Sara er psykolog. Kontoret hennes er i rommet over garasjen. Sigurd, Saras ektemann, er arkitekt, og jobber døgnet rundt. Huset deres, på Nordberg i Oslo, er arvet etter Sigruds bestefar. Da de tok over, bar huset preg av å ha stått "urørt" i mange tiår. Nå er det et katastrofeområde. Kun kjøkkenet er ferdigstilt - nesten. På soverommet, henger tapetstrimler i laser, og badet er uten fliser. Sigurd har tegnet hvordan det etterhvert skal bli, men det drøyer.

En grytidlig fredag morgen, reiser Sigurd. Han skal på hyttetur med to kamerater. På formiddagen legger han igjen en melding på Saras mobil. De har ankommet hytta, og har det supert. På vei hjem fra trening på ettermiddagen, ringer en av Sigurds kamerater fra hytta. Han lurer på om hun vet hvor Sigurd er. Det er to timer siden han skulle ha kommet.

Sara prøver å komme i kontakt med ektemannen, men havner rett på svarer, og senere er beskjeden at mobilen er avskrudd. Hun må kontakte politiet, men så begynner det å skje rare ting i huset. Ting forsvinner, for så å dukke opp igjen. Huset er fullt av mistenkelige lyder, og det er da virkelig skritt hun hører fra loftet? Sakte, men sikkert blir Sara i tvil om hun kan stole på seg selv og sine observasjoner.

Boka har fått strålende kritikker, og skal oversettes til en rekke språk. Jeg henger meg ikke på ovasjonene. Kjedelig, langdryg, og slett ikke spennende. Veldig oppskrytt.

Interessant, velskrevet, men litt for lite tempo og mye refleksjon/minner/tilbakeblikk innskutt, som dro ned fremdriften noe. Men likevel synes jeg dette er en god roman, som er en slags blanding av krim, psykologisk thriller og samlivsdrama. Les gjerne mer i bloggen

Denne boken hadde jeg lyst til å avbryte etter 50 sider. Samtidig lurte jeg på hvordan historien ville ende. Det er sikkert selvmotsigende å beskrive den som velskrevet, men kjedelig, men jeg endte i hvert fall med å skumlese store partier.

Ny start til det bedre, eller?

For mye ansvar på en gang
Sara og Sigurd har store plarner for sitt nye hus. Det er ikke akkurat nytt siden de har arvet det av bestefaren til Sigurd. Huset er kanskje gammelt, men byr på fantastisk utsikt og privatliv. Ulempen er at det kreves mye arbeid siden ikke noe er gjort på mange år for å gjøre det hjemmekoselig igjen. Samtidig har de jobbene sine å tenke på. Sara jobber hjemmfra som psykolog, og må finne nye pasienter på egen hånd. Sigurd er arkitekt og jobber med andre i et kontor i byen. Sara tilbringer mye tid hjemme og føler seg ofte ensom av den grunn. Sigurd har alltid vært en mann som jobber hardt og kommer sent hjem, og oppussingen i deres nye hjem blir forsømt og tar tid. Det går utover forholdet, men de prøver å holde ut tingene som oppstår. Tilværelsen til Sara forandrer seg fra mørkt til mørkere da Sigurd en morgen vekker henne for å si at han drar. Han skal på hyttetur med noen kompiser. Senere på dagen ringer han for å si i fra om at han er kommet frem. Senere samme dag ringer kompisene hans til henne for å fortelle at han ikke har kommet. Er det noen som lyver eller har det skjedd noe alvorlig?

Terapeuten har vært og fremdeles er en godt synlig bok, og har vært det lenge. Alltid skeptisk til bøker som får mye oppmerksomhet, og samtidig krangler man med nysgjerrigheten. Nysgjerrigheten tok overhånd denne gangen også. Utsatte litt med å lese den, ikke på grunn av forventninger siden det ødelegger så mye, men for å vente til hysteriet hadde lagt seg.Terapeuten er på ingen måte en unik bok, og heller ikke spesiell, men den byr på noen kvaliteter som jeg likte som; mørkhet, stemning, dystherhet blandet med uvisshet. Det er punkter jeg setter pris på i thrillere og spenningsbøker. Men i det hele blir både karakterene og handling noe blast, spesielt karakterene. Man blir aldri godt nok kjent med dem og handlingen blir veldig langtekkelig uten at noe spesielt skjer underveis. Leser man nøye, fanger man opp ting før karakterene i boka muligens finner ut av det.

