Bokelskere.no

Spenningsroman av ypperste klasse.
Dette er andre bok av John Hart, og visse særtrekk ved hans fortellerstil begynner å tre frem.
Familiære intriger synes å være et basis element i de fleste (alle?) hans bøker og i jakten på gjerningspersoner dukker både den ene og den andre familiære hemmelighet opp. De kriminelle handlinger er mange og det hele blir temmelig komplisert egentlig, uten at dette forringer den store lesergleden jeg finner i bøkene hans. Historien denne gang foregår i en liten bygd i North Carolina, hvor Adam Chase etter fem år i New York vender tilbake etter å ha blitt rettslig frifunnet men dømt av både familie og bygdedyret for et mord han ikke hadde begått. Og verre skal det bli. Adam, hvis stolthet grenser til det paranoide (synes nå jeg) vikler seg inn i den ene kompliserte situasjonen etter den andre og om ikke han selv er første-mistenkt til enhver tid, dukker det stadig opp nye kandidater fra den nære familie og hushold. Men Adam gir seg ikke, aldri!
Boka er proppet med overraskelser og persongalleriet gjøres særs levende og troverdig. Ikke mange, om noen, gjør dette bedre enn J.H.
Den som leter, vil også finne en del symbolikk fra både kultur og religion i f.eks. navnbruk og diverse andre detaljer. Får ikke helt tak i verdien av dette egentlig.

Det eneste jeg kanskje vil pirke på er følgende to forhold:
- Hovedpersonen, i dette tilfelle Adam Chase, gjøres nok til mer av en idealist og på sett og vis moralist, enn hva jeg finner troverdig. Her er pragmatisk et "ikke eksisterende" begrep.
- Etter hvert som de gåtefulle synder og kriminelle handlinger avdekkes, og boka går mot sine siste sider, sitter jeg likevel igjen med en god del spørsmål. Som leser får vi liksom ikke alle svarene. Kanskje er det bare jeg som ikke har fulgt godt nok med i egen lesing, men da siste side var lest, satt jeg fremdeles igjen med noen spørsmålstegn.

Likevel, en femmer fra meg.
(Er i gang med neste bok, Løgnenes konge)

Kanskje det beste jeg har lest innen genren.
Topp spenning fra første til siste side, og en dramatikk jeg ikke kan huske å ha lest maken til.
Har ti sider igjen (fra i går) og var innom bokhandleren min nå nettopp.
Tre til i bestilling!

Sansom er en av mine favouritter og skuffer ikke.
Spennende og levende fortelling om et tenkt scenario der Ettergivenhets-linjen hos Britiske politikere inngår fredsavtale med Nazi-Tyskland i stedet for virkelighetens Churchills og Englands deltagelse i 2 verdenskrig.

Et skremmende scenario! Historien er brilliant pepret med historiske fakta og personskildringene er såpass inngående og realistiske at man til tider glemmer at forferdelighetene ikke er et faktum.
Mine beste anbefalinger.
Forfatteren røper at det er en ny bok i serien om Matthew Chardlake på gang.
Jeg gleder meg!

En leken, underfundig og spennende historie om Skarphedin Olsen på jakt etter løsning på tilsynelatende uløsbare mysterier. I bakgrunn for historien ligger faktiske, eller virkelige historiske funn og hendelser og handlingen utvikler seg som to paralelle historier; en i nåtid og en på 1300 tallet, fram mot en felles avslutning.
Synes dette fungerer veldig godt. Noen vil sikkert mene at boka lefler med Dan Browns Da Vinci koden og mulig det. Sistnevnte har jeg både lest og sett på kino, uten å ha latt meg begeistre.
Gert Nygårdshaugs Pergamentet, derimot fant jeg svært vanskelig å legge fra seg. Og jeg kan ikke annet enn smile bredt av den fornøyelige Stilton elskeren Skarphedin Olsens skikkelse.
En av Gerts aller beste i "Fredric Drum" serien.
Burde kanskje gitt en femmer her...

Anbefales!

Hadde relativt store forventninger til dene boka. Nobel prisvinner og greier. Og, det er jo en del å glede seg over, det skal sies. Likevel gikk det dessverre slik, at etter noen sider, følte jeg den ene sida ble en kopi av den foregående. Ingen spenning egentlig og lite som egentlig overrasker.
Og slik ble de neste 400 sidene faktisk. Litt kjedelig, rett og slett. Kanskje det er meg det er noe galt med? Dette skulle jo liksom være "top of the line" nnen genren.

Jeg har lest en del bøker fra andre, adskillig mindre kjente kinesiske forfattere som f.eks. Amy Tan og Anchee Min, som i (mye) større grad har grepet meg, dratt meg inn i fortellingen og vekket mine sanser, min nyskjerrighet og empati.
Rød Asalea f.eksempel!

