Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I Vassbygda klamrar dei seg til nynorsken, medan resten av landet snakkar bokmål og engelsk. Problemet er at vassbygdingane ikkje klarer å einast om nokon ting, ikkje ein gong om dei bur i Vassbygda eller Vassbygdi, eller om det heiter Toyoti eller Toyota. Så skjer det noko som trugar med å utslette heile nynorsken, og vassbygdingane må ta saka eigne hender. Dette er første bok i Vassbygda-trilogien.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788252177596
EAN 9788252177596
Serie Vassbygda-trilogien (1)
Genre Humor
Språk Nynorsk
Sider 245
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Første bok i trilogien om Vassbygda, eller kanskje jeg må si Vassbygdi, for det er her konflikten ligger. Nynorsken skal reddes og nynorskfolket har delt seg i to leirer. De med A-endinger og de med I-endinger. De har til og med dratt det så langt at bilen til en av hovedpersonene heter Toyoti og ikke Toyota, for ikke å snakke om hun som kjører Auda.. Ei bok med massevis av god humor og språklig finesse. Hør gjerne lydboka, for den er nydelig innlest av Anders Eide!
Første bok om nynorsk-fundamentalistene i Vassbygda/Vassbygdi. Jeg var så heldig å slumpe borti siste bind først, og den viste seg å være av helt episk kaliber, men klarer Kolerud å følge opp dette siste bindet med å skrive to like bra, eller bedre bøker, for ti år siden?
Det knives internt i Vassbygda/Vassbygdi, om status for i- og a-endingene. Til nå har de funnet et kompromiss, men en ser fremdeles Toyoti og Auda-er i gatene, mest på utkikk etter bokmålbrukere.
En dirigent som ikke overholder nynorsk-graden blir på det groveste irettesatt, samtidig ser de også ut av bygda, etter eksterne farer og andre muligheter til å spre målformen.
Blant annet med et heller kostelig besøk på et stadion de mener oppkalt etter selveste Ivar, Aar Aasen, og klubben Veslestraumen.
Men vent, i en dyrepark dukker det plutselig opp en ny Ivar, den nusseligste lille foreldreløse bjørnunge, på vei til å bli hele Norges nye Julius. Dette kan ikke aksepteres. Ivar sitt navn må forsvares, attentat må planlegges.
Denne Vassbygda/Vassbygdi-sagaen må da være noe av det flotteste i norsk litteratur, ja kanskje enda bedre enn hva Ivar Aasen selv har skrevet.
Jeg syntes denne er fin og hyggelig. Jeg har ikke lest den, men dette er bare førsteintrykket mitt :)
Ja
mvh Pølseboden
Dette er en fantastisk morsom bok! Jeg vokste opp og bor i et nynorsk-område men forlot nynorsken da jeg begynte på videregående. Det synes jeg kanskje er litt trist nå. Men det gjør også at en del av humoren i denne boken går på ting jeg vokste opp med. Kanskje spesielt den delen som handler om hvordan man skal skrive og snakke nynorsk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Ho løfta på augebryna og smilte. Ho var den typen jente som hadde plukka meir augebryn enn bær.
Og da det finasta ordet i språket skulle kårast, vart det også nynorsk: Kjærleik. Ingen bokmålske ord eller kjensler nådde opp mot kjærleiken.
Rett nok var det to mål i landet, og ein kunne elske det eine og hate det andre, men ein måtte ikkje ordlegge seg slik at innflyttarane oppfatta det eine som bokmål og det andre som eit trugsmål.
Når to menn skal snakke med kvarandre på like fot, bør ikkje den eine ligge og rulle i ei kald elv.
Han hadde gått utfor ei kai og hamna i sjøen, og då folk kasta ei livbøye ut til han, hadde han nekta å gripe tak i den, fordi den hadde påskrifta "Tryggleik ved vatn". Han ville gjerne reddast, men ikkje på nynorsk..."
Åååh, desse fem timar lange turane til Bergen med snøggbåten! På Austlandet hadde dei tog. Det var ikkje stort betre. Men dei snakka om å få ta i hurtigtog, endatil lyntog. Austlendingane hadde noko å sjå fram til. Her vestpå hadde ein allereie snøggbåtar. Ein hadde ikkje noko meir å gå på.
Bendik Uføre klappa. Han reiste seg, slo handflatene mot kvarandre og plystra mellom tennene. Dette var det nærmaste eit menneske kom å lage fyrverkeri med sin eigen kropp.
På alle hav var alle språk heimlause.
Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.
Her er titler jeg liker å anbefale hvis folk kommer og spør etter noe hyggelig. Stort sett er det bøker jeg har lest selv. Håper jeg kommer på flere etter hvert, og tar gjerne i mot tips!