Boka hadde sine mørke og dystre partier som var veldig spennende å lese om. Det var også interessant å lese om Saras ensomhet og at hun føler seg noe fanget i huset siden Sigurd er mye borte. Hun har ikke mange steder å gå til, bortsett fra sin far som fremdeles bor i barndomshjemmet hennes, og hun har også en søster som støtter henne når det trengs, samtidig er hun opptatt med sine egen familie. Sara er alltid redd for å være en byrde. Hvordan vil de reagere på at hennes mann er forsvunnet?

Nåtid bedre enn delen om parets fortid
Med tanke på at dette er en psykologisk thriller, savnet jeg mer dybde i karakterene og bli ordentlig kjent med dem, og midtveis i boka føles det som om boka stopper litt opp, og det tar litt tid før ting tar seg opp igjen. Dette er også en psykologisk thriller som skriver om nåtid og fortid, og jeg likte best å lese om nåtiden istedet for øyeblikk mellom Sara og Sigurd fra fortiden. Fordi øyeblikkene fra fortiden ødelegger noe av spenningen. Det er fint å bli kjent med karakterer fra forskjellig tidspunkt i livet, men syntes ikke det passet helt inn denne gang. Det blir noe stakkato over det hele på grunn av det.

Etter mye nøling har jeg endelig fått lest Terapeuten. Den er ikke dårlig, og heller ikke skuffende, men den var heller ikke noe spesielt. Handlingen hadde noe mystikk, og dyster stemning, likevel ble jeg ikke helt bergtatt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg slutter meg til de som er litt skuffet over Terapeuten. Skuffelsen skyldes nok de svært gode anmeldelsene boka i sin tid fikk. Jeg synes ikke den er veldig spesiell og til å være en thriller mangler den tempo. Det er først i siste tredjedel at jeg som leser rives med og må lese videre.
Vi følger jeg-personen, men jeg opplever ikke at hennes utvikling gjennom romanen er troverdig. Løsningen er også litt for enkel og lite sannsynlig. Du går ikke glipp av noe spesielt ved ikke å lese denne romanen.

Nå er ikke jeg en stor krimfan i utgangspunktet, men så at denne hadde fått gode kritikker, og tenkte det kunne være en fin lydbok å høre på til og fra jobb. Bokas første del er engasjerende nok, og fenger såpass at man blir nysgjerrig. Men alt går fryktelig sakte, og midtpartiet er helt uten fremdrift, men inneholder en hel del refleksjoner rundt forholdet mellom hovedpersonen og hennes ektemann. Boka vil mye; litt psykologisk thriller, litt klassisk krim og litt relasjonsroman, men er ikke helt vellykket som noen av delene. Språket er i og for seg greit nok, og den mangler mange av de største flosklene som ofte finnes i kriminalromaner.

Tar gjerne imot gode krimtips til en som egentlig ikke liker krim!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og som i gode psykologiske thrillere planter forfatteren denne snikende tvilen nesten umerkelig. Kan jeg stole på Sara? Forteller hun sannheten? Og disse tankene kommer fordi hun begynner å tvile på seg selv. Er reaksjonene hennes rasjonelle? Små drypp av deres tidligere liv er med på å bygge opp om denne stemningen. Fordi Sara og Sigurd har hatt sine problemer underveis.
Og det beste av alt er at spenningen er der helt til siste setning. Med en løsning jeg ikke var i nærheten av å forutse. Eller er saken egentlig løst …?
Les, så vil du forstå hva jeg mener!

Litt sen i handlingen slik bøker av denne sorten ofte er. Morsomt å lese om handling fra nærmiljøet, Nordberg. Jeg trodde lenge den var forutsigbar, men der tok jeg feil.

Vi må vel kunne si at dette er en kriminalroman som skiller seg tydelig ut fra den store mengden. Her er det en klar psykologisk dreiing på stoffet. Mye vekt er lagt på å skildre hvordan sterke sjokk og uforståelige hendinger virker på den som rammes. Selv forbrytelsen og utføringen er her noe som kommer i annen rekke.

**ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger

Hovedhandlingen foregår i Oslo- i velkjente omgivelser for mange lesere. Hovedpersonen er terapeuten Sara. Hun har i noen år vært gift med arkitekten Sigurd. Begge tilhører velstående Oslo-familier. Handlingen starter en fredag morgen. Sigurd tar farvel med kona si. Han skal tilbringe helgen på hytte på Norefjell sammen med to kamerater. Sara har først tre pasienter å ta seg av, deretter venter en etterlengtet frihelg. Saras første pasient er en atten år gammel jente, Vera. Hun klager over at ingen forstår henne, ikke foreldrene, ikke klassekameratene ug i siste instans heller ikke kjæresten som er en noe eldre gift mann.

