Bokelskere.no

Her mimres det også, og jeg er faktisk sikker på at jeg har lest/sunget boka. Jeg kjente iallfall igjen noen av rimene:

Bæ bæ, vi skal gi'n ull til varme klær.
Fjær til hatten sin kan han nappe her.
Egg han får av meg, sa høna kjekk og grei,
og hanen vekker'n når han forsover seg!

Tror jeg må ha vært såvidt lesefør, og at dette var høytlesing for lillesøster rundt midten av 50-tallet. Huttetu, så lenge siden!

Det hadde vært interessant å vite hva du baserer karakterstikken "søtsuppe" på!

Takk for lenken, annelingua! Kerstin Ekman har vært en av mine yndlinger helt siden Bokklubben ga ut Hekseringene for en menneskealder siden - men disse klippene har jeg ikke sett før!

Enda en forfatter som er meg aldeles ukjent! Ser spennende ut!

Godt nyttår til alle samlesere!

Det er allerede kommet forslag på to prisvinnende kvinnelige forfattere, og jeg iler til med den tredje: Bonsai av Kirsten Thorup. Dette er ikke boka som innbrakte henne Nordisk råd-prisen; denne kom ut i 2000 og ble "bare" nominert.

Det jeg tidligere har lest av Thorup, har vært svært lesverdig - og Bonsai står uansett på leselista mi, så jeg håper å få følge!

Litt mer informasjon her.

Kan det være Amik-bøkene av Estrid Ott du tenker på? Nå er det så lenge siden jeg leste disse at jeg har glemt hvor hovedpersonen var født, men det var i alle fall nær et fangstmiljø langt nord. Det kom etter hvert mange bøker om Amik, hver av dem lagt til et nytt miljø - men hun lengtet alltid "hjem" til hvor det nå var hun var født (av danske foreldre).

Jeg har nettopp lest boka for første gang og er glad jeg slipper den typen julefeiring! Tenk å skulle feire jul i ukevis, med de samme aktørene på hvert et ball og ved hvert et middagsbord, huttetu! Boka var fornøyelig nok; ei salig blanding av dameroman og forviklingskomedie - jeg strekker meg til en firer under tvil.

God jul til deg også, Kjell, og takk for prikkfri administrasjon av sirkelen i 2017! "Juleboka" mi i år blir Tante Pose, som jeg nå endelig har fått på plass i bokhylla. Jeg har en fornemmelse av at det er ei bok "alle" har lest, så det er visst på høy tid. Men den ser tynn og lett ut, så jeg må nok spe på med Bringsværd-betraktninger og kanskje enda litt til. Vi høres på nyåret!

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne! Nå har jeg plukka den fram som førjulslektyre. Tanken var å lese litt nå og da, men jeg kan vanskelig legge den vekk. Her er det mye kunnskap og mange tankevekkere! Kattekapittelet likte jeg svært godt, men enda bedre synes jeg Bringsværd er som moralist i kapittelet "Om hundre år er allting glemt". (Hva er det i veien med nåtidsmennesket, som beundrer og kopierer fortidas bøller?) Jeg gleder meg til resten!

Noen har det sånn, og noen har det slik. Sjøl leste jeg bøkene i godt voksen alder og syntes de var strålende. Da filmene kom, var jeg blitt såpass gammel og gretten at jeg nekta å se dem, siden jeg var sikker på at de ville ødelegge opplevelsen min av eventyret. Men det var jo umulig å unngå Frodos begredelige ansikt, som dukka opp både her og der - enda en grunn til å droppe kinobesøk i sakens anledning. Bøkene står i hylla, men jeg er usikker på om jeg kommer til å hente dem fram igjen noen gang.

Først var det Pengegaloppen, siden kom den ene "folkelige" landeplaga etter den andre, om å "stelle pent med kjerringa", om "den beste bilen i væl'a" og andre morsomheter. Det gikk mange år før det demret for meg at Sandbeck hadde ei mer lyrisk side. Nå har jeg oppdaget at han også kan skrive romaner. Alt han har skrevet, skal være knyttet til oppvekst og liv i Østerdalen, har jeg lest et sted. En del av bøkene om Påsån er skrevet for barn, men noen er verdifulle bidrag til voksenlitteraturen, for eksempel denne.

Dette er den første "voksenboka" jeg har lest om Påsån, og den ga faktisk mersmak. Vi er i åra før og etter 1930, og her skildres sosiale forhold i skogsbygda, bygdedyret, arbeidsledighet og framveksten av arbeiderbevegelsen med konflikter i ymse avskygninger. Alt sett fra ståstedet til Påsån, som vi følger fra tiårsalderen fram til han avslutter folkeskolen. Han er en drømmer og vil helst bli fiolinist, men føler seg utafor fellesskapet. At faren hans er en av de toneangivende "røde" gjør ikke saken bedre.

Det beste med denne boka er skrivestilen. Gjennomført dialektbruk i en slik grad at jeg av og til måtte gjette meg til enkeltord og vendinger, men nøkternt og usentimentalt framstilt og samtidig med en snert av ironi og humor som jeg storkoste meg med. Varm og nær skildring av familien i Myra, som trass i stadige pengesorger og framtidsfrykt makter å skape et godt hjem. Nå skal jeg prøve å finne Fy skam deg, som (kanskje?) er den første av disse erindringene fra Påsån.

Fantastisk. Har du ledig hylleplass?

Skal det først kremtes, så kan man vel koste på seg Gabriel Scott, Barbra Ring, Hans Aanrud og Marie Hamsun også, bare for å ha nevnt noen norske. Flere? Går vi enda lenger tilbake, nærmer vi oss vel kategorien "Gavnlige og morende Fortællinger for Børn", der det som regel ikke var barna som ble tatt mest på alvor.

De to første bøkene hans syntes jeg var rimelig spennende. Men etter det begynte han å gjenta seg sjøl. Ingen grunn til å ofre mer tid på Dan Brown, fant jeg ut etter den tredje boka, en på alle måter tråkig leseopplevelse.

Men David var vel anarkist? Shit - nå må jeg visst lese hele kapittelet om igjen ...

Veldig god oppsummering! Jeg ser heller ikke mye håp i denne romanen, men så er vel ikke Morante noen optimist i resten av bøkene sine heller. Jeg har nylig vært involvert i en diskusjon om uttrykket "Historien gjentar seg", som motparten mente er en aldeles meningsløs påstand. Vi snakket nok litt forbi hverandre, men jeg mener historien gjentar seg og gjentar seg uten at noen tar lærdom av det. Morantes versjon "Historien fortsetter" er kanskje mer treffende?

"Pub-forelesningen" fra Carlo/Piotr/David i 1947-delen kan meget vel romme Morantes egne tanker, tror jeg. Vi kan jo merke oss at den framføres for døve ører.

... Og historien fortsetter ...