En god stund sidene jeg leste denne, så jeg må begrense min omtale til en kort notis.
Men, boka gjorde et dypt inntrykk. Det var en gripende fortelling og så godt fortalt at jeg tipper den var sann.
Må leses!

Innledningsvis fant jeg boka litt... enkel, kanskje? Satt med slags følelse av at denne kan bli tung.
Men, heldigvis. Slik gikk det definivt ikke. For etterhvert som historien om de tre fattige fiskesønnenes liv utvikler seg, blir skildringene absolutt fasinerende og godt nok skrevet til at jeg tror på (det meste av) historien og nyskjerrig på fortsettelsen. Her bygges det broer, både fysisk og metaforisk når Guillou trekker oss med på sin historiske "togreise" gjennom tidsepoken rett før og under den første verdenskrig. Han må ha gjort en dugelig research, for boka er full av historiske detaljer og fakta.
(Bommer bare ørlite på sine seilerkunnskaper, samt på forklaringen på hvorfor en våt sokk rundt en flaske i sola kan kjøle innholdet. Pytt pytt)
For meg var dette en lettlest og underholdende bok med masse interessante historiske fakta og samtidsbetraktninger. I mitt enfold trodde jeg lenge historien var sann, og det sier jo litt..
Anbefales.

En litt uinspirert fortelling om et tap, hvor jeg kun fant det siste kapittelet særlig leseverdig.
Boka er like tynn som historien heldigvis. Dette må vel kalles "et hvileskjær" i forhold til Tatianas mesterverk "Saras Nøkkel" og "Bumerang".

Jeg har nå lest boka ferdig og må vel si meg enig. Boka er rett og slett genial i sin konstruksjon, som et evig dikt hvor rytmen kommer etter hvert. Kanskje tar jeg fatt i boka på nytt engang og regner da med full nytelse, skikkelig fotfeste som du sier.

Har kommet et stykke på vei i denne boka.
Må innrømme at jeg sliter. Det hele blir for "eterisk" for meg. Jeg får liksom ikke helt fotfeste.
Fantasi eller virkelighet?
Men vakkert er det jo. Og veldig romatiskt.

Gjorde meg ferdig med boka for noen uker siden.
En annerledes bok er det. Poetisk og vakker, svevende. Likevel konkret nok i sin kompliserte konstruksjon, til at historiene blir virkelige og nesten ufattelig gripende.
En bok som fortjener noe mer enn alminnelige terningkast. Jeg avstår derfor fra å dele ut noen, denne gang.

Du verden for en beretning. Hjalmar er stillfaren og nøktern, men himmel for et mot, tolmodighet og viljestyrke disse to (Nansen også) utviste på denne tre-års reisen opp til 86 gr. N. Og reisen hjemover igjen ble kanskje enda mer spektakulær.
Nansen visste nok hva han gjorde da han valgte nettopp Hjalmer som ledsager ut i det ukjente is-ødet mot polen.
Jeg tror ikke det er mulig å fatte for et moderne menneske, hva disse to kara gjennomgikk på denne ekspedisjonen. Farene står i kø, natt og dag, måned etter måned over flere år.
Jeg må bare si jeg ikke hadde noen aning om "hva som ventet meg" da jeg begynnte på denne boka.
Gleder meg til neste beretning.

En nådeløst ærlig beretning om et liv i slummen utenfor Bombay (Mumbasa).
Jeg har vært en del i fattige land, både i Brasil, Filippinene Bhutan og India og i enkelte av dem synes fattigdommen å være like bunnløs som rikdommen er skamløst grenseløs.
Dette gjelder ikke minst i India.
Forfatterens nøkterne, nesten fatalistiske stil, nærmest tvinger den til tider brutale virkelighet i Bombays slum inn på leserens sinn.
Jeg synes boka evner å gi en god forståelse for "beboerne" hverdagsproblemer og settter også et (betimelig?) fokus på både nasjonale og internasjonale krefters mislykkede og til dels skinnhellige aksjoner for å løfte de fattigste ut av slummen.
Må leses!

Alle de kvinnelige hovedpersonene er de mest fantastiske skapninger gud har skapt og deres etterhvert tilkomne menn mangler hverken moral, penger eller hår på brøstet.
De fire "hovedscener: Tyskland, Russland, England og USA starter alle på 30 tallet, hvor vi får en slags forklaring på Hitlers og Stalins success i "karrieren" og følger hovedpersonene fra de fire land gjennom krigen og deres kjærlighets affærer i medgang og motgang. Det hele slutter, (kuliminerer ville være et helt feil ord) like selvfølgelig som at den ene sida følger etter den andre, med happy ending for de aller fleste. Og fred på jord.
Jeesp.
Hva var nå dette for en slags bok? Hvor er fokus?
Ikke krim - dertil totalt u-spennende.
Ikke historisk roman, - for den byr ikke på stort mer "historie" enn det et vanlig opplyst menneske får gjennom å lese overskriftene i dagspressen, eller sove seg gjennom grunnskolen.

