Ingen hylle
2019
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Denne gangen kommer døden til Wistings eget nabolag. Bare tre hus bortenfor politimannens hjem har en mann sittet død foran et flimrende TV-apparat i fire måneder. Ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Viggo Hansen var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene, men noe ved saken vekker nysgjerrigheten hos Wistings journalistdatter Line. Hun vil lage et nyskapende portrett av et helt ukjent menneske. Samtidig som Line setter i gang sine undersøkelser, får politiet melding om et annet dødsfall. En mann blir funnet på et hogstfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Et oppsiktsvekkende funn på den døde blir innledningen til en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie. Det eneste som kan hindre politiet i arbeidet er om pressen får nyss om det som er under oppseiling. Anmelderne mener: "Spennende miks av journalistikk og politiarbeid." Sindre Hovdenakk, VG "Vellykket om ensomhet og seriemord." Svend Einar Hansen, Østlands-Posten "Hulemannen» er intens og nervepirrende fra første til siste side - med et stilsikkert språk. Boken er rett og slett vanskelig å legge fra seg." Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten "en ny seier for den usedvanlig dyktige Larvik-forfatteren." Finn Stenstad, Tønsberg Blad "En fulltreffer fra begynnelse til slutt." Helge Ottesen, Varden "En bok du slett ikke klarer å legge fra deg." Eva Nyhaug, Moss Avis "Jørn Lier Horst viser at han er blant landets aller fremste krimforfattere." Torbjørn Ekelund, Dagbladet "Horst er blitt en ringrev av en spenningssnekker som holder «who dunnit»-intensiteten oppe fra start til mål." Pål Gerhard Olsen, Aftenposten "Nok en innertier fra politimannen fra Bamble. Hulemannen er en bok som kommer til å markere seg sterkt i årets bokhøst." Kjell Moe, Kulturspeilet
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788205455573
EAN 9788205455573
Serie William Wisting (9)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 350
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Åh du herlige William Wisting! Dette er nok en fantastisk krimroman fra Horst Lier, og det er bare så herlig!
Den død mann i et nabohus utløser etterhvert flere hendelser, og forblir ikke bare det ubetydelig dødsfallet til en ensom mann som det i utgangspunktet så ut til å være.
Boka er veldig spennende, og det er ingen dødpunkter. 350 sider er veldig passe for en krimbok. Horst Lier klarer å bygge opp stemningen sakte og sikkert. Hele boka bærer preg av Wistings rolige natur, og det er ikke noe jag og mas. Allikevel er det uhyre spennende og umulig å legge i fra seg!
Wistings datter Line har en stor rolle i denne boka, og også hun er en herlig person som det er godt å bli bedre kjent med. Håper hun kan spille store roller i de neste bøkene også.
Heldigvis har Horst Lier nå sagt opp jobben som politimann, og vier seg til forfatterskapet på heltid. Da går det forhåpentligvis ikke så veldig lang tid før vi kan lese neste bok.
Eg har ikkje så god kjemi med William Wisting og er ikkje særleg imponert over Hulemannen.
Utgangspunktet i historia er snedig og fantasifull, men eg tykkjer ikkje Horst gjer nok ut av krimforteljinga. Mønsteret kjenner me att frå tidlegare Wisting-bøker: Pappa Wisting som etterforskar eit brotsverk og nysgjerrig journalistdotter som nærmar seg den same saka frå eit anna utgangspunkt. Det vert farleg for dotter, pappa'n reddar henne.
Hulemannen er lettlest, har eit bedageleg tempo og er godt komponert. Men ikkje ein einaste gong følte eg at pulsen steig medan eg las denne boka. Det er rett nok tilløp til litt spenning på slutten, men på langt nær nok. For eg er kresen og vil gjerne ha litt ekstra når eg les krim, i alle fall ei krimbok frå ein så kjend og anerkjend forfattar som Jørn Lier Horst. Han er uhyre dyktig og har levert ei solid krimhistorie som heng saman, full av etterforskingsdetaljar og autensitet. Men eg vert ikkje sjokkert av og er ikkje interessert i detaljerte skildringar av rotne og oppløyste lik, eg vil heller bli utfordra reint litterært. Eg ønskjer meg eit meir innvikla plott og ein meir spennande forteljarmåte.