Senere denne dagen får Sara først en tekstmelding fra mannen sin. Han og kameratene er kommet fram til hytta på Norefjell, forteller han. Noe senere ringer en av kameratene henne. Han forstår ikke hvor det er blitt av Sigurd. Han har ikke kommet til avtalt tid og har heller ikke lagt igjen noen beskjed. Først tror Sara at det hele er en spøk, men etter hvert innser hun alvoret. Ansporet av den eldre søsteren sin. Anikka, ender hun opp med å melde Sigurd savnet hos politiet. Kommende søndag ringer politiet på døra hos Sara. De overbringer den triste nyheten om at en mann er funnet død, skutt i ryggen, like ved en hytte i Krokskogen som tilhører Sigurds familie. Det var ikke til denne hytta Sigurd skulle. Sara forstår nå at Sigurd må ha løyet for henne. Men hvorfor?

De neste dagene oppsøker Sara ektemannens kamerater og kolleger. I arkitekt -byrået der Sigurd har vært en av partnerne får hun et ymt om at det kanskje også er en annen kvinne i Sigurds liv. En av kollegene hans har sett en dame stå og vente utenfor kontoret deres. Dette er hekt nytt for Sara. Riktignok har ekteskapet ikke alltid vært helt rosen rødt. En gang for lenge siden hadde Sara selv et lite sidesprang. Da tok det tid for Sigurd å tilgi. Senere har de strevet hardt for å få barn uten å lykkes. Og så er det huset og renoveringsprosjektet der som har tatt all kraft ut av dem. Sara spør seg selv om denne ukjente kvinnen kan ha noe med Sigurds død å gjøre?

Om natten blir Sara vekket av lyder oppe fra loftet. Hun oppdager også at ting er blitt flyttet om på i huset. Sara kontakter et sikkerhetsbyrå for å fa installert alarmer og kameraer rundt om i huset. Folkene fra dette byrået oppdager noe merkelig. Det finnes allerede overvåkingsutstyr der, blant annet på soverommet. Noen netter senere går alarmen på for full styrke. Bilder fra inngangspartiet viser en mørkkledd, tynn skikkelse som slenger noe gjennom glassruta og forsvinner. Gjenstanden er en en kule med nøkkel festet til. Det er nøkkelen til Sigurds familiehytte på Krokskogen. Sara ser dette som en slags invitt til å dra opp til denne hytta for å undersøke forholdene. Hun kommer dit og blir overrasket av sin egen pasient, ungjenta Vera, som står og peker på henne med en revolver i hånda. Siden dette er en bok fri for ytre dramatiske scener, dukker politiet opp i samme øyeblikk. Da har Vera allerede rukket å gi uttrykk for at det egentlig er Sara som truer henne, og ikke motsatt.

Politimannen som har ansvaret for etterforskningen av denne saken, heter Gundersen. For ham er det de logiske sammenhengene det gjelder å trenge til bunns i. Allerede tidlig i etterforskningsprosessen kom han og krevde innsyn i Saras pasientjournaler. At Vera har vært den hemmelige elskerinnen til Sigurd er hevet over enhver tvil. Med jevne mellomrom har hun og Sigurd hatt stevnemøter i hytta på Krokskogen. Da Vera ble pasient hos Sara, hadde det hemmelige forholdet til Sigurd allerede vart en tid, og ungjentas svar på terapeutens spørsmål kan nå ses i lys av dette. I tillegg har Vera bemektiget seg en kopi av Sigurds husnøkler, og mens ekteparet en gang var bortreist, hadde jenta sørget for å få montert overvåkings- utstyr i huset deres. Gundersen redegjør for disse omstendighetene som har kommet fram under etterforskningen. Likevel gjenstår det viktigste: Hvem drepte Sigurd? Han ble funnet noen meter fra hytta med to skudd i ryggen. Vera har alibi. Etter besøket hos terapeut Sara hadde hun dratt til skolen der det tilfeldigvis var elevfotografering denne dagen. Hun kunne umulig vært på Krokskogen på det beviste drapstidspunktet. Her blir politiet stående i stampe og ingenting later til å kunne bringe dem nærmere en løsning.

Elegant nok blir det Sara selv som til slutt forstår hvordan det hele henger sammen. Ved flere anledninger gjennom boka har hun oppsøkt sin far som alltid har hatt et komplisert forhold til. Faren er vitenskapsmann, filosof, til stadighet omgitt av en gruppe studenter som ser ut til å dyrke ham som en guru. Mannen er en habil skiløper, ofte på lange turer i Oslomarka. Skriftene hans røper svært outrerte etiske synspunkter – synspunkter som faktisk ikke er helt uforenelig med å gi seg rett til å drepe mannen som bedro hans elskede yngstedatter. At faren, liksom flere andre, kjente til Sigurds utroskap, får også sin logiske forklaring i boka.

