Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Jeg ser på menneskers liv her på jorden som et endeløst stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som følger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere på best mulig måte kan organisere dere å ta naturen i bruk. Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger. På nittitallet dro Erlend Loe med sine beste venner til en øde Stillehavsøy. Ekspedisjonen resulterte i «L», en eventyrlig morsom roman om et prosjekt som er dømt til å mislykkes, om en generasjon som er et helt annet sted enn de foregående generasjonene som skapte myter og menn. Det er også en roman om dagens unge menn, og en hyllest til humoren og fellesskapet.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788202201005
EAN 9788202201005
Serie Cappelens utvalgte billigb√∏ker
Språk Bokmål
Sider 467
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bokhandlerprisen 1999
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg lo så høyt at morgenpendlerne på toget begynte å sende stygge blikk!
Og det skal jo ikke være enkelt. Det sier folk hele tiden. At det ikke skal være enkelt. Det er en forkastelig holdning. Hvorfor i all verden skal det ikke være enkelt?
Jeg ser på menneskenes liv her på jorden som et endeløst stykke gruppearbeid. Oppgaven, formulert i tidenes morgen, er som følger: Grei ut om det dere ser rundt dere. Finn ut hvordan dere på beste måte kan organisere dere og ta naturen i bruk. Beskriv, med deres egne ord, hvordan det er å være menneske. Ta rede på hvordan alt henger sammen og hvorfor dere er her. Bruk den tiden dere trenger.
Jeg knytter meg raskt til dette brødstykket. Vi blir venner. Jeg later som om brødet er et levende vesen, litt som en søt liten hare eller et ekorn, og jeg vugger det fra side til side slik at det ser ut som om det kan gå. Etterpå lar jeg det sitte på skulderen min og se ut gjennom vinduet. Men så, mens det vakre lille vennskapet vårt ennå er i startfasen, kommer en flyvertinne og rydder bort maten, og dermed også vennen. Et øyeblikks uoppmerksomhet fra min side, og så er brødstykket borte. Min aller beste venn. Borte. Det er nesten ikke til å fatte.
Jeg tror på dette med å vurdere mennesker ut ifra fremtoningen deres. Min erfaring er at det å skue hunden på hårene er langt mer anvendelig og nyttig enn man har lært meg.
Jeg tenker ofte på at det er lagringsmuligheten som er det mest misunnelsesverdige med computerspill, sier han. Det er det som gjør at spillet vinner og livet kommer til kort. Hvor mange ganger har ikke Martin selv stått på Storheia og kikket utover Trondheimsfjorden og tenkt at hvis han bare kunne lagre nå... Det hadde vært så perfekt. Akkurat når man har truffet en søt jente, for eksempel. Du har akkurat møtt henne. Kanskje på Studentersamfundet for en uke eller to siden. Dere har ikke kranglet ennå. Du har vært med henne hjem et par-tre ganger og hun har spist frokost hos deg og dere har vært på kino og kanskje på et teaterstykke som ikke var noe særlig og dere var enige om det. Det har vært snakk om at du skal treffe foreldrene hennes og hun dine, men det haster liksom ikke. Dere småkysser hele tiden og livet kjennes lett og godt. Da trykker man på save game. Man lagrer hele skiten. Gir det et navn og legger det i en mappe som du vet du kan finne igjen. For du vet at før eller senere kommer problemene.
Konservatismen er for kjedelig til at vi klarer å ta den på alvor. Den er ikke noe for oss. Antakelig passer den best for kristenruss som skal bli høyesterettsadvokater, som sine fedre.
Det finnes fremdeles norske dialekter som opererer med kasus, forteller han. Og tysk har fire kasus, mens finsk, hold deg fast, har fjorten. De bøyer substantiver og nesten alle andre ordklasser i både tid og rom og flere andre dimensjoner. De har ingen hemninger. De bøyer til og med navn. Og dette i et språk som allerede i utgangspunktet høres ut som et tullespråk - som noe som barn har funnet på. Kasusene gjør at man på navnet kan høre om han som går på veien der borte beveger seg fra oss eller mot oss, hvilken seksuell legning han har, omtrent hvor gammel han er og hvor han bruker å feire jul.
Mot slutten av diskusjonen klarer Roar og Even å distansere seg noe fra sine roller som oligarker og de blir i stand til å innrømme at de nå, i etterpåklokskapens lys, kan se at dette er et system som muligens fungerer mest tilfredsstillende for dem som er på toppen.
Alt i alt konkluderer vi med at oligarkiet ikke har noen fremtid og at det rett og slett er et drittsystem.
Jeg er en romantiker og film appelerer til romantikere. Store ideelle forestillinger om verden. Vakre kvinner. Store forventninger og stor fallhøyde. Facinert av filmens nostalgiske elementer. Det sentimentale og melankolske. Lengselen etter enklere tider. Lengsel frem i tid, eller tilbake. Men alltid lengsel.
Kim ser mektig tøff ut. Det ser ut som han vet hva han snakker om, enda han ikke sier noe.
Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.
Noen ganger sitter man tilbake og føler seg lurt. Yndlingsforfatteren har rett og slett levert et makkverk. Her er noen av mine nedturer.
Å, som jeg elsker sommersalget på Fretex i Moss. Om det er en bok jeg bare tror jeg vil ha, så tar jeg den - det er jo bare 10 kr.
Her er listen over hva jeg har klart å raske sammen under høstens loppemarkeder!