Lydboka er godt opplest av Ivar Nergaard.
Heile omtalen kan lesast på bloggen min
Jeg er Wistingfan!!! Trives svært godt med både far og datter. Her har Journalistdatteren stor plass. Liker måten han fletter historiene sammen på, bokas oppbygning og slutt. Et tight plott! Uten mye forklaring i etterkant. Når plottet er løst, trenger ikke forfatteren å ha personene til å forklare hvordan saken henger sammen. Dette liker jeg. Et alvorlig tema om ensomhet ved siden av krimhistorien.
Lurer på om Horst lar Wisting møte en ny kvinne etter at han har vært enkemann i noen år i neste bok... Liker krim hvor jeg også får komme inn i hovedpersonenes private liv.
Lesverdig!!
Strøkene rundt Larvik og Stavern må da være ett av Norges mest kriminelt belastede områder? Wisting og hans kolleger har i alle fall stadig vekk nye drapssaker som må løses. Boka er lettlest, med fin språkføring og bra driv. En slags "feel good" krim der handlinga flyter jevnt framover. Underveis blir man som leser noe utålmodig over at Wisting og journalistdattera ikke samrår seg ørlite. Alt i alt bra underholdning.
Klarte nesten ikke å lese fort nok, da betyr det bra krim - mer skal jeg ikke røpe :-)
Er du et hulemenneske?
I dag morges rett før klokka 05:30 ble jeg ferdig med Hulemannen. Jeg fikk ikke ett blund på øya i hele natt og tenkte å bruke tiden på noe fornuftig: nemlig å lese istedet for å prøve å sove. Det går jo ikke likevel, å bruke hele natta på å prøve å sove og jeg hadde ikke mange sider igjen. Jeg får ikke mer enn 1 -3 timer søvn pr. natt uansett, og 5-6 timer hvis jeg er heldig, men det er veldig sjeldent. Så i natt ble jeg liggende å lese til boka var ferdiglest.
Hulemannen har vært en av høstens bokutgivelser som jeg har vært spent på med tanke på at jeg likte hans to forrige bøker veldig godt; Vinterstengt og Jakthundene. Det var mitt første møte med Jørn Lier Horsts forfatterskap og de bøkene ga meg mersmak. Jørn Lier Horst skriver virkelighetsnært krim, og det er ikke så rart med tanke på at han har vært politietterforsker selv og har sagt opp jobben ... så vidt jeg vet? Så her er det snakk om krim med erfaring. Han skriver på en realistisk og troverdig måte. Det er i hvert fall sikkert.
I boka er det to parallele historier som etterforskes av hovedpersonene William Wisiting og datteren Line. Line er journalist og skriver for VG. William Wisting som jobber med en sak som egentlig er utenfor hans område, det gjelder en sak om en seriemorder og han og teamet hans må ha internasjonal hjelp fra FBI for å komme ordentlig i gang med en grusom sak. I mellomtiden skriver datteren hans Line et stort innlegg for VG om ensomhet etter at en mann er funnet død i samme gate hvor hun bor i sammen med faren sin. En mann med navnet Viggo Hansen blir funnet tilfeldigvis død i sitt eget hjem, i sin egen godstol foran tv-skjermen som fortsatt er på. Han blir ikke funnet før fire måneder etter at døden har inntruffet. Snakk om enosmhet! Og når det gjelder juletider ikke bare her i virkeligheten, men også i boka, syns Line det er ypperlig å skrive et viktig innlegg om ensomhet og skal bruke Viggo Hansen som et eksempel på det. Hvordan er det mulig å eksistere uten at noen bryr seg eller legger merke til en? Går det an å leve et liv uten familie og venner? Tydeligvis. Jeg som er sykemeldt for tiden vet hva ensomhet er, men samtidig vet jeg hvor godt ensomhet er også, av og til. Jeg har ingen venner fordi jeg er ingen typisk vennemenneske (og jeg teller heller ikke for facebook-venner som venner, men heller bekjente. Folk jeg møtte en gang før i tiden). Jeg blir fort lei av folk så det eneste de jeg har rundt meg er foreldre og søsken. Jeg kommer sikkert til å ende opp som Viggo Hansen. Kanskje nabobikkja finner meg hvis jeg er heldig og legger merke til at jeg er død når den tid kommer? Det kommer an på om nabobikkja fremdeles lever da. Ingen vet jo når man dør. Rart å tenke på, men ensomhet plager ikke meg. Det trenger ikke å være en negativ ting. Det er det jeg prøver å komme frem til. Jeg er ensom til og med når jeg er i en mengde av folk og sammen med mine nærmeste. Det spiller ingen rolle. Så det finnes mange former for ensomhet der ute.
