2010
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det er desember 2008. Det 21. århundrets første finanskrise velter innover Norge, uten at det synes å ramme juleforberedelsene i nevneverdig grad. Snarere tvert imot. Menneskene gleder seg til høytiden, til samvær og samling om tradisjonelle verdier. Siste søndag i advent driver et lik mot land ved Aker Brygge. Det viser seg å være den 17 år gamle kurdiske asylsøkeren Hawre Ghani, som ingen andre enn Politiets Utlendingsenhet har brydd seg med å melde savnet. Julaften blir biskopen i Bjørgvin knivdrept på åpen, øde gate. Drapet vekker enorm oppsikt. Politiførstebetjent Yngvar Stubø fra Kripos blir bedt om å bistå Hordaland politidistrikt i den omfattende etterforskningen.
Forlag Piratforl.
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788281432079
EAN 9788281432079
Serie Inger Johanne Vik og Yngvar Stubø (4)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 499
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kjetil Berggren var så alvorlig. Synnøve tok et skritt bakover i gangen. Ytterdøren skled helt opp. Bak han sto en kvinne. Hun kunne være rundt femti år og hadde vinterkåpe på. I halsen, der alle andre ville brukt skjerf mot den bitende januarkulden, hadde hun i stedet en prestesnipp.
Sognepresten var like alvorlig som politimannen.
Synnøve tok enda et skritt bakover, før hun sank ned på kne og tok seg til ansiktet. Neglene skar seg inn i huden og tegnet blodrøde striper over begge kinn. Hun hylte; et jevnt og klagende ul som ikke lignet noe Kjetil Berggren noen gang hadde hørt. Først da Synnøve begynte å banke hodet mot flisene på ganggulvet, forsøkte han å ta tak under armene hennes for å reise henne opp. Hun slo etter han, hardt og voldsomt, og segnet sammen enda en gang.
Og hele tiden dette ulet.
Den intense lyden av smerte fikk bikkjene i bakgården til å svare. Seks polarhunder hylte som de ulvene de nesten var. Klagerkoret steg mot det lave skydekket og kunne høres helt til Framnes, på den andre siden av den grå og vinterøde fjorden.
Han trivdes så godt i livet at han ikke engang merket at han begynte å bli sliten. Han ble så godt likt at han ikke forsto at han brukte mye krefter på å håndtere sin annerledeshet. I det tvert igjennom heterofile livet han levde, med den lille tvist at han gikk til sengs med menn uten å lyve om det, krakelerte sjelen hans langsomt mot et tretthetsbrudd han ikke så komme.
Den slitte bamsen som sønnen ennå måtte ha i sengen for å få sove, lå hjelpeløs på gulvet. Det ene øyet var for lengst blitt borte. Det andre stirret blindt i taket. Marcus listet seg over gulvet uten å tråkke på noen av de mange tingene som lå spredt utover, og plukket opp bamsen. Et øyeblikk holdt han den mot nesen. Pustet inn lukten av alt som hadde betydning.
Etter Silje Sørensens ansiktsuttrykk å dømme kunne hun like gjerne sagt at Jesus hadde kommet tilbake til jorden og slått seg ned i en seng på rommet til Kristiane.
Idet sprøyten ble tømt i en åre i knehasen, spredte den gode varmen seg så raskt at hun gispet. Langsomt falt hun tilbake i den grønne sofaen. De pinnetynne armene la seg rundt bildet av Runar. Det siste hun maktet å tenke før alt ble varme skyer av ingenting, var at storebroren hadde gitt henne de tre siste kyllingvingene, den dagen han ble konfirmert og fikk øl av mamma for aller første gang.
Politiet brydde seg ikke om sånne som Runar.
Sånne som henne og Runar.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Leste jammen mange bøker i fjor. Gøy å få en oversikt over hva jeg leste.