelt liv. En ensom tilværelse. Hun har ingen venner, men går på jobb hver dag, og drikker vodka alene hver helg. Men vi skjønner gjennom telefonsamtalene med moren, og små glimt av fortiden at hun har opplevd noe grusomt. Denne nerven holdes gjennom hele boken.

Eleanors måte å observere og reflektere over situasjoner gjør boken morsom og uforutsigbar. Og selvfølgelig skjer det noe som får hverdagen ut av balanse, og setter i sving den ene begivenheten etter den andre.

Helt glimrende underholdning! Kanskje en readalike til Et helt halvt år av Jojo Moyes.

Spesiell hovedperson vokst opp alene i naturen.
Hjerteskjærende oppveksthistorie.
Et mord- hvem er den skyldige?
Naturbeskrivelser og tett forhold til naturen

Draumar betyr ingenting er ei poetisk og stemningsfull bok om sorg.

17 år gamle Louise har flytta heimanfrå fordi bestevenen Tormod døydde og ho ikkje takla sorga. Denne sommaren kjem ho heim for å gå i bestemors gravferd, og får jobb på gamleheimen. Me følgjer Louise gjennom sommaren. Ho møter att gamle vener og går på fest, ho kranglar med syster si, og ho slit med panikkangst knytta til sorga.

Louise er ung og usikker på mange ting. Det kjennest så ærleg og ekte. Det var rørande å lese korleis relasjonane utvikla seg undervegs. Korleis haldninga til dei eldre endra seg etter kvar som ho vart kjent med dei, og korleis ho gradvis opna seg til venninna som ho hadde hatt lite kontakt med etter at ho flytta.

Eg vart raskt fanga av stemninga i boka. Dette er ei bok eg trur mange kan ha glede av å lese. Til dømes om ein er ung og har man opplevd sorg. Men dette er like mykje ei bok til vaksne! Det er ei godt komponert bok med nydeleg språk. Truleg kan mange vaksne kjenna seg att frå eigen ungdomstid.

Må lesast!

Kan en bok om abort være morsom? Ja! Veronica Clarke er skoleflink, populær, har kjekk kjæreste og planene klare for universitet etter skoleslutt. Men så blir hun gravid. I en del av landet der man ikke kan ta abort uten foreldrenes samtykke. Det er ikke et alternativ å fortelle dem om dette. Så da må hun reise 1400 km for gjennomføre planen i hemmelighet. Og den eneste hun kan komme på som kan hjelpe henne er den tidligere venninnen hennes som nå er skolens outsider. Så nå er det klart for en roadtrip utenom det vanlige. Boken er lettlest og morsom. Den går ikke i dybden på temaene, men det gjør ikke noe. Man sitter likevel igjen med noen tanker om å ta egne valg og stå for dem, om vennskap, og å tørre å være den man er.

Dikt som slår meg i bakken

Minna har et brennende engasjement for miljøet, for dyrevelferd, for de svake i samfunnet. Hun vil redde alle og endre vreden. Agnes står sammen med Minna i tykt og tynt. To idealistiske jenter på 17 år med dreads og kjappe replikker som glatt ser gjennom hersketeknikker og dobbeltmoral.

Men Minna svinger mellom overmot og desperasjon. Mellom å være ekstatisk og deprimert.

Det er til tider utrolig morsom lesning! Fantastisk morsomme situasjoner og dialoger. Det er også hjerteskjærende og realistisk. Alt føles så nært og ekte.
Jeg elsket denne boka! Anbefales på det varmeste.

Lexi Volkov er 17 år, veldig rik, og narkoman. Broren får henne tvangsinnlagt på en klinikk, og vi følger henne på veien for å bli rusfri. Hun er veldig ufrivillig i starten, men så endrer holdningen hennes seg etter hvert. Det brukes et ungdommelig språk, rått og ærlig, kanskje litt svulstig til tider, men med føles troverdig. Tonen i boka kan minne om Gossip girl. Rike, vakre ungdom med en verdensvant "whatever", "I don't care"-holdning. Lexi strør om seg med merkenavn på klær og kjendiser hun og vennegjengen har vært på fester hos. På klinikken møter hun andre ungdom som sliter med ulike ting. Det er fin fremgang i boka. Det er noen forviklinger og en god klype kjærlighet (både farlig kjærlighet, og het forelskelse!). En litt annerledes bok om avhengighet. Selv om livet til Lexi trolig ikke er som 17-åringer flest, med lukseriøse fester og fri flyt av dop, er det litt livsvisdom å hente. Men mest ren underholdning.

Else går til psykolog ga meg en forståelse av hvordan en samtale med psykolog kan være. I løpet av samtalene kommer Else inn på ulike temaer som er utfordrende for henne. Et sentralt tema er brorens selvmord, og at det har etterlatt henne med mange vanskelige tanker. Psykologen spør og graver, får henne til å presisere, tenke videre, trekke sammenhenger. Selv om dette er en dypt personlig bok er det mye lærerikt for meg som leser. Om å akseptere det som er, både sitasjoner, tanker og følelser. Og om å være litt snillere med seg selv. Likte boka kjempegodt!

Nå har jeg lest Beckomberga av Sara Stridsberg. Det var en spesiell opplevelse. Utrolig trist, samtidig fascinerende. Jeg ble så interessert i karakterene i boka. Jimmie var innlagt på mentalsykehus, og datteren Jackie besøkte han så ofte hun kunne gjennom hele barndommen. Historien hopper i tid, og episodene er poetisk framstilt. Det er mye som er vanskelig å forstå, men sånn er det gjerne her i livet. Det er kanskje den tristeste boken jeg har lest. Det er som å se en kunstnerisk, nitrist arthausfilm om depresjon og vanskelige relasjoner. Men det er noen små glimt av lys.

Mødre og døtre er en mektig bok! Om psykisk sykdom, om å være pårørende, om helsevesenet, om mor-datter-forhold, relasjoner og mellommenneskelige mekanismer. Vi får dypere forståelse av angst, og vi forstår hvor sammensatte hovedpersonens følelser er til moren. Og selv om dette er en dypt personlig fortelling, er temaene universelle. Alt det vonde, og alt det fine i livet. En dypt rørende bok!

En veldig fin og forståelig bok om et vanskelig tema. Peder Kjøs deler personlige erfaringer og refererer til filosofer, forfattere og fagfolk. Angst er den mest menneskelige følelsen. Å være redd for noe som kanskje kan skje, bekymre seg for fremtiden som man ikke vet noe om. Tenk om jeg ikke får det til, tenk om jeg ikke er god nok. Det er en selvinnsikt som dyr ikke har. De er bare her og nå. Mennesker tenker bakover og fremover. Boken har veldig mange interessante betraktninger, den er lettlest, den føles både personlig og fortrolig samtidig som den er lærerik faglig sett. Man kan føle seg veldig alene med vanskelige følelser. Peder Kjøs sier at det beste er å dele erfaringer med hverandre slik at vi ikke er alene om det som er vanskelig.