Bokelskere.no

Nedtur for Brunetti! Jeg liker Donna Leons krimbøker fra Venezia, delvis på grunn av settingen og spesielt på grunn av hovedpersonen Guido Brunetti. Men denne var heller laber. Signorina Elettra som assistentdetektiv ute i marka var et "dameroman"-trekk som forfatteren burde holdt seg for god til!

Nei, denne historien har ikke noe pompøst ved seg, tvert imot. Hovedpersonene er jo alle bare små ofre for samfunnets maktmennesker!

Vi er minst tre som har lest hele - jeg brukte en hel sommerferie på den og bestemte meg flere ganger for å legge den vekk til fordel for noe annet, men så ble det til at jeg fortsatte. Det betyr sannsynligvis at boka var bra!

Ja, og en betimelig påminnelse om hvilken turbulent historie våre nære naboer har like bak seg. Jeg har nettopp lest om igjen "Sulis" av Dag Skogheim; noen av hovedpersonene der blir også aktører i kampen mellom de røde og hvite i Tammerfors. God illustrasjon på at man velger side ut fra høyst ulike (og forståelige!) motiver.

Jeg leser den om igjen med lange mellomrom. Godt å leve seg inn i fortellinger om små menneskers storhet!

Jeg har også lest boka etter at jeg så filmen - med bilder av Julie Christie og Omar Sharif på netthinna. Synes for øvrig at filmen var "tro" mot stemningen i boka, spesielt "langsomheten" i handlingen. Et generelt særtrekk ved russiske romaner er de lange dialogene. Mer enn en gang har jeg undret meg over om det virkelig er slik russere fører samtaler - en person kåserer i sju lange og sju breie mens alle de andre lytter veloppdragent og aldri kommer med innspill? Må tilstå at akkurat slike avsnitt leser jeg litt "diagonalt"!

Astrid Lindgrens bøker, spesielt Mio, min Mio, Ronja Røverdatter og Brødrene Løvehjerte, men også de mer humoristiske som Pippi, Emil og Karlson. Maria Gripe burde også fenge sjetteklassinger. (Klassikerne må holdes varme!)

Helt enig. Jeg har nok ikke sett så mange amerikanske High School-filmer, så jeg ante ikke at den ble sett på som kjedelig. Den er jo tvert imot humrende humoristisk skrevet, trass i det dystre temaet. (Også filmet for leeenge siden med Gregory Peck som Atticus - skulle vært moro å se den igjen og sjekke om den har tålt tidens tann ...)

Jeg hadde noen underholdende timer mens jeg leste den, men etterpå var det med lett hjerte jeg donerte den videre til Fretex. Skal du ha noe virkelig fengende av Ragde, så prøv Lille Petter Edderkopp!

Enig: En vakker historie. Spesielt kjærligheten mellom de to barna gjorde inntrykk!

Nå er det lenge siden jeg leste den - det kan ikke ha vært noen minneverdig leseopplevelse siden jeg ikke husker stort av handlingen. Men jeg husker iallfall hvor skuffet jeg ble!

Jeg har vært medlem av ymse bokklubber og har stort sett vært flink til å avbestille. Men en gang fikk jeg John Irvings Hotell New Hampshire i postkassa aldeles uventet. "Happy accident" kalles sånt på utenlandsk. Boka er jo en perle!