Det er nettopp dette logiske og sannsynliggjorte som gjør meg så begeistret for boka. Den er godt skrevet, og hver ting som skjer, ligger utvilsomt innenfor troverdighetens grenser. Attpå til er det en historie fullstendig fri for skildring av vold og blodige lik.

«Det er så langt jeg har kommet da jeg ser mot knaggen på veggen der dokumentholderen til Sigurd pleier å henge. Han bruker den til å frakte tegninger til og fra jobb, den er et grått rør i hardplast med en sort bærestropp festet i hver ende, og henger alltid på den samme kroken hvis han har den hjemme. Jeg rynker pannen mens jeg betrakter den tomme kroken. Skulle han ikke kjøre direkte til Thomas og plukke opp gutta? Sa han ikke eksplisitt det? Og hang ikke dokumentholderen på veggen i går kveld?
Jeg har alltid syntes det er uvanlig vanskelig å trekke på skuldrene av inkonsistenser. Jeg ser folk gjøre det, og jeg misunner dem: Skulle ikke innom jobben, nå ja, kanskje jeg misforstod. Skulle dra rett til Thomas, sa han, vel, kanskje jeg hørte feil, kanskje han bare skulle gjøre noe raskt på jobb først. Kanskje han hadde lagt igjen dokumentholderen på jobben, og når jeg husker at den hang her i går, tenker jeg egentlig på i forgårs. Det må være mye lettere slik. De som husker dårligere, virker mye mindre mistenksomme på verden, mindre kranglete. For å ta det nåværende eksempel: Jeg husker, uten skygge av tvil, at vi snakket om det i går, da jeg reiste meg fra sofaen i vår provisoriske sofakrok og gikk bort til denne kjøkkenkroken for å temme ut den siste teskvetten, slenge den brukte teposen i søppelkassen og sette koppen inn i maskinen, husker at jeg snudde meg kanskje en meter fra kjøkkenøya der jeg sitter nå, og sa til Sigurd, så, når drar dere i morgen? Og jeg husker Sigurd så klart som om jeg så et bilde av ham, av den typen med fabelaktig oppløsning, milliarder av megapiksler, så hver urenhet i huden er tegnet i detalj, husker den slitte genseren og de hullete buksene han ofte har på seg om kvelden, at han strøk en hånd gjennom de bustete krøllene, så på meg med smale, trette øyne, som om jeg vekket ham, og sa:
- Øh. Jeg drar tidlig. Prøver å være hos Thomas halv syv.
Og jeg sa:
- Halv syv?
Og han sa:
- Ja. Så kommer vi opp på morgenen, og får hele dagen i bakken.
Så glemte han seg kanskje, og tok med dokumentholderen.
Så skulle han kanskje jobbe litt fra hytta. Så ombestemte han seg og dro innom jobben likevel.»

Sitatet over er fra romanen Terapeuten av Helene Flood. Det er det første signalet hovedpersonen Sara får på at ting kanskje ikke er som de skal være rundt gutteturen ektefellen er dratt på i helga. Jeg som vet at romanen kategoriseres som en psykologisk thriller, kjenner pulsen stige og uhyggen komme krypene når jeg leser dette. Underveis kan jeg kjenne hjertet i halsen flere ganger. Omslaget er creepy synes jeg:

Jeg har stått lenge i kø for å få lånt romanen av biblioteket. Det var det verdt. Terapeuten ble utgitt i 2019, er nå solgt til 28 land, og 6. februar skrev VG at det kan bli film av boken:

Norske Helene klar for Hollywood: I fjor brakdebuterte hun med krimboken «Terapeuten» som ble solgt til 23 land før den kom ut i Norge, og nå kan Helene Flood (37) juble over at det blir Hollywood-film av boken.

For de som ennå ikke har lest den og liker å lese spenningsbøker i påsken, kan romanen til Helene Flood være midt i blinken.
Omtalen er fra dette blogginnlegget

Kjører på med samme plan som tidligere, med å lese 52 bøker i året.

Lest i 2020

Oversikt over leste bøker 2019

Har lyst til å lese disse bøkene.

Legger inn alle spennende thrillere jeg leser her =)

Alle bøkene lest i 2020 =)

Bøker lest i 2020.

Bøker 2022

Bøker jeg har lest/hørt i 2020.