Bokelskere.no

Jeg husker ikke helt rekkefølgen på bøkene, men om du søker på Elizabeth George her i søkefeltet, får du opp hele lista, med de norske oversettelsene først. Der står årstall for når de er utgitt på norsk, så du får iallfall en viss peiling på hvilke som er eldst.

Noen ganger er det forventningene som bestemmer om man synes ei bok er god eller ikke. For meg er Elizabeth George synonymt med politidetektivene Lynley og Havers og det fornøyelige samspillet mellom dem, derfor ble denne litt av en overraskelse. Ikke dårlig, men altså ikke den "kose-krimmen" jeg hadde forventet da jeg satte meg til i godstolen.

Vi har åpenbart fått forskjellige utgaver av den første boka. Mitt eksemplar har tittelen Innsirkling, verken mer eller mindre. Men takk for oppmuntringen: Jeg leser fortsatt "sidekarakterene" med stor interesse - og håper stadig at også David vil tre litt tydeligere fram etter hvert.

Jeg leste den for et års tid siden og syntes forsåvidt den var OK, men da den var utlest, satt jeg igjen med et inntrykk av at historien ikke var slutt. Og ganske riktig: Det kom en oppfølger! Dermed måtte jeg lese nummer 1 om igjen, og konklusjonen var den samme: Uferdig historie. Nå er jeg godt i gang med nr. 2 og er begynt å tvile på om vi noensinne vil få sirklet inn David. For meg har det så langt vært "noveller" om venner og kjente fra fortida og deres bedrøvelige voksenliv. Håper det retter seg opp!

"En beretning om blindhet" bør absolutt leses før "En beretning om klarsyn". Ellers er det "Klosterkrønike" som er min Saramago-favoritt, tett fulgt av "En flåte av stein". Saramagos spesielle setningsbygging lever man seg inn i etter hvert.

Spennende fortelling med Zarité som "rød tråd" gjennom en turbulent periode i europeisk og amerikansk historie. Allende maler på et stort lerret (FOR stort?) med fargerike karakterer og dramatiske hendelser. Likevel: Jeg greide ikke å komme riktig "under huden" på noen av karakterene - for mange bipersoner, kanskje?

Sju! Jeg setter min lit til fortsettelsen!

Tre! Må bare innse at en del (god?) litteratur har gått meg hus forbi, - og at jeg ikke akter å hente den inn igjen.

Verden er nå engang sånn: Det er mange steder man burde sett, mye musikk man burde hørt, mange filmer man burde fått med seg, mange mennesker man burde blitt kjent med ... men hver enkelt av oss har bare en viss tid til rådighet og får ta høyde for det. Jeg har ikke tenkt å gremme meg over alt jeg har gått glipp av, tvert imot: Jeg fryder meg over alt jeg har fått med meg.

Seks (sju hvis jeg tar med Sapfo, som jeg faktisk ikke trodde det fantes "complete works" av!)

Herlig avslappende etter et par "gruble-bøker". Har det noen gang skjedd at Perry Masons klienter er blitt dømt?

Har du lest "Hundre års ensomhet"? Den synes jeg er enda bedre - men "Kjærlighet..." har også den mangfoldigheten (vet ikke hvordan jeg ellers skal beskrive det) som preger Garcia Márquez' beste bøker!

Jeg ser at du liker Anne fra Bjørkely. Da tipper jeg at du kommer til å like denne også. Maria Gripes bøker regnes vel som ungdomsbøker, men det er altfor lett å putte ting i bås. Mange av bøkene hennes er like god lesning for voksne.

Kjære vene - nå husker jeg at jeg har lest denne serien! En gang i tenåra da jeg slukte alt biblioteket kunne by på! Litt av hvert som dukker fram igjen når man er bokelsker på nettet! Jeg tviler på om jeg vil sette himmel og jord i bevegelse for å få lest disse bøkene igjen. Alt til sin tid!

Det begynte så bra! Men etter hvert ballet det på seg med mysterier som i alle fall ikke jeg greide å se noen sammenheng i. En mystisk flygende gjenstand, kattesjeler, igleregn, en menstruerende lærerinne, ei T-skjorte full av blod, en landsby med døde sjeler, en stein, dagbøker som brennes, - og ikke et hint om "hvordan"! Jeg håpet på en konklusjon som ville gjøre historien troverdig, men om noe slikt fantes, har det gått meg hus forbi. Nok av uløste mysterier for ei stund - nå vil jeg lese en krim der forbryteren blir fanget og får sin velfortjente straff!

Jeg leser og leser og fascineres av alle personene og alle historiene. Men nå har jeg ikke mange kapitlene igjen - og begynner å bli engstelig for konklusjonen på det hele. Greier forfatteren å samle tilstrekkelig mange tråder i løpet av de sidene som gjenstår?

Litt malurt: Det finnes fremdeles bokormer (kanskje flere enn vi tror) som ikke er på nettet i det hele tatt!

Sannelig ble det 54, uten at jeg vil påstå at jeg likte alle like godt. Hvilke kriterier har BBC satt opp denne lista etter?

Merkelig leseopplevelse! Forfatteren har rimeligvis hatt vestlige lesere som målgruppe, og dermed sett behovet for en innføring i kinesisk tenkemåte, mentalitet og samfunnsliv. Samtidig skal han altså fortelle en spennende krimhistorie med utspring i hendelser under kulturrevolusjonen. Resultatet blir verken fugl eller fisk. I tillegg er språket så som så, oversetteren har gjort noen pinlige fadeser (stille spørsmålstegn, for eksempel) - og boka byr på et utall feil som en grundig korrektur kunne ha rensket opp i. I Fretex-kassa med den!

Veldig lenge siden jeg leste denne, men husker den med glede. Ravic er en flittig kafegjest i Paris og varmer seg stadig med en calvados. Jeg tok faktisk mitt første glass calvados av ren nysgjerrighet etter å ha lest boka. (Det er ikke blitt så mange flere glass ...) For øvrig vil jeg anbefale Tre kamerater av samme forfatter - også en vakker kjærlighetshistorie!