2014
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Handlingen i romanen utspiller seg i provinsbyen Middlemarch i det fiktive grevskapet Loamshire i de urolige årene før Reform Bill (1832), reformen som åpnet veien til politisk makt for den nye, velstående middelklassen. Menneskene i boken er representanter for så vel det gamle som det nye samfunnet. Midt i handlingen står det foreldreløse søskenparet Dorothea og Celia Brooke. I det følesesmessige, sosiale og politiske drama som utspilles omkring disse to, presenteres leseren for et bredt galleri av de forskjelligste typer mennesker. "Middlemarch" er filmatisert for TV.
Omtale fra forlaget
Handlingen i romanen utspiller seg i provinsbyen Middlemarch i det fiktive grevskapet Loamshire i de urolige årene før Reform Bill (1832), reformen som åpnet veien til politisk makt for den nye, velstående middelklassen. Menneskene i boken er representanter for så vel det gamle som det nye samfunnet. Midt i handlingen står det foreldreløse søskenparet Dorothea og Celia Brooke. I det følesesmessige, sosiale og politiske drama som utspilles omkring disse to, presenteres leseren for et bredt galleri av de forskjelligste typer mennesker. "Middlemarch" er filmatisert for TV.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788252567663
EAN 9788252567663
Serie Verdensbiblioteket (38)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Middlemarch er ein fiktiv by i England, og i boka følger ein historia til eit knippe menneske med tilknytning til denne byen, for det meste av overklasse og øvre middelklasse, i tida rundt 1830. Hovudpersonane er kanskje Dorothea Brooke, ei vakker ung dame av god familie, den tilflytta lækjaren Tertius Lydgate som kjem med nye tankar om medisin og behandling av sjukdomar, og kunstnarspiren og etter kvart skribenten Will Ladislaw. Alle desse tre er godhjarta personar som med ulikt hell ynskjer å leve etter høge ideal. Når eg skriv at dei «kanskje» er hovudpersonar så er det fordi der også er eit stort antal av andre personar som får god plass i boka.
Det som slo meg under lesinga er at Eliot (som egentlig heiter Mary Ann Evans) virkar å vere ei lynande intelligent dame med omfattande kunnskapar om medisin og vitskap og med stor innsikt i menneskenaturen. Trass i at boka kom ut i 1872 er stilen overraskande frisk og moderne. Noko av dette kan kanskje tilleggast oversetjaren, men på langt nær alt. Eg vil trekke fram biletbruken, som for det aller meste er original og av og til også overraskande. Romanfigurane er også mangefasetterte, ein blir kjend med både sympatiske og mindre sympatiske trekk hjå dei fleste av dei.
Sjølve handlinga i boka gjeng framover i sakte tempo. Det meste av teksta gjeng på rollefigurane sine tankar og kjensler, forfattaren sine betraktningar og kommentarar, samt ein del dialog. Her kunne eg ha ynskt ei litt anna vinkling i forteljinga. Det skjer mykje spennende rundt personane; samfunnet er i endring, der er medisinske og vitskaplege nyvinningar, jernbana gjer sitt inntog (pun intended), men alt dette er berre fjerne, nærmast uviktige, kulissar heller enn element som driv historia framover. Eg skulle også ha ynskt meir kjennskap til dei arbeidende klassene i samfunnet som Eliot skildrar. Ein får rett nok enkelte glimt, men det aller meste av handlinga er avgrensa til eit overklassemiljø.
Eg las denne boka som felleslesing i Kjell k sin lesesirkel på bokelskere.no, der dette var første boka. Det er inspirerende å lese i fellesskap på denne måten, og spesielt når ein tek fatt på bøker som er så krevende at dei ligg hakket utanfor komfortsona.
Tre ganger tre EPISK!
En tekst, om den er laget av profet eller poet, utvider seg og blir til det vi legger i den,
Våre sterkeste følelser holder ikke til adskilt i lukkede rom; de sitter ved samme bord, og har iført seg sin lille garderobe av oppfatninger og forestillinger.
... det er visst fryktelig vanskelig å være lærd; det virker som om slike mennesker sliter seg ut mens de strever med å tenke dypt og aldri får noen glede av tankene sine fordi de blir altfor trette.
Hvem kan vite i hvor stor grad vårt indre liv blir påvirket av det vi tror andre mener om oss, før den veven som er skapt av det vi anser som andres oppfatninger, står i fare for å rakne fullstendig?
tid, som penger, måles i forhold til hvor mye vi har bruk for
Det skal svært tydelig oppførsel til før man slutter å tolke andres handlinger ut fra egne grunnfestede oppfatninger, hva enten det gjelder tillit eller mistillit.
Forstandige mennesker gjorde som naboen, slik at man kunne oppdage det dersom gale folk var på ferde, og sørge for å unngå dem.
Vi mennesker sluker mange skuffelser mellom frokost og middag; vi holder tårene tilbake og er litt bleke om nebbet og svarer når noen spør: "Nei da. Det er ingenting."
Vår stolthet hjelper oss. Og stolhet er ingen dårlig egenskap når den bare hjelper oss til å skjule at vi selv er såret, og ikke til å såre andre.
For det må vi vel alle være enige om, at vi kan blåse av en mann eller rose ham, misunne ham, latterliggjøre ham, regne ham som et redskap vi kan nyttiggjøre oss, forelske oss i ham, i hvert fall betrakte ham som fremtidig ektemann, og allikevel ikke vite særlig mye om ham.
Jeg gir etter for et par svakheter, så de ikke skal bli altfor dominerende.
Saftig utvalg. Dickens, Tennyson, Thackerey, Ruskin, Stevenson, Stuart Mill, Samuel Butler, Oscar Wilde, George Eliot, Brontë-søstrene, Percy og Mary Shelley og mange flere. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Lager en liste over bøker jeg ønsker å lese, mange av dem faktisk basert på omtaler her på bokelskere.no.
Mest som en huskeliste for meg selv.
Lista er i stadig endring, noen bøker blir lest ferdig, og nye ønsker kommer til.
Mange forfattere som for meg vil bli nye bekjentskaper.
Uprioritert rekkefølge.
Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing
Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste
Dette er bøker fra Verdensbiblioteket
Velg blant 2,6 millioner titler
Her er listen over tidenes 100 beste bøker ifølge avstemningen.
Bøker jeg ønsker å konsumere i nær fremtid. En liste produsert av meg selv og primært for meg selv.
Min liste over de ti viktigste romaner i Storbritannias litteratur