Og da er det godt å ha bøker som underholdning. Det er bøker jeg har holdt meg opptatt med mens jeg har trødd hjemme i snart fem måneder nå mens jeg er sykemeldt. Det er bøkene som har hjulpet meg med å få tiden til å gå, selv om tiden går ekstra sakte når man trør hjemme. Og Hulemannen var jo som sagt en av høstens bokutgivelser jeg så frem til. Selv om begynnelsen av Hulemannen er litt treg og går litt rolig for seg etter min mening, tar det seg opp igjen med en voldsom kraft fra midten av boka og helt mot slutten. Selv om løsningene ikke kom som en stor overraskelse for meg siden jeg hadde mine mistanker, så var det likevel spennende å følge med utviklingen i disse sakene i boka til siste side.
Bare for å gjøre en ting klart: Begrepet Hulemannen er ikke en mann som bor i en hule bare så det er sagt:) Jeg velger å ta med et lite utrdrag som forklarer begrepet Hulemannen fint så slipper dere min klønete formulering.
*"En hulemann,?" gjentok Nils Hammer. "Hva betyr det? At han har gjemt seg i en hule et eller annet sted?"
"Vi kaller dem det, "forklarte Donald Baker. "Mennesker på flukt som til slutt finner et hult liv. De overtar identiteten og den anonyme tilværelsen til et menneske som ingen likevel vil savne. De fyller på en måte bare et tomrom og lever videre, like isolert og ensomt som det mennesket de har tatt plassen til."
"Hva skjer med det andre mennesket?" spurte Torunn Borg. "Det de erstatter?"
Donald Baker trakk på skuldrene, men de visste alle svaret.
Wisting lente seg tilbake i stolen. En hulemann, tenkte han. En som har krøpet inn i livet til et annet menneske. Det var det de lette etter. En demon som hadde tatt bolig i et annet menneskes liv*.
s. 131
Spennende og tankevekkende, ikke sant? Jeg ble fascinert over begrepet "Hulemannen" selv. Et spennende begrep å bruke i en krimbok i hvert fall. Og måten Jørn Lier Horst deler Wistisngs etterforskning og Lines sak, fletter han sammen til slutt på en elegant måte. Det blir litt "over the top", men det fungerer! Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på Jørn Lier Horsts nye krimbok, som forhåpentligvis kommer ut neste år? Han har sagt opp jobben som politietterforsker og jeg håper han ikke sier opp jobben som forfatter også!
Hulemannen var ikke like intens som Jakthundene som ble utgitt i fjor og som han vant Rivertonprisen for, men spenningsnivået var veldig nære til å være på samme nivå. Jørn Lier Horst er absolutt et navn å merke seg hvis du liker krim & spenning.
Jørn Lier Horst vet hvordan man skriver krimbøker. Jeg er 15 år men har allerede lest flere av "voksenbøkene" hans.
Boken tar for seg et viktig tema, nemlig dette med ensomhet, og hvordan vi som samfunn ikke alltid klarer å se de som faller utenfor. Dette gjør den uten å være dogmatisk og gi skylden til hverken enkeltpersoner eller offentlige etater. Her er Horst god! Plotet er godt, og beskrivelsene av prosessene i etterforskningen er troverdige, selv om, som andre har pekt på, det nærmer seg en smertegrense for hvor mange skildringer av råtne lik som er interessante. For meg mangler først og fremst to ting. Det første er skikkelige spenningstopper, boken tralter av gårde i det samme tempoet hele veien. Håndverket og strukturen er god og ryddig på tross av hoppene i tid og mellom karakterer, men spenningen mangler litt. I tillegg opplever jeg at jeg ikke kommer helt inn på hverken far eller datter Wisting. For meg blir de ikke særlig interessante romankarakterer, og når jeg ikke klarer å engasjere meg i hovedpersonene, har det en litt negativ innvirkning på lesingen. Totalt sett er jeg allikevel nysgjerrig nok til at jeg fint kunne brukt tid på flere av bøkene i serien.
