Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Inneholder de fem novellene Kappen, Nevskij Prospekt, Nesen, Portrettet og En gal manns dagbok.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2003
Format Heftet
ISBN13 9788202222437
EAN 9788202222437
Serie Cappelens klassikere
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 180
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Som rene eventyr fremstår Nikolai Gogols noveller fra Petersburg! Disse fem novellene, Kappen, Nevskij Prospekt, Nesen, Portrettet og En gal manns dagbok, er frodige og absurde, realistiske og fantasifulle. Gogol harselerer med humor og stil over forfengelighet og snobberi, selvhøytidelighet og selvforherligelse. Historiene tar uventete vendinger. Drøm og virkelighet går over i hverandre.
Novellene er skrevet i perioden 1834-42, for nesten to hundre år siden, og er aktuelle den dag i dag. Selv om snobberi og byråkrati har tatt andre former, lever det fortsatt i fullt mon.
Kappen stiller i en klasse for seg. Her følger vi embetsmannen, eller titulærråden, Akakij Akakijevitsj Basjmatsjkin – plaget og underdanig, arbeidsom og sparsommelig. En vinterdag ser han seg tvunget til å gå til anskaffelse av en ny kappe; den gamle er så tynnslitt at den ikke lenger lar seg reparere. Og hva kan ikke et enkelt klesplagg gjøre med en stakkars mann!
Den siste novellen, En gal manns dagbok er en av de første skildringene av schizofreni i europeisk litteratur. En sår og gripende beretning opplevd gjennom den sykes sanser.
Gogol fører et elegant, frodig og lett språk. Han har artige metaforer og passasjer, som ”Og ermene på damenes kjoler! Hvilken ynde! De ligner litt på ballonger som er fylt med luft, så det ser ut som damen kunne lette hvert øyeblikk hvis hun ikke ble holdt fast av sin mannlige ledsager. Et vindpust løfter nemlig en dame like lett og ubesværet som man løfter et glass champagne til munnen.” og ”... på hodet bar hun en gammelrosa hatt, lett som en kremkake.” Ja da, kjønnsrollene lever i beste velgående i 1800-tallets russiske middelklasse.
Flere av novellene vil jeg gi en klar 6-er på terningen. Når jeg likevel ender på 5, er det fordi jeg synes et par av dem ikke når helt til topps. En absolutt leseverdig bok!
Det fortelles at det i England dukket opp en fisk som sa to ord på et så fremmed sprog at de lærde har strevet i tre år for å finne ut hvilket, uten å ha oppdaget noe ennå.
Jeg er imidlertid meget bedrøvet over en begivenhet som kommer til å finne sted i morgen. I morgen klokken syv vil det hende noe merkelig: Jorden kommer til å lande på månen. Den berømte engelske kjemikeren Wellington har skrevet om dette fenomenet. Jeg må tilstå at jeg følte en viss uro da jeg tenkte på månens usedvanlig fine og skjøre konsistens. Månen lages jo for det meste i Hamburg, og er følgelig av svært dårlig kvalitet. Det undrer meg at ikke England har tatt affære. [En gal manns dagbok]
Foran deg ligger den livsveien du fra i dag skal følge. Veien din er ren, vik ikke fra den. Du har talent; talent er en dyrebar Guds gave - se til at du ikke forderver det. Utforsk og studer alt du ser, underlegg din pensel alt, men lær deg å finne alle tings indre mening og søk fremfor alt å nå inn til skaperevnens dypeste hemmelighet. Velsignet er den utvalgte som behersker den. For ham er ingenting i naturen lavt og uverdig. (Portrettet)
Det skjer de mest absurde ting her i verden. Av og til er det overhodet ingen sannsynlighet å spore: plutselig satt den selsamme nesen, som hadde reist omkring med statsråds rang og laget så mye oppstyr i byen, igjen på sin plass, som om ingenting hadde skjedd, det vil si akkurat mellom major Kovaljovs to kinn. (Nesen)
Den ble pågrepet så å si på veien, hadde allerede satt seg inn i diligencen for å reise til Riga. Pass var blitt utskrevet for lenge siden i en embetsmanns navn. Og merkelig nok, først tok også jeg den for å være en herre. Men til alt hell hadde jeg briller med meg, og jeg så straks at det var nesen
Om denne skredderen burde man selvfølgelig ikke si så meget, men siden det ventes at man i en fortelling belyser enhver persons karakter, er det ikke noe å gjøre ved det, la oss få med Petrovitsj også. (Kappen)
Han hadde valgt å unngå den lange og møysommelige veien som gjennom gradvis tilegnelse av kunnskaper og av grunnleggende lovmessigheter, fører til storhet. Sorg og forbitrelse seg innover ham. (Portrettet)
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Denne listen er en oversikt over russisk litteratur jeg har lyst til å snuse på!
Av russisk har jeg bare lest:
- "Mesten og Margerita" av Michail Bulgalov
- "Forbrytelse og straff" av Dostojevskij
- "Det franske testament" av eksilrusseren Andreï Makine
- "Anna Karenina" av Lev Tolstoj
- Og så Akunin da, som jeg ikke helt vet hvor jeg har... er blitt fortalt at det er satire ...
Jeg skjønner at det er mye jeg har gått glipp av!
Jeg ba om forslag til gode novellesamlinger og bokelskerene kom med mange gode forslag. Her er en liste over de novellesamlingene som ble anbefalt :)
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.