Kanskje jeg skulle kalle dette en kjærlighetsroman. Det mangler ihvertfall ikke på romanser og heller ikke på nokså explisitte beskrivelser av de mange som førfører eller blir forført.
Rett og slett det mest kjedelige og overfladiske jeg har lest av Follet.

Og jeg som regnet meg som "Follet-fan".

Nok en fulltreffer fra Kurt Aust.
Jeg ga terning kast 6 til hans foregående bok; "Når døde hvisker" og beklaget meg over av dette var siste bok i serien om Thomas og Petter.
Så jeg gliste derfor fra øre til øre da jeg litt uforvarende "snublet" over hans nyss utgitte "Stumme skrik" hos min lokale bokhandler. Den gikk rett i kufferten som kveldslitteratur på en 10 dagers tur til Malta.
24 gr C. natta lang, et lite glass rosé og Stumme Skrik i fanget, - kan man bedre ha det?
Vi er bortskjemt med et særs godt sprog fra Kurt sin side, og denne boka er intet unntak. På elegant vis blir vi mentalt lirket tilbake til begynnelsen av 1700 tallet og trekkes inn i eneveldets karakteristiske konspirasjonsbaserte politikk og mistro til nær sagt alt og alle. Vi får også et godt glimt inn i makt-kampene mellom rang og stand og den nokså lempfeldige måten hierarkiet behandler undersåtter. Et fattiglem på 1700 tallet stod alltid laglig til for hogg!
Historien utspiller seg egentlig på to plan. Som vanlig er det fortelleren Petter Hortens memoarer i "nå tid" som representerer det ene planet og jakten på mysterienes løsning noen ti-år tidligere, det annet.
Forskjellen fra tidligere bøker er at denne gang er Petter Horten, som forteller, fanget og nærmest tvunget til å skrive sin fortelling for å beholde livet.
Går fortelling feil vei, mister han livet. Men Petter kan ikke få seg til å lyve, heller ...
Snedig, troverdig og elegant.
Har du ikke lest Misery, av Stephen King, kan du ta den som en liten forrett.

Den beste om Harry Hole hittil, og en av de beste krim romaner jeg har lest.
Høy spenning til siste side.
Et "must" for alle Jo Nesbø fans, men synes det er riktig å si at den forutsetter at de fleste tidligere bøker er lest.

Det er vanskelig å nyansere den opplevde kvaliteten av en bok med bare 6 ternings-trinn.
Terningskast 3 er er for meg en bok som står til forventningene, innenfor den genre den er skrevet i. En kule ar en ren spenningsroman og som sådan meget bra. Jeg synes imidlertid boka/historien blir lite troverdig etter hvert. Og når jeg etter hvert mister troen på hendelsesforløpet, detter også spenningen noe. Derfor terningskast 3 og ikke 4.
Generelt Liker jeg T K veldig godt, som ren krim. Har lest alle hans bøker.
Noen av de har jeg likt bedre enn f. eks. enkelte av Jo Nesbø.

En meget gripende historie fra Hellas og de nesten ufattelige omveltningene landet har gjennomgått fra tidlig 1900 tallet og oppover, gjennom brann, kriger, jordskjelv og rasistiske utrenskninger. Historiens hovedpersoner hevdes å være oppdiktet, men skildres såpass levende og nyansert, at jeg nesten ikke kan tro at dette er oppdiktet.
Og når det gjelder dramatikk, overgås jo ofte fantasien av virkeligheten.
Hennes beste av de jeg har lest. Må leses.

En page turner av beste klasse.
Spenning fra første til siste side.

Tom Kristensen i god form..
Ikke bare spennende og godt skrevet, men også innsiktsfult i aktuelle politiske problemstillinger.
Selve avslutningen "henger" en aning, men slik er det kanskje i virkeligheten også?
Kanskje burde jeg gitt en 4'rer her.
Men, slutten trekker som sagt litt.

Spennede krim om krigsprofitører. Høyt tempo og spenning på aller høyeste nivå.
Etter å ha leste en del forskjellige bøker av T K vil jeg rangere ham blandt de beste norske forfattere i sjangeren. Til tider liker jeg hans bøker bedre enn f.eks. Jo Nesbø. Han legger sine handlinger inn i meget troverdige miljøer og jeg får alltid noen "aha" opplevelser om disse, i tillegg til spenningen.
Anbefales på det sterkeste for den rene krim-elskeren.