Wisting x 2 när de är som bäst! Spännande och med en mänsklig värme kombinerad med faktakunskap om polisarbete. Tack Jörn Lier Horst!!
God krim fra Horst dette. Lurer faktisk på om jeg synes det er den beste i seien. Det er selvfølgelig litt forutsigbart med dattera som vanlig roter seg borti morderen, og blir redda i siste øyeblikk, men det er alikevel en spennende og fengslende krim. Et klart hakk opp fra den forrige boka hans.
Ensomhet er ikke å være alene, men å ikke ha noen å savne, hadde hun notert seg og forstod at han snakket av erfaring.
"Det er kanskje den aller største ensomheten" sa han. "Ikke engang å være til stede i noen andres tanker."
«Jeg må innrømme at ensomheten hans opprører meg. Det er vondt å tenke på at det tok fire måneder fra han døde til noen brydde seg.» Han la hendene på skrivebordet framfor seg og foldet dem. «Det er kanskje den aller største ensomheten,» sa han. «Ikke engang være til stede i noen andres tanker.»
"at man ikke har levd forgjeves dersom man har hørt fuglesang om våren, gresshopper om sommeren, insekter om høsten, eller lyden av fallende snø om vinteren."
"Hva hjelper det med all verdens rikdom om vi ikke bryr oss om hverandre mer? Vi er åndelige tilbakestående i dette landet. Tomme skall som bare er opptatt av å tilfredsstille egne behov."
" Det er kanskje den aller største ensomheten" , sa han. " Ikke engang å være til stede i noen andres tanker".
Mange ektepar nær sagt holder seg i live for å ha gode dager sammen med den de er glad i, for å hjelpe og støtte hverandre. Når den ene dør, ser vi ofte at den som blir sittende ensom igjen, kan dø etter ganske få måneder.
Wisting nikket og kunne allerede se for seg avisoverskriftene: Gutt (8) fant død mann under juletreet.
--En bok på mer enn 500 sider
--En romantisk klassikker
En bok som det har blitt laget film av
En bok som ble publisert i år
--En bok med et nummer i tittelen
--En bok skrevet av noen under 30
En bok med ikke-menneskelige karakterer
--En morsom bok
--En bok skrevet av en kvinnelig forfatter
--Et mysterium eller en thriller
--En bok hvor tittelen kun er ett ord
--En novellesamling
--En bok hvor handlingen foregår i et annet land
--En bok som ikke er fiksjon
En populær forfatters første bok
--En bok fra en forfatter du elsker som du enda ikke har lest
--En bok en venn har anbefalt deg
--En bok som har vunnet en Pulitzer Prize
--En bok basert på en sann historie
--En bok fra bunnen av leselista di
--En bok moren din elsker
--En bok som skremmer deg
--En bok som er over 100 år gammel
En bok du velger å lese kun ut i fra coveret
En bok du egentlig skulle ha lest i løpet av skolegangen, men aldri fikk lest
En biografi
--En bok som du fullfører på en dag
--En bok med antonymer i tittelen
--En bok hvor handlingen foregår et sted du alltid har ønsket å dra til
En bok som ble utgitt året du ble født
En bok som har fått dårlig omtale
--En trilogi
En bok fra barndommen din
En bok med et trekantdrama
En bok satt til fremtiden
--En bok hvor handlingen foregår på en videregående skole
En bok med en farge i tittelen
--En bok som fikk deg til å gråte
En bok med magi
En tegnet roman
--En bok av en forfatter du aldri har lest noe av
--En bok du eier, men aldri har lest
--En bok hvor handlingen foregår i hjembyen
--En bok med et annet originalspråk
En bok satt til juletider
En bok skrevet av en forfatter med samme initialer som deg
Et skuespill
En bannlyst bok
En bok som er basert på, eller har blitt til en TV-serie
En bok som ble påbegynt, men som du aldri leste ferdig
Her er en oversikt over bøker jeg har lest, de ligger kronologisk etter lesedato. Jeg prøver å gi terningkast til hver bok jeg har lest, det er en helt subjektiv vurdering!
Satser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)
Liste over hva jeg leser i 2014. Gjensyn med noen gode gamle :)